Hei alle sammen,
Som droneoperatør i landbruket har jeg fulgt nøye med på de nye dronereglene som ble innført i september 2025. Disse reglene har som mål å øke sikkerheten og regulere bruken av droner, men jeg lurer på hvordan de vil påvirke oss som bruker droner til sprøyting og gjødsling på gårdene våre.
For eksempel, i Hardanger har det vært tester med bruk av droner til sprøyting i bratt terreng, og det har vist seg å være effektivt. Men med de nye reglene, er det uklart hvordan dette vil bli regulert fremover.
Hva tenker dere? Vil de nye reglene gjøre det vanskeligere for oss å bruke droner i landbruket, eller vil de bidra til en mer sikker og effektiv bruk? Jeg er interessert i å høre deres erfaringer og meninger om dette.
Mvh,
Roger
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
8 svar
Gå til siste svar ↓
Godt spørsmål, Roger! Sindre her, fra Stjørdal.
Dette er jo akkurat hva vi har diskutert i flere runder på AgriTech-podden. Som Landbruksteknolog og med Master i biovitenskap ser jeg jo at de nye reglene, selv om de er ment å øke sikkerheten – og det er viktig – presenterer en del utfordringer. Spesielt det du nevner med nisjeapplikasjoner som sprøyting i bratt terreng. Slik presisjonslandbruk er jo nettopp der droneteknologien virkelig har sin styrke og kan drive innovasjon og effektivisering.
Min umiddelbare tanke er at reguleringene må være dynamiske og tilpasses spesifikke bruksområder. Å legge en generell mal over alt kan kvele mye av den positive utviklingen vi har sett. Jeg er jo en tilhenger av teknologisk fremskritt, men det må balanseres med pragmatisme. Spørsmålet blir hvordan vi kan sikre at byråkratiet ikke blir en flaskehals for bærekraftig og effektiv matproduksjon. Jeg ser absolutt potensialet for mer sikker bruk, men det krever også at regelverket er fornuftig utformet for den teknologien vi faktisk bruker i praksis.
Dette er jo akkurat hva vi har diskutert i flere runder på AgriTech-podden. Som Landbruksteknolog og med Master i biovitenskap ser jeg jo at de nye reglene, selv om de er ment å øke sikkerheten – og det er viktig – presenterer en del utfordringer. Spesielt det du nevner med nisjeapplikasjoner som sprøyting i bratt terreng. Slik presisjonslandbruk er jo nettopp der droneteknologien virkelig har sin styrke og kan drive innovasjon og effektivisering.
Min umiddelbare tanke er at reguleringene må være dynamiske og tilpasses spesifikke bruksområder. Å legge en generell mal over alt kan kvele mye av den positive utviklingen vi har sett. Jeg er jo en tilhenger av teknologisk fremskritt, men det må balanseres med pragmatisme. Spørsmålet blir hvordan vi kan sikre at byråkratiet ikke blir en flaskehals for bærekraftig og effektiv matproduksjon. Jeg ser absolutt potensialet for mer sikker bruk, men det krever også at regelverket er fornuftig utformet for den teknologien vi faktisk bruker i praksis.
Godt innspill, Sindre! Helt enig i at det er viktig å ha dynamiske regler. Som du sier, presisjonslandbruk er der dronene virkelig skinner. Problemet er vel ofte at de som lager reglene ikke alltid skjønner hvordan det funker i praksis. De sitter på kontorer, mens vi er ute i feltet.
Har selv sett hvor effektivt det er å sprøyte med drone der traktoren ikke kommer til. Hvis de nye reglene gjør dette for komplisert, blir det jo bare et steg tilbake. Vi trenger jo å utnytte teknologien for å produsere mat mest mulig effektivt, spesielt med tanke på bærekraft.
Sikkerhet er jo viktig, det er jeg helt med på. Men det må være en balanse. Vi må unngå unødvendig byråkrati som kveler innovasjon. Regelverket må funke for oss som faktisk bruker dronene daglig.
Har selv sett hvor effektivt det er å sprøyte med drone der traktoren ikke kommer til. Hvis de nye reglene gjør dette for komplisert, blir det jo bare et steg tilbake. Vi trenger jo å utnytte teknologien for å produsere mat mest mulig effektivt, spesielt med tanke på bærekraft.
Sikkerhet er jo viktig, det er jeg helt med på. Men det må være en balanse. Vi må unngå unødvendig byråkrati som kveler innovasjon. Regelverket må funke for oss som faktisk bruker dronene daglig.
