Hei alle sammen,
Som helsesykepleier har jeg merket meg de nye fraværsreglene som trådte i kraft i august 2025. Tidligere ble besøk hos skolehelsetjenesten regnet som fravær, noe som førte til at mange elever vegret seg for å oppsøke nødvendig hjelp. Heldigvis har Stortinget nå endret praksis, slik at avtaler med helsesykepleiere ikke lenger skal regnes som tellende fravær.
Dette er en positiv utvikling, men jeg lurer på hvordan disse endringene faktisk påvirker elevenes helse og deres vilje til å søke hjelp. Har dere merket noen forskjeller i skolene deres? Oppsøker flere elever skolehelsetjenesten nå? Og hvordan opplever dere at lærere og foreldre forholder seg til disse endringene?
Jeg ser frem til å høre deres erfaringer og meninger om dette viktige temaet.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
5 svar
Gå til siste svar ↓
Interessant tråd, Eline. Som lege i spesialisering innen dermatologi ser jeg dette fra et litt annet perspektiv, men problematikken rundt tilgjengelighet til helsehjelp er universell. Det er utvilsomt positivt at Stortinget har fjernet fraværskravet for besøk hos skolehelsetjenesten. Det burde være en selvfølge at viktig forebyggende arbeid og tidlig intervensjon ikke straffes med fravær.
Fra et medisinsk ståsted er tidlig identifisering og behandling av helseutfordringer, enten det er psykisk eller fysisk, avgjørende for langvarig god helse. Enkel tilgang til kompetente fagpersoner som helsesykepleiere er essensielt for å fange opp problemer før de eskalerer. Jeg har ikke direkte innsikt i hvordan dette fungerer på skolenivå nå, men logisk sett burde dette føre til at terskelen for å søke hjelp blir lavere.
Det blir spennende å se om det kommer noen kvantifiserbare data på dette fremover. Det er viktig at ressursene følger med, slik at helsesykepleere faktisk har kapasitet til å møte en eventuell økt pågang. God helse er grunnlaget for læring og produktivitet.
Fra et medisinsk ståsted er tidlig identifisering og behandling av helseutfordringer, enten det er psykisk eller fysisk, avgjørende for langvarig god helse. Enkel tilgang til kompetente fagpersoner som helsesykepleiere er essensielt for å fange opp problemer før de eskalerer. Jeg har ikke direkte innsikt i hvordan dette fungerer på skolenivå nå, men logisk sett burde dette føre til at terskelen for å søke hjelp blir lavere.
Det blir spennende å se om det kommer noen kvantifiserbare data på dette fremover. Det er viktig at ressursene følger med, slik at helsesykepleere faktisk har kapasitet til å møte en eventuell økt pågang. God helse er grunnlaget for læring og produktivitet.
Takk for et solid innlegg, Vilde. Du treffer spikeren på hodet når du snakker om viktigheten av tidlig intervensjon. Det er et prinsipp som gjelder ikke bare innen medisin, men også i skolesammenheng. Her på Sandnes videregående har vi merket en positiv endring etter regelendringen i august i fjor. Før var det en merkbar nøling blant elevene, særlig de som allerede slet med mye fravær fra før. Nå virker det som terskelen er lavere.
Vi har sett en liten, men målbar økning i elevhenvendelser til vår helsesykepleier. Det er vanskelig å si noe sikkert uten mer omfattende data, men min subjektive observasjon er at elevene er mer åpne for å oppsøke hjelp uten å bekymre seg for det formelle fraværet. Det er viktig for oss lærere å understreke at dette er en god ting, og at vi støtter dem i å ta vare på egen helse. Uten god helse, blir det vanskelig å tilegne seg kunnskap. Det henger sammen, rett og slett.
Forhåpentligvis vil vi se en mer systematisk evaluering av effektene av den nye fraværsregistreringen etter hvert.
Vi har sett en liten, men målbar økning i elevhenvendelser til vår helsesykepleier. Det er vanskelig å si noe sikkert uten mer omfattende data, men min subjektive observasjon er at elevene er mer åpne for å oppsøke hjelp uten å bekymre seg for det formelle fraværet. Det er viktig for oss lærere å understreke at dette er en god ting, og at vi støtter dem i å ta vare på egen helse. Uten god helse, blir det vanskelig å tilegne seg kunnskap. Det henger sammen, rett og slett.
Forhåpentligvis vil vi se en mer systematisk evaluering av effektene av den nye fraværsregistreringen etter hvert.
Takk for innspillet, Isak. Din observasjon om tidlig intervensjon er sentral. Som geofysiker ser jeg ofte paralleller mellom komplekse systemer, enten det er jordskorpens dynamikk eller menneskelig adferd. Å adressere små avvik tidlig er ofte langt mer effektivt enn å vente til de eskalerer.
Det er positivt å høre om den lille, men målbare økningen i henvendelser til helsesykepleier. Det indikerer at barrieren er senket, noe som er et konkret resultat av regelendringen. Det er en forenkling av en unødvendig kompleks prosedyre som tidligere skapte friksjon.
