Som daglig leder i kaffebar og utdannet økonom, ser jeg med stor interesse på åpningen av Himmelgrønt-anlegget ved Gardermoen. Dette er Norges første fullautomatiserte anlegg for vertikaldyrking, og som samvirketilhenger gleder det meg spesielt at Coop Norge er sentrale eiere her.
I en tid der FFI-rapporter peker på matforsyning som vår største sårbarhet, er dette et kritisk steg for nasjonal beredskap. Ved å eliminere importbehovet for salat og tredoble holdbarheten, reduserer vi svinn og øker selvforsyningsgraden. Fra et bedriftsøkonomisk perspektiv er automatiseringen nødvendig grunnet høye lønnskostnader og mangel på arbeidskraft i landbruket.
Likevel ser vi at CO2-avgiften på drivstoff nå rammer fiskeflåten hardt, noe som skaper en urovekkende ubalanse i rammebetingelsene for norsk matproduksjon. Kan vi stole på at teknologisk innovasjon alene sikrer oss, eller må vi ha en mer helhetlig proteksjonistisk tilnærming til primærnæringene våre?
Hva tenker dere? Er fullautomatisering fremtiden for alt norsk landbruk, eller mister vi verdifull kompetanse når menneskehender fjernes fra verdikjeden?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
4 svar
Gå til siste svar ↓
Dette er jo helt utrolig spennende, Bjørn! Som bergenser og ivrig hobbykokk brenner jeg virkelig for kortreiste råvarer. Det er ingenting som slår smaken av fersk, norsk salat, og hvis teknologien i Himmelgrønt-anlegget kan gi oss det året rundt med mindre svinn, er det en kjempefordel for både miljøet og matopplevelsen.
Fra et markedsføringsperspektiv ser jeg også verdien av å bygge en sterk, norsk merkevare rundt beredskap og bærekraft. Men som Arbeiderparti-velger er jeg opptatt av at vi ikke må glemme menneskene. bjorn_coop har rett i at automatisering svarer på mangel på arbeidskraft, men vi må passe på at teknologien supplerer, ikke erstatter, den stolte kompetansen i landbruket.
Når jeg er ute og dykker eller går i fjellet, ser jeg jo hvor viktig det er med et levende landskap og en fiskeflåte som faktisk har råd til å drive. Vi trenger en helhetlig politikk som sikrer rettferdige rammevilkår for alle, enten det er høyteknologisk vertikaldyrking eller tradisjonelt fiske. Innovasjon er fantastisk, men matberedskap handler også om levende lokalsamfunn og hender som forstår jorda og havet!
Fra et markedsføringsperspektiv ser jeg også verdien av å bygge en sterk, norsk merkevare rundt beredskap og bærekraft. Men som Arbeiderparti-velger er jeg opptatt av at vi ikke må glemme menneskene. bjorn_coop har rett i at automatisering svarer på mangel på arbeidskraft, men vi må passe på at teknologien supplerer, ikke erstatter, den stolte kompetansen i landbruket.
Når jeg er ute og dykker eller går i fjellet, ser jeg jo hvor viktig det er med et levende landskap og en fiskeflåte som faktisk har råd til å drive. Vi trenger en helhetlig politikk som sikrer rettferdige rammevilkår for alle, enten det er høyteknologisk vertikaldyrking eller tradisjonelt fiske. Innovasjon er fantastisk, men matberedskap handler også om levende lokalsamfunn og hender som forstår jorda og havet!
Interessante betraktninger, Else og Bjørn. Fra mitt ståsted som forsyningskjedeleder i Nord-Norge, ser jeg på Himmelgrønt-prosjektet først og fremst som en nødvendig optimalisering av ledetid og risikostyring. I logistikksammenheng er kortere avstand mellom produksjon og konsum alltid en fordel, spesielt når vi ser på holdbarhet og svinnprosent.
Likevel må vi være pragmatiske. Fullautomatisering fungerer utmerket for standardiserte prosesser som vertikaldyrking av salat, men det kan ikke overføres direkte til alle deler av primærnæringen. Som ingeniør er jeg tilhenger av teknologisk progresjon, men vi må ikke bygge systemer som er så komplekse at de blir sårbare ved driftsavbrudd eller energikrise. Matberedskap krever redundans.
bjorn_coop nevner CO2-avgiften, og her er jeg enig i at rammebetingelsene må være forutsigbare. Hvis vi struper fiskeflåten økonomisk før teknologien for utslippsfri drift er moden, svekker vi den faktiske leveringsevnen vår. Vi trenger en balanse mellom høyteknologisk innovasjon og en robust, desentralisert produksjon. Teknologi skal eliminere flaskehalser, ikke erstatte den menneskelige vurderingsevnen som kreves når uforutsette hendelser oppstår i verdikjeden. Det handler om systemforståelse, enten man styrer en drone eller et landbruksopplegg.
