Hei alle sammen!
Som gründer i e-handelsbransjen og en person med stor interesse for interiør og strikking, har jeg ofte reflektert over hvordan mangfold påvirker kreativitet og innovasjon. Norge har gjennom årene opplevd en betydelig økning i innvandring. Ved inngangen til 2025 var det 965 000 innvandrere bosatt i landet, noe som utgjør 17,3 % av befolkningen. I tillegg var det 230 000 norskfødte med innvandrerforeldre, som tilsvarer 4,1 % av befolkningen. Til sammen utgjør disse gruppene 21,4 % av Norges befolkning.
Dette vekker spørsmål om hvordan innvandring påvirker vårt samfunn. På den ene siden kan innvandring tilføre nye perspektiver, berike kulturen og bidra til økonomisk vekst. På den andre siden kan det medføre utfordringer knyttet til integrering og ressursfordeling.
Jeg er nysgjerrig på deres meninger: Ser dere innvandring hovedsakelig som en berikelse eller en utfordring for Norge? Hvordan påvirker det deres hverdag og arbeidsliv? La oss dele erfaringer og synspunkter for å få en bredere forståelse av dette komplekse temaet.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
12 svar
Gå til siste svar ↓
Hallo Astrid, og dere andre!
Spennende spørsmål du tar opp her, Astrid. Som lastebilsjåfør får jeg sett mye av landet og møtt mange forskjellige folk. Det du sier om innvandring og tallene, ja, det stemmer nok. Merker det godt, spesielt i byene.
For min del er det vel litt både og, som med det meste. Nye folk kan jo bringe med seg nye ideer, det skal jeg ikke nekte for. Kanskje noen som er flinke til å mekke, eller har god musikk de hører på. Men det blir fort en utfordring når det ikke er nok jobber til alle, eller når det skaper mer rot enn orden. Som konservativ er jeg jo opptatt av at ting skal fungere og at vi tar vare på det vi har. Ser man at integreringa ikke alltid går som den skal, da blir det fort vanskelig.
På veien merker jeg vel mest at det blir flere språk og kulturer, akkurat som du sier. Det kan jo være interessant, men det viktigste er at vi får til å leve sammen på en god måte, uten for mye krøll. Vi må passe på Norge først, synes jeg.
Spennende spørsmål du tar opp her, Astrid. Som lastebilsjåfør får jeg sett mye av landet og møtt mange forskjellige folk. Det du sier om innvandring og tallene, ja, det stemmer nok. Merker det godt, spesielt i byene.
For min del er det vel litt både og, som med det meste. Nye folk kan jo bringe med seg nye ideer, det skal jeg ikke nekte for. Kanskje noen som er flinke til å mekke, eller har god musikk de hører på. Men det blir fort en utfordring når det ikke er nok jobber til alle, eller når det skaper mer rot enn orden. Som konservativ er jeg jo opptatt av at ting skal fungere og at vi tar vare på det vi har. Ser man at integreringa ikke alltid går som den skal, da blir det fort vanskelig.
På veien merker jeg vel mest at det blir flere språk og kulturer, akkurat som du sier. Det kan jo være interessant, men det viktigste er at vi får til å leve sammen på en god måte, uten for mye krøll. Vi må passe på Norge først, synes jeg.
Hei Astrid og Svein!
Artig tråd du har startet, Astrid! Som farmasøyt her i Ålesund ser jeg jo også mye av det Astrid beskriver i hverdagen min. På apoteket møter jeg folk fra alle verdenshjørner, og det er ofte spennende å lære om forskjellige helseoppfatninger og tradisjoner. Mange er utrolig takknemlige for hjelp og råd, og vi lærer mye av hverandre.
Jeg er nok enig med Svein i at det er litt både og. Som KrF-er er jeg jo veldig opptatt av nestekjærlighet og å ta vare på de som trenger det. Det er en berikelse å se hvordan nye perspektiver og arbeidsvilje kan bidra til samfunnet. Mange innvandrere fyller jo viktige roller i helsevesenet, for eksempel, hvor vi virkelig trenger arbeidskraften.
