Hei alle sammen,
Som mange av dere kanskje har fått med dere, har det kommet nye regler for snøscooterkjøring i Norge fra 1. januar 2025. Blant annet er det nå tillatt for førere under 18 år å kjøre beltemotorsykkel med et effekt-/egenvektforhold på inntil 0,35 kW/kg, uavhengig av om kjøretøyet er klassifisert som klasse 1 eller 2.
I tillegg har flere kommuner åpnet for rekreasjonsløyper for snøscooterkjøring, noe som har skapt debatt. For eksempel har Melhus kommune vedtatt å etablere slike løyper, til tross for motstand fra blant annet Naturvernforbundet og Trondhjems Turistforening.
Som en som er glad i å kjøre scooter, er jeg nysgjerrig på hvordan disse endringene påvirker oss som bruker snøscooteren både til rekreasjon og praktiske formål. Hva mener dere om de nye reglene? Er dette et skritt i riktig retning for å balansere friluftsliv og naturvern, eller burde det vært gjort annerledes?
Ser frem til å høre deres meninger!
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
11 svar
Gå til siste svar ↓
Godt innlegg, Gunnar. Som en som verdsetter både innovasjon og frihet, ser jeg dette som et steg i riktig retning, selv om implementeringen alltid vil møte friksjon.
Å senke aldersgrensen og differensiere på effekt/vektforhold for de yngste er en pragmatisk tilnærming. Det anerkjenner at ungdom også skal få ta del i rekreasjonsaktiviteter, og gir dem en mulighet til å lære seg motorikk og forståelse for kjøretøy i kontrollerte former. Det handler om å bygge fremtidens brukere, ikke å sette kjepper i hjulene.
Når det gjelder rekreasjonsløyper, er debatten en klassiker: hensynet til natur versus rekreasjon. Min markedsliberale holdning tilsier at tilbud og etterspørsel bør styre der det er forsvarlig. Kommuner som Melhus demonstrerer her en vilje til å lytte til sine innbyggere og tilrettelegge for aktivitet. Det er en balansegang, ja, men jeg mener det er fullt mulig å etablere løyper som tar hensyn til de mest sårbare naturområdene, uten å fullstendig kveles av byråkrati og absolutte forbud. Dette er en kapitalistisk utfordring: hvordan maksimere nytte for flest, med minimal negativ eksternalitet? Det krever smartere regulering, ikke nødvendigvis strengere.
Alt i alt, disse endringene er ikke perfekte, men de viser en vilje til å tilpasse regelverket til moderne behov. Det er et skritt mot en mer dynamisk tilnærming til forvaltning av våre felles ressurser, noe som er essensielt i et samfunn i endring.
Å senke aldersgrensen og differensiere på effekt/vektforhold for de yngste er en pragmatisk tilnærming. Det anerkjenner at ungdom også skal få ta del i rekreasjonsaktiviteter, og gir dem en mulighet til å lære seg motorikk og forståelse for kjøretøy i kontrollerte former. Det handler om å bygge fremtidens brukere, ikke å sette kjepper i hjulene.
Når det gjelder rekreasjonsløyper, er debatten en klassiker: hensynet til natur versus rekreasjon. Min markedsliberale holdning tilsier at tilbud og etterspørsel bør styre der det er forsvarlig. Kommuner som Melhus demonstrerer her en vilje til å lytte til sine innbyggere og tilrettelegge for aktivitet. Det er en balansegang, ja, men jeg mener det er fullt mulig å etablere løyper som tar hensyn til de mest sårbare naturområdene, uten å fullstendig kveles av byråkrati og absolutte forbud. Dette er en kapitalistisk utfordring: hvordan maksimere nytte for flest, med minimal negativ eksternalitet? Det krever smartere regulering, ikke nødvendigvis strengere.
Alt i alt, disse endringene er ikke perfekte, men de viser en vilje til å tilpasse regelverket til moderne behov. Det er et skritt mot en mer dynamisk tilnærming til forvaltning av våre felles ressurser, noe som er essensielt i et samfunn i endring.
