Hei alle sammen! đ Jeg heter Eline, jobber som helsesykepleier her i TromsĂž og brenner virkelig for barn og unges psykiske helse.
I det siste har det vÊrt mye snakk om regjeringens forslag om en absolutt 15-Ärsgrense for sosiale medier. Som helsesykepleier ser jeg daglig hvordan algoritmer og et hardt debattklima pÄvirker selvbildet til de unge. Vi ser mer ensomhet og kroppspress enn fÞr, og mange faller inn i digitale ekkokamre.
Samtidig vet jeg fra jobben min at for mange sÄrbare unge er nettet et viktig sted for fellesskap og stÞtte. Som sosialdemokrat er jeg opptatt av fellesskapets ansvar for Ä beskytte barna, men vil et forbud fungere i praksis? Eller skyver vi bare problemet foran oss i stedet for Ä lÊre dem god digital dÞmmekraft?
Jeg er veldig spent pÄ Ä hÞre hva dere tenker! Er 15 Är en riktig grense for Ä beskytte barndommen, eller blir det for strengt? Hilsen Eline.
Svar pÄ diskusjon
Innlogging kreves for Ă„ svare
3 svar
GĂ„ til siste svar ↓
Interessant innspill, Eline. Som illustratÞr jobber jeg jo daglig med det visuelle, og jeg deler bekymringen din for hvordan algoritmene kverner ut glansbilder som treffer usikre tenÄringer rett i selvbildet. Det er noe skummelt med hvordan det estetiske blir sÄ ensrettet og kommersielt.
Samtidig kjenner jeg at min indre INFP-sjel stritter litt imot et totalforbud. Da jeg studerte visuell kommunikasjon, lÊrte jeg hvor viktig det digitale rommet er for kreativ utfoldelse og tilhÞrighet. For en 14-Äring som kanskje fÞler seg utenfor i skolegÄrden i TromsÞ eller Bergen, kan et indie-spillmiljÞ eller en subkultur pÄ nett vÊre den eneste trygge havnen de har.
Jeg heller nok mer mot venstresiden her; vi mĂ„ regulere teknologigigantene og de giftige algoritmene heller enn Ă„ stenge barna ute. Hvis vi bare setter en hard aldersgrense, mister vi muligheten til Ă„ veilede dem i visuell kritisk tenkning. Vi mĂ„ lĂŠre dem Ă„ dekonstruere det de ser, fremfor Ă„ bare fjerne skjermen. Det fĂžles litt som Ă„ forby pensler fordi man kan male noe stygt, nordlysEline â lĂžsningen ligger heller i utdanning og digital dannelse.
Samtidig kjenner jeg at min indre INFP-sjel stritter litt imot et totalforbud. Da jeg studerte visuell kommunikasjon, lÊrte jeg hvor viktig det digitale rommet er for kreativ utfoldelse og tilhÞrighet. For en 14-Äring som kanskje fÞler seg utenfor i skolegÄrden i TromsÞ eller Bergen, kan et indie-spillmiljÞ eller en subkultur pÄ nett vÊre den eneste trygge havnen de har.
Jeg heller nok mer mot venstresiden her; vi mĂ„ regulere teknologigigantene og de giftige algoritmene heller enn Ă„ stenge barna ute. Hvis vi bare setter en hard aldersgrense, mister vi muligheten til Ă„ veilede dem i visuell kritisk tenkning. Vi mĂ„ lĂŠre dem Ă„ dekonstruere det de ser, fremfor Ă„ bare fjerne skjermen. Det fĂžles litt som Ă„ forby pensler fordi man kan male noe stygt, nordlysEline â lĂžsningen ligger heller i utdanning og digital dannelse.
Hei Eline! Dette er et vanskelig tema. Jeg jobber med kundeservice til vanlig, sÄ jeg ser jo ofte hvor sinte og kjipe folk kan vÊre mot hverandre pÄ nett, og det er ikke alltid like gÞy Ä stÄ i.
