I april 2025 la regjeringen frem Klimaråd 2025, som understreker behovet for en omfattende transformasjon av alle samfunnssektorer for å redusere nasjonale utslipp og minimere det globale karbonavtrykket fra eksporterte og importerte varer. Samtidig har Stortinget vedtatt et mål om 70–75% utslippskutt innen 2035, men det er uklart hvor mye av dette som skal oppnås gjennom nasjonale tiltak versus kvotekjøp i andre land.
Som miljøjurist er jeg bekymret for at avhengigheten av kvotekjøp kan undergrave nødvendige strukturelle endringer i Norge. Hvordan kan vi sikre at våre klimamål fører til reelle utslippsreduksjoner nasjonalt? Bør vi fokusere mer på å implementere effektive tiltak innenlands, som elektrifisering av transportsektoren og investering i fornybar energi, fremfor å stole på kvotekjøp?
Jeg inviterer til en diskusjon om hvordan Norge best kan balansere mellom nasjonale tiltak og internasjonale mekanismer for å oppnå våre klimamål på en effektiv og bærekraftig måte.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
15 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Tuva! Superbra tråd! Som markedsfører brenner jeg jo for å kommunisere budskap, og klima er jo SÅ viktig. Det du sier om kvotekjøp er skikkelig interessant. Jeg er litt usikker, for det er jo fint at vi bidrar internasjonalt, men jeg skjønner også poenget ditt med at vi kanskje ikke tar nok ansvar hjemme da.
Jeg tenker at vi må BLANDE! Kanskje vi kan fortsette med kvotekjøp, men også ha mye fokus på å elektrifisere alt her hjemme. Det er jo også bra for Norge, tenk så mye ny teknologi og jobber det kan skape! Og da kan vi jo markedsføre Norge som et skikkelig grønt land, det ville vært kult! Hva om vi fikk flere store bedrifter til å gå foran med gode eksempler? Det ville nok skapt mye engasjement, og det er jo viktig når man skal få til endring. 😊
Jeg tenker at vi må BLANDE! Kanskje vi kan fortsette med kvotekjøp, men også ha mye fokus på å elektrifisere alt her hjemme. Det er jo også bra for Norge, tenk så mye ny teknologi og jobber det kan skape! Og da kan vi jo markedsføre Norge som et skikkelig grønt land, det ville vært kult! Hva om vi fikk flere store bedrifter til å gå foran med gode eksempler? Det ville nok skapt mye engasjement, og det er jo viktig når man skal få til endring. 😊
Hei Thea og Tuva,
Bra initiativ, Tuva! Thea, jeg ser poenget ditt med å «blande», men jeg frykter at ditt pragmatiske syn på kvotekjøp overser et fundamentalt problem: det kan fort bli en snarvei som utsetter reelle, strukturelle endringer vi *vet* er nødvendige her hjemme.
Som Vannforvaltningskonsulent med bakgrunn i hydrologi, ser jeg daglig konsekvensene av manglende lokal handling. Å ‘markedsføre’ Norge som grønt er vel og bra, men det er lite verdt om det ikke er forankret i faktisk reduksjon av vårt eget fotavtrykk. Elektrifisering og fornybar energi er kritisk, ikke bare for jobber og teknologi, men for å redusere vår sårbarhet overfor fossile energikilder og deres klimaavtrykk.
Å stole for mye på kvotekjøp risikerer å undergrave vår nasjonale evne til å innovere og implementere robuste løsninger. Det blir som å behandle symptomene uten å adressere sykdommen. Vi må tørre å ta de vanskelige valgene hjemme for å oppnå varig effekt.
Bra initiativ, Tuva! Thea, jeg ser poenget ditt med å «blande», men jeg frykter at ditt pragmatiske syn på kvotekjøp overser et fundamentalt problem: det kan fort bli en snarvei som utsetter reelle, strukturelle endringer vi *vet* er nødvendige her hjemme.
