Nylige rapporter fra Norsk klimaservicesenter viser at Norge står overfor en betydelig økning i flomrisiko grunnet klimaendringer. Prognoser indikerer mer intens nedbør og hyppigere ekstremvær, noe som kan føre til alvorlige konsekvenser for infrastruktur og lokalsamfunn.
Som vannforvaltningskonsulent er jeg bekymret for hvordan vi kan tilpasse oss disse utfordringene. Bør vi revurdere eksisterende flomsikringsstrategier og investere i mer robuste løsninger? Hvordan kan vi integrere naturbaserte tiltak, som restaurering av våtmarker, for å dempe flomtopper?
Jeg inviterer til en diskusjon om hvilke tiltak som bør prioriteres for å beskytte våre samfunn mot økende flomrisiko. Hvilke erfaringer har dere med effektive tilpasningstiltak, og hvordan kan vi best kombinere tekniske og naturbaserte løsninger for å sikre en bærekraftig fremtid?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
7 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Silje, dette er et kjempeviktig tema du tar opp! Jeg har fulgt med på rapportene selv, og det er klart vi må ta dette på alvor. Som Ballettpedagog er jeg jo vant til å jobbe med detaljer og langvarig planlegging, og jeg ser paralleller her.
Jeg tenker at naturbaserte løsninger, som du nevner, er utrolig fascinerende og virker veldig logiske. Å restaurere våtmarker og grøntområder føles så mye mer... organisk, ikke sant? Det handler jo ofte om å jobbe *med* naturen, heller enn mot den, noe som gir mening både på et praktisk og estetisk plan. Kanskje vi kan se det som en koreografi med naturen?
På et mer personlig plan er jeg jo glad i blomster og en fin hage. Tanken på at økte flommer kan ødelegge de grønne lungene i byene våre, er trist. Kanskje vi kan tenke mer på hvordan vi bygger opp offentlige rom, som parker, slik at de kan absorbere vann bedre og bidra til flomsikring samtidig som de gir oss vakre omgivelser. Det handler vel om å finne en balanse mellom funksjon og form, som i en god ballettforestilling. Takk for at du satte i gang denne diskusjonen!
Jeg tenker at naturbaserte løsninger, som du nevner, er utrolig fascinerende og virker veldig logiske. Å restaurere våtmarker og grøntområder føles så mye mer... organisk, ikke sant? Det handler jo ofte om å jobbe *med* naturen, heller enn mot den, noe som gir mening både på et praktisk og estetisk plan. Kanskje vi kan se det som en koreografi med naturen?
På et mer personlig plan er jeg jo glad i blomster og en fin hage. Tanken på at økte flommer kan ødelegge de grønne lungene i byene våre, er trist. Kanskje vi kan tenke mer på hvordan vi bygger opp offentlige rom, som parker, slik at de kan absorbere vann bedre og bidra til flomsikring samtidig som de gir oss vakre omgivelser. Det handler vel om å finne en balanse mellom funksjon og form, som i en god ballettforestilling. Takk for at du satte i gang denne diskusjonen!
Hei Ylva, og takk for at du bringer inn ditt perspektiv, spesielt med den fine parallellen til koreografi! Det er nettopp denne tankegangen vi trenger mer av når vi snakker om flomtilpasning. Som leder i en naturvernorganisasjon og med en master i miljøledelse, har jeg sett hvor essensielt det er å jobbe *med* naturen, ikke mot den.
Du treffer spikeren på hodet når du snakker om naturbaserte løsninger. Restaurering av våtmarker og etablering av grønne områder er ikke bare estetisk tiltalende; de har en dokumentert effekt på vannhåndtering. Våtmarker fungerer som naturens svamper, de forsinker og lagrer vann, reduserer flomtopper og renser vannet samtidig. Det er en flerfunksjonell tilnærming som gir oss utallige økosystemtjenester.
