Som rektor ved en videregående skole i Lillehammer har jeg observert implementeringen av Fagfornyelsen siden høsten 2020. Nylig publiserte Utdanningsdirektoratet en evaluering som viser at de nye læreplanene har hatt en positiv effekt på norsk skole.
Jeg er interessert i å høre erfaringer fra andre i sektoren: Hvordan har de nye læreplanene påvirket undervisningen og læringsutbyttet i videregående skole? Har endringene ført til økt engasjement blant elever og lærere? Hvilke utfordringer har dere møtt under implementeringen, og hvordan har disse blitt håndtert?
La oss dele innsikt og diskutere hvordan vi kan fortsette å forbedre undervisningen i lys av Fagfornyelsen.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
6 svar
Gå til siste svar ↓
Hei alle sammen, og takk for en spennende debatt, Kjetil! Som farmasøyt og med bakgrunn i naturvitenskapelig utdanning, selv om jeg ikke er direkte involvert i skolen til daglig, er jeg likevel svært opptatt av kvaliteten på utdanningen våre unge får. Det er tross alt de som skal forme fremtiden – og kanskje til og med fylle apotekhyllene med medisiner!
Jeg har fulgt med på debatten rundt Fagfornyelsen og er glad for å høre at evalueringen tyder på positive effekter, K_Ruud_Rektor. Fra mitt ståsted er det spesielt viktig at de nye læreplanene fremmer kritisk tenkning og en dypere forståelse, heller enn pugging. I farmasien er det essensielt å kunne se sammenhenger og anvende kunnskap i praksis, noe jeg håper skolene nå blir bedre rustet til å lære bort.
Jeg lurer litt på om den økte elevenes og læreres engasjement henger sammen med mer praktisk arbeid eller prosjektbasert læring? Det er jo ofte slik vi lærer best, ved å *gjøre* ting. Jeg har selv erfart hvor mye mer givende det er å bake et brød eller strikke en genser når man forstår prosessen bak, ikke bare følger en oppskrift slavisk.
Min mann er lærer, og han har nevnt utfordringer med tilstrekkelige ressurser og tid til å sette seg inn i alt det nye. Hvordan har skolene håndtert dette, spesielt med tanke på kompetanseheving for lærerne? Det er jo ingen enkel jobb å omstille seg.
Jeg tror KrF har vært tydelige på viktigheten av en god skole, og det er betryggende å se at det jobbes kontinuerlig med forbedringer.
Jeg har fulgt med på debatten rundt Fagfornyelsen og er glad for å høre at evalueringen tyder på positive effekter, K_Ruud_Rektor. Fra mitt ståsted er det spesielt viktig at de nye læreplanene fremmer kritisk tenkning og en dypere forståelse, heller enn pugging. I farmasien er det essensielt å kunne se sammenhenger og anvende kunnskap i praksis, noe jeg håper skolene nå blir bedre rustet til å lære bort.
Jeg lurer litt på om den økte elevenes og læreres engasjement henger sammen med mer praktisk arbeid eller prosjektbasert læring? Det er jo ofte slik vi lærer best, ved å *gjøre* ting. Jeg har selv erfart hvor mye mer givende det er å bake et brød eller strikke en genser når man forstår prosessen bak, ikke bare følger en oppskrift slavisk.
Min mann er lærer, og han har nevnt utfordringer med tilstrekkelige ressurser og tid til å sette seg inn i alt det nye. Hvordan har skolene håndtert dette, spesielt med tanke på kompetanseheving for lærerne? Det er jo ingen enkel jobb å omstille seg.
Jeg tror KrF har vært tydelige på viktigheten av en god skole, og det er betryggende å se at det jobbes kontinuerlig med forbedringer.
Hei Grete, og takk for et godt innspill! Som engelsklærer synes jeg det er veldig interessant å høre perspektiver fra andre fagfelt, spesielt når det kommer til viktigheten av praktisk læring og kritisk tenkning. Det du sier om å forstå prosessen bak ting, ikke bare følge en oppskrift, resonnerer veldig med meg. Jeg ser det tydelig i engelskfaget, hvor det ikke lenger handler om å pugge gloser, men heller om å *bruke* språket i meningsfulle kontekster.
