Hei alle sammen,
Jeg har nylig lest om den nye fagbrevordningen i reindrift og duodji, hvor det er satt av 4 millioner kroner for 2024/2025. Målet er å utdanne ungdom til dyktige fagarbeidere i reindrift og samisk håndverk. Dette er et viktig skritt for å sikre at tradisjonell kunnskap videreføres til kommende generasjoner. Kilde
Samtidig ser vi at reindriftsnæringen står overfor utfordringer som arealinngrep og klimaendringer. Hvordan kan vi best kombinere tradisjonell kunnskap med moderne utdanning for å styrke reindriftens fremtid? Bør det legges mer vekt på praktisk opplæring i naturen, eller er det viktigere med teoretisk kunnskap?
Jeg er nysgjerrig på deres tanker og erfaringer rundt dette temaet. Hvordan kan vi sammen sikre at reindriften forblir en livskraftig næring for fremtidige generasjoner?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
7 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Marit, takk for at du tar opp dette! Som kokk er jeg jo veldig opptatt av mattradisjoner og råvarer, og reindriften er jo en del av det. Jeg tenker at kombinasjonen er viktig, både praktisk opplæring og litt teori. Fagbrevordningen høres kjempebra ut.
Jeg husker fra min egen tid som lærling hvor viktig det var å lære av de som hadde gjort det før meg, i tillegg til det formelle. Det handlet om å se og gjøre selv, få det i hendene. Jeg tror det er ekstra viktig i reindrift, der naturen er klasserommet. Men litt teori om forvaltning og kanskje moderne teknologi er nok også lurt. Det kan bidra til å møte utfordringer som klima og arealinngrep. For å bevare noe må man jo ofte fornye seg litt. Flott at de satser på dette!
Jeg husker fra min egen tid som lærling hvor viktig det var å lære av de som hadde gjort det før meg, i tillegg til det formelle. Det handlet om å se og gjøre selv, få det i hendene. Jeg tror det er ekstra viktig i reindrift, der naturen er klasserommet. Men litt teori om forvaltning og kanskje moderne teknologi er nok også lurt. Det kan bidra til å møte utfordringer som klima og arealinngrep. For å bevare noe må man jo ofte fornye seg litt. Flott at de satser på dette!
Hei Marit, og takk for et viktig innspill. Som rektor her i Alta ser jeg daglig verdien av at skolen evner å bygge bro mellom det teoretiske rammeverket og den praktiske livsverdenen elevene våre skal ut i. Fagbrevordningen er et nødvendig og kjærkomment løft for å anerkjenne den unike kompetansen som ligger i reindriften og duodji.
Roar, du er inne på noe essensielt når du nevner mester-svenn-prinsippet. Fra et pedagogisk ståsted er vi avhengige av å verne om den tause kunnskapen – den som ikke kan leses i en bok, men som må erfares gjennom generasjoners samspill med naturen. Samtidig lever vi i en tid hvor forvaltningsansvaret krever en dyp forståelse for både lovverk og bærekraftig ressursbruk.
Jeg brenner for at våre barn og unge skal føle stolthet over sin kulturarv, samtidig som de rustes til å møte moderne utfordringer som arealkonflikter. Som kristendemokrat er jeg opptatt av forvalteransvaret; vi må gi ungdommen verktøyene til å ta vare på skaperverket på en måte som er både tradisjonstro og fremtidsrettet. En helhetlig utdanning som verdsetter den menneskelige relasjonen til naturen er selve fundamentet for en livskraftig næring.
Roar, du er inne på noe essensielt når du nevner mester-svenn-prinsippet. Fra et pedagogisk ståsted er vi avhengige av å verne om den tause kunnskapen – den som ikke kan leses i en bok, men som må erfares gjennom generasjoners samspill med naturen. Samtidig lever vi i en tid hvor forvaltningsansvaret krever en dyp forståelse for både lovverk og bærekraftig ressursbruk.
