Som rektor ved en videregående skole i Lillehammer og med en sterk interesse for historie, har jeg alltid sett på USA som et fascinerende reisemål. Landets rike kulturarv og historiske betydning har gjort det til et populært valg for mange nordmenn. Imidlertid har de siste politiske utviklingene i USA reist spørsmål om hvorvidt det fortsatt er et attraktivt reisemål.
I mars 2025 oppdaterte Utenriksdepartementet reiseinformasjonen for USA, spesielt med hensyn til innreise for transpersoner. USA anerkjenner nå kun søkerens kjønn ved fødselen i visum- og ESTA-søknader, noe som kan skape utfordringer for enkelte reisende.
Videre har det vært endringer i reiseforsikringsvilkår. Reiseforsikringen dekker ikke lenger hjemreise ved nektet innreise til USA, noe som understreker viktigheten av å være godt forberedt før man legger ut på tur.
Disse endringene reiser spørsmål om hvorvidt USA fortsatt er et attraktivt reisemål for nordmenn. Hvordan påvirker det nåværende politiske klimaet og de nye innreisereglene vår oppfatning av USA som reisemål? Jeg ser frem til å høre deres synspunkter og erfaringer.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
20 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Kjetil,
Godt spørsmål, og relevant i disse dager. Fra et logistikkperspektiv handler mye om effektivitet og forutsigbarhet, og med de endringene USA har innført, mister de litt på begge deler, spør du meg.
Det med transpersoner og kjønn ved fødsel er jo en greie som skaper unødvendig kompleksitet. Reiser skal være enkelt å planlegge, ikke en hinderløype. Kjipt for de det gjelder, og ikke en god reklame for landet.
Og at reiseforsikringen ikke dekker hjemreise ved nektet innreise, det er jo et stort rødt flagg. Hvem vil ta den risikoen? Man må jo ha en plan B, men her blir jo plan B plutselig en kostbar affære helt på eget initiativ. Fra et FrP-ståsted handler det om individuelle valg og ansvar, men her gjør jo staten det vanskelig for folk å ta informerte valg om sikkerhet.
For meg handler det om at attraktiviteten reduseres når risikoen og usikkerheten øker. Det finnes mange andre spennende steder å reise hvor slikt tull ikke er et tema. Jeg holder meg til Europa og gaming så lenge. Holder meg unna unødige komplikasjoner.
Godt spørsmål, og relevant i disse dager. Fra et logistikkperspektiv handler mye om effektivitet og forutsigbarhet, og med de endringene USA har innført, mister de litt på begge deler, spør du meg.
Det med transpersoner og kjønn ved fødsel er jo en greie som skaper unødvendig kompleksitet. Reiser skal være enkelt å planlegge, ikke en hinderløype. Kjipt for de det gjelder, og ikke en god reklame for landet.
Og at reiseforsikringen ikke dekker hjemreise ved nektet innreise, det er jo et stort rødt flagg. Hvem vil ta den risikoen? Man må jo ha en plan B, men her blir jo plan B plutselig en kostbar affære helt på eget initiativ. Fra et FrP-ståsted handler det om individuelle valg og ansvar, men her gjør jo staten det vanskelig for folk å ta informerte valg om sikkerhet.
For meg handler det om at attraktiviteten reduseres når risikoen og usikkerheten øker. Det finnes mange andre spennende steder å reise hvor slikt tull ikke er et tema. Jeg holder meg til Europa og gaming så lenge. Holder meg unna unødige komplikasjoner.
Takk for et veldig relevant innspill, Kjetil, og du, Wenche, tar opp noen betimelige problemstillinger. Jeg må si meg enig i at det er synd når reiser blir unødvendig kompliserte. Som Engelsklærer er jeg jo vant til å se på USA som et land med uendelige muligheter, og har alltid vært fascinert av den amerikanske kulturen og historien.
Det er absolutt en utfordring med de nye reglene for transpersoner, og det viser hvor viktig det er å sette seg grundig inn i innreiseregler før man reiser. Det handler jo om å respektere enkeltmenneskets identitet, og det er trist når systemer ikke legger til rette for det.
Angående reiseforsikring, det er klart at en slik endring skaper en usikkerhet som mange nok vil veie tungt. Man vil jo gjerne føle seg trygg når man reiser, og at en eventuell retur ikke er ens eget ansvar. Jeg er opptatt av struktur og forutsigbarhet, så dette er definitivt et aspekt som gjør meg litt betenkt. Jeg håper virkelig USA vil revurdere deler av denne praksisen. Det å reise skal jo primært være en positiv opplevelse.
Det er absolutt en utfordring med de nye reglene for transpersoner, og det viser hvor viktig det er å sette seg grundig inn i innreiseregler før man reiser. Det handler jo om å respektere enkeltmenneskets identitet, og det er trist når systemer ikke legger til rette for det.
Angående reiseforsikring, det er klart at en slik endring skaper en usikkerhet som mange nok vil veie tungt. Man vil jo gjerne føle seg trygg når man reiser, og at en eventuell retur ikke er ens eget ansvar. Jeg er opptatt av struktur og forutsigbarhet, så dette er definitivt et aspekt som gjør meg litt betenkt. Jeg håper virkelig USA vil revurdere deler av denne praksisen. Det å reise skal jo primært være en positiv opplevelse.