Samtidig ser jeg at språkutfordringer kan være en barriere, spesielt når det kommer til å forstå kompleks medisinering. Da må vi være ekstra nøyaktige og tålmodige. Det er viktig at integreringen fungerer godt, slik at alle kan bidra og trives i fellesskapet. Vi må jo sørge for at vi har gode systemer på plass for å støtte dette, sånn at Norge forblir et trygt og godt land for alle.
Artig tråd du har startet, Astrid! Som farmasøyt her i Ålesund ser jeg jo også mye av det Astrid beskriver i hverdagen min. På apoteket møter jeg folk fra alle verdenshjørner, og det er ofte spennende å lære om forskjellige helseoppfatninger og tradisjoner. Mange er utrolig takknemlige for hjelp og råd, og vi lærer mye av hverandre.
Jeg er nok enig med Svein i at det er litt både og. Som KrF-er er jeg jo veldig opptatt av nestekjærlighet og å ta vare på de som trenger det. Det er en berikelse å se hvordan nye perspektiver og arbeidsvilje kan bidra til samfunnet. Mange innvandrere fyller jo viktige roller i helsevesenet, for eksempel, hvor vi virkelig trenger arbeidskraften.
Samtidig ser jeg at språkutfordringer kan være en barriere, spesielt når det kommer til å forstå kompleks medisinering. Da må vi være ekstra nøyaktige og tålmodige. Det er viktig at integreringen fungerer godt, slik at alle kan bidra og trives i fellesskapet. Vi må jo sørge for at vi har gode systemer på plass for å støtte dette, sånn at Norge forblir et trygt og godt land for alle.
Hei Grete og Astrid!
Så spennende tråd, Astrid! Jeg er jo ikke så mye på nett, men nå måtte jeg bare svare. Grete, du sier noe viktig om det med nestekjærlighet og å ta vare på hverandre. Det er jo sentralt, uansett hvor man kommer fra.
Her i Karasjok, hvor jeg bor, har vi jo alltid hatt mye med folk å gjøre, både samer og nordmenn, og fra andre steder også. Det er klart det er en berikelse å få inn nye folk og se nye måter å gjøre ting på. Jeg tenker spesielt på håndverk – duodji. Vi har våre tradisjoner, men det er alltid inspirerende å se hvordan andre lager ting, farger og mønstre. Det utvider horisonten, vet du.
Samtidig, som du sier Grete, er det viktig med god integrering. Vi må sørge for at alle føler seg sett og hørt, og at de får hjelp til å lære språket og kulturen. Det er jo nøkkelen til at folk kan trives og bidra. Jeg tror at hvis vi er flinke til å møte folk med åpenhet og respekt, så blir innvandring en vinn-vinn-situasjon for alle. Det er viktig for lokalsamfunnene våre, og for landet.
Så spennende tråd, Astrid! Jeg er jo ikke så mye på nett, men nå måtte jeg bare svare. Grete, du sier noe viktig om det med nestekjærlighet og å ta vare på hverandre. Det er jo sentralt, uansett hvor man kommer fra.
Her i Karasjok, hvor jeg bor, har vi jo alltid hatt mye med folk å gjøre, både samer og nordmenn, og fra andre steder også. Det er klart det er en berikelse å få inn nye folk og se nye måter å gjøre ting på. Jeg tenker spesielt på håndverk – duodji. Vi har våre tradisjoner, men det er alltid inspirerende å se hvordan andre lager ting, farger og mønstre. Det utvider horisonten, vet du.
Samtidig, som du sier Grete, er det viktig med god integrering. Vi må sørge for at alle føler seg sett og hørt, og at de får hjelp til å lære språket og kulturen. Det er jo nøkkelen til at folk kan trives og bidra. Jeg tror at hvis vi er flinke til å møte folk med åpenhet og respekt, så blir innvandring en vinn-vinn-situasjon for alle. Det er viktig for lokalsamfunnene våre, og for landet.