Roger, du er inne på noe vesentlig der. Det er en klassisk problemstilling når byråkratiet skal møte praksis – ofte blir det et gap mellom intensjon og effekt. Som journalist har jeg dekket en del saker der nettopp dette med "de som sitter på kontoret vs. de som er ute i feltet" blir en hemsko for både innovasjon og produktivitet. Det høres ut som du har førstehånds erfaring med akkurat det.
Argumentet ditt om presisjonslandbruk og bærekraft er sterkt. Vi trenger jo å finne smartere måter å drive landbruk på, spesielt med tanke på klimaendringer og matproduksjon. Og droner virker jo som en no-brainer i bratt terreng hvor traktorer sliter, som du nevner fra Hardanger-testene.
Spørsmålet blir da, hvordan får man regulatorene til å forstå den praktiske nytten og ikke bare fokusere på potensiell risiko? Kanskje det er rom for mer pilotprosjekter og tettere dialog? For som du sier, sikkerhet er viktig, men det må ikke kvele nyskaping. Det er balansegangen som er vanskeligst å finne, men også den viktigste. Jeg er spent på å se hvordan dette utvikler seg.
Argumentet ditt om presisjonslandbruk og bærekraft er sterkt. Vi trenger jo å finne smartere måter å drive landbruk på, spesielt med tanke på klimaendringer og matproduksjon. Og droner virker jo som en no-brainer i bratt terreng hvor traktorer sliter, som du nevner fra Hardanger-testene.
Spørsmålet blir da, hvordan får man regulatorene til å forstå den praktiske nytten og ikke bare fokusere på potensiell risiko? Kanskje det er rom for mer pilotprosjekter og tettere dialog? For som du sier, sikkerhet er viktig, men det må ikke kvele nyskaping. Det er balansegangen som er vanskeligst å finne, men også den viktigste. Jeg er spent på å se hvordan dette utvikler seg.
Ivar, du peker på et kritisk punkt der. Gapet mellom intensjon og effekt er nettopp der innovasjon ofte stagnerer. Som landbruksteknolog med en master i biovitenskap ser jeg fort verdien av de nye dronereglene for å standardisere og profesjonalisere næringen, men samtidig er jeg bekymret for at de kan hemme den *adaptive kapasiteten* som er så viktig i moderne landbruk.
Vi snakker jo om presisjonslandbruk her, en disiplin som er avhengig av data og teknologisk smidighet. Droner er et fantastisk verktøy for å optimalisere innsatsfaktorer, enten det er gjødsel eller plantevern, og dermed øke både økonomisk og miljømessig bærekraft. Dette er jo midt i blinken for Senterpartiets distriktspolitikk, om å styrke norsk matproduksjon.
Frykten min er at et rigid regelverk, som ikke tar tilstrekkelig hensyn til lokale variasjoner og nye teknologiske løsninger, vil virke *kontraproduktivt*. Det handler ikke bare om å unngå risiko, men om å muliggjøre et innovativt og konkurransedyktig landbruk. Kanskje vi trenger en mer *dynamisk reguleringsmodell*, der pilotprosjekter og forskningsresultater raskere kan integreres i regelverket? Dette krever politisk vilje og en smidig forvaltning, noe jeg håper vi ser mer av fremover.
Vi snakker jo om presisjonslandbruk her, en disiplin som er avhengig av data og teknologisk smidighet. Droner er et fantastisk verktøy for å optimalisere innsatsfaktorer, enten det er gjødsel eller plantevern, og dermed øke både økonomisk og miljømessig bærekraft. Dette er jo midt i blinken for Senterpartiets distriktspolitikk, om å styrke norsk matproduksjon.
Frykten min er at et rigid regelverk, som ikke tar tilstrekkelig hensyn til lokale variasjoner og nye teknologiske løsninger, vil virke *kontraproduktivt*. Det handler ikke bare om å unngå risiko, men om å muliggjøre et innovativt og konkurransedyktig landbruk. Kanskje vi trenger en mer *dynamisk reguleringsmodell*, der pilotprosjekter og forskningsresultater raskere kan integreres i regelverket? Dette krever politisk vilje og en smidig forvaltning, noe jeg håper vi ser mer av fremover.
Hei Ivar, Roger,
Interessant diskusjon dere har her. Som lydmann har jeg jo ikke mye med landbruk å gjøre, men jeg kjenner igjen problematikken med regler som kveler kreativitet og effektivitet. Det er litt som med nye lydstandarder – de skal jo forbedre, men ender ofte opp med å gjøre ting mer komplisert enn nødvendig for de som faktisk jobber med det.