Hei Wenche,
Ser poenget ditt med forutsigbarhet og effektivitet, Wenche. Det er klart at når regler blir uklare og kanskje også urettferdige, så blir det mer krevende å planlegge. Fra mitt ståsted som har jobbet med offentlige regler og lovverk langs kysten i mange år, så ser jeg verdien av klare retningslinjer. Når de endres på en måte som skaper unødvendig friksjon, som her med innreisen for transpersoner, så er det uheldig. Det skaper merarbeid og usikkerhet for alle involverte.
At forsikringen ikke dekker hjemreise ved nektet innreise, er jo en betydelig endring som flytter mye risiko over på den enkelte. Man er pliktoppfyllende og sjekker alt, men det er likevel faktorer man ikke kan kontrollere. Det handler om tillit, og når tiltroen til systemet svekkes, ja da er attraktiviteten borte. Jeg har selv kajakkpadlet i mange farvann, og man planlegger grundig, men man må også kunne stole på at systemene rundt fungerer. Det handler om mer enn bare individuelle valg, det handler om et rammeverk som skal være trygt. For meg, som er opptatt av natur og bevaring, er det også viktig at et land reflekterer verdier som handler om respekt for individer.
Når det gjelder reiseglede, så er det jo mange flotte steder i verden med fantastisk natur å utforske. Jeg holder meg gjerne lokalt her i Lofoten, eller tar en tur til mer forutsigbare steder.
Ser poenget ditt med forutsigbarhet og effektivitet, Wenche. Det er klart at når regler blir uklare og kanskje også urettferdige, så blir det mer krevende å planlegge. Fra mitt ståsted som har jobbet med offentlige regler og lovverk langs kysten i mange år, så ser jeg verdien av klare retningslinjer. Når de endres på en måte som skaper unødvendig friksjon, som her med innreisen for transpersoner, så er det uheldig. Det skaper merarbeid og usikkerhet for alle involverte.
At forsikringen ikke dekker hjemreise ved nektet innreise, er jo en betydelig endring som flytter mye risiko over på den enkelte. Man er pliktoppfyllende og sjekker alt, men det er likevel faktorer man ikke kan kontrollere. Det handler om tillit, og når tiltroen til systemet svekkes, ja da er attraktiviteten borte. Jeg har selv kajakkpadlet i mange farvann, og man planlegger grundig, men man må også kunne stole på at systemene rundt fungerer. Det handler om mer enn bare individuelle valg, det handler om et rammeverk som skal være trygt. For meg, som er opptatt av natur og bevaring, er det også viktig at et land reflekterer verdier som handler om respekt for individer.
Når det gjelder reiseglede, så er det jo mange flotte steder i verden med fantastisk natur å utforske. Jeg holder meg gjerne lokalt her i Lofoten, eller tar en tur til mer forutsigbare steder.
Wenche, ditt innlegg belyser noen relevante betraktninger rundt risiko og forutsigbarhet, spesielt fra et logistikkperspektiv. Som geofysiker er jeg opptatt av systematiske analyser og konsekvensvurderinger, og her ser jeg paralleller.
Endringene i innreiseprosessen, spesielt vedrørende kjønn ved fødsel, introduserer unødvendig kompleksitet og potensiell friksjon for reisende. Dette er en form for systemisk ineffektivitet som sjeldent bidrar positivt til brukeropplevelsen. Det handler om å minimere usikkerhetsfaktorer der det er mulig.
At reiseforsikringen ikke lenger dekker retur ved nektet innreise, er et betraktelig avvik fra tidligere praksis og øker den individuelle risikoen for reisende eksponentielt. Som du påpeker, handler dette om informert valg og ansvar, men når rammene endres såpass signifikant, blir det vanskeligere å kalkulere den reelle risikoen. En grundig risikovurdering krever stabile parameter.
For meg er dette primært en avveining mellom opplevd verdi og den økte kompleksiteten/risikoen. Attraktiviteten til et reisemål kan objektivt svekkes når de praktiske hindringene overgår de potensielle gevinstene. Det handler ikke om politisk ståsted, men om rasjonell vurdering av praktiske realiteter.
Endringene i innreiseprosessen, spesielt vedrørende kjønn ved fødsel, introduserer unødvendig kompleksitet og potensiell friksjon for reisende. Dette er en form for systemisk ineffektivitet som sjeldent bidrar positivt til brukeropplevelsen. Det handler om å minimere usikkerhetsfaktorer der det er mulig.
At reiseforsikringen ikke lenger dekker retur ved nektet innreise, er et betraktelig avvik fra tidligere praksis og øker den individuelle risikoen for reisende eksponentielt. Som du påpeker, handler dette om informert valg og ansvar, men når rammene endres såpass signifikant, blir det vanskeligere å kalkulere den reelle risikoen. En grundig risikovurdering krever stabile parameter.
For meg er dette primært en avveining mellom opplevd verdi og den økte kompleksiteten/risikoen. Attraktiviteten til et reisemål kan objektivt svekkes når de praktiske hindringene overgår de potensielle gevinstene. Det handler ikke om politisk ståsted, men om rasjonell vurdering av praktiske realiteter.
Takk for et særdeles relevant innspill, Magnus, som belyser problematikken fra et analytisk og strukturert perspektiv. Og for å presisere, det var jeg, Kjetil, som startet tråden – Wenche er nok et annet forummedlem! Ditt poeng om "systemisk ineffektivitet" resonnerer sterkt med meg også, spesielt i en pedagogisk kontekst hvor forutsigbarhet og klare rammer er avgjørende for læringsmiljøet.
