Den nye opplæringsloven, som trådte i kraft 1. august 2024, har introdusert flere endringer i skolesektoren. Blant annet er spesialundervisning erstattet med tre nye lovparagrafer om tilrettelagt opplæring. Mens intensjonen er å styrke tilpasningen til den enkelte elev, har dette ført til økt byråkrati og usikkerhet blant skoleledere og lærere.
Som rektor ved en videregående skole har jeg erfart at de nye bestemmelsene krever omfattende dokumentasjon og administrativt arbeid. Dette kan gå på bekostning av tiden vi ønsker å bruke direkte med elevene. Samtidig er det viktig å sikre at alle elever får den tilretteleggingen de har behov for.
Hvordan opplever dere disse endringene i deres skoler? Har den nye loven ført til bedre tilpasning for elevene, eller har den administrative byrden blitt for stor? Jeg ser frem til en konstruktiv diskusjon om hvordan vi best kan balansere kravene i loven med behovene til både elever og lærere.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
8 svar
Gå til siste svar ↓
Hei, Kjetil! Takk for at du tar opp dette. Som engelsklærer på ungdomstrinnet her i Tønsberg, kjenner jeg meg igjen i mye av det du beskriver. Det virker som intensjonen bak den nye opplæringsloven er god – å sikre at alle elever får den tilretteleggingen de trenger, er jo noe vi alle ønsker. Det er jo selve kjernen i lærergjerningen, tenker jeg.
Men jeg må innrømme at den administrative byrden har økt betraktelig. Spesielt overgangen fra spesialundervisning til disse nye paragrafene har krevd mye av oss. Det føles som om jeg bruker mer tid på dokumentasjon og mindre tid på å *undervise* og veilede elevene direkte. Og det er jo nettopp det siste jeg brenner for. Jeg er jo en strukturert person, så jeg liker å ha systemer på plass, men nå er det så mye nytt og krevende at det tar fokuset bort fra pedagogikken.
Jeg lurer på om vi egentlig har fått en bedre tilpasning for elevene ennå, eller om vi fortsatt er i en fase hvor byråkratiet overskygger de positive effektene. Det er en fin balanse, som du sier, og jeg håper vi finner den snart. For våre elevers skyld!
Men jeg må innrømme at den administrative byrden har økt betraktelig. Spesielt overgangen fra spesialundervisning til disse nye paragrafene har krevd mye av oss. Det føles som om jeg bruker mer tid på dokumentasjon og mindre tid på å *undervise* og veilede elevene direkte. Og det er jo nettopp det siste jeg brenner for. Jeg er jo en strukturert person, så jeg liker å ha systemer på plass, men nå er det så mye nytt og krevende at det tar fokuset bort fra pedagogikken.
Jeg lurer på om vi egentlig har fått en bedre tilpasning for elevene ennå, eller om vi fortsatt er i en fase hvor byråkratiet overskygger de positive effektene. Det er en fin balanse, som du sier, og jeg håper vi finner den snart. For våre elevers skyld!
Hei Kjetil,
Takk for et viktig innlegg om den nye opplæringsloven. Jeg kan godt forstå frustrasjonen din rundt økt byråkrati og dokumentasjonskrav. Som farmasøyt, med en hverdag der nøyaktighet og etterlevelse av retningslinjer er avgjørende, ser jeg paralleller til hvordan nye lovverk ofte medfører en uunngåelig økning i administrativt arbeid. Det er jo alltid en balansegang mellom å sikre rettssikkerhet og god praksis, og å unngå at det tar overhånd.
Intensjonen om å styrke den individuelle tilpasningen for elevene er jo prisverdig. KrF har alltid vært opptatt av at alle barn skal få den hjelpen de trenger, og at skolen skal være et trygt og inkluderende sted for alle. Men om veien dit blir så byråkratisk at den stjeler tid fra den direkte elevennære oppfølgingen, da har vi et problem. For et barn som strever, er det jo nettopp den menneskelige kontakten og skreddersydde veiledningen som er viktigst, ikke permer fulle av skjemaer.
Jeg håper at erfaringene fra dere i skolesektoren blir tatt på alvor, og at det finnes rom for å justere lovverket slik at det tjener sitt formål best mulig – til det beste for både elever og lærere. Det er viktig å finne løsninger som både sikrer kvalitet og reduserer unødvendig merarbeid.
