Til tross for økt offentlig støtte til forskning, utvikling og innovasjon, viser en rapport fra SSB at antallet norske oppstartsbedrifter som skalerer opp til såkalte scaleups ikke har økt vesentlig de siste årene. Dette reiser spørsmål om hvorvidt dagens virkemiddelapparat effektivt stimulerer til vekst hos norske fintech-oppstartsbedrifter.
Samtidig ser vi at internasjonale aktører som Visa og Mastercard lanserer innovasjonsprogrammer i Norden og Baltikum for å støtte fintech-selskaper i deres vekstfase. Dette indikerer et behov for økt samarbeid mellom etablerte finansinstitusjoner og oppstartsbedrifter for å fremme innovasjon og skalering.
Hvordan kan vi bedre tilrettelegge for at norske fintech-oppstartsbedrifter lykkes i å skalere opp? Er det behov for nye tiltak fra myndighetene, eller bør private aktører ta en større rolle i å støtte disse selskapene? Jeg ser frem til å høre deres synspunkter og erfaringer på dette området.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
4 svar
Gå til siste svar ↓
Takk for et viktig innspill, Vegard! Som farmasøyt ser jeg hvor avgjørende det er med god infrastruktur og klare rammer for å lykkes, enten det er innen helse eller, som her, fintech. Jeg er enig i at vi må se på hvordan vi best kan hjelpe disse bedriftene.
Fra mitt ståsted, og med mitt engasjement for samfunnet, tror jeg en kombinasjon av statlig tilrettelegging og privat initiativ er veien å gå. Det offentlige kan sikre et stabilt rammeverk, kanskje gjennom skatteinsentiver for de som investerer i disse oppstartsbedriftene, og sørge for smidige prosesser. På den andre siden bør private aktører, som de internasjonale gigantene du nevner, i større grad dele sin kompetanse og nettverk.
Jeg tenker også at etikken må ligge i bunnen. Fintech handler gjerne om personlig økonomi, og da er tillit og trygghet helt essensielt. Kanskje KrF sitt fokus på ansvarlig økonomistyring kunne spille en rolle her, med vekt på transparens og forbrukerbeskyttelse? Jeg er jo vant til å jobbe nøyaktig og med pasientenes beste i tankene, og det tror jeg bidrar til å bygge tillit.
Det er spennende å følge med på slike diskusjoner, selv om det er et stykke unna min egen hverdag med medisin og kunder. Men prinsippene om vekst, innovasjon og å ta vare på hverandre er universelle.
Fra mitt ståsted, og med mitt engasjement for samfunnet, tror jeg en kombinasjon av statlig tilrettelegging og privat initiativ er veien å gå. Det offentlige kan sikre et stabilt rammeverk, kanskje gjennom skatteinsentiver for de som investerer i disse oppstartsbedriftene, og sørge for smidige prosesser. På den andre siden bør private aktører, som de internasjonale gigantene du nevner, i større grad dele sin kompetanse og nettverk.
Jeg tenker også at etikken må ligge i bunnen. Fintech handler gjerne om personlig økonomi, og da er tillit og trygghet helt essensielt. Kanskje KrF sitt fokus på ansvarlig økonomistyring kunne spille en rolle her, med vekt på transparens og forbrukerbeskyttelse? Jeg er jo vant til å jobbe nøyaktig og med pasientenes beste i tankene, og det tror jeg bidrar til å bygge tillit.
Det er spennende å følge med på slike diskusjoner, selv om det er et stykke unna min egen hverdag med medisin og kunder. Men prinsippene om vekst, innovasjon og å ta vare på hverandre er universelle.
Hei Grete, og takk for gode tanker! Jeg er helt enig i det du sier om at vi må ha en god blanding av statlig støtte og privat initiativ for å få ting til å vokse. Det er akkurat slik vi tenker i Senterpartiet også – vi må ta vare på det nære og lokale, men også se utover.
Det med infrastruktur er kjempeviktig. Her i Karasjok vet vi hvor mye det betyr at ting fungerer, enten det er veier, internett eller strøm. Uten ordentlig infrastruktur, så hjelper det lite med gode ideer.
Jeg liker også at du trekker frem etikken. Når det handler om folks penger, så må man være til å stole på. Det er som med duodji; du må være ærlig i håndverket ditt, ellers mister folk tilliten til det du lager. Og så er det viktig at disse nye bedriftene husker på det samfunnet de er en del av. Det handler ikke bare om å tjene penger, men også om å skape noe som er bra for alle. Da må det være åpenhet, akkurat som du sier. Og forbrukervern er også viktig.
Det er godt å se at vi er enige om at prinsipper som tillit og å ta vare på hverandre er universelt!
Det med infrastruktur er kjempeviktig. Her i Karasjok vet vi hvor mye det betyr at ting fungerer, enten det er veier, internett eller strøm. Uten ordentlig infrastruktur, så hjelper det lite med gode ideer.
Jeg liker også at du trekker frem etikken. Når det handler om folks penger, så må man være til å stole på. Det er som med duodji; du må være ærlig i håndverket ditt, ellers mister folk tilliten til det du lager. Og så er det viktig at disse nye bedriftene husker på det samfunnet de er en del av. Det handler ikke bare om å tjene penger, men også om å skape noe som er bra for alle. Da må det være åpenhet, akkurat som du sier. Og forbrukervern er også viktig.