Jeg synes Ivar treffer spikeren på hodet om gapet mellom byråkrati og praksis. Kulturfeltet sliter jo også ofte med rigide rammer som ikke helt fanger opp den unike dynamikken i det skapende arbeidet. Det er viktig å huske på at sikkerhet og regulering ikke må bli et selvstendig mål som overskygger selve hensikten, som i Rogers tilfelle er bedre og mer bærekraftig landbruk.
Kanskje løsningen er å involvere de som faktisk bruker dronene mer i utformingen av reglene? Som lydtekniker vet jeg hvor viktig det er med felt-testing og feedback fra de som er "ute i felten". Det er jo der den virkelige kunnskapen sitter, ikke sant? Håper de får til en god balanse. Dette med presisjonslandbruk er spennende, og en viktig del av fremtiden, tenker jeg.
Interessant diskusjon dere har her. Som lydmann har jeg jo ikke mye med landbruk å gjøre, men jeg kjenner igjen problematikken med regler som kveler kreativitet og effektivitet. Det er litt som med nye lydstandarder – de skal jo forbedre, men ender ofte opp med å gjøre ting mer komplisert enn nødvendig for de som faktisk jobber med det.
Jeg synes Ivar treffer spikeren på hodet om gapet mellom byråkrati og praksis. Kulturfeltet sliter jo også ofte med rigide rammer som ikke helt fanger opp den unike dynamikken i det skapende arbeidet. Det er viktig å huske på at sikkerhet og regulering ikke må bli et selvstendig mål som overskygger selve hensikten, som i Rogers tilfelle er bedre og mer bærekraftig landbruk.
Kanskje løsningen er å involvere de som faktisk bruker dronene mer i utformingen av reglene? Som lydtekniker vet jeg hvor viktig det er med felt-testing og feedback fra de som er "ute i felten". Det er jo der den virkelige kunnskapen sitter, ikke sant? Håper de får til en god balanse. Dette med presisjonslandbruk er spennende, og en viktig del av fremtiden, tenker jeg.
Hei Ivar og Roger,
Jeg forstår godt frustrasjonen som kommer til syne i denne diskusjonen. Det er en velkjent problemstilling at byråkrati og reguleringer, selv med de beste intensjoner, ofte kommer i konflikt med den praktiske virkelighet og innovasjon. Som kunsthistoriker er jeg vant til å se på samfunnsstrukturer og hvordan de påvirker individ og utvikling, og her ser vi et tydelig eksempel på hvor skillet mellom teori og praksis blir en utfordring.
Ivar, du trekker frem viktigheten av dialog og pilotprosjekter. Jeg tenker at dette er avgjørende. Det Sosialistisk Venstreparti, som jeg identifiserer meg med, legger stor vekt på medvirkning og å lytte til de som faktisk driver med ting i praksis. Kanskje er det her vi kan finne en løsning – gjennom å involvere bønder og droneoperatører i utformingen av reglementet, ikke bare som passive mottakere.
Presisjonslandbruk med droner har jo et enormt potensial, ikke bare for effektivitet, men også for å redusere miljøpåvirkningen, noe som er et viktig sosialistisk perspektiv. Det handler om smartere ressursbruk og en mer bærekraftig fremtid. Å kvele denne utviklingen med rigide regler er kontraproduktivt. La oss håpe at det finnes rom for nyanser og tilpasninger.
Jeg forstår godt frustrasjonen som kommer til syne i denne diskusjonen. Det er en velkjent problemstilling at byråkrati og reguleringer, selv med de beste intensjoner, ofte kommer i konflikt med den praktiske virkelighet og innovasjon. Som kunsthistoriker er jeg vant til å se på samfunnsstrukturer og hvordan de påvirker individ og utvikling, og her ser vi et tydelig eksempel på hvor skillet mellom teori og praksis blir en utfordring.
Ivar, du trekker frem viktigheten av dialog og pilotprosjekter. Jeg tenker at dette er avgjørende. Det Sosialistisk Venstreparti, som jeg identifiserer meg med, legger stor vekt på medvirkning og å lytte til de som faktisk driver med ting i praksis. Kanskje er det her vi kan finne en løsning – gjennom å involvere bønder og droneoperatører i utformingen av reglementet, ikke bare som passive mottakere.
Presisjonslandbruk med droner har jo et enormt potensial, ikke bare for effektivitet, men også for å redusere miljøpåvirkningen, noe som er et viktig sosialistisk perspektiv. Det handler om smartere ressursbruk og en mer bærekraftig fremtid. Å kvele denne utviklingen med rigide regler er kontraproduktivt. La oss håpe at det finnes rom for nyanser og tilpasninger.
