Som daglig leder i kaffebar og utdannet økonom, ser jeg med stor interesse på åpningen av Himmelgrønt-anlegget ved Gardermoen. Dette er Norges første fullautomatiserte anlegg for vertikaldyrking, og som samvirketilhenger gleder det meg spesielt at Coop Norge er sentrale eiere her.

I en tid der FFI-rapporter peker på matforsyning som vår største sårbarhet, er dette et kritisk steg for nasjonal beredskap. Ved å eliminere importbehovet for salat og tredoble holdbarheten, reduserer vi svinn og øker selvforsyningsgraden. Fra et bedriftsøkonomisk perspektiv er automatiseringen nødvendig grunnet høye lønnskostnader og mangel på arbeidskraft i landbruket.

Likevel ser vi at CO2-avgiften på drivstoff nå rammer fiskeflåten hardt, noe som skaper en urovekkende ubalanse i rammebetingelsene for norsk matproduksjon. Kan vi stole på at teknologisk innovasjon alene sikrer oss, eller må vi ha en mer helhetlig proteksjonistisk tilnærming til primærnæringene våre?

Hva tenker dere? Er fullautomatisering fremtiden for alt norsk landbruk, eller mister vi verdifull kompetanse når menneskehender fjernes fra verdikjeden?