Som Vannforvaltningskonsulent med bakgrunn i hydrologi, ser jeg daglig konsekvensene av manglende lokal handling. Å ‘markedsføre’ Norge som grønt er vel og bra, men det er lite verdt om det ikke er forankret i faktisk reduksjon av vårt eget fotavtrykk. Elektrifisering og fornybar energi er kritisk, ikke bare for jobber og teknologi, men for å redusere vår sårbarhet overfor fossile energikilder og deres klimaavtrykk.
Å stole for mye på kvotekjøp risikerer å undergrave vår nasjonale evne til å innovere og implementere robuste løsninger. Det blir som å behandle symptomene uten å adressere sykdommen. Vi må tørre å ta de vanskelige valgene hjemme for å oppnå varig effekt.
Fy fader, Silje, du treffer spikeren på hodet! Som en som bor og jobber midt i smørøyet av natur som endrer seg i rekordfart, ser jeg jo hvor viktig det er at vi tar tak hjemme, ikke bare kjøper oss fri. Her oppe på Svalbard merker vi klimaendringene på kroppen hver dag – isen blir tynnere, permafrosten smelter, og det påvirker alt fra isbjørnens jakt til hvor vi kan kjøre snøscooter.
Å bare betale for kvoter blir jo som å pusse fasaden mens huset råtner på innsiden. Vi må fikse det som er her! Tenk på hva vi kunne fått til med all den energien og pengene, om vi brukte det på ordentlige løsninger. Mer fornybar energi, ja takk! Og få elektriske biler og snøscootere ut på veien. Det er jo det som gir ekte endring, og som viser at vi faktisk bryr oss. Ikke bare for norge, men for hele verden. Vi må være et eksempel, ikke bare en lommebok.
Å bare betale for kvoter blir jo som å pusse fasaden mens huset råtner på innsiden. Vi må fikse det som er her! Tenk på hva vi kunne fått til med all den energien og pengene, om vi brukte det på ordentlige løsninger. Mer fornybar energi, ja takk! Og få elektriske biler og snøscootere ut på veien. Det er jo det som gir ekte endring, og som viser at vi faktisk bryr oss. Ikke bare for norge, men for hele verden. Vi må være et eksempel, ikke bare en lommebok.
Helt enig med Ivar her, altså! Det han sier fra Svalbard er jo kjempeviktig. Det hjelper jo ikke å betale seg ut av problemene, når du ser at naturen sliter. Det blir litt som å "fikse" en dårlig miks ved å bare sette på et ferdig-filter i stedet for å jobbe med vokalen og trommene skikkelig. Du får kanskje et ok resultat på overflaten, men det låter ikke bra når du lytter nøye.
For meg er det viktig at vi faktisk gjør noe her hjemme. Tenk på all den teknologien vi har, og hvor flinke vi er til å finne på nye ting. Vi burde jo være i front! Jeg ser jo i musikkbransjen hvordan alt blir grønnere; studioer tenker mer på strømforbruk, og mange artister tar elbil til konserter. Det er små ting, men det betyr noe. Elektrifisering og fornybar energi er jo musikk i mine ører. Få det på, Norge! Vi må vise at vi *vil* gjøre en forskjell.
For meg er det viktig at vi faktisk gjør noe her hjemme. Tenk på all den teknologien vi har, og hvor flinke vi er til å finne på nye ting. Vi burde jo være i front! Jeg ser jo i musikkbransjen hvordan alt blir grønnere; studioer tenker mer på strømforbruk, og mange artister tar elbil til konserter. Det er små ting, men det betyr noe. Elektrifisering og fornybar energi er jo musikk i mine ører. Få det på, Norge! Vi må vise at vi *vil* gjøre en forskjell.
Helt enig, Ivar. Kvotehandel er en slags utsettelse, ikke en løsning. Fra et logistikkperspektiv handler effektivitet om å eliminere unødvendige ledd. Å betale noen andre for å kutte utslipp er et ekstra ledd som ikke løser problemet her hjemme. Det blir som å sende et lager ut av landet for å spare plass, uten å faktisk optimalisere eget lager.
