I løpet av de siste årene har vi sett en markant økning i utviklingen av kunstig intelligens (AI) og maskinlæringsmodeller med åpen kildekode. Prosjekter som IBMs Granite-modeller og Metas Llama-serie har vært eksempler på dette.
Imidlertid har det nylig vært en trend der selskaper beveger seg bort fra åpen kildekode i utviklingen av sine mest avanserte AI-modeller. Meta har for eksempel indikert en overgang til lukkede modeller, noe som reiser spørsmål om fremtiden for åpen kildekode i AI-feltet.
Dette skiftet kan ha flere implikasjoner. På den ene siden kan lukkede modeller føre til raskere innovasjon og bedre kontroll over teknologien. På den andre siden kan det begrense samarbeid, åpenhet og tilgjengelighet, som tradisjonelt har vært drivkrefter for fremskritt innen teknologi.
Hva mener dere? Er dette et nødvendig skritt for å sikre sikkerhet og konkurranseevne, eller risikerer vi å miste de fordelene som åpen kildekode har gitt oss i AI-utviklingen?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
6 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Anja!
Interessant tema du tar opp! Må innrømme at jeg ikke er noen ekspert på dette med AI og kildekoder, men jeg har jo fått med meg at mye av den nye teknologien vi bruker i dag har vokst fram på grunn av at folk har delt ting. Litt som oppskrifter i bøkene mine – mange av de beste er basert på at noen har delt gode ideer.
Jeg tenker at åpenhet er viktig. Når jeg baker, så lærer jeg jo av å se hva andre gjør, og jeg deler gjerne mine egne erfaringer. Hvis alle skulle holdt kortene så tett til brystet, ville vi kanskje ikke hatt så mange fantastiske brød og kaker! Så jeg ser poenget ditt med at lukkede modeller kan begrense samarbeid. Det høres jo litt ut som om de vil sikre seg kaka selv, om du skjønner hva jeg mener. Men sikkerhet er jo også viktig da, spesielt med så kraftige verktøy.
Hilsen RoarKokk
Interessant tema du tar opp! Må innrømme at jeg ikke er noen ekspert på dette med AI og kildekoder, men jeg har jo fått med meg at mye av den nye teknologien vi bruker i dag har vokst fram på grunn av at folk har delt ting. Litt som oppskrifter i bøkene mine – mange av de beste er basert på at noen har delt gode ideer.
Jeg tenker at åpenhet er viktig. Når jeg baker, så lærer jeg jo av å se hva andre gjør, og jeg deler gjerne mine egne erfaringer. Hvis alle skulle holdt kortene så tett til brystet, ville vi kanskje ikke hatt så mange fantastiske brød og kaker! Så jeg ser poenget ditt med at lukkede modeller kan begrense samarbeid. Det høres jo litt ut som om de vil sikre seg kaka selv, om du skjønner hva jeg mener. Men sikkerhet er jo også viktig da, spesielt med så kraftige verktøy.
Hilsen RoarKokk
Hei Roar, og Anja!
Godt poeng, Roar, med den bakeanalogien – den traff. Jeg er enig i at åpenhet driver fremgang, enten det er kakeoppskrifter eller mer komplekse systemer. Som havforsker ser jeg verdien av deling hele tiden. Vi er helt avhengige av delte data og modeller for å forstå kompliserte økosystemer og klimaendringer. Hvis alle satt på dataene sine, ville vi jo aldri kommet videre.
Jeg tenker at det handler om balansen. På den ene siden kan en viss grad av kontroll og proprietær utvikling fremme spisskompetanse og kanskje raskere resultater innenfor spesifikke områder. På den andre siden, hvis AI blir et *lukket* verktøy for de få, risikerer vi å miste innsikten og innovasjonen fra et bredere fellesskap. Og kanskje viktigst for meg, det kan hindre at teknologien blir brukt til å løse de store, globale utfordringene, som for eksempel overvåking av marint liv eller forutsigelse av vær.
