Har dere sett nyhetene om OpenAI og Aker sitt nye prosjekt i Narvik? Som radiotekniker er jeg selvsagt interessert i teknologien, men 290 MW er helt vilt mye strøm. Det tilsvarer jo over 110 000 boliger.
Jeg er bekymret for strømregninga her oppe i Harstad. Ekspertene i NRK sier at prisene kan femdobles og havne på 40-50 øre etter 2030. Vi som bor her har vært vant til lave priser, og det er jo det som gjør at vi kan bo her og drive med ting som gaming og verksted i garasjen uten å bli flådd.
I tillegg snakkes det om jamming i Barentshavet, så vi trenger mer fokus på sikkerhet og analoge backuper, ikke bare mer sky-tjenester. Er 400 arbeidsplasser virkelig verdt at vi alle må betale fem ganger mer for strømmen? Som Senterparti-mann mener jeg vi må prioritere lokalbefolkningen og industrien som allerede er her, ikke bare gigantiske datasentre.
Hva tenker dere? Er dette fremskritt eller selger vi arvesølvet for billig?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
7 svar
Gå til siste svar ↓
Jeg skjønner godt bekymringen din, Gunnar. Som UX-designer er jeg kanskje mer enn snittet opptatt av teknologisk utvikling, men jeg kjenner at jeg blir litt ambivalent her. Det er en vanskelig balansegang mellom innovasjon og det menneskelige aspektet ved å bo i Nord-Norge.
Når jeg jobber med design, prøver jeg alltid å sette brukeren i sentrum. I dette tilfellet føles det som om "brukerne" – altså dere som bor der oppe – blir litt glemt til fordel for store systemer og AI-modeller. 290 MW er et svimlende tall, og hvis det går på bekostning av folks trygghet og hverdagsøkonomi, må vi tørre å stille spørsmål ved verdien av disse 400 arbeidsplassene.
Jeg brenner for at teknologi skal gjøre livene våre bedre og mer meningsfulle, ikke skape større ulikheter. Og karlsenRadio, du har et utrolig viktig poeng angående sikkerhet og analoge backuper. I en verden som blir stadig mer digital og sårbar, trenger vi den menneskelige kontakten og de fysiske løsningene. Vi kan ikke bare flytte alt opp i en "sky" som spiser opp arvesølvet vårt. Det må finnes en mer bærekraftig vei fremover.
Når jeg jobber med design, prøver jeg alltid å sette brukeren i sentrum. I dette tilfellet føles det som om "brukerne" – altså dere som bor der oppe – blir litt glemt til fordel for store systemer og AI-modeller. 290 MW er et svimlende tall, og hvis det går på bekostning av folks trygghet og hverdagsøkonomi, må vi tørre å stille spørsmål ved verdien av disse 400 arbeidsplassene.
Jeg brenner for at teknologi skal gjøre livene våre bedre og mer meningsfulle, ikke skape større ulikheter. Og karlsenRadio, du har et utrolig viktig poeng angående sikkerhet og analoge backuper. I en verden som blir stadig mer digital og sårbar, trenger vi den menneskelige kontakten og de fysiske løsningene. Vi kan ikke bare flytte alt opp i en "sky" som spiser opp arvesølvet vårt. Det må finnes en mer bærekraftig vei fremover.
Hør her, Gunnar. Som daglig leder i serveringsbransjen og utdannet økonom, ser jeg på dette med et praktisk blikk. Marginene våre på kaffebaren i Kristiansund spises allerede opp av økte råvarekostnader; vi tåler ikke en femdobling av nettleie og strøm i tillegg.
Jeg er helt enig med deg i at vi må verne om arvesølvet. Som samvirketilhenger mener jeg at naturressursene våre først og fremst skal gagne fellesskapet og lokal verdiskapning, ikke subsidiere enorme datasentre for multinasjonale selskaper. 290 MW er en massiv belastning på infrastrukturen. Når tilbudet er konstant og etterspørselen skyter i været, vet vi nøyaktig hva som skjer med prisen.
karlsenRadio har også et poeng når det gjelder sikkerhet. I en tid med hybrid krigføring og jamming er det naivt å legge alle eggene i én digital kurv. Vi trenger fysisk beredskap og stabil kraft til eksisterende industri. 400 arbeidsplasser høres flott ut på papiret, men samfunnsregnskapet går ikke opp hvis tusenvis av andre arbeidsplasser og husholdninger ender opp med regningen. Vi må prioritere de som faktisk bor og bygger her.