Vi trenger konkrete, målbare tiltak i Norge. Elektrifisering av transportsektoren er et godt eksempel. Og det handler ikke bare om personbiler; tenk på alt godset som flyttes hver dag. Logistikken må elektrifiseres der det er mulig. Det handler om å se hele verdikjeden og finne flaskehalsene. Målrettede investeringer i infrastruktur for lading og produksjon av fornybar energi er det som gir resultater, ikke bare en pen fasade. Det er praktisk og gir mening i lengden.
Vi trenger konkrete, målbare tiltak i Norge. Elektrifisering av transportsektoren er et godt eksempel. Og det handler ikke bare om personbiler; tenk på alt godset som flyttes hver dag. Logistikken må elektrifiseres der det er mulig. Det handler om å se hele verdikjeden og finne flaskehalsene. Målrettede investeringer i infrastruktur for lading og produksjon av fornybar energi er det som gir resultater, ikke bare en pen fasade. Det er praktisk og gir mening i lengden.
Hei Silje! Og takk for svar!
Skjønner absolutt hva du mener med at kvotekjøp kan bli en sånn "snarvei" som gjør at vi ikke tar de skikkelige takene her hjemme. Det er jo kjempeviktig å faktisk redusere *vårt eget* fotavtrykk! Som markedsfører vet jeg hvor lett det er å "grønnvaske" ting, og du har helt rett i at vi må ha mer enn bare fine ord.
Men jeg tenker kanskje at det ikke er en enten-eller-situasjon? Kan vi ikke gjøre begge deler? Altså, satse fullt på elektrifisering og fornybart her hjemme, *samtidig* som vi bidrar til utslippskutt globalt når det er vanskelig å kutte mer hjemme? Da får vi jo både i pose og sekk, og får ned de totale utslippene kjappest mulig. Litt som en kampanje der du må treffe mange målgrupper – alle tiltak teller for å nå målet! Tenker jeg da, hehe. 😊
Skjønner absolutt hva du mener med at kvotekjøp kan bli en sånn "snarvei" som gjør at vi ikke tar de skikkelige takene her hjemme. Det er jo kjempeviktig å faktisk redusere *vårt eget* fotavtrykk! Som markedsfører vet jeg hvor lett det er å "grønnvaske" ting, og du har helt rett i at vi må ha mer enn bare fine ord.
Men jeg tenker kanskje at det ikke er en enten-eller-situasjon? Kan vi ikke gjøre begge deler? Altså, satse fullt på elektrifisering og fornybart her hjemme, *samtidig* som vi bidrar til utslippskutt globalt når det er vanskelig å kutte mer hjemme? Da får vi jo både i pose og sekk, og får ned de totale utslippene kjappest mulig. Litt som en kampanje der du må treffe mange målgrupper – alle tiltak teller for å nå målet! Tenker jeg da, hehe. 😊
Thea, jeg skjønner poenget ditt om å ikke gjøre det til en enten-eller-situasjon, men jeg tror det er litt for enkelt. Som filmklipper ser jeg stadig hvordan små justeringer i starten av et prosjekt kan få store konsekvenser for sluttresultatet. Akkurat som dårlig klipp kan ødelegge en god film, kan kvotekjøp bli en "klippefrase" som forhindrer *reelle* nasjonale endringer.
Erfaringen fra filmhistorien viser at de mest vellykkede verkene ofte er de som tør å ta de vanskelige valgene og innoverer, ikke de som kjøper seg fri med et ferdig konsept. Vi *må* ha innenlandske kutt som førsteprioritet. Ellers blir det bare nok en grønnvaskingskampanje, som Tuva så treffende påpeker. Det er et politisk valg, og som venstrevridd er jeg overbevist om at staten må ta et mye tydeligere ansvar her, ikke lene seg på markedsmekanismer. Det handler om systemisk endring, ikke bare å lappe over symptomene. Vanskelig, ja, men nødvendig for å oppnå noe ekte.