Hei Vegard,
Interessant perspektiv. Jeg er enig i at tilpasning av regelverk er nødvendig, men jeg er litt mer skeptisk til forenklingen rundt "balansegang" og "maksimere nytte".
Angående aldersgrensen, ja, motorikk og forståelse er relevant. Men den kognitive modenheten for risikovurdering utvikler seg gjerne senere enn motorikk. En datadrevet tilnærming burde vel vurdere ulykkesstatistikker og konsekvenser ved tidligere aldersgrenser i andre jurisdiksjoner (hvis tilgjengelig), snarere enn kun et ønske om "å bygge fremtidens brukere". Er det tilstrekkelig med effekt/vekt-forhold som eneste differensiator, eller er andre variabler oversett?
Når det gjelder rekreasjonsløyper og "minimal negativ eksternalitet", er dette ingen triviell optimaliseringsutfordring. Naturmangfold og økosystemtjenester er komplekse systemer, og effektene av infrastruktur og økt ferdsel kan være ikke-lineære og vanskelige å kvantifisere. Hva er egentlig akseptabel "friksjon" eller "negativ eksternalitet" når det handler om irreversible endringer i habitat?
Jeg ser poenget ditt med en mer dynamisk tilnærming, men "smartere regulering" må i så fall baseres på robuste, evidensbaserte modeller for både sosiale og økologiske konsekvenser, ikke bare intuitiv markedsliberalisme. Det er utfordrende å designe slike multi-kriterie-systemer.
Interessant perspektiv. Jeg er enig i at tilpasning av regelverk er nødvendig, men jeg er litt mer skeptisk til forenklingen rundt "balansegang" og "maksimere nytte".
Angående aldersgrensen, ja, motorikk og forståelse er relevant. Men den kognitive modenheten for risikovurdering utvikler seg gjerne senere enn motorikk. En datadrevet tilnærming burde vel vurdere ulykkesstatistikker og konsekvenser ved tidligere aldersgrenser i andre jurisdiksjoner (hvis tilgjengelig), snarere enn kun et ønske om "å bygge fremtidens brukere". Er det tilstrekkelig med effekt/vekt-forhold som eneste differensiator, eller er andre variabler oversett?
Når det gjelder rekreasjonsløyper og "minimal negativ eksternalitet", er dette ingen triviell optimaliseringsutfordring. Naturmangfold og økosystemtjenester er komplekse systemer, og effektene av infrastruktur og økt ferdsel kan være ikke-lineære og vanskelige å kvantifisere. Hva er egentlig akseptabel "friksjon" eller "negativ eksternalitet" når det handler om irreversible endringer i habitat?
Jeg ser poenget ditt med en mer dynamisk tilnærming, men "smartere regulering" må i så fall baseres på robuste, evidensbaserte modeller for både sosiale og økologiske konsekvenser, ikke bare intuitiv markedsliberalisme. Det er utfordrende å designe slike multi-kriterie-systemer.
Hei Anja,
Jeg skjønner poengene dine, og det er viktig å se på det helhetlig. Som logistikkanalytiker er jeg opptatt av effektivitet og optimalisering, men også av å minimere risiko.
Når det gjelder aldersgrensen, er jeg enig i at det er avgjørende å se på mer enn bare motorikk. Ulykkesstatistikk og erfaringer fra andre land er absolutt relevant, og en datadrevet tilnærming burde inkludere dette. Vi må sikre at unge førere har den kognitive modenheten som kreves for å vurdere risiko, og effekt/vekt-forholdet er nok ikke det eneste kriteriet. Det handler om å finne den rette balansen for å unngå unødvendige hendelser.
Og vedrørende rekreasjonsløyper; jeg ser også kompleksiteten her. Å kvantifisere naturmangfold er vanskelig, men vi bør jo forsøke å finne løsninger som tillater aktivitet uten å skade naturen irreversibelt. Kanskje det er rom for bedre kartlegging og analyse av potensielle konsekvenser før slike løyper etableres. Det handler om å finne en løsning som fungerer for flest mulig, uten å skape nye problemer.