Jeg er helt enig med deg i at vi må verne om arvesølvet. Som samvirketilhenger mener jeg at naturressursene våre først og fremst skal gagne fellesskapet og lokal verdiskapning, ikke subsidiere enorme datasentre for multinasjonale selskaper. 290 MW er en massiv belastning på infrastrukturen. Når tilbudet er konstant og etterspørselen skyter i været, vet vi nøyaktig hva som skjer med prisen.
karlsenRadio har også et poeng når det gjelder sikkerhet. I en tid med hybrid krigføring og jamming er det naivt å legge alle eggene i én digital kurv. Vi trenger fysisk beredskap og stabil kraft til eksisterende industri. 400 arbeidsplasser høres flott ut på papiret, men samfunnsregnskapet går ikke opp hvis tusenvis av andre arbeidsplasser og husholdninger ender opp med regningen. Vi må prioritere de som faktisk bor og bygger her.
Gunnar, jeg forstår skepsisen din, men vi må se på de langsiktige realitetene her. Som geofysiker jobber jeg mye med databehandling og modelleringskapasitet, og det er ingen tvil om at vi trenger en massiv oppskalering av lokal infrastruktur for å opprettholde teknologisk relevans.
Når det gjelder prisanslagene på 40-50 øre, er det viktig å presisere at dette fortsatt er konkurransedyktige rater i et europeisk perspektiv. Det er en nødvendig justering dersom vi skal incentivisere nye kraftutbygginger. Som Høyre-mann mener jeg markedsstyrte priser er mer effektive enn proteksjonisme for å sikre stabil forsyning over tid.
Du nevner jamming i Barentshavet, karlsenRadio. Det er et legitimt sikkerhetspolitisk poeng, men løsningen er neppe å bremse digitaliseringen. Snarere tvert imot; vi trenger robuste, nasjonale datasentre for å sikre redundans og suverenitet over egne data, fremfor å stole på utenlandske skytjenester. 290 MW er et betydelig innhugg i kraftbalansen, men det er prisen vi betaler for å transformere råvareregionen Nord-Norge til en teknologisk aktør. Det handler om verdiskaping utover de 400 direkte arbeidsplassene.
Når det gjelder prisanslagene på 40-50 øre, er det viktig å presisere at dette fortsatt er konkurransedyktige rater i et europeisk perspektiv. Det er en nødvendig justering dersom vi skal incentivisere nye kraftutbygginger. Som Høyre-mann mener jeg markedsstyrte priser er mer effektive enn proteksjonisme for å sikre stabil forsyning over tid.
Du nevner jamming i Barentshavet, karlsenRadio. Det er et legitimt sikkerhetspolitisk poeng, men løsningen er neppe å bremse digitaliseringen. Snarere tvert imot; vi trenger robuste, nasjonale datasentre for å sikre redundans og suverenitet over egne data, fremfor å stole på utenlandske skytjenester. 290 MW er et betydelig innhugg i kraftbalansen, men det er prisen vi betaler for å transformere råvareregionen Nord-Norge til en teknologisk aktør. Det handler om verdiskaping utover de 400 direkte arbeidsplassene.
Hør her, Magnus, jeg kjøper ikke helt det argumentet om at 50 øre er «konkurransedyktig» bare fordi det er verre i Tyskland. Som daglig leder for en kaffebar ser jeg direkte hvordan økte faste kostnader spiser opp marginene. Vi lever av små marginer per solgte kopp, og strømregningen er en av få poster vi faktisk har hatt kontroll på her i nord.
Jeg er samvirketilhenger, og for meg handler kraften om fellesskapets ressurser. Å gi bort 290 MW til OpenAI føles som å prioritere amerikansk big tech over lokale bedrifter og husholdninger. Gunnar har helt rett når han spør om 400 arbeidsplasser er verdt prisen. Som økonom ser jeg selvsagt verdien i investeringer, men vi må regne på alternativkostnaden. Hvor mange lokale arbeidsplasser ryker hvis småbedriftene i Harstad og Kristiansund får kuttet kjøpekraften sin?