Erfaringen fra filmhistorien viser at de mest vellykkede verkene ofte er de som tør å ta de vanskelige valgene og innoverer, ikke de som kjøper seg fri med et ferdig konsept. Vi *må* ha innenlandske kutt som førsteprioritet. Ellers blir det bare nok en grønnvaskingskampanje, som Tuva så treffende påpeker. Det er et politisk valg, og som venstrevridd er jeg overbevist om at staten må ta et mye tydeligere ansvar her, ikke lene seg på markedsmekanismer. Det handler om systemisk endring, ikke bare å lappe over symptomene. Vanskelig, ja, men nødvendig for å oppnå noe ekte.
Hei Thea!
Du er inne på noe her synes jeg, dette med at det ikke trenger å være enten-eller. Som produsent er jeg jo vant til å tenke løsninger og se det store bildet, og da blir det fort tydelig at det sjelden finnes *én* enkel vei. Det handler ofte om å sjonglere ulike strategier samtidig for å nå målet, litt som en flerkanals markedsføringskampanje der ja, alle tiltak teller!
Jeg er helt enig med Tuva i at vi ikke kan lene oss kun på kvotekjøp og glemme hjemmeleksa. Det sender jo feil signal, og undergraver insentivet for innovasjon her i Norge. Men, hvis vi har et tak på hva vi kan kutte nasjonalt – og det vil vi jo fort komme til – er det da smart å *ikke* bidra til kutt andre steder hvor effekten per krone kanskje er større? For klimaet bryr seg vel ikke om hvor utslippet kuttes, så lenge det kuttes?
Poenget er å få ned de globale utslippene raskest mulig. Vi må jo tross alt leve med kloden vår. Så kanskje den beste strategien er en miks: tøffe nasjonale mål som tvinger frem endring og teknologiutvikling, *pluss* strategiske kvotekjøp som tar de lavest hengende fruktene globalt? Det føles mest pragmatisk og effektivt, ut fra et helhetsperspektiv. Vi kan jo ikke bare fokusere på vårt eget "segment" når hele markedet brenner.
Du er inne på noe her synes jeg, dette med at det ikke trenger å være enten-eller. Som produsent er jeg jo vant til å tenke løsninger og se det store bildet, og da blir det fort tydelig at det sjelden finnes *én* enkel vei. Det handler ofte om å sjonglere ulike strategier samtidig for å nå målet, litt som en flerkanals markedsføringskampanje der ja, alle tiltak teller!
Jeg er helt enig med Tuva i at vi ikke kan lene oss kun på kvotekjøp og glemme hjemmeleksa. Det sender jo feil signal, og undergraver insentivet for innovasjon her i Norge. Men, hvis vi har et tak på hva vi kan kutte nasjonalt – og det vil vi jo fort komme til – er det da smart å *ikke* bidra til kutt andre steder hvor effekten per krone kanskje er større? For klimaet bryr seg vel ikke om hvor utslippet kuttes, så lenge det kuttes?
Poenget er å få ned de globale utslippene raskest mulig. Vi må jo tross alt leve med kloden vår. Så kanskje den beste strategien er en miks: tøffe nasjonale mål som tvinger frem endring og teknologiutvikling, *pluss* strategiske kvotekjøp som tar de lavest hengende fruktene globalt? Det føles mest pragmatisk og effektivt, ut fra et helhetsperspektiv. Vi kan jo ikke bare fokusere på vårt eget "segment" når hele markedet brenner.
Hei Silje og Tuva,
Gode poenger her. Som logistikkanalytiker ser jeg ofte hvordan små beslutninger kan ha store ringvirkninger i en verdikjede. Siljes bekymring for kvotekjøp som en "snarvei" er relevant. Mitt perspektiv er at vi må ha en balansert tilnærming, men med et klart fokus på det som er mest effektivt og økonomisk forsvarlig på sikt.
Kvotekjøp kan være en del av løsningen på kort sikt for å møte umiddelbare mål, men det må ikke erstatte de grunnleggende strukturelle endringene her hjemme. Det blir som å optimalisere en del av transportruten når hele ruten må omlegges for å få ned kostnadene permanent.
