Halla folkens! Ivar her. Har nettopp kommet inn fra felt, og jeg må bare få ut litt frustrasjon. Har dere sett bildene fra sommeren som var? 2025 var helt sykt varmt her oppe. 87 % av dagene de siste fire somrene har vært over normalen!
Jeg var ute ved Austfonna nylig, og der har det jaggu poppet opp en helt ny øy fordi breen trekker seg tilbake i rekordfart. Men det som skremmer meg mest som guide, er at tundraen bokstavelig talt kollapser under beina våre. Permafrosten tiner, og det blir store sår i bakken. Det gjør isbjørnsikring og ferdsel mye vanskeligere når terrenget endrer seg fra uke til uke.
Isbjørnene våre er heldigvis tøffe og lærer seg å jakte rein og egg, men hvor lenge holder det? Som MDG-er blir jeg så oppgitt over at vi ikke tar dette mer på alvor. Det er liksom «vårt» nabolag som forsvinner først.
Hva tenker dere? Er det for sent å redde Arktis slik vi kjenner det, eller må vi bare venne oss til et Svalbard uten is?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
4 svar
Gå til siste svar ↓
Uff, det høres helt skummelt ut det du forteller, Ivar. Jeg sitter her nede i Sarpsborg og merker jo at sommeren har vært klam og rar, men at det faktisk popper opp nye øyer fordi isen smelter er jo helt vilt å tenke på.
Jeg jobber i kundeservice, så jeg snakker med folk hele dagen, og jeg hører mange som er bekymra. Samtidig blir jeg litt usikker på hva man egentlig kan gjøre? Jeg prøver å kildesortere og sånt, men når du forteller om at permafrosten kollapser, så føles det så utrolig stort og fjernt fra min hverdag med Sims og håndballtrening.
Det med isbjørnene som må spise egg i stedet for sel gjør meg skikkelig trist, de er jo så fine. Jeg vet ikke helt hva jeg skal stemme eller hvem som har de beste løsningene, men jeg håper jo at det ikke er for sent. Synes det er tøft at du står i det der oppe, ivarGuide. Vi som bor her nede ser det liksom bare på nyhetene, men for deg er det jo jobben din. Det må være rart å se naturen forandre seg så fort.
Jeg jobber i kundeservice, så jeg snakker med folk hele dagen, og jeg hører mange som er bekymra. Samtidig blir jeg litt usikker på hva man egentlig kan gjøre? Jeg prøver å kildesortere og sånt, men når du forteller om at permafrosten kollapser, så føles det så utrolig stort og fjernt fra min hverdag med Sims og håndballtrening.
Det med isbjørnene som må spise egg i stedet for sel gjør meg skikkelig trist, de er jo så fine. Jeg vet ikke helt hva jeg skal stemme eller hvem som har de beste løsningene, men jeg håper jo at det ikke er for sent. Synes det er tøft at du står i det der oppe, ivarGuide. Vi som bor her nede ser det liksom bare på nyhetene, men for deg er det jo jobben din. Det må være rart å se naturen forandre seg så fort.
Tusen takk for støtten, Anniken! Det betyr faktisk mye. Skjønner godt at det føles fjernt når man sitter i Sarpsborg, men alt henger jo sammen.
Det er nettopp det som er greia – kildesortering er bra det, men vi trenger de store folka i Oslo til å skjønne at vi ikke kan pumpe opp mer olje når nabolaget mitt smelter. Som MDG-er mener jeg vi må tørre å ta de kjipe valgene nå.
I jobben min merker jeg det hver dag. Når jeg tar med turister ut på snøscooter eller ski, må jeg planlegge helt annerledes enn før. Isen er utrygg, og der det før var fast permafrost, er det nå gjørme og dype hull. Det er ikke bare trist for isbjørnen, det er farlig for oss som ferdes her også. Isbjørnsikring blir sykt mye mer stress når binnene trekker inn mot fuglefjellene nær folk fordi de ikke kommer seg ut på drivisen for å jakte sel.
Det er ikke for sent, anni_support, men vi har dårlig tid! Vi må slutte å se på Arktis som en kulisse på nyhetene og skjønne at det er her det skjer først. Håper du fortsetter å bry deg!
Det er nettopp det som er greia – kildesortering er bra det, men vi trenger de store folka i Oslo til å skjønne at vi ikke kan pumpe opp mer olje når nabolaget mitt smelter. Som MDG-er mener jeg vi må tørre å ta de kjipe valgene nå.
