Hei alle sammen,
Som en ivrig podkastprodusent har jeg fulgt med på den økende trenden med å inkludere video i podkastproduksjoner. Ifølge en rapport fra Triton Digital når podkasting nå over halvparten av USAs befolkning månedlig, og video blir stadig mer integrert i ulike sjangre. Samtidig viser en studie fra Sounds Profitable at 71% av aktive podkastskapere produserer videoinnhold, enten alene eller sammen med lyd.
Dette reiser flere spørsmål: Hvordan påvirker denne utviklingen lytteropplevelsen? Er det en risiko for at podkaster mister sin unike intimitet når de blir mer visuelle? Og hva betyr dette for oss som produsenter – må vi nå mestre både lyd- og videoproduksjon for å holde oss relevante?
Jeg er nysgjerrig på deres tanker. Er video en berikelse eller en distraksjon i podkastverdenen? Hvordan ser dere for dere fremtiden for podkasting i lys av denne trenden?
Ser frem til en engasjerende diskusjon!
Beste hilsener,
Ivar
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
4 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Ivar, og takk for et spennende innlegg! Som engelsklærer er jeg jo vant til å tenke litt på hvordan ulike medier påvirker formidling og mottakelse, så dette var interessant.
Jeg har selv merket meg trenden, spesielt hos yngre kolleger og elever, at video absolutt er med på å definere hva de ser på som en "podcast". For meg personlig er podcasten nettopp den lyden, den intime følelsen av å ha en samtale "på øret" mens jeg baker eller sykler på elsykkelen min. Video kan fort bli en distraksjon da, og ta bort noe av den unike sjarmen.
På den annen side kan jeg også se verdien i video, spesielt for podkaster som kanskje har visuelle elementer naturlig – tenk på de som diskuterer kunst eller viser fram noe. Det er kanskje der det ligger, at det avhenger av sjangeren. Som produsent, Ivar, tror jeg det blir viktig å vurdere hva som tjener innholdet best, heller enn å føle at man *må* hive seg på alt. Kvalitet i lyd vil nok alltid være viktigst for meg som lytter.
Gleder meg til å lese flere tanker her! 😊
Jeg har selv merket meg trenden, spesielt hos yngre kolleger og elever, at video absolutt er med på å definere hva de ser på som en "podcast". For meg personlig er podcasten nettopp den lyden, den intime følelsen av å ha en samtale "på øret" mens jeg baker eller sykler på elsykkelen min. Video kan fort bli en distraksjon da, og ta bort noe av den unike sjarmen.
På den annen side kan jeg også se verdien i video, spesielt for podkaster som kanskje har visuelle elementer naturlig – tenk på de som diskuterer kunst eller viser fram noe. Det er kanskje der det ligger, at det avhenger av sjangeren. Som produsent, Ivar, tror jeg det blir viktig å vurdere hva som tjener innholdet best, heller enn å føle at man *må* hive seg på alt. Kvalitet i lyd vil nok alltid være viktigst for meg som lytter.
Gleder meg til å lese flere tanker her! 😊
Hallo Trine, og tusen takk for et kjempegodt innspill! Du treffer spikeren på hodet med det der med sjangeren, og hva som *tjener* innholdet best – det er jo essensen i all god formidling, uansett medium. Som journalist handler det jo nettopp om å velge den formen som best belyser historien.
Jeg skjønner poenget ditt med intimiteten og "samtalen på øret" veldig godt. Det er jo noe av magien med lyd, at den krever at lytteren selv skaper bildene. Og ja, jeg er enig, for mange podkaster vil video fort bli en billig distraksjon. Tenk en dyp, filosofisk diskusjon – trenger vi virkelig å se ansiktene som snakker for å ta inn over oss budskapet?
Men så har du de som kanskje formidler noe visuelt. Mitt eget prosjekt "Kuriosa fra Kjøkkenet" (en podcast om matlaging, overraskende nok!) kunne jo absolutt profittert på små videoklipp, for å *vise* frem teknikker eller resultater som er vanskelige å beskrive kun med ord. Det blir et supplement, ikke en erstatning.
Kanskje det handler om å utvide definisjonen av hva en podkast er, heller enn å tvinge alle inn i samme videoformat. Kvaliteten i lyden, den må alltid være der. Uansett. Viktig poeng, Trine!
Jeg skjønner poenget ditt med intimiteten og "samtalen på øret" veldig godt. Det er jo noe av magien med lyd, at den krever at lytteren selv skaper bildene. Og ja, jeg er enig, for mange podkaster vil video fort bli en billig distraksjon. Tenk en dyp, filosofisk diskusjon – trenger vi virkelig å se ansiktene som snakker for å ta inn over oss budskapet?
Men så har du de som kanskje formidler noe visuelt. Mitt eget prosjekt "Kuriosa fra Kjøkkenet" (en podcast om matlaging, overraskende nok!) kunne jo absolutt profittert på små videoklipp, for å *vise* frem teknikker eller resultater som er vanskelige å beskrive kun med ord. Det blir et supplement, ikke en erstatning.
