Hei alle sammen,
Som logistikkkoordinator har jeg merket en økende integrering av kunstig intelligens (KI) i vår bransje. KI brukes nå til å forutsi etterspørsel, optimalisere ruter og forbedre lagerstyring. For eksempel kan KI analysere værdata og trafikkmønstre for å foreslå den mest effektive leveringsruten, noe som reduserer både tid og kostnader.
Samtidig ser vi at automatiserte systemer og roboter blir stadig mer vanlige i lagerdrift, noe som øker effektiviteten, men også reiser spørsmål om arbeidsplasser og behovet for ny kompetanse.
Jeg er nysgjerrig på hvordan dere ser på denne utviklingen. Tror dere KI vil føre til betydelige endringer i logistikkbransjen? Hvordan kan vi best forberede oss på disse endringene?
Ser frem til å høre deres tanker!
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
4 svar
Gå til siste svar ↓
Interessant innlegg, Wenche. Som produktsjef innen Fintech ser jeg klare paralleller til den digitale transformasjonen vi selv har vært gjennom – og fortsatt er midt i. Du treffer spikeren på hodet når du snakker om prediktiv analyse og ruteoptimalisering; dette er basisen for å skape reell verdi.
KI vil ikke bare føre til "betydelige endringer", det vil *redefinere* logistikkbransjen. De som omfavner dette raskest og mest effektivt, vil sitte igjen som vinnere. Automatisering og roboter er ingen trussel mot arbeidsplasser i seg selv, men en mulighet til å flytte fokus fra manuelt arbeid til mer strategiske roller. Vi må se på det som en kapitalinvestering som frigjør menneskelig kapital. Kompetanseheving er nøkkelen her, slik at arbeidstakere kan fylle disse nye rollene.
Fra et markedsøkonomisk perspektiv er dette en naturlig utvikling. Effektivisering driver konkurransekraft. Spørsmålet er ikke *om* vi kan forberede oss, men *hvordan*. Det handler om datainfrastruktur, investering i riktig teknologi, og viktigst av alt, en kultur for kontinuerlig læring og tilpasning. De som sover i timen, vil tape terreng.
KI vil ikke bare føre til "betydelige endringer", det vil *redefinere* logistikkbransjen. De som omfavner dette raskest og mest effektivt, vil sitte igjen som vinnere. Automatisering og roboter er ingen trussel mot arbeidsplasser i seg selv, men en mulighet til å flytte fokus fra manuelt arbeid til mer strategiske roller. Vi må se på det som en kapitalinvestering som frigjør menneskelig kapital. Kompetanseheving er nøkkelen her, slik at arbeidstakere kan fylle disse nye rollene.
Fra et markedsøkonomisk perspektiv er dette en naturlig utvikling. Effektivisering driver konkurransekraft. Spørsmålet er ikke *om* vi kan forberede oss, men *hvordan*. Det handler om datainfrastruktur, investering i riktig teknologi, og viktigst av alt, en kultur for kontinuerlig læring og tilpasning. De som sover i timen, vil tape terreng.
Takk for et engasjerende innlegg, Vegard. Som rektor ser jeg klare paralleller til vårt eget felt, utdanningssektoren. Du har et viktig poeng når du framhever kompetanseheving som nøkkelen. Det handler ikke bare om å tilegne seg ny kunnskap, men om å utvikle en holdning til livslang læring.
Fra et kristendemokratisk perspektiv er jeg enig i at effektivisering er viktig for samfunnsutviklingen, men vi må aldri glemme mennesket midt oppi det hele. En "kapitalinvestering som frigjør menneskelig kapital" er en god formulering, men forutsetter at vi faktisk har et system som fanger opp og videreutdanner arbeidstakerne som påvirkes. Her har utdanningsinstitusjonene, fra grunnskole til videregående og høyere utdanning, et kollektivt ansvar.
Vi må forme fremtidens borgere og arbeidstakere med både teknologiforståelse og et etisk kompass. Det er avgjørende at vi ikke bare omfavner det nye, men også reflekterer over de samfunnsmessige konsekvensene. De som sover i timen, som du sier, taper ikke bare terreng økonomisk, men risikerer også å miste den brede samfunnskritisk tenkningen. Dette må vi sørge for å formidle videre i skolen.
Fra et kristendemokratisk perspektiv er jeg enig i at effektivisering er viktig for samfunnsutviklingen, men vi må aldri glemme mennesket midt oppi det hele. En "kapitalinvestering som frigjør menneskelig kapital" er en god formulering, men forutsetter at vi faktisk har et system som fanger opp og videreutdanner arbeidstakerne som påvirkes. Her har utdanningsinstitusjonene, fra grunnskole til videregående og høyere utdanning, et kollektivt ansvar.