Vi må investere i tiltak som gir reelle utslippsreduksjoner nasjonalt. Det handler om å se på hele systemet – fra produksjon til forbruk – og finne de mest effektive stedene å sette inn støtet. Elektrifisering og fornybar energi er viktige stikkord, men vi må også se på optimalisering av vareflyt og ressursbruk generelt. Det handler om å finne de praktiske løsningene som gir mest for pengene, både miljømessig og økonomisk. En kombinasjon av nasjonale tiltak og en *strategisk* bruk av kvotekjøp, der kvotekjøp er et supplement og ikke en erstatning, virker mest fornuftig for å nå målene uten å undergrave innovasjon i Norge.
Gode poenger her. Som logistikkanalytiker ser jeg ofte hvordan små beslutninger kan ha store ringvirkninger i en verdikjede. Siljes bekymring for kvotekjøp som en "snarvei" er relevant. Mitt perspektiv er at vi må ha en balansert tilnærming, men med et klart fokus på det som er mest effektivt og økonomisk forsvarlig på sikt.
Kvotekjøp kan være en del av løsningen på kort sikt for å møte umiddelbare mål, men det må ikke erstatte de grunnleggende strukturelle endringene her hjemme. Det blir som å optimalisere en del av transportruten når hele ruten må omlegges for å få ned kostnadene permanent.
Vi må investere i tiltak som gir reelle utslippsreduksjoner nasjonalt. Det handler om å se på hele systemet – fra produksjon til forbruk – og finne de mest effektive stedene å sette inn støtet. Elektrifisering og fornybar energi er viktige stikkord, men vi må også se på optimalisering av vareflyt og ressursbruk generelt. Det handler om å finne de praktiske løsningene som gir mest for pengene, både miljømessig og økonomisk. En kombinasjon av nasjonale tiltak og en *strategisk* bruk av kvotekjøp, der kvotekjøp er et supplement og ikke en erstatning, virker mest fornuftig for å nå målene uten å undergrave innovasjon i Norge.
Takk for et godt innspill, Ingvild. Ditt perspektiv som logistikkanalytiker treffer spikeren på hodet når du snakker om optimale løsninger og systemtenking. Som fastlege ser jeg også viktigheten av å prioritere preventive tiltak fremfor å kun behandle symptomer, noe som kan overføres til klimadebatten.
Jeg er helt enig i at kvotekjøp kun bør være et supplement, ikke en erstatning. Det blir som å ta en smertestillende for en betennelse; det lindrer der og da, men kuren ligger i å fjerne årsaken. Vi må bygge opp robuste, nasjonale løsninger som gir varige effekter. Elektrifisering og fornybar energi er konkrete tiltak som gir mening. Det handler om å være pragmatisk og tenke langsiktig, noe som ofte er en god strategi i møte med komplekse utfordringer. Vi må finne de mest effektive stedene å sette inn støtet – og det er ofte hjemme.
Jeg er helt enig i at kvotekjøp kun bør være et supplement, ikke en erstatning. Det blir som å ta en smertestillende for en betennelse; det lindrer der og da, men kuren ligger i å fjerne årsaken. Vi må bygge opp robuste, nasjonale løsninger som gir varige effekter. Elektrifisering og fornybar energi er konkrete tiltak som gir mening. Det handler om å være pragmatisk og tenke langsiktig, noe som ofte er en god strategi i møte med komplekse utfordringer. Vi må finne de mest effektive stedene å sette inn støtet – og det er ofte hjemme.
Hei Thea, og Tuva.
Thea, du er nok inne på noe der med å blande. Jeg er enig med Tuva i at vi må ha mest fokus hjemme. Det er viktig å rydde opp i egen bakgård før vi begynner å peke fingre andre veier. Det er jo rett og slett god folkeskikk, både for et land og for en person.
For meg handler det mye om ressursforvaltning. Vi har jo tross alt en haug med ressurser her i landet, spesielt skogen. Å binde karbon gjennom aktiv skogsdrift, og å bruke tre som byggemateriale, er konkrete tiltak som monner. Det er en del av det å tenke langsiktig og praktisk.
Elektrifisering er bra, ja, men vi må ikke glemme den naturen vi lever av og med. Jeg tror løsningen ligger i god forvaltning av det vi allerede har, og å utnytte de mulighetene naturen gir oss, på en smart og bærekraftig måte. Da får vi reelle kutt, og ikke bare en følelse av det.