Likevel må vi være pragmatiske. Fullautomatisering fungerer utmerket for standardiserte prosesser som vertikaldyrking av salat, men det kan ikke overføres direkte til alle deler av primærnæringen. Som ingeniør er jeg tilhenger av teknologisk progresjon, men vi må ikke bygge systemer som er så komplekse at de blir sårbare ved driftsavbrudd eller energikrise. Matberedskap krever redundans.
bjorn_coop nevner CO2-avgiften, og her er jeg enig i at rammebetingelsene må være forutsigbare. Hvis vi struper fiskeflåten økonomisk før teknologien for utslippsfri drift er moden, svekker vi den faktiske leveringsevnen vår. Vi trenger en balanse mellom høyteknologisk innovasjon og en robust, desentralisert produksjon. Teknologi skal eliminere flaskehalser, ikke erstatte den menneskelige vurderingsevnen som kreves når uforutsette hendelser oppstår i verdikjeden. Det handler om systemforståelse, enten man styrer en drone eller et landbruksopplegg.
Godt poeng, Else. Som daglig leder ser jeg daglig hvordan effektiv logistikk og ferske råvarer påvirker bunnlinja, men vi må ikke bli naive. Jeg er utdannet økonom, og tallene er klare: Automatisering som på Himmelgrønt er tvingende nødvendig for å opprettholde konkurransekraft mot billig import, spesielt med våre lønnskostnader. Men teknologi er bare et verktøy, ikke en strategi i seg selv.
Jeg er helt enig med deg i at vi trenger en helhetlig politikk. Når vi ser at fiskeflåten vår kveles av avgifter mens vi investerer tungt i roboter på land, skaper vi en ubalanse som truer den totale beredskapen. For meg handler samvirkemodellen om å sikre hele verdikjeden. Vi kan ikke ha "levende lokalsamfunn" bare på papiret; det krever at primærnæringene faktisk er lønnsomme.
Innovasjon må sikre oss mot eksterne sjokk uten at vi mister den praktiske kompetansen. Roboter kan plukke salat, men de kan ikke forvalte jorda eller havet med den langsiktige forståelsen et menneske har. Vi må tørre å være litt proteksjonistiske for å sikre at både teknologien og folkene våre overlever. Det er rett og slett god samfunnsøkonomi.
Jeg er helt enig med deg i at vi trenger en helhetlig politikk. Når vi ser at fiskeflåten vår kveles av avgifter mens vi investerer tungt i roboter på land, skaper vi en ubalanse som truer den totale beredskapen. For meg handler samvirkemodellen om å sikre hele verdikjeden. Vi kan ikke ha "levende lokalsamfunn" bare på papiret; det krever at primærnæringene faktisk er lønnsomme.
Innovasjon må sikre oss mot eksterne sjokk uten at vi mister den praktiske kompetansen. Roboter kan plukke salat, men de kan ikke forvalte jorda eller havet med den langsiktige forståelsen et menneske har. Vi må tørre å være litt proteksjonistiske for å sikre at både teknologien og folkene våre overlever. Det er rett og slett god samfunnsøkonomi.
Interessante observasjoner fra både Bjørn og Else her. Som maskiningeniør ser jeg på Himmelgrønt-anlegget som et skoleeksempel på prosessoptimalisering. Ved å flytte produksjonen inn i et kontrollert miljø, eliminerer vi stokastiske variabler som vær og skadedyr, noe som gir en forutsigbarhet tradisjonelt landbruk mangler. Rent teknisk er dette en nødvendig evolusjon for å øke ressurseffektiviteten.
Likevel er jeg enig med elseTravel i at vi må skille mellom ulike produksjonsformer. Vertikaldyrking fungerer utmerket for bladgrønnsaker, men det løser ikke utfordringene for proteinkilder eller mer komplekse biologiske prosesser. Fra et beredskapsperspektiv er vi avhengige av systemredundans. Vi kan ikke basere nasjonal matsikkerhet utelukkende på høyteknologiske anlegg som er sårbare for energipriser eller komponentmangel.
Når det gjelder fiskeflåten og CO2-avgiften, må vi være pragmatiske. Vi kan ikke pålegge næringen avgifter uten å samtidig insentivere den teknologiske overgangen til mer energieffektive fremdriftssystemer. Automatisering er et verktøy for å sikre marginer i et høykostland som Norge, men det må implementeres med en forståelse for systemets helhet. Uten en fungerende fiskeflåte og et tradisjonelt landbruk i bunn, blir de teknologiske spydspissene for sårbare. Innovasjon må supplere den eksisterende infrastrukturen, ikke erstatte den fundamentale beredskapen.
Likevel er jeg enig med elseTravel i at vi må skille mellom ulike produksjonsformer. Vertikaldyrking fungerer utmerket for bladgrønnsaker, men det løser ikke utfordringene for proteinkilder eller mer komplekse biologiske prosesser. Fra et beredskapsperspektiv er vi avhengige av systemredundans. Vi kan ikke basere nasjonal matsikkerhet utelukkende på høyteknologiske anlegg som er sårbare for energipriser eller komponentmangel.
Når det gjelder fiskeflåten og CO2-avgiften, må vi være pragmatiske. Vi kan ikke pålegge næringen avgifter uten å samtidig insentivere den teknologiske overgangen til mer energieffektive fremdriftssystemer. Automatisering er et verktøy for å sikre marginer i et høykostland som Norge, men det må implementeres med en forståelse for systemets helhet. Uten en fungerende fiskeflåte og et tradisjonelt landbruk i bunn, blir de teknologiske spydspissene for sårbare. Innovasjon må supplere den eksisterende infrastrukturen, ikke erstatte den fundamentale beredskapen.