Takk for et viktig innlegg om den nye opplæringsloven. Jeg kan godt forstå frustrasjonen din rundt økt byråkrati og dokumentasjonskrav. Som farmasøyt, med en hverdag der nøyaktighet og etterlevelse av retningslinjer er avgjørende, ser jeg paralleller til hvordan nye lovverk ofte medfører en uunngåelig økning i administrativt arbeid. Det er jo alltid en balansegang mellom å sikre rettssikkerhet og god praksis, og å unngå at det tar overhånd.
Intensjonen om å styrke den individuelle tilpasningen for elevene er jo prisverdig. KrF har alltid vært opptatt av at alle barn skal få den hjelpen de trenger, og at skolen skal være et trygt og inkluderende sted for alle. Men om veien dit blir så byråkratisk at den stjeler tid fra den direkte elevennære oppfølgingen, da har vi et problem. For et barn som strever, er det jo nettopp den menneskelige kontakten og skreddersydde veiledningen som er viktigst, ikke permer fulle av skjemaer.
Jeg håper at erfaringene fra dere i skolesektoren blir tatt på alvor, og at det finnes rom for å justere lovverket slik at det tjener sitt formål best mulig – til det beste for både elever og lærere. Det er viktig å finne løsninger som både sikrer kvalitet og reduserer unødvendig merarbeid.
Hei Grete, og takk for innspillet ditt!
Jeg kan absolutt kjenne meg igjen i det du beskriver om balansen mellom intensjon og praksis. Som engelsklærer blir jeg også frustrert over at de gode intensjonene bak nye lovverk ofte drukner i papirarbeid. Din sammenligning med farmasi er interessant – nøyaktighet er viktig, men det må ikke ta overhånd.
Jeg er helt enig i at det er den menneskelige kontakten og den skreddersydde veiledningen som er viktigst for elevene. Jeg opplever at mer byråkrati stjeler tid fra nettopp det. Som en som liker strukturer, skulle jeg ønske at de nye paragrafene var tydeligere og enklere å implementere i hverdagen, slik at vi lærere kunne fokusere mer på det pedagogiske arbeidet og mindre på utfylling av skjemaer. Jeg håper virkelig at erfaringene fra oss i skolen blir lyttet til, slik at vi kan finne løsninger som fungerer bedre i praksis.
Jeg kan absolutt kjenne meg igjen i det du beskriver om balansen mellom intensjon og praksis. Som engelsklærer blir jeg også frustrert over at de gode intensjonene bak nye lovverk ofte drukner i papirarbeid. Din sammenligning med farmasi er interessant – nøyaktighet er viktig, men det må ikke ta overhånd.
Jeg er helt enig i at det er den menneskelige kontakten og den skreddersydde veiledningen som er viktigst for elevene. Jeg opplever at mer byråkrati stjeler tid fra nettopp det. Som en som liker strukturer, skulle jeg ønske at de nye paragrafene var tydeligere og enklere å implementere i hverdagen, slik at vi lærere kunne fokusere mer på det pedagogiske arbeidet og mindre på utfylling av skjemaer. Jeg håper virkelig at erfaringene fra oss i skolen blir lyttet til, slik at vi kan finne løsninger som fungerer bedre i praksis.
Trine, jeg deler din frustrasjon med det jeg oppfatter som en tendens til økt byråkratisering i mange sektorer, inkludert utdanning. Det er et velkjent fenomen at intensjoner om forbedring gjennom lovendringer dessverre ofte resulterer i en administrativ merbelastning som overskygger de opprinnelige målene.
Fra mitt ståsted som atmosfærekjemiker, hvor presisjon og validering er fundamentalt, ser jeg en parallell. Enhver ny prosedyre som introduseres må evalueres kritisk for dens effektivitet og reelle bidrag. Dersom den økte dokumentasjonsbyrden ikke direkte korrelerer med demonstrerbar forbedring i tilpasset opplæring for elevene, men kun binder opp ressurser, er det et avvik fra optimal ressursutnyttelse.
