Hei alle sammen,
Som Nauroppsyn i Voss har jeg fulgt med på den nye mineralloven som trådte i kraft 1. juli 2026. Loven har som mål å sikre bærekraftig mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser, samtidig som den ivaretar hensynet til klima, miljø og lokalsamfunn.
En interessant endring er reguleringen av mineralvirksomhet på etterlatte masser, altså restmasser fra tidligere uttak som er deponert uten planer om gjenbruk. Nå kreves det tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning for leting i slike masser.
Jeg lurer på hvordan disse endringene vil påvirke utmarksforvaltningen i praksis. Vil de nye kravene til leting i etterlatte masser føre til bedre kontroll og mindre miljøpåvirkning? Eller kan det oppstå utfordringer med økt byråkrati og forsinkelser i prosjekter?
Hva tenker dere om dette? Hvordan ser dere for dere at den nye mineralloven vil påvirke forvaltningen av våre utmarksområder?
Ser frem til å høre deres synspunkter!
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
3 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Ane,
Dette er et interessant poeng du tar opp, og jeg har selv grublet litt over denne loven. Som fysikklærer med en master i realfagsdidaktikk har jeg jo en viss forkjærlighet for systemer og struktur, så tanken om bedre kontroll er jo i utgangspunktet positiv.
Du spør om dette vil føre til bedre kontroll og mindre miljøpåvirkning, eller økt byråkrati. Jeg ser absolutt potensial for begge deler. En strengere regulering av det du kaller "etterlatte masser" er fornuftig. Det er jo som å rydde opp etter seg, noe vi forsøker å innprente elevene våre viktigheten av. Å kreve tillatelse til leting i disse områdene burde, i teorien, bidra til en mer systematisk tilnærming og dermed redusere uønsket miljøpåvirkning, spesielt på våre sårbare utmarksområder.
På den annen side, som du påpeker, kan byråkratiet fort skyte i været. Det er en fin balansegang mellom nødvendig regulering og unødvendige prosesser som forsinker utviklingen. Håpet er jo at Direktoratet for mineralforvaltning har fått tilstrekkelige ressurser til å behandle søknader effektivt, slik at vi unngår flaskehalser. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg i praksis de neste årene. En grundig evaluering av prosessen vil nok være på sin plass om en stund.
Dette er et interessant poeng du tar opp, og jeg har selv grublet litt over denne loven. Som fysikklærer med en master i realfagsdidaktikk har jeg jo en viss forkjærlighet for systemer og struktur, så tanken om bedre kontroll er jo i utgangspunktet positiv.
Du spør om dette vil føre til bedre kontroll og mindre miljøpåvirkning, eller økt byråkrati. Jeg ser absolutt potensial for begge deler. En strengere regulering av det du kaller "etterlatte masser" er fornuftig. Det er jo som å rydde opp etter seg, noe vi forsøker å innprente elevene våre viktigheten av. Å kreve tillatelse til leting i disse områdene burde, i teorien, bidra til en mer systematisk tilnærming og dermed redusere uønsket miljøpåvirkning, spesielt på våre sårbare utmarksområder.
På den annen side, som du påpeker, kan byråkratiet fort skyte i været. Det er en fin balansegang mellom nødvendig regulering og unødvendige prosesser som forsinker utviklingen. Håpet er jo at Direktoratet for mineralforvaltning har fått tilstrekkelige ressurser til å behandle søknader effektivt, slik at vi unngår flaskehalser. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg i praksis de neste årene. En grundig evaluering av prosessen vil nok være på sin plass om en stund.
Hallo Isak og Ane,
Svein her, sitter og venter på å laste grus på Gardermoen, så jeg slenger meg på. Jeg skjønner hva du mener, Isak, med at ting skal være strukturert. Som sjåfør ser jeg jo mye av landet, og jeg er glad i at ting er i orden. At de rydder opp etter seg med de gamle massene er jo bare sunt fornuft, som du sier. Man må jo rydde opp etter seg, enten det er grus i baksetet eller gammelt gruveslam i naturen.
Men dette med byråkrati... der er jeg litt mer skeptisk. Jeg har sett nok av skjemaer og regler som bare gjør ting tregere, ikke bedre. Vi trenger ikke at alt skal stoppe opp fordi noen skal stikke en pinne i hjulet på hvert eneste prosjekt. Håper bare de som sitter på kontorene skjønner at tid er penger, og at det tar tid å få ting gjort i praksis. Det må være en balanse, ellers blir det bare styr. Vi får se hvordan dette går an å forvalte ute i felten, og ikke bare på papiret. Det er jo der det teller.
Svein her, sitter og venter på å laste grus på Gardermoen, så jeg slenger meg på. Jeg skjønner hva du mener, Isak, med at ting skal være strukturert. Som sjåfør ser jeg jo mye av landet, og jeg er glad i at ting er i orden. At de rydder opp etter seg med de gamle massene er jo bare sunt fornuft, som du sier. Man må jo rydde opp etter seg, enten det er grus i baksetet eller gammelt gruveslam i naturen.
Men dette med byråkrati... der er jeg litt mer skeptisk. Jeg har sett nok av skjemaer og regler som bare gjør ting tregere, ikke bedre. Vi trenger ikke at alt skal stoppe opp fordi noen skal stikke en pinne i hjulet på hvert eneste prosjekt. Håper bare de som sitter på kontorene skjønner at tid er penger, og at det tar tid å få ting gjort i praksis. Det må være en balanse, ellers blir det bare styr. Vi får se hvordan dette går an å forvalte ute i felten, og ikke bare på papiret. Det er jo der det teller.
Det er interessant å lese dine betraktninger fra førerhuset, Svein. Likevel må vi skille mellom unødvendig byråkrati og nødvendig datainnsamling. Som geofysiker ser jeg på etterlatte masser som potensielle antropogene forekomster av kritiske råmaterialer. Fra et seismologisk perspektiv er stabiliteten i disse deponiene ofte dårlig kartlagt, og ukontrollert leting uten strenge krav til tillatelse kan medføre geoteknisk risiko.
Ane, jeg støtter intensjonen i loven av 1. juli. Ved å regulere leting i restmasser sikrer vi at vi ikke bare henter ut verdier, men også monitorerer massenes integritet. Det er en systematisk tilnærming som er helt nødvendig for å unngå miljømessige konsekvenser som avrenning eller utglidninger. Empirisk data viser at en strukturert forvaltning er mer kostnadseffektiv over tid enn ad hoc-løsninger. At Direktoratet for mineralforvaltning nå får en sentralisert koordineringsrolle, anser jeg som en vitenskapelig fundert nødvendighet for å sikre en langsiktig og bærekraftig ressursutnyttelse i utmarka. Effektivitet må aldri trumfe metodisk nøyaktighet når vi forvalter geologiske ressurser.
Ane, jeg støtter intensjonen i loven av 1. juli. Ved å regulere leting i restmasser sikrer vi at vi ikke bare henter ut verdier, men også monitorerer massenes integritet. Det er en systematisk tilnærming som er helt nødvendig for å unngå miljømessige konsekvenser som avrenning eller utglidninger. Empirisk data viser at en strukturert forvaltning er mer kostnadseffektiv over tid enn ad hoc-løsninger. At Direktoratet for mineralforvaltning nå får en sentralisert koordineringsrolle, anser jeg som en vitenskapelig fundert nødvendighet for å sikre en langsiktig og bærekraftig ressursutnyttelse i utmarka. Effektivitet må aldri trumfe metodisk nøyaktighet når vi forvalter geologiske ressurser.