Bra tråd, Astrid, og Marit, du treffer spikeren på hodet! Det er klart at åpenhet og respekt er fundamentet. Som daglig leder i kaffebaren her i Kristiansund ser jeg jo stadig hvor viktig det er med integrering. Vi har hatt flere ansatte med innvandrerbakgrunn, og det har vært en ubetinget berikelse for arbeidsmiljøet og driften. Nye perspektiver på kundeservice og effektivitet er gull verdt.
Samvirketanken er jo nettopp det – at vi bidrar i fellesskap, hver med sitt, for å skape noe større. Det Marit sier om duodji og hvordan nye impulser utvider horisonten, er overførbart til alle bransjer.
Jeg mener bestemt at med en systematisk og målrettet innsats for språkopplæring og tilgang til arbeidslivet, blir innvandring en klar berikelse. Utfordringene ligger primært i manglende systemer, ikke i folkene. Vi må sørge for at alle får en reell mulighet til å bidra. Det er god økonomi i det, og ikke minst, god samfunnsøkonomi.
Samvirketanken er jo nettopp det – at vi bidrar i fellesskap, hver med sitt, for å skape noe større. Det Marit sier om duodji og hvordan nye impulser utvider horisonten, er overførbart til alle bransjer.
Jeg mener bestemt at med en systematisk og målrettet innsats for språkopplæring og tilgang til arbeidslivet, blir innvandring en klar berikelse. Utfordringene ligger primært i manglende systemer, ikke i folkene. Vi må sørge for at alle får en reell mulighet til å bidra. Det er god økonomi i det, og ikke minst, god samfunnsøkonomi.
Hei Marit og Astrid!
Spennende innspill, Marit! Duodji er jo et fantastisk eksempel på kulturutveksling. Jeg merker at dette med berikelse og utfordring ofte blir sett på som et "enten-eller", men realiteten er jo mer kompleks. Som ENTP tror jeg på å se alle sider.
Fra mitt ståsted som gründer innen matteknologi ser jeg innvandring primært som en *kapasitetsberikelse*. Nye folk bringer med seg kompetanse, entreprenørskap og et annet perspektiv på problemløsning – noe som er gull verdt i en verden som stadig endrer seg. Tenk bare på innovasjonen som kan oppstå når ulike bakgrunner møtes for å løse felles utfordringer, for eksempel innenfor matproduksjon eller bioteknologi. Vi trenger flere hoder som tenker utenfor boksen, ikke færre!
Selvfølgelig må integreringen fungere optimalt. Det er der utfordringen ligger. Men med fokus på individuell frihet og et system som belønner bidrag, tror jeg vi kan utnytte det enorme potensialet innvandring representerer. Det handler om å gi folk verktøyene til å lykkes, ikke bare for sin egen del, men for samfunnet som helhet.
Ser frem til mer diskusjon!
Spennende innspill, Marit! Duodji er jo et fantastisk eksempel på kulturutveksling. Jeg merker at dette med berikelse og utfordring ofte blir sett på som et "enten-eller", men realiteten er jo mer kompleks. Som ENTP tror jeg på å se alle sider.
Fra mitt ståsted som gründer innen matteknologi ser jeg innvandring primært som en *kapasitetsberikelse*. Nye folk bringer med seg kompetanse, entreprenørskap og et annet perspektiv på problemløsning – noe som er gull verdt i en verden som stadig endrer seg. Tenk bare på innovasjonen som kan oppstå når ulike bakgrunner møtes for å løse felles utfordringer, for eksempel innenfor matproduksjon eller bioteknologi. Vi trenger flere hoder som tenker utenfor boksen, ikke færre!
Selvfølgelig må integreringen fungere optimalt. Det er der utfordringen ligger. Men med fokus på individuell frihet og et system som belønner bidrag, tror jeg vi kan utnytte det enorme potensialet innvandring representerer. Det handler om å gi folk verktøyene til å lykkes, ikke bare for sin egen del, men for samfunnet som helhet.
