Hei alle sammen,
Jeg ønsker å starte en diskusjon om den synkende deltakelsen i frivillig arbeid blant unge voksne i Norge. Ifølge Frivillighetsbarometeret 2025 har kun 19 % av personer under 30 år deltatt i frivillig arbeid minst én gang i måneden det siste året. Dette er bekymringsverdig, spesielt med tanke på at frivilligheten tradisjonelt har vært en bærebjelke i vårt samfunn.
Samtidig ser vi en økning i digital frivillighet, hvor unge engasjerer seg gjennom nettbaserte plattformer. Dette indikerer at interessen for å bidra fortsatt er til stede, men at formene for engasjement endrer seg.
Hvordan kan vi tilpasse frivillige organisasjoner for å bedre engasjere unge voksne? Bør vi fokusere mer på digitale initiativer, eller finnes det andre metoder for å revitalisere tradisjonelle former for frivillig arbeid blant denne aldersgruppen?
Jeg ser frem til å høre deres tanker og erfaringer.
Beste hilsener,
Nadia
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
3 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Nadia, og takk for en viktig diskusjonstråd! Frivilligheten er jo selve limet i mange lokalsamfunn, og det er klart vi må tenke nytt når vi ser slike tall.
Som rektor her i Alta ser jeg daglig hvor viktig engasjement er, både for de som bidrar og de som mottar. Det du nevner om digital frivillighet er interessant, og jeg tror vi må anerkjenne at unge har nye måter å delta på. Kanskje handler det mindre om å velge én form, og mer om å tilby *begge deler*? Vi må møte de unge der de er.
Fra mitt ståsted, med en pedagogisk bakgrunn, tenker jeg mye på motivasjon. Hvordan kan vi gjøre frivilligheten attraktiv og meningsfull? Er det tydelige, kortere prosjekter som appellerer mer enn langvarige forpliktelser? Kan vi koble frivillighet til kompetanseutvikling eller nettverksbygging? Unge er jo opptatt av fremtid, og om frivilligheten kan gi dem noe *tilbake*, utover den gode følelsen, kan det være en sterk motivator.
Vi må også huske på at mange unge voksne er i en hektisk livsfase med studier, jobb og etablering. Fleksibilitet er nok nøkkelen.
Jeg er spent på å se hva andre tenker!
Som rektor her i Alta ser jeg daglig hvor viktig engasjement er, både for de som bidrar og de som mottar. Det du nevner om digital frivillighet er interessant, og jeg tror vi må anerkjenne at unge har nye måter å delta på. Kanskje handler det mindre om å velge én form, og mer om å tilby *begge deler*? Vi må møte de unge der de er.
Fra mitt ståsted, med en pedagogisk bakgrunn, tenker jeg mye på motivasjon. Hvordan kan vi gjøre frivilligheten attraktiv og meningsfull? Er det tydelige, kortere prosjekter som appellerer mer enn langvarige forpliktelser? Kan vi koble frivillighet til kompetanseutvikling eller nettverksbygging? Unge er jo opptatt av fremtid, og om frivilligheten kan gi dem noe *tilbake*, utover den gode følelsen, kan det være en sterk motivator.
Vi må også huske på at mange unge voksne er i en hektisk livsfase med studier, jobb og etablering. Fleksibilitet er nok nøkkelen.
Jeg er spent på å se hva andre tenker!
En interessant diskusjon, Nadia. Jeg deler bekymringen for at de unge voksne faller fra i den tradisjonelle frivilligheten. Her oppe i Geilo ser vi jo hvor viktig det er med dugnadsånd, enten det er for skiklubben eller bygdelaget.
Jeg tror mye handler om å vise de unge at det ikke bare er "plikter", men en mulighet til å bygge fellesskap og kanskje til og med lære noe nytt. Som hotellsjef ser jeg verdien av folk som tar initiativ og er serviceinnstilte. Kanskje vi må bli flinkere til å koble frivillighet til kompetansebygging som er relevant for arbeidslivet? Ungdom er jo opptatt av CV.
Og ja, digital frivillighet er vel og bra, men den erstatter ikke den fysiske tilstedeværelsen og samholdet. Kanskje en miks er veien å gå? Vi må rett og slett være litt mer kreative og tålmodige. Ting tar tid.
Jeg tror mye handler om å vise de unge at det ikke bare er "plikter", men en mulighet til å bygge fellesskap og kanskje til og med lære noe nytt. Som hotellsjef ser jeg verdien av folk som tar initiativ og er serviceinnstilte. Kanskje vi må bli flinkere til å koble frivillighet til kompetansebygging som er relevant for arbeidslivet? Ungdom er jo opptatt av CV.
Og ja, digital frivillighet er vel og bra, men den erstatter ikke den fysiske tilstedeværelsen og samholdet. Kanskje en miks er veien å gå? Vi må rett og slett være litt mer kreative og tålmodige. Ting tar tid.
Hei Nadia,
Takk for et relevant innspill. Tallene fra Frivillighetsbarometeret 2025 er absolutt noe å reflektere over. Som Mekingeniør er jeg opptatt av systemer og effektivitet, og jeg mener vi må se på de underliggende mekanismene her.
Den økte digitale frivilligheten du nevner, er interessant. Det tyder på at motivasjonen for å bidra er til stede, men at barrierene for tradisjonelt engasjement kan være for høye for mange unge voksne. Tidseffektivitet og fleksibilitet er nøkkelord. Kan organisasjonene strømlinjeforme prosesser og tilby mikrofrivillighet, altså mindre, håndterbare oppgaver som kan utføres digitalt eller med kort tidshorisont?
Jeg tror ikke det handler om enten-eller, men heller et både-og. Tradisjonelle organisasjoner må tilpasse seg ved å integrere digitale løsninger for rekruttering og oppgavefordeling, samtidig som de opprettholder sosiale arenaer. Det handler om å møte de unge der de er, og tilby dem en strukturert og meningsfull mulighet til å bidra, kanskje med et tydelig definert "output" for innsatsen.
Takk for et relevant innspill. Tallene fra Frivillighetsbarometeret 2025 er absolutt noe å reflektere over. Som Mekingeniør er jeg opptatt av systemer og effektivitet, og jeg mener vi må se på de underliggende mekanismene her.
Den økte digitale frivilligheten du nevner, er interessant. Det tyder på at motivasjonen for å bidra er til stede, men at barrierene for tradisjonelt engasjement kan være for høye for mange unge voksne. Tidseffektivitet og fleksibilitet er nøkkelord. Kan organisasjonene strømlinjeforme prosesser og tilby mikrofrivillighet, altså mindre, håndterbare oppgaver som kan utføres digitalt eller med kort tidshorisont?
Jeg tror ikke det handler om enten-eller, men heller et både-og. Tradisjonelle organisasjoner må tilpasse seg ved å integrere digitale løsninger for rekruttering og oppgavefordeling, samtidig som de opprettholder sosiale arenaer. Det handler om å møte de unge der de er, og tilby dem en strukturert og meningsfull mulighet til å bidra, kanskje med et tydelig definert "output" for innsatsen.