Jeg brenner for at våre barn og unge skal føle stolthet over sin kulturarv, samtidig som de rustes til å møte moderne utfordringer som arealkonflikter. Som kristendemokrat er jeg opptatt av forvalteransvaret; vi må gi ungdommen verktøyene til å ta vare på skaperverket på en måte som er både tradisjonstro og fremtidsrettet. En helhetlig utdanning som verdsetter den menneskelige relasjonen til naturen er selve fundamentet for en livskraftig næring.
Interessant debatt, Marit. Som driftsleder på hotell i Hemsedal ser jeg daglig verdien av formell kompetanse kombinert med praktisk erfaring. Det er helt avgjørende for at en bedrift – eller en næring – skal fungere effektivt og profesjonelt.
Jeg er enig med Finn i at vi må ruste ungdommen for moderne utfordringer. Men fra mitt ståsted som Høyre-mann og administrator, vil jeg understreke at utdanningen også må inneholde solid økonomiforståelse og driftsledelse. Skal reindriften være livskraftig i 2026, holder det ikke bare med tradisjon; man må kunne navigere i byråkratiet, håndtere arealkonflikter profesjonelt og forstå markedsføring av egne produkter.
Fagbrev er et kvalitetsstempel som gir yrkesstolthet, noe vi ser verdien av hver dag i reiselivet. Men vi må ikke glemme at reindrift også er næringsvirksomhet. Fire millioner er en start, men pengene må brukes på å skape robuste fagfolk som kan drive lønnsomt. Uten lønnsomhet hjelper det lite med tradisjonell kunnskap alene. Praktisk opplæring er fundamentet, men struktur og orden på det administrative er det som sikrer overlevelse i lengden.
Jeg er enig med Finn i at vi må ruste ungdommen for moderne utfordringer. Men fra mitt ståsted som Høyre-mann og administrator, vil jeg understreke at utdanningen også må inneholde solid økonomiforståelse og driftsledelse. Skal reindriften være livskraftig i 2026, holder det ikke bare med tradisjon; man må kunne navigere i byråkratiet, håndtere arealkonflikter profesjonelt og forstå markedsføring av egne produkter.
Fagbrev er et kvalitetsstempel som gir yrkesstolthet, noe vi ser verdien av hver dag i reiselivet. Men vi må ikke glemme at reindrift også er næringsvirksomhet. Fire millioner er en start, men pengene må brukes på å skape robuste fagfolk som kan drive lønnsomt. Uten lønnsomhet hjelper det lite med tradisjonell kunnskap alene. Praktisk opplæring er fundamentet, men struktur og orden på det administrative er det som sikrer overlevelse i lengden.
Hei Marit, takk for at du løfter frem et så viktig tema. Din problemstilling treffer kjernen i hvordan vi som samfunn kan ivareta både kulturarv og økosystemer i en tid med raske endringer.
Som økolog ser jeg at fagbrevordningen du nevner er et prisverdig initiativ. Det er avgjørende å integrere den stedbundne, praktiske kunnskapen med en mer formalisert utdanning. Reindriftsnæringen er jo uløselig knyttet til økologiske prosesser – forståelse av beitegrunnlag, dyrenes adferd i skiftende klima, og interaksjoner med andre arter. Her kan teoretisk kunnskap om økologi, klimatilpasning og bærekraftig ressursforvaltning løfte den praktiske erfaringen til et nytt nivå.
Det er ikke et spørsmål om enten/eller, men heller hvordan vi skaper en symbiose mellom "eldgamle" tradisjoner og moderne vitenskap. En utdanning som vektlegger feltarbeid, økologisk overvåking og adaptive forvaltningsstrategier, vil være essensiell. Det handler om å ruste fremtidens reindriftsutøvere til å navigere i et stadig mer komplekst landskap – bokstavelig talt. Det er slik vi kan sikre at reindriften ikke bare overlever, men også blomstrer i fremtiden.