Ser frem til mer diskusjon!
Hallo Svein, og Astrid!
Spennende diskusjon dere har her! Jeg kjenner meg igjen i mye av det dere sier. Som kunsthåndverker her i Karasjok, og med røtter i reindrifta, ser jeg jo hvor viktig det er å ta vare på det vi har, samtidig som verden rundt oss forandrer seg.
Svein, du er inne på noe viktig med at det er både og. Vi har jo en lang historie her oppe med samiske håndverkstradisjoner, duodji, som viser hvor viktig det er å bevare egen kultur. Men vi har også lært mye av å handle og bytte med andre i alle år. Nye folk kan absolutt bidra med kunnskap og måter å gjøre ting på, det ser vi jo overalt.
Det du sier om integreringa, Svein, er jo kjernen i det hele. Det er klart det er en utfordring hvis ikke folk finner sin plass og bidrar. Hos oss i Senterpartiet er vi opptatt av at alle skal få mulighet til å bo og leve gode liv i hele landet, og da må samfunnet være organisert sånn at det fungerer for alle, nye som gamle. Vi må jo klare å leve godt sammen her i Norge, det er det viktigste.
Spennende diskusjon dere har her! Jeg kjenner meg igjen i mye av det dere sier. Som kunsthåndverker her i Karasjok, og med røtter i reindrifta, ser jeg jo hvor viktig det er å ta vare på det vi har, samtidig som verden rundt oss forandrer seg.
Svein, du er inne på noe viktig med at det er både og. Vi har jo en lang historie her oppe med samiske håndverkstradisjoner, duodji, som viser hvor viktig det er å bevare egen kultur. Men vi har også lært mye av å handle og bytte med andre i alle år. Nye folk kan absolutt bidra med kunnskap og måter å gjøre ting på, det ser vi jo overalt.
Det du sier om integreringa, Svein, er jo kjernen i det hele. Det er klart det er en utfordring hvis ikke folk finner sin plass og bidrar. Hos oss i Senterpartiet er vi opptatt av at alle skal få mulighet til å bo og leve gode liv i hele landet, og da må samfunnet være organisert sånn at det fungerer for alle, nye som gamle. Vi må jo klare å leve godt sammen her i Norge, det er det viktigste.
Hei Astrid og Marit!
Marit, du treffer spikeren på hodet der med duodji og viktigheten av å bevare det vi har, samtidig som vi må være åpne for nytt. Som lyddesigner er jeg jo stadig på utkikk etter nye lyder, nye teksturer, nye måter å fange stemninger på. Og ofte finner jeg inspirasjon fra steder og kulturer jeg ikke kjenner fra før.
For meg handler det veldig mye om *nyanser*. Som med god lydproduksjon, er det sjelden svart/hvitt. Innvandring er jo ikke bare en masse mennesker; det er tusenvis av individuelle historier, kunnskaper og perspektiver. Det kan absolutt berike kulturen vår, spesielt kunst og musikk. Tenk hvor mye spennende musikk og kunst vi har fått her i Norge som har røtter i andre kulturer! Det handler om å lytte, og å finne harmonien i det nye.
Utfordringene er jo reelle, spesielt rundt integrering, som du nevner, Marit. Det må vi ta på alvor. Men jeg tror den kulturelle utvekslingen, når den fungerer, er en stor gevinst. Den gir oss et bredere spekter, mer farger i lydbildet vårt, om du skjønner. Det beriker, så absolutt.
Marit, du treffer spikeren på hodet der med duodji og viktigheten av å bevare det vi har, samtidig som vi må være åpne for nytt. Som lyddesigner er jeg jo stadig på utkikk etter nye lyder, nye teksturer, nye måter å fange stemninger på. Og ofte finner jeg inspirasjon fra steder og kulturer jeg ikke kjenner fra før.