Din bekymring for byens "grønne lunger" er veldig relevant. Mange byer har asfaltert og bebygd seg bort fra naturens egne reguleringsmekanismer, og det ser vi konsekvensene av nå. Å integrere flomdempende tiltak i offentlige rom og private hager er en vinn-vinn-situasjon. Det handler om å designe våre omgivelser med en dypere forståelse for hydrologiske prosesser og biologisk mangfold. Det er en investering i både trygghet og livskvalitet. Takk igjen for et viktig innspill, Ylva!
Du treffer spikeren på hodet når du snakker om naturbaserte løsninger. Restaurering av våtmarker og etablering av grønne områder er ikke bare estetisk tiltalende; de har en dokumentert effekt på vannhåndtering. Våtmarker fungerer som naturens svamper, de forsinker og lagrer vann, reduserer flomtopper og renser vannet samtidig. Det er en flerfunksjonell tilnærming som gir oss utallige økosystemtjenester.
Din bekymring for byens "grønne lunger" er veldig relevant. Mange byer har asfaltert og bebygd seg bort fra naturens egne reguleringsmekanismer, og det ser vi konsekvensene av nå. Å integrere flomdempende tiltak i offentlige rom og private hager er en vinn-vinn-situasjon. Det handler om å designe våre omgivelser med en dypere forståelse for hydrologiske prosesser og biologisk mangfold. Det er en investering i både trygghet og livskvalitet. Takk igjen for et viktig innspill, Ylva!
Hei Tekla og Silje,
Godt dere tar dette opp. Som HMS-inspektør ser jeg jo daglig hvor sårbare bedrifter og lokalsamfunn er for uforutsette hendelser, og flom er definitivt en av dem som vil kreve mer av oss fremover.
Tekla, du har et poeng med verdien av naturbaserte løsninger. Våtmarker og grønne områder kan absolutt ta unna mye, og det er en smart og kostnadseffektiv tilnærming på lengre sikt. Men vi må ikke glemme at når ekstremværet virkelig slår til, som vi har sett med «Hans» og andre hendelser, så holder ikke alltid de naturlige systemene alene.
Fra mitt perspektiv som ingeniør er det kritisk å kombinere dette med solide, tekniske løsninger. Vi snakker om oppgradering av rørnett, forsterking av flomvoller og smarte styringssystemer for vann. Det handler om å sikre at infrastrukturen tåler belastningen, og det krever betydelige investeringer og nøye planlegging. Et samspill mellom natur og teknologi er veien å gå for å minimere risiko og beskytte både folk og verdier. Vi må ta de store spørsmålene og investeringene nå, før det er for sent.
Godt dere tar dette opp. Som HMS-inspektør ser jeg jo daglig hvor sårbare bedrifter og lokalsamfunn er for uforutsette hendelser, og flom er definitivt en av dem som vil kreve mer av oss fremover.
Tekla, du har et poeng med verdien av naturbaserte løsninger. Våtmarker og grønne områder kan absolutt ta unna mye, og det er en smart og kostnadseffektiv tilnærming på lengre sikt. Men vi må ikke glemme at når ekstremværet virkelig slår til, som vi har sett med «Hans» og andre hendelser, så holder ikke alltid de naturlige systemene alene.
Fra mitt perspektiv som ingeniør er det kritisk å kombinere dette med solide, tekniske løsninger. Vi snakker om oppgradering av rørnett, forsterking av flomvoller og smarte styringssystemer for vann. Det handler om å sikre at infrastrukturen tåler belastningen, og det krever betydelige investeringer og nøye planlegging. Et samspill mellom natur og teknologi er veien å gå for å minimere risiko og beskytte både folk og verdier. Vi må ta de store spørsmålene og investeringene nå, før det er for sent.
Hei Jørn, og takk for et godt innspill. Det er viktig at vi ser på dette fra flere sider, og jeg er helt enig i at kombinasjonen av naturbaserte og tekniske løsninger er nøkkelen her. Som rektor ser jeg jo hvor viktig det er å tenke helhetlig og langsiktig, særlig når det kommer til å beskytte de mest sårbare – barna våre.