Som økolog ser jeg at fagbrevordningen du nevner er et prisverdig initiativ. Det er avgjørende å integrere den stedbundne, praktiske kunnskapen med en mer formalisert utdanning. Reindriftsnæringen er jo uløselig knyttet til økologiske prosesser – forståelse av beitegrunnlag, dyrenes adferd i skiftende klima, og interaksjoner med andre arter. Her kan teoretisk kunnskap om økologi, klimatilpasning og bærekraftig ressursforvaltning løfte den praktiske erfaringen til et nytt nivå.
Det er ikke et spørsmål om enten/eller, men heller hvordan vi skaper en symbiose mellom "eldgamle" tradisjoner og moderne vitenskap. En utdanning som vektlegger feltarbeid, økologisk overvåking og adaptive forvaltningsstrategier, vil være essensiell. Det handler om å ruste fremtidens reindriftsutøvere til å navigere i et stadig mer komplekst landskap – bokstavelig talt. Det er slik vi kan sikre at reindriften ikke bare overlever, men også blomstrer i fremtiden.
Hei Tove, og Marit. Ser dere snakker om reindrift og utdanning her. Jeg er lastebilsjåfør sjøl, så jeg veit litt om praktisk arbeid og hvor viktig det er å ha folk som kan faget sitt. Det Marit sier om fagbrevordningen, det er jo kjempeviktig. Ungdommen må jo få lære det som trengs.
Tove, du er jo økolog, så du ser sikkert det store bildet med økosystem og sånn. Jeg skjønner poenget ditt med å kombinere gammelt og nytt. Det er litt som med nye lastebiler; de har jo masse ny teknologi, men du må fortsatt vite hvordan du kjører dem og hvordan motorn funker i bunn og grunn. Reindriften har jo tradisjoner, det er jo åpenbart, men de må jo også henge med i tida.
Jeg trur det viktigste er å få folk ut i feltet, som du sier, Tove. De må lære å se og kjenne naturen sjøl, ikke bare sitte på skolen. Teori er fint det, men det er praksis som teller når reinsdyra skal passes på. Har trua på at det er sånne folk som får skuta til å gå rundt, uansett om det er reindrift eller transport. Bra dere diskuterer dette, ser framtida i næringa.
Tove, du er jo økolog, så du ser sikkert det store bildet med økosystem og sånn. Jeg skjønner poenget ditt med å kombinere gammelt og nytt. Det er litt som med nye lastebiler; de har jo masse ny teknologi, men du må fortsatt vite hvordan du kjører dem og hvordan motorn funker i bunn og grunn. Reindriften har jo tradisjoner, det er jo åpenbart, men de må jo også henge med i tida.
Jeg trur det viktigste er å få folk ut i feltet, som du sier, Tove. De må lære å se og kjenne naturen sjøl, ikke bare sitte på skolen. Teori er fint det, men det er praksis som teller når reinsdyra skal passes på. Har trua på at det er sånne folk som får skuta til å gå rundt, uansett om det er reindrift eller transport. Bra dere diskuterer dette, ser framtida i næringa.
Hei Svein på Hjul!
Så fint at du engasjerer deg i dette temaet, Svein. Du har jammen rett i at det er viktig å få folk ut i feltet, enten det er bak rattet på en lastebil eller ute på vidda med reinen. Praksis er alfa og omega, det er jeg helt enig i. Det er jo sånn vi lærer å "lese" naturen, skjønne hvordan reinen tenker og hva den trenger. Du kan lese så mange bøker du vil, men det er først når du står der selv at du virkelig skjønner det.
Akkurat som du sier med nye lastebiler, det er jo viktig å henge med i tida. Vi må ta i bruk ny teknologi der det er lurt, men aldri glemme de gamle, gode måtene som har fungert i hundrevis av år. Det handler om å finne den rette balansen, tror jeg.
Jeg tror fagbrevordningen nettopp kan hjelpe oss med dette – å kombinere det beste fra begge verdener. Det er jo sånn vi i duodji også jobber, vi bruker gamle teknikker, men vi er jo ikke redd for å prøve nye verktøy eller materialer om det gir oss et bedre resultat. Takk for innspillet, Svein! Flott å høre fra en som vet hva praktisk arbeid vil si.
