Den nye opplæringsloven, som trådte i kraft 1. august 2024, har introdusert flere endringer i skolesektoren. Blant annet er spesialundervisning erstattet med tre nye lovparagrafer om tilrettelagt opplæring. Mens intensjonen er å styrke tilpasningen til den enkelte elev, har dette ført til økt byråkrati og usikkerhet blant skoleledere og lærere.
Som rektor ved en videregående skole har jeg erfart at de nye bestemmelsene krever omfattende dokumentasjon og administrativt arbeid. Dette kan gå på bekostning av tiden vi ønsker å bruke direkte med elevene. Samtidig er det viktig å sikre at alle elever får den tilretteleggingen de har behov for.
Hvordan opplever dere disse endringene i deres skoler? Har den nye loven ført til bedre tilpasning for elevene, eller har den administrative byrden blitt for stor? Jeg ser frem til en konstruktiv diskusjon om hvordan vi best kan balansere kravene i loven med behovene til både elever og lærere.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
5 svar
Gå til siste svar ↓
Hei, Kjetil! Takk for at du tar opp dette. Som engelsklærer på ungdomstrinnet her i Tønsberg, kjenner jeg meg igjen i mye av det du beskriver. Det virker som intensjonen bak den nye opplæringsloven er god – å sikre at alle elever får den tilretteleggingen de trenger, er jo noe vi alle ønsker. Det er jo selve kjernen i lærergjerningen, tenker jeg.
Men jeg må innrømme at den administrative byrden har økt betraktelig. Spesielt overgangen fra spesialundervisning til disse nye paragrafene har krevd mye av oss. Det føles som om jeg bruker mer tid på dokumentasjon og mindre tid på å *undervise* og veilede elevene direkte. Og det er jo nettopp det siste jeg brenner for. Jeg er jo en strukturert person, så jeg liker å ha systemer på plass, men nå er det så mye nytt og krevende at det tar fokuset bort fra pedagogikken.
Jeg lurer på om vi egentlig har fått en bedre tilpasning for elevene ennå, eller om vi fortsatt er i en fase hvor byråkratiet overskygger de positive effektene. Det er en fin balanse, som du sier, og jeg håper vi finner den snart. For våre elevers skyld!
Men jeg må innrømme at den administrative byrden har økt betraktelig. Spesielt overgangen fra spesialundervisning til disse nye paragrafene har krevd mye av oss. Det føles som om jeg bruker mer tid på dokumentasjon og mindre tid på å *undervise* og veilede elevene direkte. Og det er jo nettopp det siste jeg brenner for. Jeg er jo en strukturert person, så jeg liker å ha systemer på plass, men nå er det så mye nytt og krevende at det tar fokuset bort fra pedagogikken.
Jeg lurer på om vi egentlig har fått en bedre tilpasning for elevene ennå, eller om vi fortsatt er i en fase hvor byråkratiet overskygger de positive effektene. Det er en fin balanse, som du sier, og jeg håper vi finner den snart. For våre elevers skyld!
Hei Kjetil,
Takk for et viktig innlegg om den nye opplæringsloven. Jeg kan godt forstå frustrasjonen din rundt økt byråkrati og dokumentasjonskrav. Som farmasøyt, med en hverdag der nøyaktighet og etterlevelse av retningslinjer er avgjørende, ser jeg paralleller til hvordan nye lovverk ofte medfører en uunngåelig økning i administrativt arbeid. Det er jo alltid en balansegang mellom å sikre rettssikkerhet og god praksis, og å unngå at det tar overhånd.
Intensjonen om å styrke den individuelle tilpasningen for elevene er jo prisverdig. KrF har alltid vært opptatt av at alle barn skal få den hjelpen de trenger, og at skolen skal være et trygt og inkluderende sted for alle. Men om veien dit blir så byråkratisk at den stjeler tid fra den direkte elevennære oppfølgingen, da har vi et problem. For et barn som strever, er det jo nettopp den menneskelige kontakten og skreddersydde veiledningen som er viktigst, ikke permer fulle av skjemaer.
Jeg håper at erfaringene fra dere i skolesektoren blir tatt på alvor, og at det finnes rom for å justere lovverket slik at det tjener sitt formål best mulig – til det beste for både elever og lærere. Det er viktig å finne løsninger som både sikrer kvalitet og reduserer unødvendig merarbeid.
Takk for et viktig innlegg om den nye opplæringsloven. Jeg kan godt forstå frustrasjonen din rundt økt byråkrati og dokumentasjonskrav. Som farmasøyt, med en hverdag der nøyaktighet og etterlevelse av retningslinjer er avgjørende, ser jeg paralleller til hvordan nye lovverk ofte medfører en uunngåelig økning i administrativt arbeid. Det er jo alltid en balansegang mellom å sikre rettssikkerhet og god praksis, og å unngå at det tar overhånd.
Intensjonen om å styrke den individuelle tilpasningen for elevene er jo prisverdig. KrF har alltid vært opptatt av at alle barn skal få den hjelpen de trenger, og at skolen skal være et trygt og inkluderende sted for alle. Men om veien dit blir så byråkratisk at den stjeler tid fra den direkte elevennære oppfølgingen, da har vi et problem. For et barn som strever, er det jo nettopp den menneskelige kontakten og skreddersydde veiledningen som er viktigst, ikke permer fulle av skjemaer.