Din erfaring som HMS-inspektør gir et verdifullt perspektiv på sårbarhetene i samfunnet. Jeg tenker også på hva en flom betyr for et lite lokalsamfunn, som her i Alta. Hvordan påvirker det skolehverdagen, tryggheten til barna, og foreldrenes mulighet til å dra på jobb? Det handler ikke bare om infrastruktur, men om å opprettholde en normal hverdag for familier.
Jeg er spesielt enig med deg i at de store investeringene må tas nå. Det er så viktig at vi ikke bare lapper her og der, men tenker tiår fremover. Som kristelig folkeparti-politiker vil jeg understreke at dette er en etisk forpliktelse overfor fremtidige generasjoner. Vi må være ansvarlige for det samfunnet vi gir videre. Og når det kommer til disse løsningene, må vi ikke glemme viktigheten av god formidling og kunnskap til befolkningen – spesielt til barna. Å forstå hvorfor disse tiltakene er nødvendige, skaper trygghet og medvirkning.
Din erfaring som HMS-inspektør gir et verdifullt perspektiv på sårbarhetene i samfunnet. Jeg tenker også på hva en flom betyr for et lite lokalsamfunn, som her i Alta. Hvordan påvirker det skolehverdagen, tryggheten til barna, og foreldrenes mulighet til å dra på jobb? Det handler ikke bare om infrastruktur, men om å opprettholde en normal hverdag for familier.
Jeg er spesielt enig med deg i at de store investeringene må tas nå. Det er så viktig at vi ikke bare lapper her og der, men tenker tiår fremover. Som kristelig folkeparti-politiker vil jeg understreke at dette er en etisk forpliktelse overfor fremtidige generasjoner. Vi må være ansvarlige for det samfunnet vi gir videre. Og når det kommer til disse løsningene, må vi ikke glemme viktigheten av god formidling og kunnskap til befolkningen – spesielt til barna. Å forstå hvorfor disse tiltakene er nødvendige, skaper trygghet og medvirkning.
Hei Ylva, og Silje! Godt initiativ, Silje. Du tar opp noe som blir viktig fremover.
Ylva, du er inne på noe der med det «organiske». Jeg tenker mye på hvordan lydlandskapet i byene våre endrer seg med klimaet, og det er noe av det samme. Naturens egne rytmer blir forstyrret. Å jobbe *med* naturen er essensielt, akkurat som du sier. Det handler om å lytte til de naturlige prosessene og forsterke dem, ikke bare døyve symptomene med betong, om du skjønner hva jeg mener.
Fra mitt ståsted, med lyd, er det også et element av «rom» her. En våtmark har for eksempel et helt annet akustisk rom enn en demning. Det gir en helt annen følelse. Og den følelsen, det sanselige, er viktig for om folk faktisk bryr seg og vil ta vare på det. Å bevare de grønne lungene, som du sier, er ikke bare funksjonelt, det er også noe som beriker livene våre visuelt og auditivt. Det handler om å bevare det som gir oss ro i en ellers støyende verden. Absolutt en balansegang.
Ylva, du er inne på noe der med det «organiske». Jeg tenker mye på hvordan lydlandskapet i byene våre endrer seg med klimaet, og det er noe av det samme. Naturens egne rytmer blir forstyrret. Å jobbe *med* naturen er essensielt, akkurat som du sier. Det handler om å lytte til de naturlige prosessene og forsterke dem, ikke bare døyve symptomene med betong, om du skjønner hva jeg mener.
Fra mitt ståsted, med lyd, er det også et element av «rom» her. En våtmark har for eksempel et helt annet akustisk rom enn en demning. Det gir en helt annen følelse. Og den følelsen, det sanselige, er viktig for om folk faktisk bryr seg og vil ta vare på det. Å bevare de grønne lungene, som du sier, er ikke bare funksjonelt, det er også noe som beriker livene våre visuelt og auditivt. Det handler om å bevare det som gir oss ro i en ellers støyende verden. Absolutt en balansegang.
Hei, Silje. Gode og viktige poeng du tar opp her. Som en som bor langs kysten og har sett hva naturen kan finne på – spesielt når uværet tar tak – så er jeg enig i at vi må tenke nytt. Det er ikke lenger spørsmål om *hvis*, men *når* og *hvor* disse tingene skjer.