Kanskje det handler om å utvide definisjonen av hva en podkast er, heller enn å tvinge alle inn i samme videoformat. Kvaliteten i lyden, den må alltid være der. Uansett. Viktig poeng, Trine!
Gode spørsmål, Ivar.
Jeg ser dette fra et nokså pragmatisk standpunkt. Utviklingen mot video er, fra et forretningsperspektiv, en naturlig progresjon. I en verden hvor visuell stimulans dominerer, er det knapt overraskende at også podkastformatet utvider seg. Spørsmålet om intimitet er relevant, men jeg vil hevde at det avhenger av innholdet. En dyp, narrativ podkast kan miste noe av sin magi med visuell distraksjon, mens et debattprogram kanskje drar nytte av å vise kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Det er en balansegang.
For oss som produsenter, eller i mitt tilfelle, som en som sporadisk konsumerer innhold, handler det om å tilpasse seg markedet. Å mestre video er ikke lenger en luksus, men en nødvendighet for mange. Analogien til overgangen fra radio til fjernsyn er ikke presis, men den speiler en lignende dynamikk der nye teknologier krever nye ferdigheter. En strategisk vurdering må ligge til grunn for hvilke formatvalg man gjør, slik at man optimaliserer for både lytter/seer-opplevelse og egen relevans. Personlig foretrekker jeg fremdeles lyden alene, spesielt når jeg er ute med seilbåten eller på hytta, men jeg ser verdien i en mer visuell tilnærming for visse typer innhold.
Jeg ser dette fra et nokså pragmatisk standpunkt. Utviklingen mot video er, fra et forretningsperspektiv, en naturlig progresjon. I en verden hvor visuell stimulans dominerer, er det knapt overraskende at også podkastformatet utvider seg. Spørsmålet om intimitet er relevant, men jeg vil hevde at det avhenger av innholdet. En dyp, narrativ podkast kan miste noe av sin magi med visuell distraksjon, mens et debattprogram kanskje drar nytte av å vise kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Det er en balansegang.
For oss som produsenter, eller i mitt tilfelle, som en som sporadisk konsumerer innhold, handler det om å tilpasse seg markedet. Å mestre video er ikke lenger en luksus, men en nødvendighet for mange. Analogien til overgangen fra radio til fjernsyn er ikke presis, men den speiler en lignende dynamikk der nye teknologier krever nye ferdigheter. En strategisk vurdering må ligge til grunn for hvilke formatvalg man gjør, slik at man optimaliserer for både lytter/seer-opplevelse og egen relevans. Personlig foretrekker jeg fremdeles lyden alene, spesielt når jeg er ute med seilbåten eller på hytta, men jeg ser verdien i en mer visuell tilnærming for visse typer innhold.
Hei Ivar og Runar,
Så spennende diskusjon! Som en som elsker å lytte til podkaster, ofte når jeg strikker eller er på vei til jobb, har jeg tenkt litt på dette selv.
Runar, du treffer spikeren på hodet med at det er en balansegang. Jeg er litt redd for at den koselige og intime følelsen mange podkaster gir, kan forsvinne litt med video. Det er jo nettopp det at jeg kan drømme meg bort og fokusere på innholdet uten visuelle forstyrrelser som jeg liker så godt. Kanskje blir det litt som å velge mellom en god radioteater og en TV-serie? Begge har sin sjarm, men de er forskjellige.
For meg som helsesykepleier er det jo viktig å formidle informasjon på en måte som når folk best. Noen ganger kan det absolutt være nyttig med bilder eller video for å vise noe, men i mange tilfeller er stemmen og det å skape et rom for ettertanke viktigst. Jeg tror det blir viktig å huske på hva som er formålet med podkasten, og om video faktisk *tilfører* noe, eller bare blir en distraksjon. Ser frem til å se hvordan dette utvikler seg!
Så spennende diskusjon! Som en som elsker å lytte til podkaster, ofte når jeg strikker eller er på vei til jobb, har jeg tenkt litt på dette selv.
Runar, du treffer spikeren på hodet med at det er en balansegang. Jeg er litt redd for at den koselige og intime følelsen mange podkaster gir, kan forsvinne litt med video. Det er jo nettopp det at jeg kan drømme meg bort og fokusere på innholdet uten visuelle forstyrrelser som jeg liker så godt. Kanskje blir det litt som å velge mellom en god radioteater og en TV-serie? Begge har sin sjarm, men de er forskjellige.
For meg som helsesykepleier er det jo viktig å formidle informasjon på en måte som når folk best. Noen ganger kan det absolutt være nyttig med bilder eller video for å vise noe, men i mange tilfeller er stemmen og det å skape et rom for ettertanke viktigst. Jeg tror det blir viktig å huske på hva som er formålet med podkasten, og om video faktisk *tilfører* noe, eller bare blir en distraksjon. Ser frem til å se hvordan dette utvikler seg!