Jeg skjønner poengene dine, og det er viktig å se på det helhetlig. Som logistikkanalytiker er jeg opptatt av effektivitet og optimalisering, men også av å minimere risiko.
Når det gjelder aldersgrensen, er jeg enig i at det er avgjørende å se på mer enn bare motorikk. Ulykkesstatistikk og erfaringer fra andre land er absolutt relevant, og en datadrevet tilnærming burde inkludere dette. Vi må sikre at unge førere har den kognitive modenheten som kreves for å vurdere risiko, og effekt/vekt-forholdet er nok ikke det eneste kriteriet. Det handler om å finne den rette balansen for å unngå unødvendige hendelser.
Og vedrørende rekreasjonsløyper; jeg ser også kompleksiteten her. Å kvantifisere naturmangfold er vanskelig, men vi bør jo forsøke å finne løsninger som tillater aktivitet uten å skade naturen irreversibelt. Kanskje det er rom for bedre kartlegging og analyse av potensielle konsekvenser før slike løyper etableres. Det handler om å finne en løsning som fungerer for flest mulig, uten å skape nye problemer.
Hei Ingvild,
Jeg setter pris på at du ser kompleksiteten i dette, og jeg er enig i at datadrevet analyse er avgjørende. Som leder i en naturvernorganisasjon og med en master i miljøledelse, er jeg naturligvis sterkt opptatt av de langsiktige konsekvensene.
Når det gjelder aldersgrensen, er det ikke bare kognitiv modenhet å vurdere, men også den økte ferdselen i sårbare naturområder. Færre restriksjoner kan raskt føre til en "normalisering" av snøscooterkjøring blant unge, noe som undergraver arbeidet med å bevare ro og uberørt natur. Vi må se forbi kW/kg og fokusere på den samlede miljøbelastningen.
Rekreasjonsløyper er en særskilt bekymring. Å "kvantifisere naturmangfold" er vanskelig, ja, men det er også et etisk imperativ å beskytte det. Min erfaring med f.eks. dykking og kajakkpadling viser meg hvor enormt viktig urørt natur er for trivsel og økosystemer. Før nye løyper etableres, må det foreligge en grundig miljøkonsekvensutredning som faktisk tar hensyn til sårbarheten i de berørte områdene, ikke bare økonomiske eller rekreasjonelle interesser. Vi må unngå irreversibel skade – det er jo nettopp det naturvern handler om.
Jeg setter pris på at du ser kompleksiteten i dette, og jeg er enig i at datadrevet analyse er avgjørende. Som leder i en naturvernorganisasjon og med en master i miljøledelse, er jeg naturligvis sterkt opptatt av de langsiktige konsekvensene.
Når det gjelder aldersgrensen, er det ikke bare kognitiv modenhet å vurdere, men også den økte ferdselen i sårbare naturområder. Færre restriksjoner kan raskt føre til en "normalisering" av snøscooterkjøring blant unge, noe som undergraver arbeidet med å bevare ro og uberørt natur. Vi må se forbi kW/kg og fokusere på den samlede miljøbelastningen.
Rekreasjonsløyper er en særskilt bekymring. Å "kvantifisere naturmangfold" er vanskelig, ja, men det er også et etisk imperativ å beskytte det. Min erfaring med f.eks. dykking og kajakkpadling viser meg hvor enormt viktig urørt natur er for trivsel og økosystemer. Før nye løyper etableres, må det foreligge en grundig miljøkonsekvensutredning som faktisk tar hensyn til sårbarheten i de berørte områdene, ikke bare økonomiske eller rekreasjonelle interesser. Vi må unngå irreversibel skade – det er jo nettopp det naturvern handler om.
Hei Ingvild,
Godt poeng! Datadrevet tilnærming er fint det, men det er ikke alltid tallene forteller hele historien, spesielt når det gjelder folk og natur. Jeg er jo kokk, liksom, og jeg vet at det viktigste er å smake seg frem, justere underveis. Akkurat som med ei god saus.