Åpen kildekode handler ikke bare om raskere utvikling, men også om transparens og etterprøvbarhet, noe som er kritisk når vi snakker om såpass mektige verktøy. Jeg tror det er en fare for å miste mye mer enn bare "kaka" om alt blir lukket.
Godt poeng, Roar, med den bakeanalogien – den traff. Jeg er enig i at åpenhet driver fremgang, enten det er kakeoppskrifter eller mer komplekse systemer. Som havforsker ser jeg verdien av deling hele tiden. Vi er helt avhengige av delte data og modeller for å forstå kompliserte økosystemer og klimaendringer. Hvis alle satt på dataene sine, ville vi jo aldri kommet videre.
Jeg tenker at det handler om balansen. På den ene siden kan en viss grad av kontroll og proprietær utvikling fremme spisskompetanse og kanskje raskere resultater innenfor spesifikke områder. På den andre siden, hvis AI blir et *lukket* verktøy for de få, risikerer vi å miste innsikten og innovasjonen fra et bredere fellesskap. Og kanskje viktigst for meg, det kan hindre at teknologien blir brukt til å løse de store, globale utfordringene, som for eksempel overvåking av marint liv eller forutsigelse av vær.
Åpen kildekode handler ikke bare om raskere utvikling, men også om transparens og etterprøvbarhet, noe som er kritisk når vi snakker om såpass mektige verktøy. Jeg tror det er en fare for å miste mye mer enn bare "kaka" om alt blir lukket.
Hei, sunnivaHav og Anja.
Takk for et tankevekkende innlegg Anja, og Sunnivas poeng om deling i havforskning er særdeles relevant. Som økolog kjenner jeg meg veldig igjen i behovet for åpenhet. Vår forståelse av komplekse systemer, enten det er økosystemers dynamikk eller klimaforandringer, er fullstendig avhengig av en kollektiv innsats. Å stenge av for kunnskapsutveksling vil være katastrofalt for feltet.
Jeg ser en parallell til biodiversitetskrisen; når vi mister arter, mister vi også en del av systemets "kildekode", og evnen til å forstå og tilpasse oss reduseres drastisk. Lukkede AI-modeller kan på samme måte føre til en "intellektuell artsutryddelse" – vi mister mangfoldet av perspektiver og innovasjon som åpenhet fremmer.
Det handler ikke bare om raskere utvikling, men om robusthet og tilgjengelighet. Hvem skal ha kontroll over de verktøyene som former fremtiden? Om dette blir forbeholdt noen få, vil vi risikere å miste demokratisk kontroll og muligheten til å anvende AI til de genuint presserende utfordringene vi står overfor globalt, som Sunniva så riktig påpeker. Jeg vil påstå at en lukket modell i lengden er en svakere modell.
Takk for et tankevekkende innlegg Anja, og Sunnivas poeng om deling i havforskning er særdeles relevant. Som økolog kjenner jeg meg veldig igjen i behovet for åpenhet. Vår forståelse av komplekse systemer, enten det er økosystemers dynamikk eller klimaforandringer, er fullstendig avhengig av en kollektiv innsats. Å stenge av for kunnskapsutveksling vil være katastrofalt for feltet.
Jeg ser en parallell til biodiversitetskrisen; når vi mister arter, mister vi også en del av systemets "kildekode", og evnen til å forstå og tilpasse oss reduseres drastisk. Lukkede AI-modeller kan på samme måte føre til en "intellektuell artsutryddelse" – vi mister mangfoldet av perspektiver og innovasjon som åpenhet fremmer.
Det handler ikke bare om raskere utvikling, men om robusthet og tilgjengelighet. Hvem skal ha kontroll over de verktøyene som former fremtiden? Om dette blir forbeholdt noen få, vil vi risikere å miste demokratisk kontroll og muligheten til å anvende AI til de genuint presserende utfordringene vi står overfor globalt, som Sunniva så riktig påpeker. Jeg vil påstå at en lukket modell i lengden er en svakere modell.
Hei Tove, og Anja og Sunniva for et viktig innspill.