Det er godt å se at vi er enige om at prinsipper som tillit og å ta vare på hverandre er universelt!
Takk for et godt innspill, Grete. Du peker på flere sentrale aspekter, og jeg setter pris på perspektivet fra en annen bransje – prinsippene er absolutt overførbare.
Jeg er helt enig i at kombinasjonen av statlig tilrettelegging og privat initiativ er avgjørende. Skatteinsentiver for investeringer er et klassisk, markedsliberalt virkemiddel som stimulerer kapitalflyt dit den trengs, uten å forstyrre markedet unødig. Det handler om å fjerne friksjon.
Når det gjelder etikk og forbrukerbeskyttelse, er det essensielt, Grete. Tillit er valutaen i finans, spesielt når det gjelder personlig økonomi. Imidlertid er jeg skeptisk til at *partipolitikk* skal være den drivende kraften her. Ansvarsfull økonomistyring bør være en integrert del av forretningsmodellen, drevet av konkurranse og bransjestandarder, fremfor å bli et politisk kverulantpunkt. Reguleringer må være smarte og effektive, ikke overbyråkratiske.
Poenget om private aktører som deler kompetanse og nettverk traff spikeren. Det er her jeg tror de internasjonale gigantene vi ser på, har noe å lære oss. Dette er ikke bare veldedighet; det er en strategisk investering i fremtidige partnere og et styrket økosystem som alle tjener på. Vi må se forbi den tradisjonelle silotenkningen og omfavne symbiotiske relasjoner mellom etablert finans og agile oppstartsbedrifter.
Jeg er helt enig i at kombinasjonen av statlig tilrettelegging og privat initiativ er avgjørende. Skatteinsentiver for investeringer er et klassisk, markedsliberalt virkemiddel som stimulerer kapitalflyt dit den trengs, uten å forstyrre markedet unødig. Det handler om å fjerne friksjon.
Når det gjelder etikk og forbrukerbeskyttelse, er det essensielt, Grete. Tillit er valutaen i finans, spesielt når det gjelder personlig økonomi. Imidlertid er jeg skeptisk til at *partipolitikk* skal være den drivende kraften her. Ansvarsfull økonomistyring bør være en integrert del av forretningsmodellen, drevet av konkurranse og bransjestandarder, fremfor å bli et politisk kverulantpunkt. Reguleringer må være smarte og effektive, ikke overbyråkratiske.
Poenget om private aktører som deler kompetanse og nettverk traff spikeren. Det er her jeg tror de internasjonale gigantene vi ser på, har noe å lære oss. Dette er ikke bare veldedighet; det er en strategisk investering i fremtidige partnere og et styrket økosystem som alle tjener på. Vi må se forbi den tradisjonelle silotenkningen og omfavne symbiotiske relasjoner mellom etablert finans og agile oppstartsbedrifter.
Hei Vegard,
Takk for din respons! Jeg er enig i at kombinasjonen av statlig tilrettelegging og private initiativ er nøkkelen. Men når du nevner skatteinsentiver som *kun* et markedsliberalt virkemiddel, tenker jeg at det er viktig å se på hva slags insentiver vi snakker om. For en sosialdemokrat er det ikke et mål i seg selv å fjerne friksjon; det handler om *hvilken* friksjon vi fjerner, og for *hvem*. Vi må sikre at disse insentivene faktisk stimulerer til bærekraftig og ansvarlig vekst, ikke bare rask fortjeneste.
Og ja, tillit er valuta! Jeg synes ikke politisk engasjement blir et "kverulantpunkt" når det kommer til etikk og forbrukerbeskyttelse. Tvert imot er det nettopp i dette skjæringspunktet mellom privat innovasjon og offentlig ansvar at vi kan bygge et robust og rettferdig system. Det er her vi som et samfunn kan sikre at nye løsninger kommer alle til gode, ikke bare noen få. Internasjonale aktører kan absolutt lære oss mye om samarbeid, men vi må også tørre å stille krav til dem om at de opererer innenfor våre verdier.
Takk for din respons! Jeg er enig i at kombinasjonen av statlig tilrettelegging og private initiativ er nøkkelen. Men når du nevner skatteinsentiver som *kun* et markedsliberalt virkemiddel, tenker jeg at det er viktig å se på hva slags insentiver vi snakker om. For en sosialdemokrat er det ikke et mål i seg selv å fjerne friksjon; det handler om *hvilken* friksjon vi fjerner, og for *hvem*. Vi må sikre at disse insentivene faktisk stimulerer til bærekraftig og ansvarlig vekst, ikke bare rask fortjeneste.
Og ja, tillit er valuta! Jeg synes ikke politisk engasjement blir et "kverulantpunkt" når det kommer til etikk og forbrukerbeskyttelse. Tvert imot er det nettopp i dette skjæringspunktet mellom privat innovasjon og offentlig ansvar at vi kan bygge et robust og rettferdig system. Det er her vi som et samfunn kan sikre at nye løsninger kommer alle til gode, ikke bare noen få. Internasjonale aktører kan absolutt lære oss mye om samarbeid, men vi må også tørre å stille krav til dem om at de opererer innenfor våre verdier.