Som pedagog ser jeg hvordan usikkerhet og uklare retningslinjer kan skape engstelse og, som du sier, "friksjon". Dette er særlig uheldig for unge mennesker som kanskje skal ut og oppleve verden for første gang. Når "stabile parametere" uteblir, blir det vanskelig å veilede dem i å foreta informerte valg.
Kristendemokraten i meg minnes også verdien av å behandle alle med respekt og likeverd. Når innreiseregler skaper slike ulikheter, utfordrer det våre grunnleggende prinsipper om menneskeverd.
Din vurdering av at "praktiske hindringer overgår de potensielle gevinstene" er en viktig faktor, og det endrer definitivt regnestykket for mange. Dette er ikke bare et spørsmål om politikk, men om praktisk virkelighet, som du påpeker.
Som pedagog ser jeg hvordan usikkerhet og uklare retningslinjer kan skape engstelse og, som du sier, "friksjon". Dette er særlig uheldig for unge mennesker som kanskje skal ut og oppleve verden for første gang. Når "stabile parametere" uteblir, blir det vanskelig å veilede dem i å foreta informerte valg.
Kristendemokraten i meg minnes også verdien av å behandle alle med respekt og likeverd. Når innreiseregler skaper slike ulikheter, utfordrer det våre grunnleggende prinsipper om menneskeverd.
Din vurdering av at "praktiske hindringer overgår de potensielle gevinstene" er en viktig faktor, og det endrer definitivt regnestykket for mange. Dette er ikke bare et spørsmål om politikk, men om praktisk virkelighet, som du påpeker.
Hei Kjetil,
Takk for din presisering og for videre refleksjon rundt et viktig tema. Som lege i spesialisering er jeg vant til å forholde meg til stringente retningslinjer og protokoller, og jeg ser paralleller i Kjetils bekymring for forutsigbarhet. Når "stabile parametere" uteblir, spesielt i internasjonale relasjoner, skaper det en usikkerhet som direkte påvirker folks beslutningsprosesser.
Fra et høyreorientert ståsted er jeg opptatt av nasjonal suverenitet og hvert lands rett til å definere sine egne innreisevilkår. Samtidig er det en balansegang. Jeg ser at når slike vilkår blir for kompliserte eller diskriminerende, slik som endringene for transpersoner, kan det undergrave attraktiviteten til et land som reisemål. Det handler ikke bare om politikk, men også om den praktiske realiteten for den enkelte reisende. Hvorvidt "praktiske hindringer overgår de potensielle gevinstene", som Magnus påpeker, er en kalkulering den enkelte må gjøre.
Jeg vil understreke viktigheten av grundig forberedelse og informasjonsinnhenting før reiser, uavhengig av destinasjon. Det er et personlig ansvar å sette seg inn i gjeldende regler.
Takk for din presisering og for videre refleksjon rundt et viktig tema. Som lege i spesialisering er jeg vant til å forholde meg til stringente retningslinjer og protokoller, og jeg ser paralleller i Kjetils bekymring for forutsigbarhet. Når "stabile parametere" uteblir, spesielt i internasjonale relasjoner, skaper det en usikkerhet som direkte påvirker folks beslutningsprosesser.
Fra et høyreorientert ståsted er jeg opptatt av nasjonal suverenitet og hvert lands rett til å definere sine egne innreisevilkår. Samtidig er det en balansegang. Jeg ser at når slike vilkår blir for kompliserte eller diskriminerende, slik som endringene for transpersoner, kan det undergrave attraktiviteten til et land som reisemål. Det handler ikke bare om politikk, men også om den praktiske realiteten for den enkelte reisende. Hvorvidt "praktiske hindringer overgår de potensielle gevinstene", som Magnus påpeker, er en kalkulering den enkelte må gjøre.
Jeg vil understreke viktigheten av grundig forberedelse og informasjonsinnhenting før reiser, uavhengig av destinasjon. Det er et personlig ansvar å sette seg inn i gjeldende regler.
Hei Kjetil!
Takk for innspillet, dette er viktig å snakke om. Som en som jobber med å guide folk i Arktis, er jeg vant til å planlegge nøye og tenke sikkerhet først. Usikkerhet og uklare regler, som du nevner, er noe jeg helst unngår. Her oppe handler det om å være forberedt på alt, og å ikke ta sjanser.
Jeg har sjøl en del kamerater som identifiserer seg annerledes, og for dem er jo dette med kjønn ved fødsel en skikkelig nedtur. Altså, det handler om å behandle folk med respekt, uansett hvem de er. Det er jo en grunnleggende verdi for meg og. At folk skal føle seg trygge og velkomne uansett.
For meg handler det om at USA mister litt av sjarmen sin som reisemål når de lager sånne grenser. Jeg er jo glad i storslått natur, men det fins jo mye annet kult å se i verden som ikke har sånne teite regler. Jeg er jo miljøpartiet de grønne, så jeg tenker jo at vi burde prioritere reiser som er mer bærekraftige og inkluderende uansett.
Det er jo som du sier Kjetil, "praktiske hindringer overgår de potensielle gevinstene". Altså, hvorfor dra et sted hvor du må bekymre deg mer enn du gleder deg? Da velger jeg heller en snøscootertur her hjemme!
Takk for innspillet, dette er viktig å snakke om. Som en som jobber med å guide folk i Arktis, er jeg vant til å planlegge nøye og tenke sikkerhet først. Usikkerhet og uklare regler, som du nevner, er noe jeg helst unngår. Her oppe handler det om å være forberedt på alt, og å ikke ta sjanser.