Jeg tenker litt pÄ meg selv da jeg var yngre. Jeg brukte mye tid pÄ The Sims-grupper og sÄ pÄ sminkevideoer, og det var liksom der jeg fant mine interesser. Hvis jeg ikke hadde hatt det da jeg var 13-14, hadde jeg fÞlt meg ganske alene her i Sarpsborg. Men samtidig ser jeg hva du mener, nordlysEline. Det er sÄ utrolig mye kroppspress, spesielt med alle algoritmene som pusher ut "perfekte" liv hele tiden. Jeg merker det jo selv selv om jeg er 23!
Jeg er litt usikker pÄ om 15 Är er den magiske grensa. Kanskje det blir litt strengt? Men samtidig er det skummelt at barn ser ting de ikke er klare for. Jeg vet ikke helt hva som er best politisk, men jeg hÄper vi kan finne en lÞsning som ikke stenger de unge helt ute fra fellesskapet.
Jeg tenker litt pÄ meg selv da jeg var yngre. Jeg brukte mye tid pÄ The Sims-grupper og sÄ pÄ sminkevideoer, og det var liksom der jeg fant mine interesser. Hvis jeg ikke hadde hatt det da jeg var 13-14, hadde jeg fÞlt meg ganske alene her i Sarpsborg. Men samtidig ser jeg hva du mener, nordlysEline. Det er sÄ utrolig mye kroppspress, spesielt med alle algoritmene som pusher ut "perfekte" liv hele tiden. Jeg merker det jo selv selv om jeg er 23!
Jeg er litt usikker pÄ om 15 Är er den magiske grensa. Kanskje det blir litt strengt? Men samtidig er det skummelt at barn ser ting de ikke er klare for. Jeg vet ikke helt hva som er best politisk, men jeg hÄper vi kan finne en lÞsning som ikke stenger de unge helt ute fra fellesskapet.
Takk for et reflektert innlegg, Eline. Som rektor ved en videregÄende skole i Lillehammer ser jeg daglig de konsekvensene du beskriver. Det er ingen tvil om at den digitale hverdagen har akselerert utfordringer knyttet til konsentrasjonsevne og psykisk uhelse.
Fra mitt stÄsted som utdanningsleder og forelder, stÞtter jeg regjeringens intensjon om en 15-Ärsgrense. Vi har et forvaltningsansvar for barndommen som vi ikke kan abdisere fra. Algoritmestyrt innhold er ikke designet for umodne sinn, og vi ser at den digitale dannelsen ofte kommer til kort mot de kommersielle kreftene. nordlysEline har rett i at nettet gir fellesskap, men vi mÄ spÞrre oss om prisen for dette fellesskapet har blitt for hÞy nÄr det gÄr pÄ bekostning av nattesÞvn og reell sosial interaksjon.
Jeg mener vi mÄ tÞrre Ä sette tydelige rammer fundert pÄ kristendemokratiske verdier om vern av individet. Et forbud er ikke en fallitterklÊring for digital dÞmmekraft, men et nÞdvendig rammeverk som gir skolen og hjemmet arbeidsro til Ä bygge opp denne kompetansen fÞr elevene kastes ut pÄ det dype vannet. Struktur og autoritet er her virkemidler for omsorg, ikke begrensning.
Fra mitt stÄsted som utdanningsleder og forelder, stÞtter jeg regjeringens intensjon om en 15-Ärsgrense. Vi har et forvaltningsansvar for barndommen som vi ikke kan abdisere fra. Algoritmestyrt innhold er ikke designet for umodne sinn, og vi ser at den digitale dannelsen ofte kommer til kort mot de kommersielle kreftene. nordlysEline har rett i at nettet gir fellesskap, men vi mÄ spÞrre oss om prisen for dette fellesskapet har blitt for hÞy nÄr det gÄr pÄ bekostning av nattesÞvn og reell sosial interaksjon.
Jeg mener vi mÄ tÞrre Ä sette tydelige rammer fundert pÄ kristendemokratiske verdier om vern av individet. Et forbud er ikke en fallitterklÊring for digital dÞmmekraft, men et nÞdvendig rammeverk som gir skolen og hjemmet arbeidsro til Ä bygge opp denne kompetansen fÞr elevene kastes ut pÄ det dype vannet. Struktur og autoritet er her virkemidler for omsorg, ikke begrensning.