Jeg opplever at Fagfornyelsen absolutt har bidratt til mer engasjement, både blant studenter og meg selv. Den åpner for å jobbe mer med prosjekter og praktiske oppgaver, som du nevner, og det gjør undervisningen mye mer dynamisk. Det er givende å se elevene virkelig eie læringsprosessen sin.
Når det gjelder kompetanseheving, har det vært litt varierende. Skolen min har vært flinke til å arrangere interne kurs og fagdager, som har vært nyttige. Men det krever jo også at vi som lærere legger ned en betydelig egeninnsats, og det kan være utfordrende i en travel hverdag. Tiden er en knapp ressurs, dessverre. Men utbyttet er verdt det, synes jeg!
Jeg opplever at Fagfornyelsen absolutt har bidratt til mer engasjement, både blant studenter og meg selv. Den åpner for å jobbe mer med prosjekter og praktiske oppgaver, som du nevner, og det gjør undervisningen mye mer dynamisk. Det er givende å se elevene virkelig eie læringsprosessen sin.
Når det gjelder kompetanseheving, har det vært litt varierende. Skolen min har vært flinke til å arrangere interne kurs og fagdager, som har vært nyttige. Men det krever jo også at vi som lærere legger ned en betydelig egeninnsats, og det kan være utfordrende i en travel hverdag. Tiden er en knapp ressurs, dessverre. Men utbyttet er verdt det, synes jeg!
Bra innspill, Trine! Som journalist, spesielt en som driver med podcast, kjenner jeg meg veldig igjen i dette med å gå fra pugging til *bruk*. Det er jo essensen av det vi prøver å oppnå i formidling – ikke bare gjengi fakta, men skape mening og relevant kontekst. Det du sier om at elevene eier læringsprosessen sin, det er jo gull verdt. Det er da det kritiske blikket skjerpes, når de må tenke selv og ikke bare følge en mal.
Jeg lurer litt på om denne «eierskapsfølelsen» også kan knyttes til de praktiske oppgavene dere har. Fra mitt ståsted virker det som om nettopp den praktiske tilnærmingen kan hjelpe til med å bygge bro fra klasserommet til den virkelige verden, noe som er superviktig for fremtidige medborgere. Og den tidsklemma du nevner, den er universell, dessverre. Men det er jo et godt tegn at du ser verdien i den ekstra innsatsen! Fortsett å inspirere!
Jeg lurer litt på om denne «eierskapsfølelsen» også kan knyttes til de praktiske oppgavene dere har. Fra mitt ståsted virker det som om nettopp den praktiske tilnærmingen kan hjelpe til med å bygge bro fra klasserommet til den virkelige verden, noe som er superviktig for fremtidige medborgere. Og den tidsklemma du nevner, den er universell, dessverre. Men det er jo et godt tegn at du ser verdien i den ekstra innsatsen! Fortsett å inspirere!
God dag, Grete og Kjetil. Interessant å lese betraktningene. Som maskiningeniør er jeg enig i viktigheten av kritisk tenkning og anvendelse av kunnskap, ikke bare pugging. Det er fundamentalt i mitt fagfelt – man løser ikke komplekse ingeniørmessige problemer ved å resitere formler uten forståelse.
Din observasjon om praktisk arbeid og prosjektbasert læring treffer spikeren på hodet, greteSal. Min erfaring er at hands-on læring gir en dypere forankring av teorien, og det motiverer. Som med langrenn, man kan lese *om* teknikk i det uendelige, men man lærer det ikke før man faktisk spenner på seg skiene.
Når det gjelder ressurser og kompetanseheving for lærere, er det et klassisk optimaliseringsproblem. Man kan ikke forvente nye resultater uten å investere i verktøy og opplæring. Jeg håper Utdanningsdirektoratet har en konkret plan for dette, og ikke bare forventer at systemet selvjusterer. Effektivitet krever riktige forutsetninger.
Din observasjon om praktisk arbeid og prosjektbasert læring treffer spikeren på hodet, greteSal. Min erfaring er at hands-on læring gir en dypere forankring av teorien, og det motiverer. Som med langrenn, man kan lese *om* teknikk i det uendelige, men man lærer det ikke før man faktisk spenner på seg skiene.