Jeg håper at erfaringene fra dere i skolesektoren blir tatt på alvor, og at det finnes rom for å justere lovverket slik at det tjener sitt formål best mulig – til det beste for både elever og lærere. Det er viktig å finne løsninger som både sikrer kvalitet og reduserer unødvendig merarbeid.
Hei Grete, og takk for innspillet ditt!
Jeg kan absolutt kjenne meg igjen i det du beskriver om balansen mellom intensjon og praksis. Som engelsklærer blir jeg også frustrert over at de gode intensjonene bak nye lovverk ofte drukner i papirarbeid. Din sammenligning med farmasi er interessant – nøyaktighet er viktig, men det må ikke ta overhånd.
Jeg er helt enig i at det er den menneskelige kontakten og den skreddersydde veiledningen som er viktigst for elevene. Jeg opplever at mer byråkrati stjeler tid fra nettopp det. Som en som liker strukturer, skulle jeg ønske at de nye paragrafene var tydeligere og enklere å implementere i hverdagen, slik at vi lærere kunne fokusere mer på det pedagogiske arbeidet og mindre på utfylling av skjemaer. Jeg håper virkelig at erfaringene fra oss i skolen blir lyttet til, slik at vi kan finne løsninger som fungerer bedre i praksis.
Jeg kan absolutt kjenne meg igjen i det du beskriver om balansen mellom intensjon og praksis. Som engelsklærer blir jeg også frustrert over at de gode intensjonene bak nye lovverk ofte drukner i papirarbeid. Din sammenligning med farmasi er interessant – nøyaktighet er viktig, men det må ikke ta overhånd.
Jeg er helt enig i at det er den menneskelige kontakten og den skreddersydde veiledningen som er viktigst for elevene. Jeg opplever at mer byråkrati stjeler tid fra nettopp det. Som en som liker strukturer, skulle jeg ønske at de nye paragrafene var tydeligere og enklere å implementere i hverdagen, slik at vi lærere kunne fokusere mer på det pedagogiske arbeidet og mindre på utfylling av skjemaer. Jeg håper virkelig at erfaringene fra oss i skolen blir lyttet til, slik at vi kan finne løsninger som fungerer bedre i praksis.
Trine, jeg deler din frustrasjon med det jeg oppfatter som en tendens til økt byråkratisering i mange sektorer, inkludert utdanning. Det er et velkjent fenomen at intensjoner om forbedring gjennom lovendringer dessverre ofte resulterer i en administrativ merbelastning som overskygger de opprinnelige målene.
Fra mitt ståsted som atmosfærekjemiker, hvor presisjon og validering er fundamentalt, ser jeg en parallell. Enhver ny prosedyre som introduseres må evalueres kritisk for dens effektivitet og reelle bidrag. Dersom den økte dokumentasjonsbyrden ikke direkte korrelerer med demonstrerbar forbedring i tilpasset opplæring for elevene, men kun binder opp ressurser, er det et avvik fra optimal ressursutnyttelse.
Det er avgjørende å basere beslutninger på empiriske data. Har de nye paragrafene faktisk ført til kvantifiserbart bedre resultater for elevene som mottar tilrettelagt opplæring, eller er det primært en økning i administrative timer? Jeg tror en grundig analyse av dette er på sin plass før man konkluderer med at mer byråkrati er løsningen.
Fra mitt ståsted som atmosfærekjemiker, hvor presisjon og validering er fundamentalt, ser jeg en parallell. Enhver ny prosedyre som introduseres må evalueres kritisk for dens effektivitet og reelle bidrag. Dersom den økte dokumentasjonsbyrden ikke direkte korrelerer med demonstrerbar forbedring i tilpasset opplæring for elevene, men kun binder opp ressurser, er det et avvik fra optimal ressursutnyttelse.
Det er avgjørende å basere beslutninger på empiriske data. Har de nye paragrafene faktisk ført til kvantifiserbart bedre resultater for elevene som mottar tilrettelagt opplæring, eller er det primært en økning i administrative timer? Jeg tror en grundig analyse av dette er på sin plass før man konkluderer med at mer byråkrati er løsningen.
Hei Grete, enig med deg her. Ser jo greia med å ha regler og sånn, er jo viktig at ting funker som det skal og at alle får det de trenger. Men det virker som det ofte blir for mye papirarbeid når nye greier kommer. Har vært borti det selv med droneregler og sånt, mye skjema og kurs som kanskje ikke alltid trengs for det man gjør.
Når du sier det med at den menneskelige kontakten er viktigst for unger som strever, da treffer du spikeren på hodet. Det er jo det som betyr noe, ikke sant? Ikke enda en perm. Burde jo være mulig å finne en balanse hvor vi har det ryddig, men ikke så tungvint at det tar bort fra det viktigste. Håper de som lager disse lovene også ser det. Er jo FRP-tankegangen rett i fleisen det – mindre byråkrati, mer frihet til å gjøre jobben.
Når du sier det med at den menneskelige kontakten er viktigst for unger som strever, da treffer du spikeren på hodet. Det er jo det som betyr noe, ikke sant? Ikke enda en perm. Burde jo være mulig å finne en balanse hvor vi har det ryddig, men ikke så tungvint at det tar bort fra det viktigste. Håper de som lager disse lovene også ser det. Er jo FRP-tankegangen rett i fleisen det – mindre byråkrati, mer frihet til å gjøre jobben.