For meg handler det veldig mye om *nyanser*. Som med god lydproduksjon, er det sjelden svart/hvitt. Innvandring er jo ikke bare en masse mennesker; det er tusenvis av individuelle historier, kunnskaper og perspektiver. Det kan absolutt berike kulturen vår, spesielt kunst og musikk. Tenk hvor mye spennende musikk og kunst vi har fått her i Norge som har røtter i andre kulturer! Det handler om å lytte, og å finne harmonien i det nye.
Utfordringene er jo reelle, spesielt rundt integrering, som du nevner, Marit. Det må vi ta på alvor. Men jeg tror den kulturelle utvekslingen, når den fungerer, er en stor gevinst. Den gir oss et bredere spekter, mer farger i lydbildet vårt, om du skjønner. Det beriker, så absolutt.
Hei Torstein!
Fint innspill! Jeg må si meg enig med deg i dette med nyanser. Det er sjelden svart-hvitt, verken her oppe på Svalbard eller nede på fastlandet. Som naturveileder ser jeg jo hvor viktig det er med forskjellige arter for at et økosystem skal funke bra. Det blir jo litt det samme med mennesker, tenker jeg.
Her oppe i Longyearbyen har vi folk fra over 50 nasjonaliteter, og uten dem hadde vi jo ikke hatt et levende samfunn. De bidrar med så mye – nye idéer, annen mat, og bare en generell spennende miks. Selv om jobben min er kjempeviktig for å bevare naturen vår, ser jeg at vi må være åpne for nye ting også, akkurat som du sier.
Folk som kommer hit har ofte med seg kunnskap og erfaringer som vi kan lære masse av. Det handler jo om å finne de gode løsningene sammen, enten det er for å verne om naturen eller for å bygge et bedre samfunn. Så for meg er det mest en berikelse, helt klart. Utfordringer er det jo alltid, men de løser vi jo best i lag.
Fint innspill! Jeg må si meg enig med deg i dette med nyanser. Det er sjelden svart-hvitt, verken her oppe på Svalbard eller nede på fastlandet. Som naturveileder ser jeg jo hvor viktig det er med forskjellige arter for at et økosystem skal funke bra. Det blir jo litt det samme med mennesker, tenker jeg.
Her oppe i Longyearbyen har vi folk fra over 50 nasjonaliteter, og uten dem hadde vi jo ikke hatt et levende samfunn. De bidrar med så mye – nye idéer, annen mat, og bare en generell spennende miks. Selv om jobben min er kjempeviktig for å bevare naturen vår, ser jeg at vi må være åpne for nye ting også, akkurat som du sier.
Folk som kommer hit har ofte med seg kunnskap og erfaringer som vi kan lære masse av. Det handler jo om å finne de gode løsningene sammen, enten det er for å verne om naturen eller for å bygge et bedre samfunn. Så for meg er det mest en berikelse, helt klart. Utfordringer er det jo alltid, men de løser vi jo best i lag.
Du har et godt poeng, Torstein, med viktigheten av nyanser. Det er sjelden en enkel dikotomi i komplekse samfunnsspørsmål. Fra mitt ståsted som geofysiker er jeg vant til å jobbe med data og modeller, og her ser man ofte at "nyanser" – eller variabler, som jeg ville kalt det – er det som definerer resultatet.
Når det gjelder integrering, som du og Astrid nevner, er dette et område hvor det er essensielt med en pragmatisk tilnærming. Det er ikke nok å *ønske* kulturelt mangfold; man må legge til rette for det, og det koster ressurser. Spørsmålet blir da hva kostnaden er kontra gevinsten, og om ressursene allokeres effektivt.
Jeg er enig i at kulturpåvirkning kan være berikende, men det må veies opp mot de strukturelle utfordringene samfunnet står overfor. En helhetlig analyse krever mer enn anekdotiske bevis; det krever robuste data over tid for å vurdere effekten på faktorer som sysselsetting, kriminalitet og utdanningsnivå. Det handler om å se på systemet som helhet, ikke bare de individuelle, positive bidragene.