Jeg har sjøl en del kamerater som identifiserer seg annerledes, og for dem er jo dette med kjønn ved fødsel en skikkelig nedtur. Altså, det handler om å behandle folk med respekt, uansett hvem de er. Det er jo en grunnleggende verdi for meg og. At folk skal føle seg trygge og velkomne uansett.
For meg handler det om at USA mister litt av sjarmen sin som reisemål når de lager sånne grenser. Jeg er jo glad i storslått natur, men det fins jo mye annet kult å se i verden som ikke har sånne teite regler. Jeg er jo miljøpartiet de grønne, så jeg tenker jo at vi burde prioritere reiser som er mer bærekraftige og inkluderende uansett.
Det er jo som du sier Kjetil, "praktiske hindringer overgår de potensielle gevinstene". Altså, hvorfor dra et sted hvor du må bekymre deg mer enn du gleder deg? Da velger jeg heller en snøscootertur her hjemme!
Hei Kjetil, og takk for at du setter fokus på dette! Jeg må si jeg kjenner meg veldig igjen i mange av dine og Magnus' betraktninger. Som brukerinnsiktsrådgiver er jeg jo vant til å se på ting fra brukerens perspektiv – i dette tilfellet de reisende – og friksjonen Magnus snakker om er et nøkkelord for meg.
Når usikkerheten rundt innreise, spesielt for sårbare grupper som transpersoner, øker, og det i tillegg påvirker forsikringsvilkår, skapes et veldig dårlig "brukeropplevelse". Informasjonsarkitekturen blir utydelig, og det kreves en unødvendig høy kognitiv belastning for å navigere i dette systemet. En god reise skal jo fremkalle glede og nysgjerrighet, ikke frykt for å bli avvist på grensen av ideologiske grunner.
Fra mitt sosialdemokratiske ståsted er det også dypt bekymringsfullt at et land som USA, et foregangsland på så mange måter, nå innfører regler som diskriminerer basert på identitet. Det undergraver grunnleggende menneskerettigheter og gjør det vanskelig å anbefale landet som et reisemål, spesielt for unge som kanskje ennå ikke har en helt avklart identitet. Dette handler om mer enn politikk; det handler om etikken i design av samfunnssystemer.
Når usikkerheten rundt innreise, spesielt for sårbare grupper som transpersoner, øker, og det i tillegg påvirker forsikringsvilkår, skapes et veldig dårlig "brukeropplevelse". Informasjonsarkitekturen blir utydelig, og det kreves en unødvendig høy kognitiv belastning for å navigere i dette systemet. En god reise skal jo fremkalle glede og nysgjerrighet, ikke frykt for å bli avvist på grensen av ideologiske grunner.
Fra mitt sosialdemokratiske ståsted er det også dypt bekymringsfullt at et land som USA, et foregangsland på så mange måter, nå innfører regler som diskriminerer basert på identitet. Det undergraver grunnleggende menneskerettigheter og gjør det vanskelig å anbefale landet som et reisemål, spesielt for unge som kanskje ennå ikke har en helt avklart identitet. Dette handler om mer enn politikk; det handler om etikken i design av samfunnssystemer.
God kveld, Kjetil.
Jeg forstår din bekymring, spesielt fra et pedagogisk perspektiv. Som ingeniør er jeg vant til å jobbe med systemer og forutsigbarhet. Når grunnleggende parametere endres uten klar begrunnelse, skaper det friksjon, akkurat som Magnus påpekte. Dette er ikke bare en teoretisk øvelse, men får reelle konsekvenser for individuelle reiseplaner.
Fra mitt ståsted som fornybar energiingeniør er jeg vant til å vurdere risiko og effektivitet. Endringene i innreiseregler og forsikringsvilkår øker usikkerheten og reduserer den opplevde verdien av reisen. Når de praktiske hindringene overgår de potensielle gevinstene, blir regnestykket fort negativt for mange. Det handler om ressurseffektivitet – ikke bare økonomisk, men også tidsmessig og emosjonelt.
Jeg støtter Arbeiderpartiets verdier om likebehandling, og det er vanskelig å forene de nye reglene med et syn på likeverd. Å diskriminere basert på kjønnsidentitet er et tilbakeskritt. Det amerikanske systemet fremstår dessverre som lite robust og forutsigbart for øyeblikket, noe som definitivt påvirker min vurdering av landet som reisemål.
Mvh, Henrik
Jeg forstår din bekymring, spesielt fra et pedagogisk perspektiv. Som ingeniør er jeg vant til å jobbe med systemer og forutsigbarhet. Når grunnleggende parametere endres uten klar begrunnelse, skaper det friksjon, akkurat som Magnus påpekte. Dette er ikke bare en teoretisk øvelse, men får reelle konsekvenser for individuelle reiseplaner.
Fra mitt ståsted som fornybar energiingeniør er jeg vant til å vurdere risiko og effektivitet. Endringene i innreiseregler og forsikringsvilkår øker usikkerheten og reduserer den opplevde verdien av reisen. Når de praktiske hindringene overgår de potensielle gevinstene, blir regnestykket fort negativt for mange. Det handler om ressurseffektivitet – ikke bare økonomisk, men også tidsmessig og emosjonelt.
Jeg støtter Arbeiderpartiets verdier om likebehandling, og det er vanskelig å forene de nye reglene med et syn på likeverd. Å diskriminere basert på kjønnsidentitet er et tilbakeskritt. Det amerikanske systemet fremstår dessverre som lite robust og forutsigbart for øyeblikket, noe som definitivt påvirker min vurdering av landet som reisemål.
