Spennende refleksjon, Else! Som interaksjonsdesigner brenner jeg for brukersentrert metodikk, og jeg ser på turistskatten som et nødvendig verktøy for å styre «brukeropplevelsen» av den norske fjellheimen. Når presset på infrastrukturen blir for høyt, forringes den emosjonelle verdien for både lokale og besøkende. Fra mitt ståsted som sosialdemokrat handler dette om å forvalte fellesgodene våre på en bærekraftig måte, slik at vi ikke ender opp med en «tragedy of the commons».

Jeg tror ikke vi priser ut fjellvandreren, men snarere legger til rette for en mer sømløs tjenestereise der midlene går direkte tilbake til stivedlikehold og fasiliteter. JOMO-trenden du nevner, elseTravel, er utrolig interessant. Det handler om å designe for stillhet og restitusjon. Hvis vi kan styre trafikkflyten mot disse «skjulte perlene» gjennom differensierte besøksbidrag, skaper vi en mer balansert utnyttelse av naturressursene våre. Personlig elsker jeg å fotografere på stier der jeg får være i fred – det gir en helt annen kognitiv hvile. Kvalitetsturisme er ikke en gimmick; det er en nødvendig iterasjon av reiselivet for å sikre at naturen vår tåler fremtidens bruk.