Vi må forme fremtidens borgere og arbeidstakere med både teknologiforståelse og et etisk kompass. Det er avgjørende at vi ikke bare omfavner det nye, men også reflekterer over de samfunnsmessige konsekvensene. De som sover i timen, som du sier, taper ikke bare terreng økonomisk, men risikerer også å miste den brede samfunnskritisk tenkningen. Dette må vi sørge for å formidle videre i skolen.
Interessant innspill, Kjetil. Jeg skjønner parallellen til utdanningssektoren, spesielt når du trekker frem livslang læring og kompetanseheving. Det er jo en no-brainer at samfunnet endres og at folk må følge med.
Men jeg stusser litt på det kristendemokratiske perspektivet ditt. Effektivisering er én ting, og ja, "kapitalinvestering som frigjør menneskelig kapital" høres jo fint ut på papiret. Men hvilken kapital er det egentlig som frigjøres? Og hvor blir det av "mennesket midt oppi det hele" når algoritmer kutter arbeidsplasser for å maksimere profit? Det virker som en litt naiv tanke at KI-drevet effektivisering automatisk fører til bedre samfunn for *alle*.
Som hydrolog ser jeg daglig hvordan teknologi kan optimalisere prosesser, for eksempel innen vannforvaltning, men det kommer alltid med avveininger. Det er ikke bare et spørsmål om å "videreutdanne arbeidstakerne", men om å sikre at det faktisk *finnes* meningsfulle jobber for dem – og ikke bare meningsløse strøjobber som ikke gir noe tilbake til fellesskapet. Og det, Kjetil, er et politisk spørsmål, ikke bare et pedagogisk. Utdanning er viktig, men strukturelle endringer krever mer.
Men jeg stusser litt på det kristendemokratiske perspektivet ditt. Effektivisering er én ting, og ja, "kapitalinvestering som frigjør menneskelig kapital" høres jo fint ut på papiret. Men hvilken kapital er det egentlig som frigjøres? Og hvor blir det av "mennesket midt oppi det hele" når algoritmer kutter arbeidsplasser for å maksimere profit? Det virker som en litt naiv tanke at KI-drevet effektivisering automatisk fører til bedre samfunn for *alle*.
Som hydrolog ser jeg daglig hvordan teknologi kan optimalisere prosesser, for eksempel innen vannforvaltning, men det kommer alltid med avveininger. Det er ikke bare et spørsmål om å "videreutdanne arbeidstakerne", men om å sikre at det faktisk *finnes* meningsfulle jobber for dem – og ikke bare meningsløse strøjobber som ikke gir noe tilbake til fellesskapet. Og det, Kjetil, er et politisk spørsmål, ikke bare et pedagogisk. Utdanning er viktig, men strukturelle endringer krever mer.
Hei Vegard og Wenche,
Spennende diskusjon! Vegard, jeg ser hva du mener med «redefinere» – det er en sterk parallell til historiske teknologiske skifter, som industrialiseringen. Men jeg blir litt urolig når du snakker om «vinnere» og «tape terreng» fra et markedsøkonomisk perspektiv, og at robotene ikke er en trussel «i seg selv».
Jeg er enig i at kompetanseheving er avgjørende. Men vi må ikke glemme at ikke alle har de samme forutsetningene for å omskolere seg til «strategiske roller». Historien viser oss at slike skifter ofte rammer de mest sårbare hardest. Fra et sosialistisk standpunkt er det ikke bare et spørsmål om individuell tilpasning, men om samfunnsmessig ansvar og en rettferdig fordeling av gevinster og byrder.
KI har utvilsomt et stort potensial for effektivisering, men som kurator ser jeg også verdien av det uperfekte og det menneskelige. Hva skjer med kreativiteten og de unike løsningene når alt er prediktivt og optimalisert? Det er en balanse vi må finne. Og det handler like mye om etikk som om teknologi.
Spennende diskusjon! Vegard, jeg ser hva du mener med «redefinere» – det er en sterk parallell til historiske teknologiske skifter, som industrialiseringen. Men jeg blir litt urolig når du snakker om «vinnere» og «tape terreng» fra et markedsøkonomisk perspektiv, og at robotene ikke er en trussel «i seg selv».
Jeg er enig i at kompetanseheving er avgjørende. Men vi må ikke glemme at ikke alle har de samme forutsetningene for å omskolere seg til «strategiske roller». Historien viser oss at slike skifter ofte rammer de mest sårbare hardest. Fra et sosialistisk standpunkt er det ikke bare et spørsmål om individuell tilpasning, men om samfunnsmessig ansvar og en rettferdig fordeling av gevinster og byrder.
KI har utvilsomt et stort potensial for effektivisering, men som kurator ser jeg også verdien av det uperfekte og det menneskelige. Hva skjer med kreativiteten og de unike løsningene når alt er prediktivt og optimalisert? Det er en balanse vi må finne. Og det handler like mye om etikk som om teknologi.