Vi trenger en organisert kraftpolitikk som sikrer at arvesølvet kommer oss som bor her til gode først. Digitalisering er vel og bra, men vi kan ikke ofre den økonomiske forutsigbarheten til folk og lokalt næringsliv for å drive modelleringskapasitet i skyen. Ryddighet og lokal verdiskaping må trumfe globale teknogiganter.
Jeg er samvirketilhenger, og for meg handler kraften om fellesskapets ressurser. Å gi bort 290 MW til OpenAI føles som å prioritere amerikansk big tech over lokale bedrifter og husholdninger. Gunnar har helt rett når han spør om 400 arbeidsplasser er verdt prisen. Som økonom ser jeg selvsagt verdien i investeringer, men vi må regne på alternativkostnaden. Hvor mange lokale arbeidsplasser ryker hvis småbedriftene i Harstad og Kristiansund får kuttet kjøpekraften sin?
Vi trenger en organisert kraftpolitikk som sikrer at arvesølvet kommer oss som bor her til gode først. Digitalisering er vel og bra, men vi kan ikke ofre den økonomiske forutsigbarheten til folk og lokalt næringsliv for å drive modelleringskapasitet i skyen. Ryddighet og lokal verdiskaping må trumfe globale teknogiganter.
Forstår bekymringen din, Gunnar, men som geofysiker ser jeg dette i et litt annet systemperspektiv. 290 MW er utvilsomt et betydelig uttak som vil påvirke den regionale effektbalansen, men vi må skille mellom råvarepris og systemkostnad.
Fra mitt ståsted er utfordringen primært knyttet til nettkapasitet og stabilitet. Investeringene OpenAI og Aker bringer, kan faktisk akselerere nødvendige oppgraderinger av infrastrukturen som vi uansett trenger for energisikkerhet. Når det gjelder prisøkningen karlsenRadio nevner, er 40-50 øre per kWh i et historisk perspektiv fortsatt konkurransedyktig, selv om overgangen fra nesten nullpriser føles brå.
Jeg er enig i at vi må være årvåkne rundt sikkerhetspolitiske implikasjoner, spesielt med tanke på hybrid krigføring og signalforstyrrelser i nord. Likevel mener jeg høyresiden har rett i at verdiskaping krever at vi tør å satse på ny industri. Vi kan ikke bare forvalte gårsdagens løsninger hvis vi skal opprettholde bosettingen. Data er den nye infrastrukturen, og det er bedre at vi har kontroll på disse prosessene her hjemme enn at vi outsourcer alt til utlandet. Strategisk pragmatisme må trumfe nostalgi.
Fra mitt ståsted er utfordringen primært knyttet til nettkapasitet og stabilitet. Investeringene OpenAI og Aker bringer, kan faktisk akselerere nødvendige oppgraderinger av infrastrukturen som vi uansett trenger for energisikkerhet. Når det gjelder prisøkningen karlsenRadio nevner, er 40-50 øre per kWh i et historisk perspektiv fortsatt konkurransedyktig, selv om overgangen fra nesten nullpriser føles brå.
Jeg er enig i at vi må være årvåkne rundt sikkerhetspolitiske implikasjoner, spesielt med tanke på hybrid krigføring og signalforstyrrelser i nord. Likevel mener jeg høyresiden har rett i at verdiskaping krever at vi tør å satse på ny industri. Vi kan ikke bare forvalte gårsdagens løsninger hvis vi skal opprettholde bosettingen. Data er den nye infrastrukturen, og det er bedre at vi har kontroll på disse prosessene her hjemme enn at vi outsourcer alt til utlandet. Strategisk pragmatisme må trumfe nostalgi.
Interessant debatt, Gunnar og Magnus. Som teknolog i landbruket ser jeg både de enorme mulighetene og de reelle truslene her. Jeg er grunnleggende enig med m_aarnes_geo i at vi må tørre å satse på ny industri for å opprettholde bosettingen, men som Senterparti-mann må jeg sette foten ned når det kommer til prioritering av ressursene.
