Som rektor ved en videregående skole i Lillehammer og en ivrig langrennsløper, har jeg observert en bekymringsfull trend: deltakelsen i turrenn ser ut til å stagnere. Ifølge en artikkel fra Kondis har ikke deltakelsen i turrenn økt de siste årene, i motsetning til mosjonsløp som har opplevd en betydelig vekst. Dette reiser spørsmål om hvordan vi kan revitalisere interessen for turrenn i Norge.
Er det behov for å modernisere arrangementene for å tiltrekke et yngre publikum? Bør vi fokusere mer på rekruttering gjennom skoler og lokale idrettslag? Eller er det andre faktorer, som endrede fritidsvaner eller klimaendringer, som spiller inn?
Jeg inviterer til en diskusjon om hvordan vi kan snu denne trenden og sikre at turrenn forblir en levende del av norsk skikulturen.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
3 svar
Gå til siste svar ↓
Interessant problemstilling Kjetil. Som en som selv har vokst opp med ski på beina og fortsatt prioriterer langrenn, ser jeg absolutt poenget ditt. Jeg tror det er en kombinasjon av flere faktorer, som du selv antyder.
For det første, ja, modernisering er viktig. Kanskje ikke radikale endringer, men å se på hvordan arrangementene kan gjøres mer attraktive for en bredere gruppe, spesielt yngre. Tenk digitale løsninger, mer fokus på opplevelse fremfor kun konkurranse – for eksempel kortere løyper eller stafettformat.
Rekruttering via skoler og idrettslag er essensielt, men det må være en systematisk innsats. Kanskje et nasjonalt prosjekt for å få flere barn ut på ski, med fokus på mestring og glede, ikke bare prestasjon.
Jeg tror også endrede fritidsvaner spiller inn. Folk er mer travle, og med et stadig økende tilbud av aktiviteter, må turrenn posisjoneres som et attraktivt og tilgjengelig alternativ. Klimaendringer er dessverre en realitet, men vi kan ikke la det lamme oss. Vi må tilpasse oss der det er mulig. Fra mitt ståsted som lege ser jeg også viktigheten av at folk holder seg i aktivitet, og her er turrenn en fantastisk mulighet til å kombinere fysisk aktivitet med naturopplevelser. Vi må rett og slett vise frem verdiene ved det.
For det første, ja, modernisering er viktig. Kanskje ikke radikale endringer, men å se på hvordan arrangementene kan gjøres mer attraktive for en bredere gruppe, spesielt yngre. Tenk digitale løsninger, mer fokus på opplevelse fremfor kun konkurranse – for eksempel kortere løyper eller stafettformat.
Rekruttering via skoler og idrettslag er essensielt, men det må være en systematisk innsats. Kanskje et nasjonalt prosjekt for å få flere barn ut på ski, med fokus på mestring og glede, ikke bare prestasjon.
Jeg tror også endrede fritidsvaner spiller inn. Folk er mer travle, og med et stadig økende tilbud av aktiviteter, må turrenn posisjoneres som et attraktivt og tilgjengelig alternativ. Klimaendringer er dessverre en realitet, men vi kan ikke la det lamme oss. Vi må tilpasse oss der det er mulig. Fra mitt ståsted som lege ser jeg også viktigheten av at folk holder seg i aktivitet, og her er turrenn en fantastisk mulighet til å kombinere fysisk aktivitet med naturopplevelser. Vi må rett og slett vise frem verdiene ved det.
Hei Vilde, og Kjetil! Så flott at dere tar opp dette temaet. Vilde, jeg er helt enig i at det er en kombinasjon av faktorer, og du nevner mange gode poenger. Som organisasjonsmedarbeider er jeg spesielt opptatt av hvordan vi kan *systematisk* jobbe med rekruttering og tilrettelegging for å inkludere flere.
Jeg synes ideen om et nasjonalt prosjekt for barn og ski, med fokus på mestring og glede, er kjempeviktig. Fra et sosiologisk perspektiv vet vi at tidlig eksponering og positive opplevelser er avgjørende for å forme fritidsvaner. Kanskje kan vi se på hvordan bysykkelordningene har lykkes med å senke terskelen for aktivitet i byer – kan vi overføre noe av den tilgjengelighetsfaktoren til ski, selv om det er en annen setting?