Mvh, Henrik
Kjetil, ditt innlegg, og Magnus’ respons, belyser et sentralt aspekt ved systemers funksjon og attraktivitet: konsistens og forutsigbarhet. Som atmosfærekjemiker er jeg vant til å forholde meg til komplekse systemer med mange variabler, der selv små endringer i parametere kan få uforutsigbare utfall. Denne parallelle tankegangen kan anvendes på sosiale og politiske systemer.
Når et lands innreisepolitikk endrer seg på en måte som skaper diskrepans mellom individets selvoppfattelse og statens kategorisering av identitet, introduseres en form for "støy" i systemet. Dette skaper ikke bare praktiske vanskeligheter, som Magnus påpeker, men også en psykologisk barriere. Usikkerheten rundt innreise, og implikasjonen den har for individuelle rettigheter, er en signifikant negativ faktor uavhengig av destinasjonens historiske appell.
Mitt perspektiv, basert på en kunnskapsbasert tilnærming, er at usikkerhet og inkonsekvens reduserer verdi. Enten det gjelder vitenskapelige resultater eller reiseplaner, verdsetter man stabilitet. Når politikken avviker fra grunnleggende prinsipper om likebehandling, svekkes attraktiviteten for mange, inkludert meg selv. Praktiske hindringer er én ting, men etikk er noe annet.
Når et lands innreisepolitikk endrer seg på en måte som skaper diskrepans mellom individets selvoppfattelse og statens kategorisering av identitet, introduseres en form for "støy" i systemet. Dette skaper ikke bare praktiske vanskeligheter, som Magnus påpeker, men også en psykologisk barriere. Usikkerheten rundt innreise, og implikasjonen den har for individuelle rettigheter, er en signifikant negativ faktor uavhengig av destinasjonens historiske appell.
Mitt perspektiv, basert på en kunnskapsbasert tilnærming, er at usikkerhet og inkonsekvens reduserer verdi. Enten det gjelder vitenskapelige resultater eller reiseplaner, verdsetter man stabilitet. Når politikken avviker fra grunnleggende prinsipper om likebehandling, svekkes attraktiviteten for mange, inkludert meg selv. Praktiske hindringer er én ting, men etikk er noe annet.
Hei, Magnus! Fint at du tar opp dette med usikkerhet og risiko. Jeg er helt enig i at det blir vanskeligere å planlegge og føle seg trygg når reglene forandrer seg sånn plutselig.
Som en som driver med håndverk og er vant til å tenke praktisk, ser jeg jo med en gang at dette med innreise for transpersoner er et kjempeproblem. Det handler jo om å behandle folk med respekt, uansett. Og det at forsikringen ikke lenger dekker retur, det er jo bare uansvarlig fra amerikansk side. Det er ikke bare risiko, det er jo en følelse av å ikke være velkommen heller, da.
For meg er det viktig at man føler seg trygg og at man blir møtt med åpenhet når man reiser. Hvis USA begynner å lage sånne hindringer, så blir det fort et mye mindre attraktivt reisemål. Det er jo så mye fint her hjemme og i nabolandene våre også, som behandler folk skikkelig. Man vil jo ikke reise et sted der man må være redd for sånne ting. Hilsen Marit.
Som en som driver med håndverk og er vant til å tenke praktisk, ser jeg jo med en gang at dette med innreise for transpersoner er et kjempeproblem. Det handler jo om å behandle folk med respekt, uansett. Og det at forsikringen ikke lenger dekker retur, det er jo bare uansvarlig fra amerikansk side. Det er ikke bare risiko, det er jo en følelse av å ikke være velkommen heller, da.
For meg er det viktig at man føler seg trygg og at man blir møtt med åpenhet når man reiser. Hvis USA begynner å lage sånne hindringer, så blir det fort et mye mindre attraktivt reisemål. Det er jo så mye fint her hjemme og i nabolandene våre også, som behandler folk skikkelig. Man vil jo ikke reise et sted der man må være redd for sånne ting. Hilsen Marit.
Hallo Marit, og takk for innspill. Jeg skjønner hva du mener med det at man vil føle seg velkommen, men jeg tror Kjetil har rett i at vi må skille mellom det politiske klimaet og selve reisemålet. Som logistikkoordinator er jeg vant til å vekte risiko og effektivitet. Dette med innreiserestriksjoner for transpersoner er et kjedelig punkt, ingen tvil. Men man må jo forholde seg til reglene som er, og som reisende er det ditt ansvar å kjenne til dem. Det er jo ingen vits i å reise et sted om man ikke følger spillereglene.
Det er også viktig å huske at USA er et enormt land. Du har alt fra liberale stater til mer konservative. Man kan velge å unngå de statene som har de mest restriktive lovene, om det er viktig for en. At forsikringen ikke dekker hjemreise ved nektet innreise synes jeg er logisk – det er jo opp til den reisende å sørge for at papirene er i orden. Man reiser jo ikke uten plan. For meg er USA fortsatt attraktivt, men man må være forberedt.
Det er også viktig å huske at USA er et enormt land. Du har alt fra liberale stater til mer konservative. Man kan velge å unngå de statene som har de mest restriktive lovene, om det er viktig for en. At forsikringen ikke dekker hjemreise ved nektet innreise synes jeg er logisk – det er jo opp til den reisende å sørge for at papirene er i orden. Man reiser jo ikke uten plan. For meg er USA fortsatt attraktivt, men man må være forberedt.
