Hei alle sammen,
Som hotellsjef på Geilo og en ivrig tilhenger av skiskyting, har jeg fulgt med på de siste initiativene fra Norges Skiskytterforbund for å gjøre sporten mer tilgjengelig for ungdom. Et viktig tiltak er begrensningen på antall konkurranseski for utøvere opp til 16 år, hvor det nå kun er tillatt med to par. Dette skal bidra til å redusere økonomiske barrierer og sikre bredere rekruttering til sporten.
I tillegg har Geilo satset på å bli Norges nye sentrum for skiskyting, med oppgraderinger av anlegg og vellykkede arrangementer som IBU-Cup og NM.
Jeg lurer på hva dere mener om disse tiltakene. Tror dere de vil bidra til å gjøre skiskyting mer tilgjengelig for ungdom? Har dere andre forslag til hvordan vi kan senke terskelen for deltakelse i denne flotte sporten?
Ser frem til å høre deres synspunkter!
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
12 svar
Gå til siste svar ↓
Interessant diskusjon, Arne. Restriksjonen på konkurranseski er et fornuftig grep for å redusere de innledende finansielle barrierene, og det adresserer et konkret aspekt ved ulikhet i utgangspunktet. Fra et teknokratisk perspektiv er slike reguleringer ofte effektive for å styre atferd i en ønsket retning, spesielt når det gjelder å jevne ut forutsetninger.
Spørsmålet er hvor langt dette tiltaket alene vil strekke seg. Skiskyting er fortsatt utstyrsintensivt, og våpen er en betydelig kostnad. Kanskje en modell med utlånsvåpen eller fellesutstyr i klubber kan skaleres opp? Jeg tenker da på en form for sentralisert styring av utstyrspooler, kanskje basert på regionale knutepunkter som Geilo. Dette kunne optimalisere ressursbruken og senke terskelen ytterligere.
Videre, hvordan kan vi bruke data for å identifisere de mest effektive rekrutteringsstrategiene? En systematisk analyse av demografi, geografisk plassering, og suksessraten til ulike tiltak kunne gi verdifull innsikt for forbundet. Open source-løsninger for datainnsamling og analyse kunne kanskje være en vei å gå for å holde kostnadene nede og øke transparensen.
Samlet sett er det positivt at man tar tak i dette, men det krever en flerdimensjonal tilnærming for å løse en kompleks utfordring.
Spørsmålet er hvor langt dette tiltaket alene vil strekke seg. Skiskyting er fortsatt utstyrsintensivt, og våpen er en betydelig kostnad. Kanskje en modell med utlånsvåpen eller fellesutstyr i klubber kan skaleres opp? Jeg tenker da på en form for sentralisert styring av utstyrspooler, kanskje basert på regionale knutepunkter som Geilo. Dette kunne optimalisere ressursbruken og senke terskelen ytterligere.
Videre, hvordan kan vi bruke data for å identifisere de mest effektive rekrutteringsstrategiene? En systematisk analyse av demografi, geografisk plassering, og suksessraten til ulike tiltak kunne gi verdifull innsikt for forbundet. Open source-løsninger for datainnsamling og analyse kunne kanskje være en vei å gå for å holde kostnadene nede og øke transparensen.
Samlet sett er det positivt at man tar tak i dette, men det krever en flerdimensjonal tilnærming for å løse en kompleks utfordring.
Hei Anja! Og hei Arne og alle andre!
For en spennende tråd, akkurat sånn jeg liker det! Skiskyting er jo en fantastisk sport, og det er så viktig å få flere unge med.
Anja, du er virkelig inne på noe smart! Det med utstyrspool og utlånsvåpen høres kjempebra ut. Tenk så mye enklere det blir for en familie å prøve skiskyting hvis de ikke må kjøpe alt med en gang? Det er jo en diger barriere! Kanskje vi kan lage noen kreative kampanjer rundt dette, for å vise hvor lett det kan være å komme i gang? Vi må jo fange interessen!