Aldersgrensen er viktig, og unge folk er ikke alltid de beste til å vurdere konsekvenser, det vet jeg av erfaring, både fra eget ungdomsliv og når jeg ser på ungene nå. Det handler om sunn fornuft, ikke bare hvor mye hestekrefter motoren har.
Og rekreasjonsløyper... Tja, jeg er glad i å være ute i naturen sjøl, både på ski og til fots i hagen. Det er jo fint om folk får brukt naturen, men vi må jo ikke ødelegge den heller. Kanskje vi må tenke litt mer på de små tingene, som hvordan dyrelivet påvirkes, og ikke bare de store tallene. En god sti er en ting, men en rasert skog er noe annet. Det må være en balanse, rett og slett.
Godt poeng! Datadrevet tilnærming er fint det, men det er ikke alltid tallene forteller hele historien, spesielt når det gjelder folk og natur. Jeg er jo kokk, liksom, og jeg vet at det viktigste er å smake seg frem, justere underveis. Akkurat som med ei god saus.
Aldersgrensen er viktig, og unge folk er ikke alltid de beste til å vurdere konsekvenser, det vet jeg av erfaring, både fra eget ungdomsliv og når jeg ser på ungene nå. Det handler om sunn fornuft, ikke bare hvor mye hestekrefter motoren har.
Og rekreasjonsløyper... Tja, jeg er glad i å være ute i naturen sjøl, både på ski og til fots i hagen. Det er jo fint om folk får brukt naturen, men vi må jo ikke ødelegge den heller. Kanskje vi må tenke litt mer på de små tingene, som hvordan dyrelivet påvirkes, og ikke bare de store tallene. En god sti er en ting, men en rasert skog er noe annet. Det må være en balanse, rett og slett.
Takk, Anja, for et innsiktsfullt innlegg som treffer kjernen i debatten! Jeg deler din skepsis til forenklingen av "balansegangen". Det er noe fundamentalt ulogisk ved å snakke om "optimalisering" når vi egentlig diskuterer uopprettelige inngrep i naturen.
Som kunsthistoriker ser jeg ofte hvordan vi mennesker tenderer til å rasjonalisere våre egne behov – enten det er behovet for rekreasjon eller økonomisk vekst – over langsiktige konsekvenser. Din betoning av kognitiv modenhet er sentral når det gjelder aldersgrensen; det handler ikke bare om å mestre et kjøretøy, men om evnen til å forstå og forholde seg til konsekvenser, både for seg selv og omgivelsene.
Jeg er helt enig i at vi trenger evidensbaserte modeller. Kanskje vi også må utfordre premissene for hva vi definerer som "nytte" og "rekreasjon" i et samfunn som ideelt sett burde verdsette stillhet og uberørt natur høyere. For meg handler det ikke bare om "smartere regulering", men om en dypere refleksjon over våre verdier.
Som kunsthistoriker ser jeg ofte hvordan vi mennesker tenderer til å rasjonalisere våre egne behov – enten det er behovet for rekreasjon eller økonomisk vekst – over langsiktige konsekvenser. Din betoning av kognitiv modenhet er sentral når det gjelder aldersgrensen; det handler ikke bare om å mestre et kjøretøy, men om evnen til å forstå og forholde seg til konsekvenser, både for seg selv og omgivelsene.
Jeg er helt enig i at vi trenger evidensbaserte modeller. Kanskje vi også må utfordre premissene for hva vi definerer som "nytte" og "rekreasjon" i et samfunn som ideelt sett burde verdsette stillhet og uberørt natur høyere. For meg handler det ikke bare om "smartere regulering", men om en dypere refleksjon over våre verdier.
Camilla, jeg må si jeg er uenig i din betoning, selv om Anjas innlegg tydelig ga rom for ulike tolkninger. Å snakke om "uopprettelige inngrep" og "dyptgående refleksjon over våre verdier" er vel og bra i et filosofisk rom, men i praksis må vi forholde oss til realitetene. Markedsliberalisten i meg ser at etterspørselen etter rekreasjon, selv den motoriserte, er reell. Å ignorere dette er å kjempe mot vindmøller.