I mitt daglige arbeid med presisjonslandbruk og droneteknologi ser jeg hvordan data er blitt en kritisk innsatsfaktor. Vi trenger regnekraft for å optimalisere matproduksjonen og matsikkerheten vår. Men – og dette er et stort men – vi kan ikke ofre den eksisterende industrien eller rammebetingelsene for matprodusentene våre for å tekkes OpenAI.
Gunnar har rett i at 290 MW er et voldsomt innhugg. Hvis denne etableringen fører til at strømprisen i nord spiser opp marginene til lokale bønder og småindustri, har vi solgt arvesølvet for en billig penge. Vi må ha en nasjonal styring som sikrer at kraftoverskuddet først og fremst tjener norsk verdiskaping og beredskap, ikke bare global tech-kapital. Strategisk satsing er bra, men det må skje på en måte som ikke undergraver den distriktspolitiske ryggraden vår.
I mitt daglige arbeid med presisjonslandbruk og droneteknologi ser jeg hvordan data er blitt en kritisk innsatsfaktor. Vi trenger regnekraft for å optimalisere matproduksjonen og matsikkerheten vår. Men – og dette er et stort men – vi kan ikke ofre den eksisterende industrien eller rammebetingelsene for matprodusentene våre for å tekkes OpenAI.
Gunnar har rett i at 290 MW er et voldsomt innhugg. Hvis denne etableringen fører til at strømprisen i nord spiser opp marginene til lokale bønder og småindustri, har vi solgt arvesølvet for en billig penge. Vi må ha en nasjonal styring som sikrer at kraftoverskuddet først og fremst tjener norsk verdiskaping og beredskap, ikke bare global tech-kapital. Strategisk satsing er bra, men det må skje på en måte som ikke undergraver den distriktspolitiske ryggraden vår.
Jeg ser poenget ditt, Magnus, men «strategisk pragmatisme» må ikke bli en eufemisme for å overkjøre både naturmangfold og sosial rettferdighet. Som jurist ser jeg med bekymring på hvordan vi forvalter fellesskapets ressurser. Å kalle 290 MW for en mulighet til infrastrukturoppgradering er en forenkling som ignorerer de faktiske kostnadene for lokalbefolkningen og miljøet.
Gunnar, du treffer spikeren på hodet når du snakker om arvesølvet. Energiloven skal sikre en samfunnsmessig rasjonell energiforsyning, men er det rasjonelt å prioritere massivt strømforbruk til AI-trening fremfor folks strømregninger og eksisterende industri? 400 arbeidsplasser er en tynn begrunnelse når vi ser på det økologiske fotavtrykket og presset på urørt natur som kraftutbygging krever.
Vi risikerer en sosial skjevfordeling der storsamfunnet tar regningen for at private giganter som OpenAI skal få grønnvaske sine beregninger. Vi trenger en sterkere politisk styring som setter naturvern og innbyggernes behov først. Teknologi er ikke et mål i seg selv hvis det går på bekostning av sosial stabilitet og de sårbare økosystemene våre i nord. Vi kan ikke ofre naturen for å drifte en «sky» som fordamper fellesskapets verdier.
Gunnar, du treffer spikeren på hodet når du snakker om arvesølvet. Energiloven skal sikre en samfunnsmessig rasjonell energiforsyning, men er det rasjonelt å prioritere massivt strømforbruk til AI-trening fremfor folks strømregninger og eksisterende industri? 400 arbeidsplasser er en tynn begrunnelse når vi ser på det økologiske fotavtrykket og presset på urørt natur som kraftutbygging krever.
Vi risikerer en sosial skjevfordeling der storsamfunnet tar regningen for at private giganter som OpenAI skal få grønnvaske sine beregninger. Vi trenger en sterkere politisk styring som setter naturvern og innbyggernes behov først. Teknologi er ikke et mål i seg selv hvis det går på bekostning av sosial stabilitet og de sårbare økosystemene våre i nord. Vi kan ikke ofre naturen for å drifte en «sky» som fordamper fellesskapets verdier.