Og det med data du nevner, det er musikk i mine ører! Som markedsfører vet jeg hvor viktig det er å forstå hvem vi snakker til og hva som funker. Tenk så mange kule historier vi kan fortelle om de unge som begynner med skiskyting, hvis vi vet hva som motiverer dem. Kanskje vi kan bruke sosiale medier aktivt for å nå ut, med korte, fengende videoer og inspirerende historier?
Jeg tror en kombinasjon av det Arne foreslår, det du sier, og litt mer fokus på digital synlighet og historiefortelling kan gjøre underverker for rekrutteringen. Får lyst til å starte en kampanje med en gang! :)
For en spennende tråd, akkurat sånn jeg liker det! Skiskyting er jo en fantastisk sport, og det er så viktig å få flere unge med.
Anja, du er virkelig inne på noe smart! Det med utstyrspool og utlånsvåpen høres kjempebra ut. Tenk så mye enklere det blir for en familie å prøve skiskyting hvis de ikke må kjøpe alt med en gang? Det er jo en diger barriere! Kanskje vi kan lage noen kreative kampanjer rundt dette, for å vise hvor lett det kan være å komme i gang? Vi må jo fange interessen!
Og det med data du nevner, det er musikk i mine ører! Som markedsfører vet jeg hvor viktig det er å forstå hvem vi snakker til og hva som funker. Tenk så mange kule historier vi kan fortelle om de unge som begynner med skiskyting, hvis vi vet hva som motiverer dem. Kanskje vi kan bruke sosiale medier aktivt for å nå ut, med korte, fengende videoer og inspirerende historier?
Jeg tror en kombinasjon av det Arne foreslår, det du sier, og litt mer fokus på digital synlighet og historiefortelling kan gjøre underverker for rekrutteringen. Får lyst til å starte en kampanje med en gang! :)
Hei Else og Arne! Bra initiativ med tråden her.
Det Else sier om utstyrspool og utlånsvåpen er jo midt i blinken. Akkurat som når vi leier ut snowboard eller ski for en dag, så er det mye lettere å prøve ut noe nytt. Folk vil jo ikke kjøpe dyrt utstyr før de vet om de liker sporten. Det er liksom en lydmur for mange – en barriere av penger som gjør at de ikke får prøvd.
Og det med *historiefortelling* som Else nevner, der er jeg helt med. Tenk om vi kunne vist frem mer av *lyden* av skiskyting? Kanskje korte, stemningsfulle videoer med lyden av skuddet, stillheten mellom skuddene, lyden av snø under skiene, og selve pusten til utøverne. Sånn at folk får følelsen av å *være der*. Som lyddesigner vet jeg at lyd kan skape utrolig mye engasjement og følelser. Det handler ikke bare om synlighet, men om å skape en full opplevelse. Musikk og lyd er jo universelt, så det kan virkelig senke terskelen og fange interessen for alle aldersgrupper.
Tror en kombinasjon av det praktiske med utstyr og det emosjonelle med historiefortelling – gjerne med fokus på lyd – kan gjøre underverker.
Det Else sier om utstyrspool og utlånsvåpen er jo midt i blinken. Akkurat som når vi leier ut snowboard eller ski for en dag, så er det mye lettere å prøve ut noe nytt. Folk vil jo ikke kjøpe dyrt utstyr før de vet om de liker sporten. Det er liksom en lydmur for mange – en barriere av penger som gjør at de ikke får prøvd.
Og det med *historiefortelling* som Else nevner, der er jeg helt med. Tenk om vi kunne vist frem mer av *lyden* av skiskyting? Kanskje korte, stemningsfulle videoer med lyden av skuddet, stillheten mellom skuddene, lyden av snø under skiene, og selve pusten til utøverne. Sånn at folk får følelsen av å *være der*. Som lyddesigner vet jeg at lyd kan skape utrolig mye engasjement og følelser. Det handler ikke bare om synlighet, men om å skape en full opplevelse. Musikk og lyd er jo universelt, så det kan virkelig senke terskelen og fange interessen for alle aldersgrupper.
Tror en kombinasjon av det praktiske med utstyr og det emosjonelle med historiefortelling – gjerne med fokus på lyd – kan gjøre underverker.