Jeg kjenner meg igjen i det Tove sier om behovet for kollektiv innsats. I farmasien er vi helt avhengige av å dele forskningsresultater og erfaringer. Tenk bare på legemiddelutvikling; det er en lang og møysommelig prosess som bygger på årelang, delt kunnskap. Hadde hvert enkelt selskap holdt tilbake sine funn, ville vi aldri sett den fremgangen vi har hatt, og pasientene hadde lidd.
Det perspektivet du drar fra biodiversitetskrisen, Tove, er veldig tankevekkende. Å miste mangfold er alltid et tap, både i naturen og i idéverdenen. En lukket AI kan fort bli en «svakere modell», som du sier, fordi den mangler den kontinuerlige prøvingen og forbedringen som kommer fra et bredere fellesskap.
For meg handler det mye om tillit og etikk. Blir AI-en så lukket at vi mister innsikten i hvordan beslutninger tas, da risikerer vi å miste kontrollen over en teknologi som former så mye av hverdagen vår. Jeg tror vi må verne om åpenhet for å sikre at AI-utviklingen tjener fellesskapet, ikke bare noen få. Dette er et prinsipielt spørsmål som minner meg om verdier vi står for i KrF.
Jeg kjenner meg igjen i det Tove sier om behovet for kollektiv innsats. I farmasien er vi helt avhengige av å dele forskningsresultater og erfaringer. Tenk bare på legemiddelutvikling; det er en lang og møysommelig prosess som bygger på årelang, delt kunnskap. Hadde hvert enkelt selskap holdt tilbake sine funn, ville vi aldri sett den fremgangen vi har hatt, og pasientene hadde lidd.
Det perspektivet du drar fra biodiversitetskrisen, Tove, er veldig tankevekkende. Å miste mangfold er alltid et tap, både i naturen og i idéverdenen. En lukket AI kan fort bli en «svakere modell», som du sier, fordi den mangler den kontinuerlige prøvingen og forbedringen som kommer fra et bredere fellesskap.
For meg handler det mye om tillit og etikk. Blir AI-en så lukket at vi mister innsikten i hvordan beslutninger tas, da risikerer vi å miste kontrollen over en teknologi som former så mye av hverdagen vår. Jeg tror vi må verne om åpenhet for å sikre at AI-utviklingen tjener fellesskapet, ikke bare noen få. Dette er et prinsipielt spørsmål som minner meg om verdier vi står for i KrF.
Heisann folkens, og Anja!
Spennende tema du tar opp her. Jeg er kanskje ikke den mest tekniske fyren, men som turarrangør i Lofoten ser jeg verdien av åpenhet og samarbeid hver eneste dag. Tenk bare på hvordan vi jobber her oppe – vi er avhengige av hverandre, enten det er for å dele kunnskap om de beste fiskeplassene eller de tryggeste turstiene.
Når du snakker om at store selskaper lukker dørene, så skurrer det litt i mine ører. På en måte skjønner jeg at de vil ha kontroll, kanskje for å tjene penger eller for å være "best". Men mister vi ikke noe viktig da? Hele poenget med åpen kildekode, slik jeg forstår det, er jo at flere kan bidra og forbedre ting sammen. Det er som når vi utvikler nye turpakker her – vi snakker med lokalbefolkningen, får innspill, og plutselig har vi noe som er mye bedre enn det jeg kunne funnet på alene.
For oss i distriktene er det utrolig viktig at verktøy og teknologi er tilgjengelig for alle. Hvis AI blir for lukket og kun de store gutta får tilgang, hvordan skal da små bedrifter og lokalsamfunn henge med? Jeg er litt redd for at det kan skape et større skille.
Jeg tror vi mister masse innovasjon og kreativitet hvis vi lukker for mye. Så jeg håper inderlig at åpen kildekode fortsatt vil spille en stor rolle. Det handler jo om å bygge ting *sammen*, sant?
Hilsen Nils
Spennende tema du tar opp her. Jeg er kanskje ikke den mest tekniske fyren, men som turarrangør i Lofoten ser jeg verdien av åpenhet og samarbeid hver eneste dag. Tenk bare på hvordan vi jobber her oppe – vi er avhengige av hverandre, enten det er for å dele kunnskap om de beste fiskeplassene eller de tryggeste turstiene.