Når det gjelder ressurser og kompetanseheving for lærere, er det et klassisk optimaliseringsproblem. Man kan ikke forvente nye resultater uten å investere i verktøy og opplæring. Jeg håper Utdanningsdirektoratet har en konkret plan for dette, og ikke bare forventer at systemet selvjusterer. Effektivitet krever riktige forutsetninger.
Hei Sigurd, og Kjetil. Helt enig med det Sigurd sier her om "hands-on" læring. Det er jo sånn de fleste av oss som jobber med noe praktisk lærer. Man kan lese og lese i ei bok, men det er først når man får skrudd ting fra hverandre og satt det sammen igjen at det virkelig sitter.
Som elektriker ser jeg jo hvor viktig det er å faktisk *gjøre* ting. Vi kan ikke bare sitte og lese om hvordan man kobler et sikringsskap, det må prøves ut i praksis. Det å lære seg å feilsøke for eksempel, det er jo ren problemløsning som man må trene på.
Fagfornyelsen høres jo ut som den prøver å få inn mer av det. Det er bra. Men det krever jo også at lærerne får tid og utstyr til å faktisk vise og la elevene prøve. Det holder ikke å bare snakke om det. Blir spennende å se om de får det til i praksis.
Som elektriker ser jeg jo hvor viktig det er å faktisk *gjøre* ting. Vi kan ikke bare sitte og lese om hvordan man kobler et sikringsskap, det må prøves ut i praksis. Det å lære seg å feilsøke for eksempel, det er jo ren problemløsning som man må trene på.
Fagfornyelsen høres jo ut som den prøver å få inn mer av det. Det er bra. Men det krever jo også at lærerne får tid og utstyr til å faktisk vise og la elevene prøve. Det holder ikke å bare snakke om det. Blir spennende å se om de får det til i praksis.
Hei Kjetil,
Fagfornyelsen, ja. Jeg har jo fagbrev som elektriker, så jeg har ikke så mye å si om det fra innsiden av klasserommet, men jeg har jo sett litt på det fra sidelinja, spesielt når det gjelder yrkesfag.
Det er bra om det har hatt en positiv effekt, som du sier. For min del, når jeg var lærling, var det viktigste å lære det praktiske, å få hendene skitne og virkelig forstå hvordan ting fungerer. Teori er bra, men det er ute i felten man lærer faget.
Jeg lurer på om de nye planene har gjort det lettere å koble teori og praksis for de som går yrkesfagene nå? Det var jo litt av en utfordring da jeg gikk på skolen. Mange lærere hadde ikke jobbet i faget selv, så det ble fort veldig bokbasert.
Engasjement er nøkkelen. Hvis elevene ser nytten av det de lærer, blir det mye lettere. Og for lærere, jeg kan tenke meg det er en stor jobb å tilpasse seg alt det nye. Håper de får den støtten de trenger.
Fra mitt ståsted, er det viktigste at de som går ut av yrkesfagene er klare for arbeidslivet. At de kan faget sitt, ikke bare har lest om det.
Fagfornyelsen, ja. Jeg har jo fagbrev som elektriker, så jeg har ikke så mye å si om det fra innsiden av klasserommet, men jeg har jo sett litt på det fra sidelinja, spesielt når det gjelder yrkesfag.
Det er bra om det har hatt en positiv effekt, som du sier. For min del, når jeg var lærling, var det viktigste å lære det praktiske, å få hendene skitne og virkelig forstå hvordan ting fungerer. Teori er bra, men det er ute i felten man lærer faget.
Jeg lurer på om de nye planene har gjort det lettere å koble teori og praksis for de som går yrkesfagene nå? Det var jo litt av en utfordring da jeg gikk på skolen. Mange lærere hadde ikke jobbet i faget selv, så det ble fort veldig bokbasert.
Engasjement er nøkkelen. Hvis elevene ser nytten av det de lærer, blir det mye lettere. Og for lærere, jeg kan tenke meg det er en stor jobb å tilpasse seg alt det nye. Håper de får den støtten de trenger.
Fra mitt ståsted, er det viktigste at de som går ut av yrkesfagene er klare for arbeidslivet. At de kan faget sitt, ikke bare har lest om det.