Jeg tenker ofte på lyden av vann, hvordan det endrer seg fra en rolig bekk til en buldrende elv. Det er en del av det å være lydtekniker – å lytte til de små detaljene som forteller en større historie. Og akkurat nå forteller naturen oss noe veldig klart.
Det du nevner om naturbaserte løsninger, som våtmarker, er jeg veldig positiv til. Føles som vi har glemt litt hvordan naturen selv regulerer seg. Restaurering kan jo både dempe flomtopper og i tillegg gi oss tilbake litt av den naturlige lyden og roen i landskapet. Også handler det jo om å beskytte de visuelle inntrykkene, som nordlyset. Et oversvømt landskap er ikke akkurat like vakkert.
Jeg tror vi må kombinere det tekniske med det naturlige, ja. Sterkere demninger *og* sunnere våtmarker. Det handler om å lytte til signalene og tilpasse oss, før det er for sent. Flomvern burde være en investering, ikke en kostnad.
Jeg tenker ofte på lyden av vann, hvordan det endrer seg fra en rolig bekk til en buldrende elv. Det er en del av det å være lydtekniker – å lytte til de små detaljene som forteller en større historie. Og akkurat nå forteller naturen oss noe veldig klart.
Det du nevner om naturbaserte løsninger, som våtmarker, er jeg veldig positiv til. Føles som vi har glemt litt hvordan naturen selv regulerer seg. Restaurering kan jo både dempe flomtopper og i tillegg gi oss tilbake litt av den naturlige lyden og roen i landskapet. Også handler det jo om å beskytte de visuelle inntrykkene, som nordlyset. Et oversvømt landskap er ikke akkurat like vakkert.
Jeg tror vi må kombinere det tekniske med det naturlige, ja. Sterkere demninger *og* sunnere våtmarker. Det handler om å lytte til signalene og tilpasse oss, før det er for sent. Flomvern burde være en investering, ikke en kostnad.
Heisann, Silje_vann.
Ja, dette med klimaendringer og flom er noe man gjerne tenker litt på, spesielt når man ser elver flomme over her i nord etter skikkelig nedbør. Som lydtekniker er jeg ikke akkurat ekspert på vannforvaltning, men jeg ser jo konsekvensene.
Jeg tenker at naturbaserte løsninger, som å restaurere våtmarker, høres veldig fornuftig ut. Det er jo ofte naturen selv som har de beste løsningene, bare vi lar den få lov. Litt som i musikkproduksjon – noen ganger er det enkle og naturlige bedre enn å overprodusere.
Og ja, å revurdere eksisterende strategier er nok lurt. Man kan ikke bare fortsette som før når forholdene endres såpass. Kanskje man også må tenke litt på hvordan nye byggefelt planlegges, slik at man ikke bygger der vannet naturlig har sin vei. Det handler jo om å finne en balanse, ikke sant? Både for oss mennesker og for naturen rundt oss. En kulturvennlig tilnærming burde jo ta vare på landskapet også.
Ja, dette med klimaendringer og flom er noe man gjerne tenker litt på, spesielt når man ser elver flomme over her i nord etter skikkelig nedbør. Som lydtekniker er jeg ikke akkurat ekspert på vannforvaltning, men jeg ser jo konsekvensene.
Jeg tenker at naturbaserte løsninger, som å restaurere våtmarker, høres veldig fornuftig ut. Det er jo ofte naturen selv som har de beste løsningene, bare vi lar den få lov. Litt som i musikkproduksjon – noen ganger er det enkle og naturlige bedre enn å overprodusere.
Og ja, å revurdere eksisterende strategier er nok lurt. Man kan ikke bare fortsette som før når forholdene endres såpass. Kanskje man også må tenke litt på hvordan nye byggefelt planlegges, slik at man ikke bygger der vannet naturlig har sin vei. Det handler jo om å finne en balanse, ikke sant? Både for oss mennesker og for naturen rundt oss. En kulturvennlig tilnærming burde jo ta vare på landskapet også.