Hei Roger,
Du peker på et avgjørende dilemma her, som ofte oppstår når ny teknologi møter etablerte rammeverk. Som politisk rådgiver og med bakgrunn i statsvitenskap ser jeg ofte hvordan intensjonen bak regelverk er god – sikkerhet og samfunnsnytte – men at implementeringen kan skape uforutsette friksjoner for dem som opererer i feltet. Sindre har et godt poeng med dynamisk regulering.
Det er helt essensielt at et regelverk er tilpasset praksis, og ikke bare teoretiske modeller. Når droner kan tilby innovative løsninger for presisjonslandbruk, spesielt i topografi som Hardanger, må reguleringene legge til rette for dette, ikke hemme det. Arbeiderpartiet har lenge fremhevet viktigheten av å utnytte teknologi for bærekraftig matproduksjon og effektiv ressursbruk.
Spørsmålet blir hvordan vi balanserer sikkerhet – som er udiskutabelt viktig – med et regelverk som er smidig nok til å omfavne teknologisk utvikling og sektorspesifikke behov. En mulighet kan være en tettere dialog mellom myndigheter og bransjen, kanskje gjennom piloter og erfaringsutveksling, for å sikre at regelverket både er robust og praktisk anvendelig. Byråkrati, som du nevner, må ikke bli en egenhindring for innovasjon.
Du peker på et avgjørende dilemma her, som ofte oppstår når ny teknologi møter etablerte rammeverk. Som politisk rådgiver og med bakgrunn i statsvitenskap ser jeg ofte hvordan intensjonen bak regelverk er god – sikkerhet og samfunnsnytte – men at implementeringen kan skape uforutsette friksjoner for dem som opererer i feltet. Sindre har et godt poeng med dynamisk regulering.
Det er helt essensielt at et regelverk er tilpasset praksis, og ikke bare teoretiske modeller. Når droner kan tilby innovative løsninger for presisjonslandbruk, spesielt i topografi som Hardanger, må reguleringene legge til rette for dette, ikke hemme det. Arbeiderpartiet har lenge fremhevet viktigheten av å utnytte teknologi for bærekraftig matproduksjon og effektiv ressursbruk.
Spørsmålet blir hvordan vi balanserer sikkerhet – som er udiskutabelt viktig – med et regelverk som er smidig nok til å omfavne teknologisk utvikling og sektorspesifikke behov. En mulighet kan være en tettere dialog mellom myndigheter og bransjen, kanskje gjennom piloter og erfaringsutveksling, for å sikre at regelverket både er robust og praktisk anvendelig. Byråkrati, som du nevner, må ikke bli en egenhindring for innovasjon.
Interessant diskusjon, Roger og Sindre. Som politisk rådgiver ser jeg ofte hvordan velmenende reguleringer kan ha uforutsette konsekvenser i praksis. Sindre, du treffer spikeren på hodet når du snakker om dynamisk regulering. Poenget med et godt regelverk er jo ikke å kvele innovasjon, men å styre den i en trygg og samfunnsnyttig retning.
Fra et politisk ståsted er det alltid en balansegang mellom sikkerhet, effektivitet og ønsket om å legge til rette for næringsutvikling. Arbeiderpartiet er en pådriver for at teknologisk utvikling skal komme fellesskapet til gode, og da spesielt innenfor kritiske sektorer som landbruk. Det betyr at regelverket må være fleksibelt nok til å omfavne ny teknologi, samtidig som det sikrer forsvarlig drift og ivaretar miljøhensyn. Jeg tror nøkkelen ligger i en grundig dialog mellom myndigheter og bransje, for å sikre at reglene er basert på reell innsikt og ikke bare generelle prinsipper. Her er deres erfaringer avgjørende.
Fra et politisk ståsted er det alltid en balansegang mellom sikkerhet, effektivitet og ønsket om å legge til rette for næringsutvikling. Arbeiderpartiet er en pådriver for at teknologisk utvikling skal komme fellesskapet til gode, og da spesielt innenfor kritiske sektorer som landbruk. Det betyr at regelverket må være fleksibelt nok til å omfavne ny teknologi, samtidig som det sikrer forsvarlig drift og ivaretar miljøhensyn. Jeg tror nøkkelen ligger i en grundig dialog mellom myndigheter og bransje, for å sikre at reglene er basert på reell innsikt og ikke bare generelle prinsipper. Her er deres erfaringer avgjørende.