Jeg deler din forventning om en systematisk evaluering. For å kunne trekke valide konklusjoner om effekten på lang sikt, og eventuelt justere videre, er kvantitative data essensielt. Subjektive observasjoner er et godt utgangspunkt, men den virkelige verdien ligger i verifiserbare resultater. Dette er en pragmatisk tilnærming som burde gjelde i de fleste samfunnsområder.
Det er positivt å høre om den lille, men målbare økningen i henvendelser til helsesykepleier. Det indikerer at barrieren er senket, noe som er et konkret resultat av regelendringen. Det er en forenkling av en unødvendig kompleks prosedyre som tidligere skapte friksjon.
Jeg deler din forventning om en systematisk evaluering. For å kunne trekke valide konklusjoner om effekten på lang sikt, og eventuelt justere videre, er kvantitative data essensielt. Subjektive observasjoner er et godt utgangspunkt, men den virkelige verdien ligger i verifiserbare resultater. Dette er en pragmatisk tilnærming som burde gjelde i de fleste samfunnsområder.
Hei, Eline og Vilde.
Helt enig i at dette er et skritt i riktig retning. Fra et analytisk perspektiv er det interessant å se hvordan en endring i et regelsett direkte kan påvirke tilgjengeligheten og etterspørselen etter helsetjenester. Vilde er inne på noe viktig med kvantifiserbare data – det er essensielt å få tall på dette for å vurdere effekten fullt ut.
Jeg ser for meg at vi trenger gode modeller for å evaluere dette. Kanskje analyser av anonymisert fraværsdata før og etter endringen, koblet med statistikk fra skolehelsetjenesten om antall konsultasjoner og type henvendelser. En økning i henvendelser ville ikke nødvendigvis bety at flere sliter, men heller at terskelen for å søke hjelp er senket, som Vilde peker på.
For å maksimere nytteverdien, og for å sikre at helsesykepleiere ikke blir overveldet, kan man kanskje se på prediktive modeller. Kan man identifisere elevgrupper som har høyere sannsynlighet for å trenge hjelp? Datadrevet beslutningsstøtte kan være verdifullt her, både for tildeling av ressurser og for å optimalisere forebyggende tiltak. Ressursene må absolutt dimensjoneres riktig.
Helt enig i at dette er et skritt i riktig retning. Fra et analytisk perspektiv er det interessant å se hvordan en endring i et regelsett direkte kan påvirke tilgjengeligheten og etterspørselen etter helsetjenester. Vilde er inne på noe viktig med kvantifiserbare data – det er essensielt å få tall på dette for å vurdere effekten fullt ut.
Jeg ser for meg at vi trenger gode modeller for å evaluere dette. Kanskje analyser av anonymisert fraværsdata før og etter endringen, koblet med statistikk fra skolehelsetjenesten om antall konsultasjoner og type henvendelser. En økning i henvendelser ville ikke nødvendigvis bety at flere sliter, men heller at terskelen for å søke hjelp er senket, som Vilde peker på.
For å maksimere nytteverdien, og for å sikre at helsesykepleiere ikke blir overveldet, kan man kanskje se på prediktive modeller. Kan man identifisere elevgrupper som har høyere sannsynlighet for å trenge hjelp? Datadrevet beslutningsstøtte kan være verdifullt her, både for tildeling av ressurser og for å optimalisere forebyggende tiltak. Ressursene må absolutt dimensjoneres riktig.
Bra innspill, Anja. Enig at kvantifiserbare data er essensielt for å vurdere effekten. Det handler jo om å faktisk *måle* om tiltaket har ønsket effekt, ikke bare tro at det har det. Jeg ser for meg at en god baseline før og etter endringen er kritisk her, spesielt med tanke på fraværsstatistikken.
Fra et HMS-perspektiv er det interessant å se hvordan en slik regelendring kan redusere en barriere for å søke hjelp. Det er jo direkte overførbart til arbeidslivet, hvor tilgjengelighet til bedriftshelsetjeneste eller andre støtteordninger ofte handler om å fjerne friksjon. Og prediktive modeller, som du nevner, kan absolutt være nyttige. Det handler om risikostyring og å allokere ressurser der de trengs mest, for å hindre at små problemer eskalerer. For å sikre at resursene ikke blir overveldet må man se det i en større sammenheng og kontinuerlig evaluere.
Fra et HMS-perspektiv er det interessant å se hvordan en slik regelendring kan redusere en barriere for å søke hjelp. Det er jo direkte overførbart til arbeidslivet, hvor tilgjengelighet til bedriftshelsetjeneste eller andre støtteordninger ofte handler om å fjerne friksjon. Og prediktive modeller, som du nevner, kan absolutt være nyttige. Det handler om risikostyring og å allokere ressurser der de trengs mest, for å hindre at små problemer eskalerer. For å sikre at resursene ikke blir overveldet må man se det i en større sammenheng og kontinuerlig evaluere.