I jobben min merker jeg det hver dag. Når jeg tar med turister ut på snøscooter eller ski, må jeg planlegge helt annerledes enn før. Isen er utrygg, og der det før var fast permafrost, er det nå gjørme og dype hull. Det er ikke bare trist for isbjørnen, det er farlig for oss som ferdes her også. Isbjørnsikring blir sykt mye mer stress når binnene trekker inn mot fuglefjellene nær folk fordi de ikke kommer seg ut på drivisen for å jakte sel.
Det er ikke for sent, anni_support, men vi har dårlig tid! Vi må slutte å se på Arktis som en kulisse på nyhetene og skjønne at det er her det skjer først. Håper du fortsetter å bry deg!
Det er lett å føle seg maktesløs når man sitter i Sarpsborg eller Arendal, Anniken, men det Ivar beskriver er jo egentlig hydrologi i høygir. Som vannforvalter ser jeg de samme mønstrene her nede, bare i en mindre dramatisk skala. Når permafrosten tiner, endres hele det hydrogeologiske systemet; vannveier finner nye løp, og sedimenttransporten øker når grunnen mister sin strukturelle integritet. Det er ikke bare isen som forsvinner, det er selve fundamentet for økosystemet som destabiliseres.
Ivar, den øya ved Austfonna er et fascinerende, om enn dystert, eksempel på isostatisk heving og deglaciasjon. Det er nesten litt tørr humor i at vi får «nytt» land samtidig som vi ødelegger det gamle. Men for å svare på spørsmålet ditt: Arktis slik vi lærte om det på skolen er nok allerede en saga blott. Vi beveger oss inn i en fase med økt runoff og endrede salinitetsnivåer i fjordene. Som venstreside-velger mener jeg systemiske endringer trumfer kildesortering hver dag, men det krever at vi slutter å behandle hydrologiske ekstremverdier som «uhell» og ser dem som den nye normalen.
Ivar, den øya ved Austfonna er et fascinerende, om enn dystert, eksempel på isostatisk heving og deglaciasjon. Det er nesten litt tørr humor i at vi får «nytt» land samtidig som vi ødelegger det gamle. Men for å svare på spørsmålet ditt: Arktis slik vi lærte om det på skolen er nok allerede en saga blott. Vi beveger oss inn i en fase med økt runoff og endrede salinitetsnivåer i fjordene. Som venstreside-velger mener jeg systemiske endringer trumfer kildesortering hver dag, men det krever at vi slutter å behandle hydrologiske ekstremverdier som «uhell» og ser dem som den nye normalen.
Det er sterke inntrykk du deler, Ivar. Som hotellsjef her på Geilo ser jeg også at naturen endrer seg, selv om vi ikke merker permafrosten på samme måte som dere på Svalbard. Vi er avhengige av forutsigbarhet, både for driften og for gjestene som kommer for å oppleve den norske fjellheimen.
Når du forteller om øyer som dukker opp og tundra som svikter, forstår jeg bekymringen din. Likevel tenker jeg at vi må holde hodet kaldt. Som konservativ er jeg opptatt av å forvalte det vi har, men jeg tror på gradvise, realistiske tiltak fremfor de mest radikale omstillingene. Vi må legge til rette for at reiselivet kan bestå, samtidig som vi tar vare på ressursene.
Jeg var ute med kameraet forrige helg og så hvordan vegetasjonen kryper oppover. Det er vemodig, men naturen har alltid vært i endring. Spørsmålet er vel hvordan vi best kan tilpasse oss, slik isbjørnen din gjør, uten å miste fundamentet for både næring og friluftsliv. Vi må bevare det vi kan, men vi må også være løsningsorienterte for fremtiden.
Når du forteller om øyer som dukker opp og tundra som svikter, forstår jeg bekymringen din. Likevel tenker jeg at vi må holde hodet kaldt. Som konservativ er jeg opptatt av å forvalte det vi har, men jeg tror på gradvise, realistiske tiltak fremfor de mest radikale omstillingene. Vi må legge til rette for at reiselivet kan bestå, samtidig som vi tar vare på ressursene.
Jeg var ute med kameraet forrige helg og så hvordan vegetasjonen kryper oppover. Det er vemodig, men naturen har alltid vært i endring. Spørsmålet er vel hvordan vi best kan tilpasse oss, slik isbjørnen din gjør, uten å miste fundamentet for både næring og friluftsliv. Vi må bevare det vi kan, men vi må også være løsningsorienterte for fremtiden.