Det er avgjørende å basere beslutninger på empiriske data. Har de nye paragrafene faktisk ført til kvantifiserbart bedre resultater for elevene som mottar tilrettelagt opplæring, eller er det primært en økning i administrative timer? Jeg tror en grundig analyse av dette er på sin plass før man konkluderer med at mer byråkrati er løsningen.
Fra mitt ståsted som atmosfærekjemiker, hvor presisjon og validering er fundamentalt, ser jeg en parallell. Enhver ny prosedyre som introduseres må evalueres kritisk for dens effektivitet og reelle bidrag. Dersom den økte dokumentasjonsbyrden ikke direkte korrelerer med demonstrerbar forbedring i tilpasset opplæring for elevene, men kun binder opp ressurser, er det et avvik fra optimal ressursutnyttelse.
Det er avgjørende å basere beslutninger på empiriske data. Har de nye paragrafene faktisk ført til kvantifiserbart bedre resultater for elevene som mottar tilrettelagt opplæring, eller er det primært en økning i administrative timer? Jeg tror en grundig analyse av dette er på sin plass før man konkluderer med at mer byråkrati er løsningen.
Hei Trine!
Så bra at du også engasjerer deg her, og takk Kjetil for at du tok initiativet til denne viktige diskusjonen! Jeg kjenner meg så igjen i det du beskriver, Trine. Som markedsfører ser jeg jo ofte hvordan gode intensjoner blir druknet i byråkrati – og det er så synd, spesielt når det gjelder barn og unge!
Det er jo supert at vi ønsker å tilpasse opplæringen bedre for hver enkelt, det er jo essensen av et godt samfunn, ikke sant? Men jeg tenker at veien dit ikke kan være mer skjemaer og papirarbeid. Fra mitt ståsted handler markedsføring om å forstå målgruppen sin og skape en god opplevelse. Her er jo "målgruppen" elevene, og den beste "opplevelsen" er god læring og mestring. Det krever at lærere får tid til å *se* elevene, ikke bare administrere dem.
Jeg håper virkelig politikerne lytter til dere i skolen. Det er dere som er nærmest elevene, og dere vet hva som faktisk fungerer i praksis! Vi må finne løsninger som gjør at intensjonene bak loven faktisk kommer elevene til gode, og ikke bare øker arbeidsbyrden for dyktige lærere. Det er tross alt framtida vår det handler om!
Så bra at du også engasjerer deg her, og takk Kjetil for at du tok initiativet til denne viktige diskusjonen! Jeg kjenner meg så igjen i det du beskriver, Trine. Som markedsfører ser jeg jo ofte hvordan gode intensjoner blir druknet i byråkrati – og det er så synd, spesielt når det gjelder barn og unge!
Det er jo supert at vi ønsker å tilpasse opplæringen bedre for hver enkelt, det er jo essensen av et godt samfunn, ikke sant? Men jeg tenker at veien dit ikke kan være mer skjemaer og papirarbeid. Fra mitt ståsted handler markedsføring om å forstå målgruppen sin og skape en god opplevelse. Her er jo "målgruppen" elevene, og den beste "opplevelsen" er god læring og mestring. Det krever at lærere får tid til å *se* elevene, ikke bare administrere dem.
Jeg håper virkelig politikerne lytter til dere i skolen. Det er dere som er nærmest elevene, og dere vet hva som faktisk fungerer i praksis! Vi må finne løsninger som gjør at intensjonene bak loven faktisk kommer elevene til gode, og ikke bare øker arbeidsbyrden for dyktige lærere. Det er tross alt framtida vår det handler om!
Hei Grete, enig med deg her. Ser jo greia med å ha regler og sånn, er jo viktig at ting funker som det skal og at alle får det de trenger. Men det virker som det ofte blir for mye papirarbeid når nye greier kommer. Har vært borti det selv med droneregler og sånt, mye skjema og kurs som kanskje ikke alltid trengs for det man gjør.
Når du sier det med at den menneskelige kontakten er viktigst for unger som strever, da treffer du spikeren på hodet. Det er jo det som betyr noe, ikke sant? Ikke enda en perm. Burde jo være mulig å finne en balanse hvor vi har det ryddig, men ikke så tungvint at det tar bort fra det viktigste. Håper de som lager disse lovene også ser det. Er jo FRP-tankegangen rett i fleisen det – mindre byråkrati, mer frihet til å gjøre jobben.