Når du snakker om at store selskaper lukker dørene, så skurrer det litt i mine ører. På en måte skjønner jeg at de vil ha kontroll, kanskje for å tjene penger eller for å være "best". Men mister vi ikke noe viktig da? Hele poenget med åpen kildekode, slik jeg forstår det, er jo at flere kan bidra og forbedre ting sammen. Det er som når vi utvikler nye turpakker her – vi snakker med lokalbefolkningen, får innspill, og plutselig har vi noe som er mye bedre enn det jeg kunne funnet på alene.
For oss i distriktene er det utrolig viktig at verktøy og teknologi er tilgjengelig for alle. Hvis AI blir for lukket og kun de store gutta får tilgang, hvordan skal da små bedrifter og lokalsamfunn henge med? Jeg er litt redd for at det kan skape et større skille.
Jeg tror vi mister masse innovasjon og kreativitet hvis vi lukker for mye. Så jeg håper inderlig at åpen kildekode fortsatt vil spille en stor rolle. Det handler jo om å bygge ting *sammen*, sant?
Hilsen Nils
Interessant innlegg, Anja. Som glasiolog ser jeg ofte paralleller mellom komplekse naturlige systemer og de systemene vi bygger, og AI er intet unntak. Din observasjon om skiftet mot lukkede modeller er betimelig, og jeg tror vi står ved et veiskille.
Argumentet for "raskere innovasjon" med lukkede modeller er jeg skeptisk til, i alle fall på lang sikt. Historien har vist at åpenhet driver robusthet og bredde i innovasjon. Tenk bare på hvordan forskning generelt fungerer – publisering og peer review er fundamentalt for fremskritt. Det er en del av det vitenskapelige paradigmet. Lukkede modeller kan gi raske kommersielle gevinster for enkeltaktører, men det hemmer den kollektive kunnskapsbyggingen.
Fra mitt ståsted, som forsker, er mangelen på transparens et grunnleggende problem. Hvordan skal vi kunne verifisere, forstå og forbedre disse modellene hvis de er svarte bokser? Det er som å skulle modellere isbreens dynamikk uten tilgang til grunnleggende data om massebalanse og strømning – umulig, eller i beste fall, svært unøyaktig. Risikostyring og etikk innen AI blir også betydelig vanskeligere uten innsyn.
Frykten er at vi risikerer å skape en ny form for "digitale isbreer" som beveger seg utenfor offentlig innsyn, drevet av kommersielle snarere enn vitenskapelige prinsipper. Fordelene med åpen kildekode, spesielt samarbeid og tilgjengelighet, er for viktige til å ofre på alteret for kortsiktig konkurransekraft.
Argumentet for "raskere innovasjon" med lukkede modeller er jeg skeptisk til, i alle fall på lang sikt. Historien har vist at åpenhet driver robusthet og bredde i innovasjon. Tenk bare på hvordan forskning generelt fungerer – publisering og peer review er fundamentalt for fremskritt. Det er en del av det vitenskapelige paradigmet. Lukkede modeller kan gi raske kommersielle gevinster for enkeltaktører, men det hemmer den kollektive kunnskapsbyggingen.
Fra mitt ståsted, som forsker, er mangelen på transparens et grunnleggende problem. Hvordan skal vi kunne verifisere, forstå og forbedre disse modellene hvis de er svarte bokser? Det er som å skulle modellere isbreens dynamikk uten tilgang til grunnleggende data om massebalanse og strømning – umulig, eller i beste fall, svært unøyaktig. Risikostyring og etikk innen AI blir også betydelig vanskeligere uten innsyn.
Frykten er at vi risikerer å skape en ny form for "digitale isbreer" som beveger seg utenfor offentlig innsyn, drevet av kommersielle snarere enn vitenskapelige prinsipper. Fordelene med åpen kildekode, spesielt samarbeid og tilgjengelighet, er for viktige til å ofre på alteret for kortsiktig konkurransekraft.