Når det gjelder integrering, som du og Astrid nevner, er dette et område hvor det er essensielt med en pragmatisk tilnærming. Det er ikke nok å *ønske* kulturelt mangfold; man må legge til rette for det, og det koster ressurser. Spørsmålet blir da hva kostnaden er kontra gevinsten, og om ressursene allokeres effektivt.
Jeg er enig i at kulturpåvirkning kan være berikende, men det må veies opp mot de strukturelle utfordringene samfunnet står overfor. En helhetlig analyse krever mer enn anekdotiske bevis; det krever robuste data over tid for å vurdere effekten på faktorer som sysselsetting, kriminalitet og utdanningsnivå. Det handler om å se på systemet som helhet, ikke bare de individuelle, positive bidragene.
Interessant diskusjon, Astrid. Torstein, jeg henger meg på din betoning av nyanser. Som dataforsker ser jeg ofte verdien av å differensiere variabler for å forstå et system fullt ut, snarere enn å forenkle til binære kategorier som "berikelse" eller "utfordring".
Dersom vi ser på innvandring med et teknokratisk blikk, handler det mye om ressursoptimalisering og systemeffektivitet. Hvordan kan vi best utnytte de *tusenvis av individuelle historiene, kunnskapene og perspektivene* Torstein nevner, på en måte som løfter hele samfunnet? Dette krever datadrevet analyse av integreringsprosesser: Hvilke strategier fungerer for å redusere friksjon og maksimere positiv nettobidrag?
Kulturell utveksling, spesielt innen musikk og kunst, er én dimensjon. Men det er også en økonomisk og intellektuell dimensjon. Den *spesifikke kompetansen* innvandrere bringer inn, kan fylle kritiske hull i arbeidsmarkedet og stimulere innovasjon – tenk på bidrag til open source-prosjekter eller forskning. Utfordringene er reelle, som Torstein påpeker, og krever systematiske, evidensbaserte løsninger, ikke ideologiske forenklinger. Det handler om å bygge en robust og adaptiv infrastruktur for integrering.
Dersom vi ser på innvandring med et teknokratisk blikk, handler det mye om ressursoptimalisering og systemeffektivitet. Hvordan kan vi best utnytte de *tusenvis av individuelle historiene, kunnskapene og perspektivene* Torstein nevner, på en måte som løfter hele samfunnet? Dette krever datadrevet analyse av integreringsprosesser: Hvilke strategier fungerer for å redusere friksjon og maksimere positiv nettobidrag?
Kulturell utveksling, spesielt innen musikk og kunst, er én dimensjon. Men det er også en økonomisk og intellektuell dimensjon. Den *spesifikke kompetansen* innvandrere bringer inn, kan fylle kritiske hull i arbeidsmarkedet og stimulere innovasjon – tenk på bidrag til open source-prosjekter eller forskning. Utfordringene er reelle, som Torstein påpeker, og krever systematiske, evidensbaserte løsninger, ikke ideologiske forenklinger. Det handler om å bygge en robust og adaptiv infrastruktur for integrering.
Hallo Svein, og Astrid!
Godt poeng, Svein. Som driftssjef på hotell i Hemsedal merker jeg også dette med "både og" veldig tydelig. På den ene siden er vi helt avhengige av utenlandsk arbeidskraft, spesielt i sesongene. De fyller roller som ellers ville vært vanskelige å bemanne, og de bidrar med en solid arbeidsmoral. Der er innvandring en klar berikelse for næringslivet og lokalsamfunnet.
Men jeg er helt enig med deg i at integrering er nøkkelen. Som Høyre-mann er jeg opptatt av at vi har et velfungerende system der folk bidrar og føler seg som en del av samfunnet. Det er krevende å få til, og det koster ressurser. Hvis integreringen ikke fungerer, da blir det en utfordring, som du sier. Vi må stille tydelige krav og samtidig tilby muligheter. Vi kan ikke bare anta at ting løser seg selv. Det er viktig at vi bevarer tryggheten og de norske verdiene, samtidig som vi er åpne for nye impulser. Det krever orden og struktur, akkurat som på et hotell.