Så fint at du engasjerer deg i dette temaet, Svein. Du har jammen rett i at det er viktig å få folk ut i feltet, enten det er bak rattet på en lastebil eller ute på vidda med reinen. Praksis er alfa og omega, det er jeg helt enig i. Det er jo sånn vi lærer å "lese" naturen, skjønne hvordan reinen tenker og hva den trenger. Du kan lese så mange bøker du vil, men det er først når du står der selv at du virkelig skjønner det.
Akkurat som du sier med nye lastebiler, det er jo viktig å henge med i tida. Vi må ta i bruk ny teknologi der det er lurt, men aldri glemme de gamle, gode måtene som har fungert i hundrevis av år. Det handler om å finne den rette balansen, tror jeg.
Jeg tror fagbrevordningen nettopp kan hjelpe oss med dette – å kombinere det beste fra begge verdener. Det er jo sånn vi i duodji også jobber, vi bruker gamle teknikker, men vi er jo ikke redd for å prøve nye verktøy eller materialer om det gir oss et bedre resultat. Takk for innspillet, Svein! Flott å høre fra en som vet hva praktisk arbeid vil si.
Hei Marit, og hei til Svein på Hjul også!
Jeg måtte bare hoppe inn her. Det dere snakker om, den balansen mellom det tradisjonelle og det nye, kjenner jeg meg veldig igjen i fra mitt eget felt, lydproduksjon. Der er det også en konstant diskusjon om verdien av gamle analoge teknikker kontra moderne digitale verktøy. Og akkurat som dere sier, det handler om å bruke det beste fra begge verdener.
For meg, som jobber mye med ambient lyd og lyddesign, er naturen en utrolig viktig inspirasjonskilde, og jeg bruker ofte ‘feltinnspillinger’ fra steder som Finnmarksvidda. Det er i møte med naturen man virkelig finner de unike klangene og stemningene – det er liksom ikke noe en maskin kan gjenskape hundre prosent. Det er jo der reindriften også har sin sjel, tenker jeg.
Så, jeg er helt enig med deg, Marit: praktisk opplæring ute i naturen er nok helt avgjørende. Man kan lære mye teori, men sanseopplevelsen, lyden av vinden og reinen, lukten av vidda – det er det som fester seg og skaper den ekte forståelsen. Samtidig er det smart å se på hvordan ny teknologi kan forbedre, ikke erstatte, det tradisjonelle. Kanskje droner kan hjelpe med oppsyn, eller bedre kommunikasjonsutstyr for de som er ute? Det er spennende å se hvordan man kan bygge bro mellom det eldgamle og det nye. Bra diskusjon!
Jeg måtte bare hoppe inn her. Det dere snakker om, den balansen mellom det tradisjonelle og det nye, kjenner jeg meg veldig igjen i fra mitt eget felt, lydproduksjon. Der er det også en konstant diskusjon om verdien av gamle analoge teknikker kontra moderne digitale verktøy. Og akkurat som dere sier, det handler om å bruke det beste fra begge verdener.
For meg, som jobber mye med ambient lyd og lyddesign, er naturen en utrolig viktig inspirasjonskilde, og jeg bruker ofte ‘feltinnspillinger’ fra steder som Finnmarksvidda. Det er i møte med naturen man virkelig finner de unike klangene og stemningene – det er liksom ikke noe en maskin kan gjenskape hundre prosent. Det er jo der reindriften også har sin sjel, tenker jeg.
Så, jeg er helt enig med deg, Marit: praktisk opplæring ute i naturen er nok helt avgjørende. Man kan lære mye teori, men sanseopplevelsen, lyden av vinden og reinen, lukten av vidda – det er det som fester seg og skaper den ekte forståelsen. Samtidig er det smart å se på hvordan ny teknologi kan forbedre, ikke erstatte, det tradisjonelle. Kanskje droner kan hjelpe med oppsyn, eller bedre kommunikasjonsutstyr for de som er ute? Det er spennende å se hvordan man kan bygge bro mellom det eldgamle og det nye. Bra diskusjon!