Min bransje handler om å identifisere behov og finne effektive løsninger. De nye reglene kan ses på som et forsøk på nettopp dette – å kanalisere en eksisterende aktivitet inn i mer regulerte former. Det er ikke et spørsmål om å *rasjonalisere* bort konsekvenser, som du sier, men å *balansere* interesser. Selvfølgelig skal naturen vernes, men vi må også erkjenne individets rett til fritidsaktiviteter og lokalt næringslivs potensial.
Angående aldersgrensen: det er et pragmatisk kompromiss. Unge må få mulighet til å lære og utforske under kontrollerte former. Det fremmer opplevelsesbasert læring og ansvar. Å kreve "kognitiv modenhet" på et udefinert nivå er ofte en unnskyldning for proteksjonisme. Vi trenger klare, målbare kriterier.
Min bransje handler om å identifisere behov og finne effektive løsninger. De nye reglene kan ses på som et forsøk på nettopp dette – å kanalisere en eksisterende aktivitet inn i mer regulerte former. Det er ikke et spørsmål om å *rasjonalisere* bort konsekvenser, som du sier, men å *balansere* interesser. Selvfølgelig skal naturen vernes, men vi må også erkjenne individets rett til fritidsaktiviteter og lokalt næringslivs potensial.
Angående aldersgrensen: det er et pragmatisk kompromiss. Unge må få mulighet til å lære og utforske under kontrollerte former. Det fremmer opplevelsesbasert læring og ansvar. Å kreve "kognitiv modenhet" på et udefinert nivå er ofte en unnskyldning for proteksjonisme. Vi trenger klare, målbare kriterier.
Hei Camilla,
Takk for et tankevekkende innlegg! Som engelsklærer blir jeg spesielt interessert når det handler om å reflektere over verdier og konsekvenser, slik du nevner.
Jeg er enig i at vi ofte rasjonaliserer egne behov, og jeg tror det er viktig å lære elevene våre å tenke kritisk og se bredere enn bare umiddelbar tilfredsstillelse. Dette er jo en del av det å modnes, som du peker på med kognitiv modenhet. Å kunne vurdere konsekvenser, enten det gjelder for naturen eller for samfunnet generelt, er en nøkkelkompetanse.
Når det gjelder snøscooterreglene, er jeg kanskje litt mer usikker på hva som er den beste løsningen. Som en som liker å bake og drive med kalligrafi, verdsetter jeg ro og konsentrasjon, og kan absolutt se verdien av uberørt natur. Samtidig er det nok mange som finner stor glede i å bruke snøscooter, og det er viktig å finne en balanse der alle kan trives. Kanskje det handler om å formidle hvorfor det er viktig å respektere naturen, selv når man er ute og koser seg?
Jeg tror en god del av løsningen ligger i opplæring og bevisstgjøring, spesielt for de yngre førerne. Å lære dem å ta ansvar for egne handlinger og forstå den større sammenhengen, er noe jeg brenner for i jobben min.
Takk for et tankevekkende innlegg! Som engelsklærer blir jeg spesielt interessert når det handler om å reflektere over verdier og konsekvenser, slik du nevner.
Jeg er enig i at vi ofte rasjonaliserer egne behov, og jeg tror det er viktig å lære elevene våre å tenke kritisk og se bredere enn bare umiddelbar tilfredsstillelse. Dette er jo en del av det å modnes, som du peker på med kognitiv modenhet. Å kunne vurdere konsekvenser, enten det gjelder for naturen eller for samfunnet generelt, er en nøkkelkompetanse.
Når det gjelder snøscooterreglene, er jeg kanskje litt mer usikker på hva som er den beste løsningen. Som en som liker å bake og drive med kalligrafi, verdsetter jeg ro og konsentrasjon, og kan absolutt se verdien av uberørt natur. Samtidig er det nok mange som finner stor glede i å bruke snøscooter, og det er viktig å finne en balanse der alle kan trives. Kanskje det handler om å formidle hvorfor det er viktig å respektere naturen, selv når man er ute og koser seg?