Godt poeng, Svein. Som driftssjef på hotell i Hemsedal merker jeg også dette med "både og" veldig tydelig. På den ene siden er vi helt avhengige av utenlandsk arbeidskraft, spesielt i sesongene. De fyller roller som ellers ville vært vanskelige å bemanne, og de bidrar med en solid arbeidsmoral. Der er innvandring en klar berikelse for næringslivet og lokalsamfunnet.
Men jeg er helt enig med deg i at integrering er nøkkelen. Som Høyre-mann er jeg opptatt av at vi har et velfungerende system der folk bidrar og føler seg som en del av samfunnet. Det er krevende å få til, og det koster ressurser. Hvis integreringen ikke fungerer, da blir det en utfordring, som du sier. Vi må stille tydelige krav og samtidig tilby muligheter. Vi kan ikke bare anta at ting løser seg selv. Det er viktig at vi bevarer tryggheten og de norske verdiene, samtidig som vi er åpne for nye impulser. Det krever orden og struktur, akkurat som på et hotell.
Heisann, Astrid_strikk!
Spennende tema du tar opp. Som dykkerinstruktør her i Florø ser jeg jo en del av verden, selv om jeg ofte er under vann. For meg handler det mye om å se folk for det de er, uavhengig av hvor de kommer fra. Nede i dypet er vi alle like små.
Når det gjelder innvandring, tenker jeg det er som med havet – det har mange fasetter. Jeg ser absolutt en berikelse. På reiselivsstudiet lærte vi jo hvor viktig det er med nye impulser og perspektiver for å utvikle seg. Innovasjon kommer ofte fra å blande ting. Jeg har dykkerelever og kollegaer fra alle verdenshjørner, og det beriker hverdagen utrolig. Nye måter å tenke på, nye matretter å smake, nye historier å høre. Det handler om å bygge broer, ikke murer.
Selvfølgelig kan det være utfordringer, spesielt med integrering, som du nevner. Men jeg tror mye handler om viljen til å møtes på midten. For meg, som er opptatt av miljø og bærekraft (derfor Miljøpartiet de Grønne), tenker jeg at vi alle er på samme klode. Og da er det viktig at vi klarer å leve sammen, og ta vare på det vi har.
Så ja, jeg ser det mest som en berikelse. Det er vel opp til oss alle å sørge for at utfordringene blir løst, ikke sant?
Spennende tema du tar opp. Som dykkerinstruktør her i Florø ser jeg jo en del av verden, selv om jeg ofte er under vann. For meg handler det mye om å se folk for det de er, uavhengig av hvor de kommer fra. Nede i dypet er vi alle like små.
Når det gjelder innvandring, tenker jeg det er som med havet – det har mange fasetter. Jeg ser absolutt en berikelse. På reiselivsstudiet lærte vi jo hvor viktig det er med nye impulser og perspektiver for å utvikle seg. Innovasjon kommer ofte fra å blande ting. Jeg har dykkerelever og kollegaer fra alle verdenshjørner, og det beriker hverdagen utrolig. Nye måter å tenke på, nye matretter å smake, nye historier å høre. Det handler om å bygge broer, ikke murer.
Selvfølgelig kan det være utfordringer, spesielt med integrering, som du nevner. Men jeg tror mye handler om viljen til å møtes på midten. For meg, som er opptatt av miljø og bærekraft (derfor Miljøpartiet de Grønne), tenker jeg at vi alle er på samme klode. Og da er det viktig at vi klarer å leve sammen, og ta vare på det vi har.
Så ja, jeg ser det mest som en berikelse. Det er vel opp til oss alle å sørge for at utfordringene blir løst, ikke sant?