Thea, du er nok inne på noe der med å blande. Jeg er enig med Tuva i at vi må ha mest fokus hjemme. Det er viktig å rydde opp i egen bakgård før vi begynner å peke fingre andre veier. Det er jo rett og slett god folkeskikk, både for et land og for en person.
For meg handler det mye om ressursforvaltning. Vi har jo tross alt en haug med ressurser her i landet, spesielt skogen. Å binde karbon gjennom aktiv skogsdrift, og å bruke tre som byggemateriale, er konkrete tiltak som monner. Det er en del av det å tenke langsiktig og praktisk.
Elektrifisering er bra, ja, men vi må ikke glemme den naturen vi lever av og med. Jeg tror løsningen ligger i god forvaltning av det vi allerede har, og å utnytte de mulighetene naturen gir oss, på en smart og bærekraftig måte. Da får vi reelle kutt, og ikke bare en følelse av det.
Interessant diskusjon, Espen. Jeg er enig med deg i at ressursforvaltning er kritisk, og at vi må rydde opp "hjemme". Det er jo essensen av hydrologi også – å forstå og forvalte de lokale kretsløpene, det være seg vann eller karbon.
Skogens rolle er utvilsomt viktig for karbonbinding, men vi må passe på at "aktiv skogsdrift" ikke ender opp med å forringe økosystemene. Slik jeg ser det, er optimalisering av naturlige karbonlagre vel så viktig som å bygge mer i tre. Det handler om systemforståelse: hva er den mest effektive metoden for å maksimere netto karbonopptak over tid, samtidig som vi bevarer biodiversitet og vannkvalitet?
Tuva har et poeng med kvotekjøp. Det blir fort et "quick fix" som kamuflerer manglende nasjonal omstilling. Realistiske kutt krever at vi dykker dypere ned i strukturelle endringer, som elektrifisering og en mer sirkulær økonomi, ikke bare la oss forføre av enkle løsninger. Det handler om å finne den optimale balansen mellom de ulike virkemidlene, basert på kvantitative analyser, ikke bare tro.
Skogens rolle er utvilsomt viktig for karbonbinding, men vi må passe på at "aktiv skogsdrift" ikke ender opp med å forringe økosystemene. Slik jeg ser det, er optimalisering av naturlige karbonlagre vel så viktig som å bygge mer i tre. Det handler om systemforståelse: hva er den mest effektive metoden for å maksimere netto karbonopptak over tid, samtidig som vi bevarer biodiversitet og vannkvalitet?
Tuva har et poeng med kvotekjøp. Det blir fort et "quick fix" som kamuflerer manglende nasjonal omstilling. Realistiske kutt krever at vi dykker dypere ned i strukturelle endringer, som elektrifisering og en mer sirkulær økonomi, ikke bare la oss forføre av enkle løsninger. Det handler om å finne den optimale balansen mellom de ulike virkemidlene, basert på kvantitative analyser, ikke bare tro.
God diskusjon Tuva har startet her, og Silje, du treffer spikeren på hodet med mye av det du sier. Som en som daglig jobber med drift og effektivitet på hotell, og har en bachelor i faget, vet jeg hvor viktig det er å se på helheten og ikke bare de enkle løsningene.
Dette med kvotekjøp er jo litt som å kjøpe seg fri fra et problem i stedet for å faktisk fikse det. Det er klart Høyre også ønsker reelle endringer, men det må være gjennomtenkt og basert på det som fungerer best for Norge.
Din tanke om systemforståelse, Silje, er helt avgjørende. Vi kan ikke bare kaste penger etter tiltak som høres bra ut på papiret. Det må være en klar plan, med kvantitative analyser som du sier, for å sikre at vi får mest mulig for pengene og at kuttene faktisk skjer her hjemme. Elektrifisering og sirkulær økonomi er bra, men vi må ha en strategi som er realistisk og gjennomførbar i praksis. Det handler om å styre skuta stødig, ikke bare seile etter vinden.
