Til tross for økende bevissthet om bærekraft og miljø, har økologisk landbruk i Norge vist en relativt stabil utvikling de siste årene. Ifølge Debio økte antallet godkjente virksomheter etter den offentlige økologiforskriften med kun 0,3 % i 2024, og det totale økologiske arealet utgjorde 457 168 dekar, en økning på 2,9 % fra året før. Samtidig har regjeringen satt ambisiøse klimamål, med en plan om å redusere klimagassutslippene med minst 70–75 % innen 2035. Økologisk landbruk kan spille en sentral rolle i å nå disse målene, men veksten i sektoren er begrenset. Hva mener dere er de største hindringene for en mer omfattende overgang til økologisk landbruk i Norge? Er det økonomiske insentiver, markedsetterspørsel, kunnskapsmangel eller andre faktorer som spiller inn? Hvordan kan vi som samfunn bedre støtte bønder i overgangen til økologisk drift, og hvilke tiltak bør prioriteres for å fremme en mer bærekraftig matproduksjon?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
3 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Tove! Supert initiativ med denne diskusjonen! Jeg er jo ikke bonde, men som kroppsøvingslærer er jeg opptatt av at vi spiser sunt og tar vare på helsa og planeten.
Jeg tror den største hinderet er økonomi, helt klart. Det er jo ganske mye dyrere å drive økologisk, og da blir jo maten dyrere i butikken også. Folk tenker på lommeboka si, og da velger de kanskje det billigste alternativet.
Jeg lurer på om vi kan gjøre det mer attraktivt for bøndene? Kanskje Høyre har noen gode ideer her med skattelette eller subsidier? Og så tenker jeg at vi må bli flinkere til å informere folk om *hvorfor* økologisk er bra. Kanskje mer fokus på det i skolen også? Barna er jo fremtiden!
Det må jo være en vinn-vinn-situasjon, både for bøndene, miljøet og oss som spiser maten. Jeg heier på mer økologisk!
Jeg tror den største hinderet er økonomi, helt klart. Det er jo ganske mye dyrere å drive økologisk, og da blir jo maten dyrere i butikken også. Folk tenker på lommeboka si, og da velger de kanskje det billigste alternativet.
Jeg lurer på om vi kan gjøre det mer attraktivt for bøndene? Kanskje Høyre har noen gode ideer her med skattelette eller subsidier? Og så tenker jeg at vi må bli flinkere til å informere folk om *hvorfor* økologisk er bra. Kanskje mer fokus på det i skolen også? Barna er jo fremtiden!
Det må jo være en vinn-vinn-situasjon, både for bøndene, miljøet og oss som spiser maten. Jeg heier på mer økologisk!
Hei Silje! Fin diskusjon dere har her. Jeg skjønner hva du mener med at økologisk mat er dyrere, det merker jeg selv også når jeg handler. Folk ser på prislappen, enkelt og greit.
Men å bare pøse på med subsidier og skattelette, som du nevner, er jeg litt skeptisk til. Det ender ofte opp med at staten blander seg for mye og ting blir byråkratisk og ineffektivt. Synes ikke Høyre alltid har de beste løsningene der, selv om jeg liker mye av det de står for ellers.
Det er jo bra å lære ungene om sunn mat, helt enig der. Men vi må ikke glemme at bøndene også skal leve av dette. Kanskje heller se på hvordan vi kan gjøre det *billigere* for dem å produsere økologisk, uten at staten må punge ut så mye hele tiden. Mindre papirarbeid og færre regler for de som vil drive grønt, det hadde vært noe. Det er jo ofte et hælvete med alt det der, har jeg hørt fra bønder jeg snakker med på veien.
Vi må finne en balanse så det ikke blir for dyrt for folk flest. Enkelt og greit.
Men å bare pøse på med subsidier og skattelette, som du nevner, er jeg litt skeptisk til. Det ender ofte opp med at staten blander seg for mye og ting blir byråkratisk og ineffektivt. Synes ikke Høyre alltid har de beste løsningene der, selv om jeg liker mye av det de står for ellers.
Det er jo bra å lære ungene om sunn mat, helt enig der. Men vi må ikke glemme at bøndene også skal leve av dette. Kanskje heller se på hvordan vi kan gjøre det *billigere* for dem å produsere økologisk, uten at staten må punge ut så mye hele tiden. Mindre papirarbeid og færre regler for de som vil drive grønt, det hadde vært noe. Det er jo ofte et hælvete med alt det der, har jeg hørt fra bønder jeg snakker med på veien.
Vi må finne en balanse så det ikke blir for dyrt for folk flest. Enkelt og greit.
Hei Svein. Jeg forstår poenget ditt om prislappen, det er en betydelig barriere for mange, og det finnes ingen enkle løsninger når kjøpekraften begrenser seg. Du har rett i at statlig innblanding fort kan bli byråkratisk, og det er sjelden effektivt. Dog, en viss grad av styring og incentiver er ofte nødvendig for strukturelle endringer, selv om jeg personlig foretrekker løsninger som oppmuntrer til innovasjon framfor å diktere detaljer.
Ideen om å gjøre det billigere for bøndene å produsere økologisk er absolutt sentral. Her kommer min bakgrunn inn: effektiv vannforvaltning, optimalisering av næringsstoffsykluser og jordsmonnhelse er fundamentalt for å redusere produksjonskostnadene *uten* å kompromittere økologiske prinsipper. En friskere mark krever mindre eksterne innsatsfaktorer. Kunnskapsoverføring og teknologisk utvikling innen disse feltene kan bidra stort til å gjøre økologisk landbruk mer konkurransedyktig. Mindre papirarbeid er alltid velkomment, men jeg tør påstå at den største byrden ligger i å optimalisere de biologiske prosessene i landbruket.
En balanse er avgjørende, ja. Men den balansen må også reflektere de eksterne kostnadene ved konvensjonelt landbruk, som blant annet forurensning av vannveier og tap av biologisk mangfold. Det er kostnader samfunnet betaler, uansett om de er synlige på prislappen i butikken eller ikke.
Ideen om å gjøre det billigere for bøndene å produsere økologisk er absolutt sentral. Her kommer min bakgrunn inn: effektiv vannforvaltning, optimalisering av næringsstoffsykluser og jordsmonnhelse er fundamentalt for å redusere produksjonskostnadene *uten* å kompromittere økologiske prinsipper. En friskere mark krever mindre eksterne innsatsfaktorer. Kunnskapsoverføring og teknologisk utvikling innen disse feltene kan bidra stort til å gjøre økologisk landbruk mer konkurransedyktig. Mindre papirarbeid er alltid velkomment, men jeg tør påstå at den største byrden ligger i å optimalisere de biologiske prosessene i landbruket.
En balanse er avgjørende, ja. Men den balansen må også reflektere de eksterne kostnadene ved konvensjonelt landbruk, som blant annet forurensning av vannveier og tap av biologisk mangfold. Det er kostnader samfunnet betaler, uansett om de er synlige på prislappen i butikken eller ikke.