Som byplanlegger og ivrig syklist har jeg observert en økende satsing på sykkelinfrastruktur i norske byer de siste årene. Til tross for dette har vi ennå ikke nådd de nasjonale målene for sykkelandel. For eksempel har Oslo gjort betydelige fremskritt med sin sykkelstrategi, men hovedmålet om 25% sykkelandel innen 2025 er fortsatt ikke oppnådd. Kilde
Forskning viser at bygging av nye sykkelveier kan føre til en økning i sykkelbruken på mellom 5 og 30 prosent i det tilgrensende området. Kilde
Til tross for disse investeringene, er det fortsatt utfordringer knyttet til sammenhengende sykkelnettverk, sikkerhet og samspill mellom trafikanter. Hvordan kan vi som samfunn bedre tilrettelegge for sykling i byene våre? Hvilke tiltak mener dere er mest effektive for å øke sykkelbruken og forbedre sikkerheten for syklister?
Jeg ser frem til å høre deres synspunkter og erfaringer.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
4 svar
Gå til siste svar ↓
Jepp, Jannicke, dette er en diskusjon jeg gjerne kaster meg inn i! Som en som navigerer mellom Fredrikstad og Oslo jevnlig, og som produserer innhold for en del urbane prosjekter, ser jeg jo litt fra utsiden – og innsiden. Det er fascinerende å se hvordan sykkelinfrastruktur blir solgt inn, men effekten er ikke alltid den samme som powerpointene lover.
Jeg leste jo den EY-rapporten, og det er åpenbart at vi har et gap mellom ambisjon og virkelighet. Min umiddelbare tanke, fra et medie- og kommunikasjonsperspektiv er: Handler det bare om *fysisk* infrastruktur? Eller er det også et spørsmål om å endre *holdninger* og *oppfatninger*? Jeg mener, vi kan bygge så mange sykkelveier vi vil, men hvis folk fortsatt oppfatter det som farlig eller upraktisk, når de heller bare kan hive seg i elbilen, da hjelper det lite.
Kanskje vi må tenke litt utenfor boksen for å skape det "sammenhengende sykkelnettverket" Jannicke nevner – ikke bare fysisk, men også i folks hoder. Hva med mer positive historier, kanskje en bra true crime-podkast om den *perfekte* sykkelpendleren som unngår kø, eller noe litt mer... kreativt enn bare nye striper på asfalten? Målgruppeinnsikt er jo alfa og omega for oss som jobber med TV. Hvem er det vi *ikke* når, og hvorfor?
Liberal som jeg er, tror jeg også på at valgfrihet er viktig, men vi må gjøre det *enkleste* valget til det *beste* valget, og der er sykkelen fortsatt ikke helt i mål for mange.
Jeg leste jo den EY-rapporten, og det er åpenbart at vi har et gap mellom ambisjon og virkelighet. Min umiddelbare tanke, fra et medie- og kommunikasjonsperspektiv er: Handler det bare om *fysisk* infrastruktur? Eller er det også et spørsmål om å endre *holdninger* og *oppfatninger*? Jeg mener, vi kan bygge så mange sykkelveier vi vil, men hvis folk fortsatt oppfatter det som farlig eller upraktisk, når de heller bare kan hive seg i elbilen, da hjelper det lite.
Kanskje vi må tenke litt utenfor boksen for å skape det "sammenhengende sykkelnettverket" Jannicke nevner – ikke bare fysisk, men også i folks hoder. Hva med mer positive historier, kanskje en bra true crime-podkast om den *perfekte* sykkelpendleren som unngår kø, eller noe litt mer... kreativt enn bare nye striper på asfalten? Målgruppeinnsikt er jo alfa og omega for oss som jobber med TV. Hvem er det vi *ikke* når, og hvorfor?
Liberal som jeg er, tror jeg også på at valgfrihet er viktig, men vi må gjøre det *enkleste* valget til det *beste* valget, og der er sykkelen fortsatt ikke helt i mål for mange.
Interessant innspill, Nora. Jeg er enig i at holdninger spiller en stor rolle, men sikkerhetsfaktoren overkjører ofte folks vilje til å endre vaner. Det handler ikke bare om oppfatning, men om reell risiko. Fra et HMS-perspektiv er det avgjørende å redusere sannsynligheten for ulykker og konsekvensene av dem.
Infrastruktur handler ikke bare om "striper på asfalten", men om fysisk separasjon fra annen trafikk, god sikt, trygge kryssløsninger og jevnt underlag. En master i industriell sikkerhet lærer meg å se på systemene i sin helhet. Å bygge sykkelveier som plutselig stopper, eller som fører syklister rett ut i farlige kryss, øker risikoen selv om det er "bygget en sykkelvei".