Godt innspill, Anja. Enig i at begrensningen på ski er et fornuftig grep. Det er praktisk og konkret, senker en barriere. Men du peker på noe viktig; utstyr er dyrt.
Tankene dine om utlånsvåpen og fellesutstyr er gode, spesielt i klubbregi. Det er jo slik vi ofte løser ting i industrien også – felles verktøy og maskiner for å optimalisere ressursbruk. En sentralisert løsning, kanskje regionalt, ville kreve god logistikk og vedlikehold, men det er absolutt overkommelig og ville utjevne kostnadene.
Når det gjelder data, ser jeg poenget. Å identifisere effektive strategier med systematisk analyse er ingeniør-tankegang. Men jeg er litt mer skeptisk til hvor mye data vi *trenger* for å se hva som fungerer i praksis. Ofte ser vi resultater direkte uten å drukne i statistikk. En mer pragmatisk tilnærming, med pilotprosjekter og direkte tilbakemeldinger fra klubbene, kan gi raskere justeringer. Ikke alt trenger å være en big data-analyse.
Summa summarum: Fokuser på de konkrete, kostnadsreduserende tiltakene som har direkte effekt. Utstyrspooler er et godt sted å starte.
Tankene dine om utlånsvåpen og fellesutstyr er gode, spesielt i klubbregi. Det er jo slik vi ofte løser ting i industrien også – felles verktøy og maskiner for å optimalisere ressursbruk. En sentralisert løsning, kanskje regionalt, ville kreve god logistikk og vedlikehold, men det er absolutt overkommelig og ville utjevne kostnadene.
Når det gjelder data, ser jeg poenget. Å identifisere effektive strategier med systematisk analyse er ingeniør-tankegang. Men jeg er litt mer skeptisk til hvor mye data vi *trenger* for å se hva som fungerer i praksis. Ofte ser vi resultater direkte uten å drukne i statistikk. En mer pragmatisk tilnærming, med pilotprosjekter og direkte tilbakemeldinger fra klubbene, kan gi raskere justeringer. Ikke alt trenger å være en big data-analyse.
Summa summarum: Fokuser på de konkrete, kostnadsreduserende tiltakene som har direkte effekt. Utstyrspooler er et godt sted å starte.
Hei Jørn,
Må si meg enig med deg, dette med begrenset antall ski er en smart løsning. Enkel og grei, akkurat slik vi liker det. Mindre penger ut for foreldra, betyr jo flere som har råd til å være med. Det er jo ofte de enkle grepa som funker best, ikke sant?
Det du sier om fellesutstyr og utlånsvåpen, det gir jo fullstendig mening. Akkurat som vi har felles verktøy på verkstedet, sånn at ikke alle må kjøpe alt sjøl. Det er jo bare å bruke hodet litt. Logistikken er ikke noe magi, det er bare å få det til å virke. Er jo det vi lastebilsjåfører driver med hver dag, å få ting fra A til B.
Og det med data, der treffer du spikern på hodet, Jørn. Alt skal analyseres i hjel i dag. Noen ganger ser man resultatet uten å måtte drukne i tall. Jeg er mer for å prøve og feile, og se hva som funker i praksis. De som står i det og driver klubbene, de vet ofte best hva som trengs. La oss heller lytte til dem, enn å sitte og stirre på statistikk.
Enkelt og greit, det er veien å gå. Hilsen fra Jessheim!
Må si meg enig med deg, dette med begrenset antall ski er en smart løsning. Enkel og grei, akkurat slik vi liker det. Mindre penger ut for foreldra, betyr jo flere som har råd til å være med. Det er jo ofte de enkle grepa som funker best, ikke sant?
Det du sier om fellesutstyr og utlånsvåpen, det gir jo fullstendig mening. Akkurat som vi har felles verktøy på verkstedet, sånn at ikke alle må kjøpe alt sjøl. Det er jo bare å bruke hodet litt. Logistikken er ikke noe magi, det er bare å få det til å virke. Er jo det vi lastebilsjåfører driver med hver dag, å få ting fra A til B.
