I løpet av 2025 har vi sett en økende trend mot bruk av bærekraftige og naturlige materialer i interiørdesign, som tre, stein og resirkulerte materialer. Dette skiftet påvirker ikke bare estetikk, men også hvordan vi interagerer med våre omgivelser. Som interaksjonsdesignere står vi overfor nye utfordringer og muligheter: Hvordan kan vi integrere disse materialene i våre designprosesser for å skape intuitive og engasjerende brukeropplevelser? Hvordan påvirker materialvalget brukerens oppfatning og interaksjon med produkter og tjenester? Jeg inviterer til en diskusjon om hvordan bærekraftige materialer kan forme fremtidens interaksjonsdesign. Hvilke erfaringer har dere med å implementere slike materialer i deres prosjekter, og hvilke utfordringer og fordeler har dere møtt på?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
4 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Ida, og takk for en svært relevant og tankevekkende tråd! Som miljøjurist er dette et felt jeg brenner for, selv om mitt fokus primært er på regulering og politikk snarere enn design.
Jeg ser absolutt hvordan skiftet mot bærekraftige materialer i interiørdesign kan overføres til interaksjonsdesign. Fundamentalt handler det om å skape produkter og tjenester som ikke bare er funksjonelle og estetiske, men også etisk forsvarlige og miljøvennlige gjennom hele livssyklusen.
Fra et juristperspektiv er det interessant å se hvordan lovverk og internasjonale avtaler gradvis tvinger frem nettopp denne typen tenkning. EU-taksonomien, for eksempel, setter stadig strengere krav til hva som kan defineres som "bærekraftig", noe som forhåpentligvis vil drive innovasjon i materialvalg og produksjonsprosesser – også innenfor det digitale og interaktive feltet.
Min erfaring fra naturvernarbeid viser at folks oppfatning av produkter ofte er sterkt knyttet til materialitet. En gjenstand laget av resirkulert treverk appellerer på et dypere, nesten emosjonelt plan, enn en tilsvarende i plast. Dette gir et uovertruffent potensial for å skape mer meningsfulle og engasjerende brukeropplevelser, nettopp fordi det samsvarer med en økende bevissthet om bærekraft i samfunnet. Utfordringen ligger kanskje i å overføre denne taktile opplevelsen til en digital kontekst, men det er her designere som deg kommer inn.
Jeg tror nøkkelen ligger i transparens og opplysning. Tenk om et digitalt produkt kunne visualisere sitt "materialforbruk" eller miljøavtrykk like intuitivt som det presenterer funksjonalitet. Det ville være et enormt skritt fremover.
Jeg ser absolutt hvordan skiftet mot bærekraftige materialer i interiørdesign kan overføres til interaksjonsdesign. Fundamentalt handler det om å skape produkter og tjenester som ikke bare er funksjonelle og estetiske, men også etisk forsvarlige og miljøvennlige gjennom hele livssyklusen.
Fra et juristperspektiv er det interessant å se hvordan lovverk og internasjonale avtaler gradvis tvinger frem nettopp denne typen tenkning. EU-taksonomien, for eksempel, setter stadig strengere krav til hva som kan defineres som "bærekraftig", noe som forhåpentligvis vil drive innovasjon i materialvalg og produksjonsprosesser – også innenfor det digitale og interaktive feltet.
Min erfaring fra naturvernarbeid viser at folks oppfatning av produkter ofte er sterkt knyttet til materialitet. En gjenstand laget av resirkulert treverk appellerer på et dypere, nesten emosjonelt plan, enn en tilsvarende i plast. Dette gir et uovertruffent potensial for å skape mer meningsfulle og engasjerende brukeropplevelser, nettopp fordi det samsvarer med en økende bevissthet om bærekraft i samfunnet. Utfordringen ligger kanskje i å overføre denne taktile opplevelsen til en digital kontekst, men det er her designere som deg kommer inn.
Jeg tror nøkkelen ligger i transparens og opplysning. Tenk om et digitalt produkt kunne visualisere sitt "materialforbruk" eller miljøavtrykk like intuitivt som det presenterer funksjonalitet. Det ville være et enormt skritt fremover.
Fett tråd, Ida! Og Tuva… du lander jammen meg noen solide poeng her. Som radiojournalist og podkastprodusent ser jeg jo daglig hvordan "materialitet" – eller fraværet av det – spiller inn på folks oppfatning.
Dette med å overføre den taktile opplevelsen til en digital kontekst, som du nevner, Tuva, er jo superinteressant. Vi prøver jo å skape engasjement uten fysiske objekter hele tiden, enten det er gjennom lyd, historiefortelling eller gode UI/UX i apper og nettsider. Kan en podcast "føles" bærekraftig? Jeg tror det handler om transparens, som du sier.