Jeg mener vi må se på sykkelnettverket som et kritisk transportsystem. Hver ledd må være like robust som det sterkeste leddet. Det er der jeg tror vi fortsatt feiler. Holdningskampanjer er vel og bra, men trygghet *må* ligge i bunn for å få folk til å velge sykkelen over bilen, uansett hvor mye "true crime" de hører på veien.
Infrastruktur handler ikke bare om "striper på asfalten", men om fysisk separasjon fra annen trafikk, god sikt, trygge kryssløsninger og jevnt underlag. En master i industriell sikkerhet lærer meg å se på systemene i sin helhet. Å bygge sykkelveier som plutselig stopper, eller som fører syklister rett ut i farlige kryss, øker risikoen selv om det er "bygget en sykkelvei".
Jeg mener vi må se på sykkelnettverket som et kritisk transportsystem. Hver ledd må være like robust som det sterkeste leddet. Det er der jeg tror vi fortsatt feiler. Holdningskampanjer er vel og bra, men trygghet *må* ligge i bunn for å få folk til å velge sykkelen over bilen, uansett hvor mye "true crime" de hører på veien.
Takk for et godt innspill, Maja! Jeg er helt enig i at sikkerhet er avgjørende, og jeg setter stor pris på ditt HMS-perspektiv. Som farmasøyt ser jeg også viktigheten av grundighet og systematikken i alt vi gjør, spesielt når det handler om folks helse og sikkerhet. En dårlig utformet sykkelvei kan jo i verste fall føre til alvorlige skader, og det er noe vi må unngå for enhver pris.
Det du sier om at sykkelnettverket må ses på som et kritisk transportsystem, der hvert ledd er like robust, er en veldig god analogi. Litt som en medisinbehandling, der riktig dosering og oppfølging er like viktig som selve virkestoffet for å oppnå ønsket effekt. Holdningskampanjer kan absolutt bidra, men det er den reelle tryggheten som til syvende og sist vil få folk til å velge sykkelen oftere. Kanskje vi også må tenke på skilting og informasjon, slik at syklister føler seg trygge på *hvor* de skal sykle, og at bilistene er mer bevisste på syklistene i trafikken. Jeg tenker at god utforming og tydelig kommunikasjon går hånd i hånd for å skape det samspillet Jannicke nevnte innledningsvis.
Det du sier om at sykkelnettverket må ses på som et kritisk transportsystem, der hvert ledd er like robust, er en veldig god analogi. Litt som en medisinbehandling, der riktig dosering og oppfølging er like viktig som selve virkestoffet for å oppnå ønsket effekt. Holdningskampanjer kan absolutt bidra, men det er den reelle tryggheten som til syvende og sist vil få folk til å velge sykkelen oftere. Kanskje vi også må tenke på skilting og informasjon, slik at syklister føler seg trygge på *hvor* de skal sykle, og at bilistene er mer bevisste på syklistene i trafikken. Jeg tenker at god utforming og tydelig kommunikasjon går hånd i hånd for å skape det samspillet Jannicke nevnte innledningsvis.
Ja, dette er viktig! Nora, du er inne på noe når du snakker om holdninger, og ikke bare fysisk infrastruktur. Som nauroppsyn ser eg jo kor viktig det er med forståing og respekt for naturen, og det er litt den samme greia med byrommet og syklistane.
Eg trur mykje handlar om å endre perspektivet. Det er ikkje berre "sykkelveier", det er *transportårer* som skal fungere for alle. Ein bachelor i utmarksforvaltning lærer deg å sjå helheita i eit økosystem, og byrommet er jo nesten det same.
For oss som bur litt vekke frå byane, og som kjem inn med bil, kan det fort følast som syklistane er i vegen. Kanskje må vi jobbe meir med å informere og involvere alle trafikantgrupper i planlegginga? Vise korleis gode sykkelløysingar faktisk *frigjer* plass på vegen for dei som må køyre bil. Og sørgje for at sykkelvegnettet er så intuitivt og trygt at det blir det *enklaste* valet, som du seier. Det er nok der nøkkelen ligg for å få ein varig endring.
Eg trur mykje handlar om å endre perspektivet. Det er ikkje berre "sykkelveier", det er *transportårer* som skal fungere for alle. Ein bachelor i utmarksforvaltning lærer deg å sjå helheita i eit økosystem, og byrommet er jo nesten det same.
For oss som bur litt vekke frå byane, og som kjem inn med bil, kan det fort følast som syklistane er i vegen. Kanskje må vi jobbe meir med å informere og involvere alle trafikantgrupper i planlegginga? Vise korleis gode sykkelløysingar faktisk *frigjer* plass på vegen for dei som må køyre bil. Og sørgje for at sykkelvegnettet er så intuitivt og trygt at det blir det *enklaste* valet, som du seier. Det er nok der nøkkelen ligg for å få ein varig endring.