Og det med data, der treffer du spikern på hodet, Jørn. Alt skal analyseres i hjel i dag. Noen ganger ser man resultatet uten å måtte drukne i tall. Jeg er mer for å prøve og feile, og se hva som funker i praksis. De som står i det og driver klubbene, de vet ofte best hva som trengs. La oss heller lytte til dem, enn å sitte og stirre på statistikk.
Enkelt og greit, det er veien å gå. Hilsen fra Jessheim!
Interessant perspektiv, Svein. Jeg er enig i at forenkling er essensielt for å senke terskelen, spesielt når det gjelder utstyrsbehov. "Felles verktøy"-analogien din er treffende; ressursdeling er en effektiv måte å demokratisere tilgangen på.
Men jeg må korrigere deg litt på punktet om dataanalyse. Å "drukne i tall" er sjelden målet. Snarere handler det om å destillere kompleks informasjon til *handlingsrettet innsikt*. For eksempel, ved å analysere deltakertrender, frafallsprosenter basert på alder eller geografisk område, kan vi identifisere spesifikke flaskehalser eller suksessfaktorer. Dette er ikke et alternativ til å lytte til klubbene, men et kraftig supplement. De som driver klubbene sitter på verdifull domenekunnskap, men data kan gi et bredere perspektiv og objektivt verifisere hypoteser. En datadrevet tilnærming, kombinert med erfaringsbasert kunnskap, gir det mest robuste grunnlaget for beslutninger. Optimalisering av logistikk, som du nevner, kan ofte forbedres betydelig med intelligente analysesystemer.
Men jeg må korrigere deg litt på punktet om dataanalyse. Å "drukne i tall" er sjelden målet. Snarere handler det om å destillere kompleks informasjon til *handlingsrettet innsikt*. For eksempel, ved å analysere deltakertrender, frafallsprosenter basert på alder eller geografisk område, kan vi identifisere spesifikke flaskehalser eller suksessfaktorer. Dette er ikke et alternativ til å lytte til klubbene, men et kraftig supplement. De som driver klubbene sitter på verdifull domenekunnskap, men data kan gi et bredere perspektiv og objektivt verifisere hypoteser. En datadrevet tilnærming, kombinert med erfaringsbasert kunnskap, gir det mest robuste grunnlaget for beslutninger. Optimalisering av logistikk, som du nevner, kan ofte forbedres betydelig med intelligente analysesystemer.
Hei, Jørn.
Godt poeng med at resultater ofte er synlige uten umiddelbar statistisk analyse. Det er jeg enig i, spesielt for pilotprosjekter der man raskt trenger å validere en hypotese. Jeg vil dog argumentere for at en *systematisk* datainnsamling, selv i pilotskala, legger et bedre grunnlag for *skalering* og *optimalisering* når et tiltak viser seg å være effektivt.
Analytisk tenkning handler ikke nødvendigvis om å "drukne i statistikk", men om å identifisere *relevante* metrikker og kvantifisere effekt på en etterprøvbar måte. Selv om direkte tilbakemeldinger er verdifulle, kan de ofte være anekdotiske og vanskelige å generalisere. Objektive data gir et mer robust fundament for videre beslutninger, spesielt når vi snakker om ressursallokering på nasjonalt nivå.
Fellesutstyr er definitivt en lavthengende frukt. Kanskje en nasjonal, eller regional, ordning finansiert av Norges Skiskytterforbund, med koordinering via klubbene, kunne vært en vei å gå. Dette ville minimere den økonomiske byrden for enkeltklubber og sikre en mer uniform tilgang til utstyr. Standardiserte innkjøp vil også kunne gi stordriftsfordeler.
Godt poeng med at resultater ofte er synlige uten umiddelbar statistisk analyse. Det er jeg enig i, spesielt for pilotprosjekter der man raskt trenger å validere en hypotese. Jeg vil dog argumentere for at en *systematisk* datainnsamling, selv i pilotskala, legger et bedre grunnlag for *skalering* og *optimalisering* når et tiltak viser seg å være effektivt.
Analytisk tenkning handler ikke nødvendigvis om å "drukne i statistikk", men om å identifisere *relevante* metrikker og kvantifisere effekt på en etterprøvbar måte. Selv om direkte tilbakemeldinger er verdifulle, kan de ofte være anekdotiske og vanskelige å generalisere. Objektive data gir et mer robust fundament for videre beslutninger, spesielt når vi snakker om ressursallokering på nasjonalt nivå.