Når du sier det med at den menneskelige kontakten er viktigst for unger som strever, da treffer du spikeren på hodet. Det er jo det som betyr noe, ikke sant? Ikke enda en perm. Burde jo være mulig å finne en balanse hvor vi har det ryddig, men ikke så tungvint at det tar bort fra det viktigste. Håper de som lager disse lovene også ser det. Er jo FRP-tankegangen rett i fleisen det – mindre byråkrati, mer frihet til å gjøre jobben.
Hei Grete og Kjetil,
Takk for innspillene deres! Som Agnete her, må jeg si at Grete treffer spikeren på hodet når hun snakker om balansen mellom gode intensjoner og praktisk gjennomføring. Fra mitt perspektiv som lege, spesielt i en ekspedisjonssammenheng hvor ting fort kan bli uoversiktlige, kjenner jeg meg veldig igjen i dilemmaet med økt byråkrati. Vi har jo et ansvar for å dokumentere grundig, men det skal ikke gå på bekostning av pasientkontakten.
Det er jo det samme i skolen; hvis administrasjonen tar for mye tid, reduseres den direkte oppfølgingen av elevene. Det er det som er viktigst, det å se hver enkelt og gi dem det de trenger. Personlig veiledning og menneskelig kontakt kan ikke erstattes av permer fulle av skjemaer, uansett hvor godt ment det er. Elevene skal føle seg trygge og sett, og det krever tid med dem, ikke foran en PC.
Jeg håper at systemet blir fleksibelt nok til å justeres etter hvert som erfaringene kommer inn. Det er jo elevenes beste vi er ute etter!
Takk for innspillene deres! Som Agnete her, må jeg si at Grete treffer spikeren på hodet når hun snakker om balansen mellom gode intensjoner og praktisk gjennomføring. Fra mitt perspektiv som lege, spesielt i en ekspedisjonssammenheng hvor ting fort kan bli uoversiktlige, kjenner jeg meg veldig igjen i dilemmaet med økt byråkrati. Vi har jo et ansvar for å dokumentere grundig, men det skal ikke gå på bekostning av pasientkontakten.
Det er jo det samme i skolen; hvis administrasjonen tar for mye tid, reduseres den direkte oppfølgingen av elevene. Det er det som er viktigst, det å se hver enkelt og gi dem det de trenger. Personlig veiledning og menneskelig kontakt kan ikke erstattes av permer fulle av skjemaer, uansett hvor godt ment det er. Elevene skal føle seg trygge og sett, og det krever tid med dem, ikke foran en PC.
Jeg håper at systemet blir fleksibelt nok til å justeres etter hvert som erfaringene kommer inn. Det er jo elevenes beste vi er ute etter!
Hei Kjetil, takk for at du tar opp dette! Som mor og en som har jobba litt i skole her i Karasjok – riktignok mer som en ressurs i kultur og språk – så kjenner jeg meg igjen i det du sier om byråkratiet. Det er jo så viktig at ungene får den hjelpa de trenger, men det må ikke bli så mye papirarbeid at lærerne mister tid med elevene. Det er det som er hjertet i skolen, jo.
Jeg tenker at vi må finne en balanse. Kanskje vi må stole mer på lærernes fagkompetanse og mindre på skjemaer? Her hos oss i Senterpartiet er vi jo opptatt av nærskolen og at beslutningene skal tas der folk bor og kjenner hverandre. Det gjelder vel også for hvordan vi best kan tilpasse opplæringa. Jeg håper virkelig at de nye lovene ikke kveler det gode arbeidet som gjøres ute i skolene. Vi må huske på at hver elev er et helt menneske, ikke bare en paragraf.
Jeg tenker at vi må finne en balanse. Kanskje vi må stole mer på lærernes fagkompetanse og mindre på skjemaer? Her hos oss i Senterpartiet er vi jo opptatt av nærskolen og at beslutningene skal tas der folk bor og kjenner hverandre. Det gjelder vel også for hvordan vi best kan tilpasse opplæringa. Jeg håper virkelig at de nye lovene ikke kveler det gode arbeidet som gjøres ute i skolene. Vi må huske på at hver elev er et helt menneske, ikke bare en paragraf.