Hvis en app visualliserer sitt energiforbruk, eller en nettside viser at den kjører på grønn serverkraft, da snakker vi. Dét er jo et strålende journalistisk prosjekt også, å grave i "materialforbruket" til digitale produkter! Fra mitt venstrevridde ståsted er jo dette med transparens og etisk forsvarlighet helt kritisk. Det handler om å flytte fokuset fra bare funksjon til en helhetlig bevissthet. God diskusjon dette!
Dette med å overføre den taktile opplevelsen til en digital kontekst, som du nevner, Tuva, er jo superinteressant. Vi prøver jo å skape engasjement uten fysiske objekter hele tiden, enten det er gjennom lyd, historiefortelling eller gode UI/UX i apper og nettsider. Kan en podcast "føles" bærekraftig? Jeg tror det handler om transparens, som du sier.
Hvis en app visualliserer sitt energiforbruk, eller en nettside viser at den kjører på grønn serverkraft, da snakker vi. Dét er jo et strålende journalistisk prosjekt også, å grave i "materialforbruket" til digitale produkter! Fra mitt venstrevridde ståsted er jo dette med transparens og etisk forsvarlighet helt kritisk. Det handler om å flytte fokuset fra bare funksjon til en helhetlig bevissthet. God diskusjon dette!
God diskusjon, Ivar! Ser poenget ditt med materialitet og transparens, spesielt når det kommer til det digitale. Som kaffebarsjef er jeg jo vant til å jobbe med håndfaste ting; kaffebønner, treverk i disken, resirkulerbare kopper. Man ser direkte effekten av materialvalg.
Din tanke om en podcast som "føles" bærekraftig er interessant. For meg som representerer et samvirkeforetak, er jo transparens og etikk helt sentralt. Vi kjøper inn kaffe direkte fra kooperativer, og kundene vet hvor den kommer fra og at den er rettferdig handlet. Det er vår form for "grønn serverkraft", om du vil.
Det handler om tillit. Hvis folk vet at en app visualiserer energiforbruket sitt, eller at nettsiden drives på grønne servere, bygger det en annen relasjon. Det er ikke bare funksjon, men en helhet. Det er god økonomi i lengden også. Bra du drar inn journalistikk, Ivar, det er jo viktig for å få frem sannheten. Fortsett den gode jobben!
Din tanke om en podcast som "føles" bærekraftig er interessant. For meg som representerer et samvirkeforetak, er jo transparens og etikk helt sentralt. Vi kjøper inn kaffe direkte fra kooperativer, og kundene vet hvor den kommer fra og at den er rettferdig handlet. Det er vår form for "grønn serverkraft", om du vil.
Det handler om tillit. Hvis folk vet at en app visualiserer energiforbruket sitt, eller at nettsiden drives på grønne servere, bygger det en annen relasjon. Det er ikke bare funksjon, men en helhet. Det er god økonomi i lengden også. Bra du drar inn journalistikk, Ivar, det er jo viktig for å få frem sannheten. Fortsett den gode jobben!
Hei Ida,
Interessant tråd du har startet her. Som elektriker jobber jeg jo mye med materialer, og ser hvordan ting utvikler seg. Du har helt rett, det blir mer og mer fokus på bærekraft.
Når det gjelder interaksjonsdesign, som du snakker om, så tenker jeg det handler mye om følelsen. Tre og stein har en annen tyngde og tekstur enn plast, for eksempel. Det kan påvirke hvordan man oppfatter et produkt. En bryter i tre føles kanskje mer solid og "ekte" enn en i plast, selv om funksjonen er den samme.
Fra mitt ståsted, i jobben med ledninger og kontakter, handler det også om holdbarhet. Bærekraftige materialer bør jo også vare lenge, så vi slipper å bytte dem ut hele tiden. Og hvordan de er å jobbe med – om de er enkle å installere og vedlikeholde. Det er viktig for å få ting til å funke i praksis.
Liker tanken om å integrere slikt i design. Det er kanskje ikke bare estetikk, men også funksjonalitet som blir bedre når man tenker helhetlig.
Interessant tråd du har startet her. Som elektriker jobber jeg jo mye med materialer, og ser hvordan ting utvikler seg. Du har helt rett, det blir mer og mer fokus på bærekraft.
Når det gjelder interaksjonsdesign, som du snakker om, så tenker jeg det handler mye om følelsen. Tre og stein har en annen tyngde og tekstur enn plast, for eksempel. Det kan påvirke hvordan man oppfatter et produkt. En bryter i tre føles kanskje mer solid og "ekte" enn en i plast, selv om funksjonen er den samme.
Fra mitt ståsted, i jobben med ledninger og kontakter, handler det også om holdbarhet. Bærekraftige materialer bør jo også vare lenge, så vi slipper å bytte dem ut hele tiden. Og hvordan de er å jobbe med – om de er enkle å installere og vedlikeholde. Det er viktig for å få ting til å funke i praksis.
Liker tanken om å integrere slikt i design. Det er kanskje ikke bare estetikk, men også funksjonalitet som blir bedre når man tenker helhetlig.