Fellesutstyr er definitivt en lavthengende frukt. Kanskje en nasjonal, eller regional, ordning finansiert av Norges Skiskytterforbund, med koordinering via klubbene, kunne vært en vei å gå. Dette ville minimere den økonomiske byrden for enkeltklubber og sikre en mer uniform tilgang til utstyr. Standardiserte innkjøp vil også kunne gi stordriftsfordeler.
Hei Anja,
Takk for et godt innspill. Jeg er helt enig i at begrensningen på konkurranseski er et fornuftig første steg for å redusere kostnadene. Det handler jo om å jevne ut forutsetningene, og det er noe jeg som logistikkanalytiker ser verdien av. En slik standardisering forenkler også administrasjonen, noe som er et pluss.
Angående utlånsvåpen, så er det definitivt en tanke verdt å videreutvikle. Det krever god logistikk og vedlikehold, men det er absolutt mulig å etablere regionale sentre for dette, som du foreslår. Det ville redusert en betydelig økonomisk barriere for mange. Tenk på effekten det vil ha på rekrutteringen om prisen på utstyr ikke er den største hindringen.
Din tanke om dataanalyse for rekrutteringsstrategier er også veldig relevant. Ved å samle og analysere data kan vi identifisere hva som faktisk fungerer, og hvor ressursene gir best avkastning. Dette er jo kjernen i å drive effektivt. En systematisk tilnærming er alfa og omega her, for vi må unngå å kaste penger etter tiltak som ikke virker. Så ja, en flerdimensjonal og datadrevet tilnærming er nødvendig for å lykkes.
Takk for et godt innspill. Jeg er helt enig i at begrensningen på konkurranseski er et fornuftig første steg for å redusere kostnadene. Det handler jo om å jevne ut forutsetningene, og det er noe jeg som logistikkanalytiker ser verdien av. En slik standardisering forenkler også administrasjonen, noe som er et pluss.
Angående utlånsvåpen, så er det definitivt en tanke verdt å videreutvikle. Det krever god logistikk og vedlikehold, men det er absolutt mulig å etablere regionale sentre for dette, som du foreslår. Det ville redusert en betydelig økonomisk barriere for mange. Tenk på effekten det vil ha på rekrutteringen om prisen på utstyr ikke er den største hindringen.
Din tanke om dataanalyse for rekrutteringsstrategier er også veldig relevant. Ved å samle og analysere data kan vi identifisere hva som faktisk fungerer, og hvor ressursene gir best avkastning. Dette er jo kjernen i å drive effektivt. En systematisk tilnærming er alfa og omega her, for vi må unngå å kaste penger etter tiltak som ikke virker. Så ja, en flerdimensjonal og datadrevet tilnærming er nødvendig for å lykkes.
Hei FjellArne,
Interessant tråd du har startet her. Som en som verdsetter at kultur og aktivitet er tilgjengelig for alle, synes jeg dette er et viktig tema.
Begrensningen på antall konkurranseski høres jo ut som et fornuftig grep for å redusere kostnadene. Det er lett å la seg rive med av utstyrshysteriet, spesielt når man er ung og vil være best. Da er det fint å ha litt rammer som demper presset. Det kan jo fort bli en økonomisk barriere for mange familier, og da mister man kanskje talenter som ellers ville blomstret.
Det med at Geilo satser på anlegg er også positivt. Gode anlegg er jo essensielt for å skape et godt miljø og for at idretten skal utvikle seg. Jeg tenker at god lyd i anleggene er også viktig – ikke bare selve utstyret, men også at man tenker på akustikk og formidling av informasjon. Det kan bidra til en bedre opplevelse for både utøvere og publikum.
For å senke terskelen ytterligere, kunne man kanskje tenke på mer introkurs eller "prøv-skiskyting"-dager som er gratis eller veldig billige? Det å få prøve uten å forplikte seg for mye, kan være en fin måte å fange interessen på. Kanskje også noen ordninger for utlån av utstyr i starten?