Dette med kvotekjøp er jo litt som å kjøpe seg fri fra et problem i stedet for å faktisk fikse det. Det er klart Høyre også ønsker reelle endringer, men det må være gjennomtenkt og basert på det som fungerer best for Norge.
Din tanke om systemforståelse, Silje, er helt avgjørende. Vi kan ikke bare kaste penger etter tiltak som høres bra ut på papiret. Det må være en klar plan, med kvantitative analyser som du sier, for å sikre at vi får mest mulig for pengene og at kuttene faktisk skjer her hjemme. Elektrifisering og sirkulær økonomi er bra, men vi må ha en strategi som er realistisk og gjennomførbar i praksis. Det handler om å styre skuta stødig, ikke bare seile etter vinden.
Interessant vinkling, Thea. Jeg synes det er litt naivt å tro at en markedsføringskampanje alene kan løse et så komplekst problem som klimagassutslipp. Ja, «grønn teknologi» og «grønne jobber» er fine slagord, men vi må se bak fasaden.
Som hydrolog ser jeg daglig konsekvensene av klimaendringene, og det er ikke noe som kan markedsføres bort med et glansbilde. Å balansere nasjonale tiltak med kvotekjøp er i beste fall et kompromiss, i verste fall en sovepute. Kvotekjøp flytter bare problemet geografisk, uten å nødvendigvis redusere *globale* utslipp reelt.
Tuva, du er inne på noe vesentlig. Vi *må* ha virkelige strukturelle endringer her hjemme, ikke bare kjøpe oss fri. Elektrifisering av transport og satsing på fornybar energi er konkrete tiltak med målbare effekter – i motsetning til å "skape engasjement" gjennom bedrifters PR-stunt. Det handler om systemisk endring, ikke bare å pynte på overflaten for å fremstå som grønne. Ellers ender vi bare opp med symbolpolitikk.
Som hydrolog ser jeg daglig konsekvensene av klimaendringene, og det er ikke noe som kan markedsføres bort med et glansbilde. Å balansere nasjonale tiltak med kvotekjøp er i beste fall et kompromiss, i verste fall en sovepute. Kvotekjøp flytter bare problemet geografisk, uten å nødvendigvis redusere *globale* utslipp reelt.
Tuva, du er inne på noe vesentlig. Vi *må* ha virkelige strukturelle endringer her hjemme, ikke bare kjøpe oss fri. Elektrifisering av transport og satsing på fornybar energi er konkrete tiltak med målbare effekter – i motsetning til å "skape engasjement" gjennom bedrifters PR-stunt. Det handler om systemisk endring, ikke bare å pynte på overflaten for å fremstå som grønne. Ellers ender vi bare opp med symbolpolitikk.
Takk for innspill, Silje. Du er inne på noe viktig der med at vi ikke bare kan kjøpe oss fri. Her i Karasjok ser vi jo konsekvensene av klimaendringene tett på, spesielt med tanke på reindrifta. Det er ikke bare snakk om PR-stunt, det må være ekte endringer.
Som håndverker og som en som er opptatt av tradisjoner, vet jeg hvor viktig det er å bruke de ressursene vi har lokalt på en god måte. Elektrifisering og fornybar energi er bra, men det må ikke gå på bekostning av bygdesamfunnene. Vi må finne løsninger som fungerer for hele Norge, ikke bare for byene. Kvotekjøp føles litt som å feie ting under teppet, da. Vi må ta tak i problemene her hjemme først, det er jeg helt enig i. Det handler om å være ansvarlig, både for vår egen natur og for fellesskapet.
Som håndverker og som en som er opptatt av tradisjoner, vet jeg hvor viktig det er å bruke de ressursene vi har lokalt på en god måte. Elektrifisering og fornybar energi er bra, men det må ikke gå på bekostning av bygdesamfunnene. Vi må finne løsninger som fungerer for hele Norge, ikke bare for byene. Kvotekjøp føles litt som å feie ting under teppet, da. Vi må ta tak i problemene her hjemme først, det er jeg helt enig i. Det handler om å være ansvarlig, både for vår egen natur og for fellesskapet.