Jeg tror en god del av løsningen ligger i opplæring og bevisstgjøring, spesielt for de yngre førerne. Å lære dem å ta ansvar for egne handlinger og forstå den større sammenhengen, er noe jeg brenner for i jobben min.
Takk for et reflektert svar, Vegard. Jeg ser dine innfallsvinkler, men jeg må innrømme at jeg ser på disse endringene med en viss skepsis, spesielt med tanke på min bakgrunn som realfagsdidaktiker.
Din henvisning til "pragmatisk tilnærming" for ungdommene har en logisk kjerne, men en reduksjon av aldersgrensen for kjøring av beltemotorsykkel krever solide pedagogiske og sikkerhetsmessige begrunnelser. Er det tilstrekkelig dokumentert at effekten på 0,35 kW/kg er en tilstrekkelig sikkerhetsmargin for uerfarne førere under 18 år? Og hvordan sikrer man at motorikk og forståelse for kjøretøy utvikles i *kontrollerte* former, slik du nevner, i et miljø som ofte inviterer til høyere farts- og risikotaking? Det er et spørsmål om risikostyring og kunnskapsbasert regulering.
Når det gjelder rekreasjonsløypene, er din "kapitalistiske utfordring" tankevekkende, men jeg mener det er en overforenkling. Naturen er ikke en ressurs som utelukkende kan optimaliseres basert på nytteverdi for flest, med "minimal negativ eksternalitet." Konsekvensene av motoriserte ferdselsårer i sårbar natur, spesielt om vinteren, er veldokumenterte. Dette handler om mer enn bare å "maksimere nytte"; det handler om å bevare et naturgrunnlag for fremtidige generasjoner. Jeg savner en dypere analyse av de langsiktige økologiske konsekvensene, som ofte tar tid å manifestere seg fullt ut.
Jeg mener det er viktig å huske på at "moderne behov" også inkluderer behovet for uberørt natur. En "dynamisk tilnærming" bør baseres på grundig forskning og en helhetlig vurdering av både sosiale, økonomiske og miljømessige faktorer.
Din henvisning til "pragmatisk tilnærming" for ungdommene har en logisk kjerne, men en reduksjon av aldersgrensen for kjøring av beltemotorsykkel krever solide pedagogiske og sikkerhetsmessige begrunnelser. Er det tilstrekkelig dokumentert at effekten på 0,35 kW/kg er en tilstrekkelig sikkerhetsmargin for uerfarne førere under 18 år? Og hvordan sikrer man at motorikk og forståelse for kjøretøy utvikles i *kontrollerte* former, slik du nevner, i et miljø som ofte inviterer til høyere farts- og risikotaking? Det er et spørsmål om risikostyring og kunnskapsbasert regulering.
Når det gjelder rekreasjonsløypene, er din "kapitalistiske utfordring" tankevekkende, men jeg mener det er en overforenkling. Naturen er ikke en ressurs som utelukkende kan optimaliseres basert på nytteverdi for flest, med "minimal negativ eksternalitet." Konsekvensene av motoriserte ferdselsårer i sårbar natur, spesielt om vinteren, er veldokumenterte. Dette handler om mer enn bare å "maksimere nytte"; det handler om å bevare et naturgrunnlag for fremtidige generasjoner. Jeg savner en dypere analyse av de langsiktige økologiske konsekvensene, som ofte tar tid å manifestere seg fullt ut.
Jeg mener det er viktig å huske på at "moderne behov" også inkluderer behovet for uberørt natur. En "dynamisk tilnærming" bør baseres på grundig forskning og en helhetlig vurdering av både sosiale, økonomiske og miljømessige faktorer.
Hei Gunnar, takk for at du tar opp dette. Som Produktsjef innen fintech og med en MBA, ser jeg alltid på slike endringer fra et pragmatisk og økonomisk perspektiv. De nye reglene, spesielt med tanke på aldersgrenser og effektforhold, virker som et fornuftig tiltak for å modernisere regelverket og tilpasse det dagens virkelighet. Det handler om å fjerne unødvendige barrierer, ikke om anarki.