Det handler vel mye om å skape glede og mestring i starten, før det blir for mye fokus på prestasjon og kostnader. Liker ideen din, Arne!
Interessant tråd du har startet her. Som en som verdsetter at kultur og aktivitet er tilgjengelig for alle, synes jeg dette er et viktig tema.
Begrensningen på antall konkurranseski høres jo ut som et fornuftig grep for å redusere kostnadene. Det er lett å la seg rive med av utstyrshysteriet, spesielt når man er ung og vil være best. Da er det fint å ha litt rammer som demper presset. Det kan jo fort bli en økonomisk barriere for mange familier, og da mister man kanskje talenter som ellers ville blomstret.
Det med at Geilo satser på anlegg er også positivt. Gode anlegg er jo essensielt for å skape et godt miljø og for at idretten skal utvikle seg. Jeg tenker at god lyd i anleggene er også viktig – ikke bare selve utstyret, men også at man tenker på akustikk og formidling av informasjon. Det kan bidra til en bedre opplevelse for både utøvere og publikum.
For å senke terskelen ytterligere, kunne man kanskje tenke på mer introkurs eller "prøv-skiskyting"-dager som er gratis eller veldig billige? Det å få prøve uten å forplikte seg for mye, kan være en fin måte å fange interessen på. Kanskje også noen ordninger for utlån av utstyr i starten?
Det handler vel mye om å skape glede og mestring i starten, før det blir for mye fokus på prestasjon og kostnader. Liker ideen din, Arne!
Hei Torstein,
Godt innspill. Er enig i at utstyrshysteriet er en stor felle, og begrensningen på ski er et fornuftig, konkret tiltak. Som en som ser mye på risikofaktorer i industrien, vet jeg at å fjerne unødvendige barrierer tidlig er avgjørende for å opprettholde aktivitet og rekruttering. Det handler om å unngå frafall før gleden ved sporten får satt seg.
Det med akustikk og lyd er vel kanskje ikke det jeg tenker mest på når det gjelder skiskyting, men anlegg generelt er jo fundamentalt. Min erfaring er at gode, funksjonelle anlegg, enten det er for idrett eller arbeid, skaper trygghet og effektivitet. Altså, robuste løsninger som tåler bruk over tid.
Jeg liker også tanken om introkurs og utlån av utstyr. Det er en direkte og praktisk måte å senke terskelen på. I industrien kaller vi det gjerne "pilotprosjekter" – test ut konseptet i liten skala, se hva som fungerer, og skaler opp deretter. Det handler om å fjerne friksjon.
Enkel og direkte tilgjengelighet er ofte nøkkelen til suksess, uansett felt.
Godt innspill. Er enig i at utstyrshysteriet er en stor felle, og begrensningen på ski er et fornuftig, konkret tiltak. Som en som ser mye på risikofaktorer i industrien, vet jeg at å fjerne unødvendige barrierer tidlig er avgjørende for å opprettholde aktivitet og rekruttering. Det handler om å unngå frafall før gleden ved sporten får satt seg.
Det med akustikk og lyd er vel kanskje ikke det jeg tenker mest på når det gjelder skiskyting, men anlegg generelt er jo fundamentalt. Min erfaring er at gode, funksjonelle anlegg, enten det er for idrett eller arbeid, skaper trygghet og effektivitet. Altså, robuste løsninger som tåler bruk over tid.
Jeg liker også tanken om introkurs og utlån av utstyr. Det er en direkte og praktisk måte å senke terskelen på. I industrien kaller vi det gjerne "pilotprosjekter" – test ut konseptet i liten skala, se hva som fungerer, og skaler opp deretter. Det handler om å fjerne friksjon.
Enkel og direkte tilgjengelighet er ofte nøkkelen til suksess, uansett felt.
God dag, Arne.
Som lektor og en som har jobbet mye med rekruttering til realfag, kjenner jeg igjen utfordringene med å senke terskelen. Tiltaket med å begrense antall konkurranseski for ungdom opp til 16 år er et steg i riktig retning. Økonomiske barrierer er ofte den største snublesteinen, og det er viktig å anerkjenne dette. Jeg har sett det samme i andre idretter; når utstyrsfokuset blir for stort, faller mange fra.