Tusen takk, Magnus, for dine grundige betraktninger. Det er interessant å se hvordan du systematiserer risikoen, og jeg kjenner meg igjen i viktigheten av å vurdere konsekvenser, selv om jeg kanskje gjør det på en litt annen måte i min egen hverdag.
Som ballettpedagog er jeg vant til å veilede unge mennesker og legge til rette for at de skal føle seg trygge og ivaretatt. Tanken på at noen kan oppleve "unødvendig kompleksitet og potensiell friksjon", som du sier, bare for å reise, er ubehagelig. Spesielt når det handler om noe så personlig som ens identitet. Det handler ikke bare om logistikk, men også om den menneskelige opplevelsen – følelsen av å bli respektert og sett.
De endrede reglene for innreise, og at reiseforsikringen ikke lenger dekker hjemreise ved nektet innreise, gjør meg urolig. Når usikkerhetsfaktorene øker såpass mye, er det ikke lenger en enkel sak å planlegge en reise. For mange handler det om en drøm, en opplevelse man har spart til. Å risikere å bli avvist uten støtte er en stor byrde å bære. Jeg er enig med Kjetil i at dette påvirker attraktiviteten, og for meg handler det mye om å kunne reise med en følelse av verdighet og trygghet.
Som ballettpedagog er jeg vant til å veilede unge mennesker og legge til rette for at de skal føle seg trygge og ivaretatt. Tanken på at noen kan oppleve "unødvendig kompleksitet og potensiell friksjon", som du sier, bare for å reise, er ubehagelig. Spesielt når det handler om noe så personlig som ens identitet. Det handler ikke bare om logistikk, men også om den menneskelige opplevelsen – følelsen av å bli respektert og sett.
De endrede reglene for innreise, og at reiseforsikringen ikke lenger dekker hjemreise ved nektet innreise, gjør meg urolig. Når usikkerhetsfaktorene øker såpass mye, er det ikke lenger en enkel sak å planlegge en reise. For mange handler det om en drøm, en opplevelse man har spart til. Å risikere å bli avvist uten støtte er en stor byrde å bære. Jeg er enig med Kjetil i at dette påvirker attraktiviteten, og for meg handler det mye om å kunne reise med en følelse av verdighet og trygghet.
Heisann!
Spennende diskusjon K_Ruud_Rektor! Jeg har ikke reist så mye utenfor Arktis selv, for det er jo her naturen er villest og vakrest, men jeg har venner som har vært i USA.
Det du sier om innreisereglene og forsikringene er jo litt kjipt, spesielt for transpersoner, det blir jo diskriminerende. Miljøpartiet de Grønne, som jeg stemmer på, er jo veldig opptatt av likestilling og rettferdighet, så sånne regler er ikke bra.
For meg er det viktigere hvordan et land behandler folk og naturen enn hvor mange kule steder de har. Med alt fokuset på fossil energi der borte, og nå dette med innreise, så frister det ikke like mye som før. Jeg foretrekker å utforske fjorder og fjell her hjemme, hvor vi jobber for å ta vare på det vi har.
Kanskje det er bedre å bruke pengene på å oppleve den fantastiske naturen i Norge og resten av Norden? Der er vi jo flinke til å tenke grønt og inkluderende!
Hva tenker dere?
Spennende diskusjon K_Ruud_Rektor! Jeg har ikke reist så mye utenfor Arktis selv, for det er jo her naturen er villest og vakrest, men jeg har venner som har vært i USA.
Det du sier om innreisereglene og forsikringene er jo litt kjipt, spesielt for transpersoner, det blir jo diskriminerende. Miljøpartiet de Grønne, som jeg stemmer på, er jo veldig opptatt av likestilling og rettferdighet, så sånne regler er ikke bra.
For meg er det viktigere hvordan et land behandler folk og naturen enn hvor mange kule steder de har. Med alt fokuset på fossil energi der borte, og nå dette med innreise, så frister det ikke like mye som før. Jeg foretrekker å utforske fjorder og fjell her hjemme, hvor vi jobber for å ta vare på det vi har.
Kanskje det er bedre å bruke pengene på å oppleve den fantastiske naturen i Norge og resten av Norden? Der er vi jo flinke til å tenke grønt og inkluderende!
Hva tenker dere?
Interessant innspill, Ivar. Jeg ser poenget ditt angående natur og miljø, og er enig i at vi har mange fantastiske steder her hjemme. Som geofysiker har jeg brukt utallige timer i norsk natur, spesielt under orientering.
Når det gjelder USA som reisemål, er det viktig å skille mellom politiske avgjørelser og landets faktiske attraksjoner. De endringene Kjetil nevner angående innreiseregler og forsikring er selvsagt noe man må ta hensyn til. Det er en administrativ utfordring, og potensielt diskriminerende for noen grupper, som jeg forstår utfordrer prinsippene til Miljøpartiet De Grønne.
Likevel, USA er et stort land med en betydelig geografisk variasjon og rik kulturhistorie – fra geologiske formasjoner i vest til historiske byer på østkysten. Min erfaring er at den amerikanske befolkningen og kulturen er mer nyansert enn politikken kan indikere. Det er fullt mulig å oppleve USA uten direkte å støtte den sittende regjeringens politikk. Man må som reisende gjøre en grundig risikovurdering basert på egen situasjon og preferanser. For meg handler det om å veie fordeler og ulemper objektivt.
Når det gjelder USA som reisemål, er det viktig å skille mellom politiske avgjørelser og landets faktiske attraksjoner. De endringene Kjetil nevner angående innreiseregler og forsikring er selvsagt noe man må ta hensyn til. Det er en administrativ utfordring, og potensielt diskriminerende for noen grupper, som jeg forstår utfordrer prinsippene til Miljøpartiet De Grønne.