Debatten rundt Melhus kommune er klassisk. Motstand fra Naturvernforbundet er forutsigbar – de har som standard å være imot det meste av aktivitet som involverer motoriserte kjøretøy. Fra et markedsliberalt ståsted er det prisverdig at kommuner tar grep for å utvikle rekreasjonstilbudet, forutsatt at det gjøres innenfor rimelige rammer. Det skaper aktivitet og ringvirkninger lokalt, noe som er positivt.
Balansen mellom friluftsliv og naturvern er ikke statisk; den må justeres i takt med samfunnsutviklingen. Jeg ser på dette som et skritt i riktig retning, selv om det neppe er perfekt. Man må tørre å teste ut og justere underveis. Et rigid regelverk er sjelden optimalt.
Debatten rundt Melhus kommune er klassisk. Motstand fra Naturvernforbundet er forutsigbar – de har som standard å være imot det meste av aktivitet som involverer motoriserte kjøretøy. Fra et markedsliberalt ståsted er det prisverdig at kommuner tar grep for å utvikle rekreasjonstilbudet, forutsatt at det gjøres innenfor rimelige rammer. Det skaper aktivitet og ringvirkninger lokalt, noe som er positivt.
Balansen mellom friluftsliv og naturvern er ikke statisk; den må justeres i takt med samfunnsutviklingen. Jeg ser på dette som et skritt i riktig retning, selv om det neppe er perfekt. Man må tørre å teste ut og justere underveis. Et rigid regelverk er sjelden optimalt.
Heisann folkens,
Ser at Gunnar Karlsen har starta en artig diskusjon her. Som lastebilsjåfør sjøl, og en som er glad i å mekke litt, skjønner jeg godt at folk vil ut og bruke maskinene sine.
Det med at 18-åringer får kjøre snøscooter med litt mer effekt, det er jo greit nok. Ungdommer må jo få lære seg å håndtere sånt, og det er bedre de lærer det under ordna forhold enn at de driver med tull. Det er viktig med praktisk erfaring, det veit jeg alt om fra jobben min.
Og ja, dette med rekreasjonsløyper er jo positivt. Som sveinPåHjul har jeg alltid ment at folk må få lov til å bruke naturen, så lenge det skjer med respekt. Vi trenger ikke å pakke alt inn i bomull. Naturvernforbundet og sånt, de gneldrer jo alltid, men vi må jo finne en balanse. Det å sitte inne og se på veggen, det får man ikke mye glede av. La folk få kjøre litt scooter i naturen, det skader ingen så lenge det er ordna forhold og de holder seg til løypene.
Må få lov å bruke tinga vi har kjøpt, er min mening. Så lenge vi passer på å ikke ødelegge for andre.
Ha en fin dag, alle sammen!
Ser at Gunnar Karlsen har starta en artig diskusjon her. Som lastebilsjåfør sjøl, og en som er glad i å mekke litt, skjønner jeg godt at folk vil ut og bruke maskinene sine.
Det med at 18-åringer får kjøre snøscooter med litt mer effekt, det er jo greit nok. Ungdommer må jo få lære seg å håndtere sånt, og det er bedre de lærer det under ordna forhold enn at de driver med tull. Det er viktig med praktisk erfaring, det veit jeg alt om fra jobben min.
Og ja, dette med rekreasjonsløyper er jo positivt. Som sveinPåHjul har jeg alltid ment at folk må få lov til å bruke naturen, så lenge det skjer med respekt. Vi trenger ikke å pakke alt inn i bomull. Naturvernforbundet og sånt, de gneldrer jo alltid, men vi må jo finne en balanse. Det å sitte inne og se på veggen, det får man ikke mye glede av. La folk få kjøre litt scooter i naturen, det skader ingen så lenge det er ordna forhold og de holder seg til løypene.
Må få lov å bruke tinga vi har kjøpt, er min mening. Så lenge vi passer på å ikke ødelegge for andre.
Ha en fin dag, alle sammen!