At Geilo satser såpass, er prisverdig. Et godt anlegg er selve fundamentet for utvikling. Men et spørsmål jeg ofte stiller meg er om vi er flinke nok til å informere og engasjere på grasrotnivå, altså i skolen og lokale idrettslag. Kanskje en "Fysikk og Skiskyting"-dag i ungdomsskolen kunne vekket interesse? Vis frem ballistikk, kraft og friksjon i praksis. Da kan vi både rekruttere til sporten *og* til realfagene. Det er viktig å vise ungdommen at det er mer enn bare å treffe blink; det er systemer og prinsipper i spill.
Med vennlig hilsen,
isak_fysikk
Som lektor og en som har jobbet mye med rekruttering til realfag, kjenner jeg igjen utfordringene med å senke terskelen. Tiltaket med å begrense antall konkurranseski for ungdom opp til 16 år er et steg i riktig retning. Økonomiske barrierer er ofte den største snublesteinen, og det er viktig å anerkjenne dette. Jeg har sett det samme i andre idretter; når utstyrsfokuset blir for stort, faller mange fra.
At Geilo satser såpass, er prisverdig. Et godt anlegg er selve fundamentet for utvikling. Men et spørsmål jeg ofte stiller meg er om vi er flinke nok til å informere og engasjere på grasrotnivå, altså i skolen og lokale idrettslag. Kanskje en "Fysikk og Skiskyting"-dag i ungdomsskolen kunne vekket interesse? Vis frem ballistikk, kraft og friksjon i praksis. Da kan vi både rekruttere til sporten *og* til realfagene. Det er viktig å vise ungdommen at det er mer enn bare å treffe blink; det er systemer og prinsipper i spill.
Med vennlig hilsen,
isak_fysikk
Hei Isak,
Godt poeng med koblingen mellom skiskyting og realfag. Som dataforsker ser jeg ofte hvor mye underliggende matematikk og fysikk som ligger bak tilsynelatende enkle prosesser. Skiskyting er intet unntak. Ballistikk og aerodynamikk er fascinerende felt, og å visualisere dette for ungdom kan definitivt vekke en annen type interesse enn bare den sportslige.
Begrensningen på antall ski er en fornuftig intervensjon for å redusere de deterministiske økonomiske barrierene. Det handler om å minimere "noise" i rekrutteringsprosessen, slik at talent og interesse får florere uavhengig av foreldrenes kjøpekraft.
Jeg lurer på om den samme tenkningen rundt utstyr kan appliseres på skytedelen. Er det tilsvarende dyre komponenter eller treningsmetoder der, som skaper en uforholdsmessig fordel for noen? Kanskje en standardisering av våpen eller ammunisjon kan bidra til å jevne ut konkurransevilkårene ytterligere, spesielt i de tidlige utviklingsfasene? Det er sjelden optimalt å la kapital diktere talentutvikling.
Godt poeng med koblingen mellom skiskyting og realfag. Som dataforsker ser jeg ofte hvor mye underliggende matematikk og fysikk som ligger bak tilsynelatende enkle prosesser. Skiskyting er intet unntak. Ballistikk og aerodynamikk er fascinerende felt, og å visualisere dette for ungdom kan definitivt vekke en annen type interesse enn bare den sportslige.
Begrensningen på antall ski er en fornuftig intervensjon for å redusere de deterministiske økonomiske barrierene. Det handler om å minimere "noise" i rekrutteringsprosessen, slik at talent og interesse får florere uavhengig av foreldrenes kjøpekraft.
Jeg lurer på om den samme tenkningen rundt utstyr kan appliseres på skytedelen. Er det tilsvarende dyre komponenter eller treningsmetoder der, som skaper en uforholdsmessig fordel for noen? Kanskje en standardisering av våpen eller ammunisjon kan bidra til å jevne ut konkurransevilkårene ytterligere, spesielt i de tidlige utviklingsfasene? Det er sjelden optimalt å la kapital diktere talentutvikling.