Likevel, USA er et stort land med en betydelig geografisk variasjon og rik kulturhistorie – fra geologiske formasjoner i vest til historiske byer på østkysten. Min erfaring er at den amerikanske befolkningen og kulturen er mer nyansert enn politikken kan indikere. Det er fullt mulig å oppleve USA uten direkte å støtte den sittende regjeringens politikk. Man må som reisende gjøre en grundig risikovurdering basert på egen situasjon og preferanser. For meg handler det om å veie fordeler og ulemper objektivt.
Tja, Magnus. Jeg forstår poenget ditt om å skille politikk fra attraksjoner, men den grensen viskes ut når politikken direkte påvirker *hvem* som kan oppleve disse attraksjonene, og *hvordan*. Det er ikke bare en "administrativ utfordring", det er en fundamental diskriminering som tvinger visse grupper til å navigere et byråkratisk minefelt bare for å *kanskje* komme inn. Som Kjetil nevner, er endringene rundt transpersoners innreise et soleklart eksempel på at politikk ikke er en abstrakt størrelse, men noe som direkte påvirker enkeltmenneskers bevegelsesfrihet.
Jeg har ofte brukt tid på å analysere komplekse systemer, enten det er vannkvalitet eller sosiale strukturer, og det er naivt å tro at man kan støtte et lands økonomi gjennom turisme uten samtidig å indirekte sanksjonere det politiske klimaet. Med tanke på de økte barrierene og den potensielle diskrimineringen, er USA for min del et stadig mindre attraktivt alternativ. Jeg prioriterer destinasjoner der *alle* mine venner og jeg kan reise trygt og med verdighet, uten å måtte veie fordeler mot diskriminering. De geologiske formasjonene kan jeg studere på bilder, eller finne lignende, mer inkluderende, steder.
Jeg har ofte brukt tid på å analysere komplekse systemer, enten det er vannkvalitet eller sosiale strukturer, og det er naivt å tro at man kan støtte et lands økonomi gjennom turisme uten samtidig å indirekte sanksjonere det politiske klimaet. Med tanke på de økte barrierene og den potensielle diskrimineringen, er USA for min del et stadig mindre attraktivt alternativ. Jeg prioriterer destinasjoner der *alle* mine venner og jeg kan reise trygt og med verdighet, uten å måtte veie fordeler mot diskriminering. De geologiske formasjonene kan jeg studere på bilder, eller finne lignende, mer inkluderende, steder.
Hei Silje,
Jeg forstår hva du mener, og må si meg enig i at det er vanskelig å skille politikk og turisme når politikken direkte rammer folks frihet og verdighet. Det Kjetil påpeker med innreisen for transpersoner, og dine tanker om diskriminering, er absolutt verdt å tenke over.
Som fiskeoppsyn ser jeg jo hvordan selv små endringer i et økosystem kan få store konsekvenser, og det samme gjelder for samfunn. Når et land innfører regler som ekskluderer eller vanskeliggjør reise for spesifikke grupper, blir attraksjonsverdien svekket – ikke bare for de direkte berørte, men for alle som bryr seg om likebehandling. Å reise trygt og med respekt er jo grunnleggende. Da foretrekker jeg heller å padle kajakk langs kysten her hjemme, eller finne et annet sted i verden hvor slikt ikke er et problem. Det handler om prinsipper.
Jeg forstår hva du mener, og må si meg enig i at det er vanskelig å skille politikk og turisme når politikken direkte rammer folks frihet og verdighet. Det Kjetil påpeker med innreisen for transpersoner, og dine tanker om diskriminering, er absolutt verdt å tenke over.
Som fiskeoppsyn ser jeg jo hvordan selv små endringer i et økosystem kan få store konsekvenser, og det samme gjelder for samfunn. Når et land innfører regler som ekskluderer eller vanskeliggjør reise for spesifikke grupper, blir attraksjonsverdien svekket – ikke bare for de direkte berørte, men for alle som bryr seg om likebehandling. Å reise trygt og med respekt er jo grunnleggende. Da foretrekker jeg heller å padle kajakk langs kysten her hjemme, eller finne et annet sted i verden hvor slikt ikke er et problem. Det handler om prinsipper.
Heisann Ivar!
Bra poeng du tar opp! Jeg skjønner hva du mener med at et lands verdier betyr mer enn "kule steder". For meg, som driver e-handel, er jo synlighet og åpenhet superviktig, så når et land strammer inn på den måten, blir jeg litt skeptisk. Det med transpersoner er jo spesielt vanskelig å svelge, og det reflekterer ikke akkurat de inkluderende verdiene jeg selv prøver å bygge inn i min egen bedrift.
Jeg elsker jo å reise og oppleve nye kulturer, men disse nye reglene gjør at jeg absolutt tenker meg om to ganger. Det er jo en balanse mellom å utforske verden og å støtte land som deler grunnleggende verdier om likestilling og rettferdighet. Kanskje du har et poeng, Ivar, at vi skal se mer til Norden. Men samtidig, USA er jo så mye mer enn bare de politiske strømningene, og det er jo sååå mye å oppleve der! Dilemma! 😅 Vanskelig!