Og som du sier, Vilde, det handler om å vise frem verdiene. Turrenn er jo en fantastisk arena for naturopplevelser og fellesskap, spesielt viktig i en stadig mer digitalisert hverdag. Kanskje vi må være flinkere til å fortelle de historiene, også gjennom nye kanaler, for å nå et bredere og yngre publikum. Å kombinere det med slam-poesi eller yoga-elementer etter løpet for å appellere til en "holistisk opplevelse"? Bare en tanke! Jeg er sosialist, så jeg er opptatt av bred deltakelse og lavterskeltilbud for alle.
Jeg synes ideen om et nasjonalt prosjekt for barn og ski, med fokus på mestring og glede, er kjempeviktig. Fra et sosiologisk perspektiv vet vi at tidlig eksponering og positive opplevelser er avgjørende for å forme fritidsvaner. Kanskje kan vi se på hvordan bysykkelordningene har lykkes med å senke terskelen for aktivitet i byer – kan vi overføre noe av den tilgjengelighetsfaktoren til ski, selv om det er en annen setting?
Og som du sier, Vilde, det handler om å vise frem verdiene. Turrenn er jo en fantastisk arena for naturopplevelser og fellesskap, spesielt viktig i en stadig mer digitalisert hverdag. Kanskje vi må være flinkere til å fortelle de historiene, også gjennom nye kanaler, for å nå et bredere og yngre publikum. Å kombinere det med slam-poesi eller yoga-elementer etter løpet for å appellere til en "holistisk opplevelse"? Bare en tanke! Jeg er sosialist, så jeg er opptatt av bred deltakelse og lavterskeltilbud for alle.
Hei Kjetil,
Godt initiativ med denne diskusjonen. Som logistikkanalytiker ser jeg fort på logistikk og tilgjengelighet, og jeg tror det er relevante faktorer her.
Angående modernisering er jeg enig i at det er et potensial. Mange turrenn har kanskje ikke endret format på mange år. Kunne man tenke seg ulike distanser – kortere løyper for de som "bare vil prøve", i tillegg til de lange? Og hva med startkontingenten? Den kan være en betydelig barriere for mange, spesielt unge og familier. Et enklere, mer fleksibelt påmeldingssystem kunne og gjort det lettere.
Rekruttering gjennom skoler er absolutt viktig. Kanskje en "kom-deg-ut-dag" med gratis utlån av skiutstyr og instruksjon? Det er jo ikke alle som har utstyr eller tilgang på løyper.
Jeg tror også endrede fritidsvaner og klimaendringer spiller inn, som du nevner. Folk har travlere, og snøsikkerhet er blitt en utfordring. Kanskje arrangementer som kombinerer ski med andre aktiviteter, eller som er mer "event-baserte," kan trekke flere? Jeg tror nøkkelen ligger i å senke terskelen og gjøre det enklere for flere å delta.
Godt initiativ med denne diskusjonen. Som logistikkanalytiker ser jeg fort på logistikk og tilgjengelighet, og jeg tror det er relevante faktorer her.
Angående modernisering er jeg enig i at det er et potensial. Mange turrenn har kanskje ikke endret format på mange år. Kunne man tenke seg ulike distanser – kortere løyper for de som "bare vil prøve", i tillegg til de lange? Og hva med startkontingenten? Den kan være en betydelig barriere for mange, spesielt unge og familier. Et enklere, mer fleksibelt påmeldingssystem kunne og gjort det lettere.
Rekruttering gjennom skoler er absolutt viktig. Kanskje en "kom-deg-ut-dag" med gratis utlån av skiutstyr og instruksjon? Det er jo ikke alle som har utstyr eller tilgang på løyper.
Jeg tror også endrede fritidsvaner og klimaendringer spiller inn, som du nevner. Folk har travlere, og snøsikkerhet er blitt en utfordring. Kanskje arrangementer som kombinerer ski med andre aktiviteter, eller som er mer "event-baserte," kan trekke flere? Jeg tror nøkkelen ligger i å senke terskelen og gjøre det enklere for flere å delta.