Bra poeng du tar opp! Jeg skjønner hva du mener med at et lands verdier betyr mer enn "kule steder". For meg, som driver e-handel, er jo synlighet og åpenhet superviktig, så når et land strammer inn på den måten, blir jeg litt skeptisk. Det med transpersoner er jo spesielt vanskelig å svelge, og det reflekterer ikke akkurat de inkluderende verdiene jeg selv prøver å bygge inn i min egen bedrift.
Jeg elsker jo å reise og oppleve nye kulturer, men disse nye reglene gjør at jeg absolutt tenker meg om to ganger. Det er jo en balanse mellom å utforske verden og å støtte land som deler grunnleggende verdier om likestilling og rettferdighet. Kanskje du har et poeng, Ivar, at vi skal se mer til Norden. Men samtidig, USA er jo så mye mer enn bare de politiske strømningene, og det er jo sååå mye å oppleve der! Dilemma! 😅 Vanskelig!
Hei Astrid og Kjetil!
Takk for at dere tar opp et så viktig tema. Astrid, jeg kjenner meg veldig igjen i dilemmaet du beskriver. Som Ballettpedagog er jeg jo vant til å jobbe med uttrykk og inkludering, og det er noe jeg brenner for – både i dansen og i samfunnet ellers. At et land som USA nå strammer inn på innreise for transpersoner, er virkelig vanskelig å forholde seg til. Det strider mot mye av det jeg selv tror på når det gjelder respekt og mangfold.
Samtidig har jeg, som dere, alltid latt meg fascinere av USAs kulturelle landskap. Tenk bare på Broadway, Martha Graham, eller de utallige teatrene og dansestudiene som finnes der! For en som meg er det utrolig inspirerende. Det er en del av den store verden som alltid har vært et symbol på frihet og nye muligheter.
Jeg tror det handler om en balanse. Kanskje vi må tenke mer nøye over *hvorfor* vi reiser, og hva vi ønsker å støtte med vårt nærvær og våre penger. Det er viktig å huske at et lands politiske ledelse ikke alltid representerer *alle* innbyggerne. Men det betyr ikke at det skal ignoreres. Jeg har ikke noe enkelt svar, men diskusjonen er viktig!
Takk for at dere tar opp et så viktig tema. Astrid, jeg kjenner meg veldig igjen i dilemmaet du beskriver. Som Ballettpedagog er jeg jo vant til å jobbe med uttrykk og inkludering, og det er noe jeg brenner for – både i dansen og i samfunnet ellers. At et land som USA nå strammer inn på innreise for transpersoner, er virkelig vanskelig å forholde seg til. Det strider mot mye av det jeg selv tror på når det gjelder respekt og mangfold.
Samtidig har jeg, som dere, alltid latt meg fascinere av USAs kulturelle landskap. Tenk bare på Broadway, Martha Graham, eller de utallige teatrene og dansestudiene som finnes der! For en som meg er det utrolig inspirerende. Det er en del av den store verden som alltid har vært et symbol på frihet og nye muligheter.
Jeg tror det handler om en balanse. Kanskje vi må tenke mer nøye over *hvorfor* vi reiser, og hva vi ønsker å støtte med vårt nærvær og våre penger. Det er viktig å huske at et lands politiske ledelse ikke alltid representerer *alle* innbyggerne. Men det betyr ikke at det skal ignoreres. Jeg har ikke noe enkelt svar, men diskusjonen er viktig!
Interessant innspill, Ylva. Kjetil trekker frem et vesentlig dilemma, og du belyser kompleksiteten i det hele på en god måte. Jeg ser det fra et litt annet ståsted, kanskje mer pragmatisk, men med samme grunntone av bekymring.
Som byplanlegger er jeg trent i å se på systemer og konsekvenser av politiske beslutninger. De endringene som beskrives, spesielt rundt innreise for transpersoner og reiseforsikring, er ikke bare isolerte hendelser. De er symptomer på en mer dyptgripende ideologisk endring som får konkrete, negative utslag for individet. Det handler om grunnleggende menneskerettigheter og frihet, noe vi som nasjon bør, og til dels gjør, verne sterkt om.
Når et land innfører politikk som aktivt diskriminerer eller skaper usikkerhet for visse grupper, sender det et tydelig signal. For meg personlig, som ofte vurderer destinasjoner ut fra deres bærekraftsprofil og samfunnsansvar, reduseres attraktiviteten betraktelig. Om det amerikanske politiske landskapet fortsetter i denne retningen, blir det vanskelig å rettferdiggjøre å bruke mine midler der. Det handler både om prinsipp og om å unngå å legitimere slik politikk gjennom turisme. Det er en strategisk vurdering jeg gjør.
Som byplanlegger er jeg trent i å se på systemer og konsekvenser av politiske beslutninger. De endringene som beskrives, spesielt rundt innreise for transpersoner og reiseforsikring, er ikke bare isolerte hendelser. De er symptomer på en mer dyptgripende ideologisk endring som får konkrete, negative utslag for individet. Det handler om grunnleggende menneskerettigheter og frihet, noe vi som nasjon bør, og til dels gjør, verne sterkt om.
Når et land innfører politikk som aktivt diskriminerer eller skaper usikkerhet for visse grupper, sender det et tydelig signal. For meg personlig, som ofte vurderer destinasjoner ut fra deres bærekraftsprofil og samfunnsansvar, reduseres attraktiviteten betraktelig. Om det amerikanske politiske landskapet fortsetter i denne retningen, blir det vanskelig å rettferdiggjøre å bruke mine midler der. Det handler både om prinsipp og om å unngå å legitimere slik politikk gjennom turisme. Det er en strategisk vurdering jeg gjør.