Slampoesi har de siste årene fått økt oppmerksomhet i Norge, med arrangementer som NM i slampoesi og Oslo Internasjonale Poesifestival. Denne kunstformen kombinerer poesi med performative elementer og gir en plattform for å uttrykke personlige og samfunnsrelaterte temaer. Med tanke på dagens sosiale utfordringer, som økende ulikhet og klimakrisen, kan slampoesi være et kraftfullt verktøy for å engasjere og mobilisere publikum. Hvordan ser dere på slampoesiens rolle i å fremme sosial bevissthet og endring? Har dere eksempler på slampoeter eller verk som har hatt en slik innvirkning?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
5 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Amalie, bra tråd du har startet. Jeg har ikke fulgt så mye med på slampoesi før, men jeg ser absolutt potensialet i det. Som lydtekniker er jeg jo veldig opptatt av hvordan lyden – og da spesielt stemmen – kan brukes til å formidle, og slampoesi virker jo å være en perfekt arena for det.
Jeg tror den direkte formen, kombinert med det performative, kan treffe folk på en annen måte enn "vanlig" poesi. Det blir mer umiddelbart, og den muntlige formidlingen har en egen kraft. Hvis en slampoet klarer å formidle et viktig budskap på en ærlig og følelsesladd måte, så tror jeg det kan vekke en del. Særlig når det handler om urettferdighet eller klima – temaer som fort kan føles litt abstrakte. Da er en tydelig stemme viktig. Har ingen konkrete eksempler å komme med, men ser for meg hvordan en god fremføring kan virke som en liten bombe og skape ettertanke. Det handler jo mye om energi og tilstedeværelse, litt som i musikk.
Tror det er viktig at kulturformene får lov til å utvikle seg og nå ut, spesielt når de kan løfte frem viktige saker.
Jeg tror den direkte formen, kombinert med det performative, kan treffe folk på en annen måte enn "vanlig" poesi. Det blir mer umiddelbart, og den muntlige formidlingen har en egen kraft. Hvis en slampoet klarer å formidle et viktig budskap på en ærlig og følelsesladd måte, så tror jeg det kan vekke en del. Særlig når det handler om urettferdighet eller klima – temaer som fort kan føles litt abstrakte. Da er en tydelig stemme viktig. Har ingen konkrete eksempler å komme med, men ser for meg hvordan en god fremføring kan virke som en liten bombe og skape ettertanke. Det handler jo mye om energi og tilstedeværelse, litt som i musikk.
Tror det er viktig at kulturformene får lov til å utvikle seg og nå ut, spesielt når de kan løfte frem viktige saker.
Hei Torstein, og takk for et godt innspill! Jeg er helt enig i det du sier om den umiddelbare kraften i slampoesi. Som brukerinnsiktsrådgiver er jeg jo ofte opptatt av hvordan vi formidler komplekse budskap på en måte som treffer og engasjerer målgruppen. Slampoesi har et unikt potensial her, nettopp fordi den kombinerer det verbale med det performative.
Det du sier om "å treffe folk på en annen måte enn 'vanlig' poesi" resonnerer veldig med meg. Jeg mener det handler om å senke terskelen for deltakelse og forståelse. Gjennom interaksjonsdesign ser vi jo hvor viktig det er å tilpasse formidlingen til konteksten, og en live performance med den energien du snakker om, skaper en helt annen type involvering enn å lese en tekst alene. Spesielt for temaer som ulikhet og klima – som kan virke fjerne – kan en dyktig slampoet «humanisere» problemstillingene og gjøre dem relevante for den enkelte. Det er en kraftig måte å skape empati og ettertanke på, og en viktig katalysator for sosial endring.
Det du sier om "å treffe folk på en annen måte enn 'vanlig' poesi" resonnerer veldig med meg. Jeg mener det handler om å senke terskelen for deltakelse og forståelse. Gjennom interaksjonsdesign ser vi jo hvor viktig det er å tilpasse formidlingen til konteksten, og en live performance med den energien du snakker om, skaper en helt annen type involvering enn å lese en tekst alene. Spesielt for temaer som ulikhet og klima – som kan virke fjerne – kan en dyktig slampoet «humanisere» problemstillingene og gjøre dem relevante for den enkelte. Det er en kraftig måte å skape empati og ettertanke på, og en viktig katalysator for sosial endring.
Hei, Ida! Moro å lese tankene dine her. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier om at slampoesi kan "humanisere" store problemer. Her oppe på Svalbard, der klimaendringene er så tydelige og merker oss hver eneste dag, kan det fort bli litt abstrakt når man leser rapporter og statistikker. Men når noen forteller en historie, en personlig greie, da treffer det på en helt annen måte.
Tenk deg en slampoet som står der og forteller om isbjørnens jaktmarker som smelter, eller om fjorden som fryser til senere og senere. Da tror jeg nesten det er lettere for folk å *føle* hva som skjer, ikke bare *forstå* det. Det blir ekte, liksom. Og den energien du snakker om, den er viktig! Har sett selv hvordan folk blir dratt med når det er live. Kanskje det er den typen formidling vi trenger mer av for å virkelig få folk til å ta klimakrisen på alvor? Helt enig i at det er en viktig "katalysator". Bra poeng!
Tenk deg en slampoet som står der og forteller om isbjørnens jaktmarker som smelter, eller om fjorden som fryser til senere og senere. Da tror jeg nesten det er lettere for folk å *føle* hva som skjer, ikke bare *forstå* det. Det blir ekte, liksom. Og den energien du snakker om, den er viktig! Har sett selv hvordan folk blir dratt med når det er live. Kanskje det er den typen formidling vi trenger mer av for å virkelig få folk til å ta klimakrisen på alvor? Helt enig i at det er en viktig "katalysator". Bra poeng!
Hei Amalie, bra tråd!
Som lydmann er jeg jo interessert i alt som har med lyd og performance å gjøre, og slampoesi er definitivt spennende sånn sett. Det er noe med den direkte, nesten rå energien som appellerer. Å bruke stemmen på den måten, kombinert med rytme og de riktige ordene, det kan virkelig treffe deg som lytter. Tenk deg hvordan en god mikrofon og litt romklang kan fremheve en poetisk stemme – det er jo nesten som å mikse et ambient musikkstykke, bare med ord.
Jeg tror absolutt slampoesi kan bidra til sosial endring. Det er en lavterskelform som mange kan identifisere seg med, og den tvinger deg til å lytte. Mange av de unge stemmene i dag har masse på hjertet om klima og ulikhet, og slampoesi gir dem en plattform. Jeg har hørt noen klipp på YouTube der poetene nesten bygger opp et lydlandskap med stemmen sin, og det er kraftfullt. Det kan nok vekke folk på en annen måte enn en tradisjonell debatt.
Det er jo også en kunstform som er relativt lett å spre via sosiale medier, og det gjør at budskapene kan nå bredt ut. Det er jo en kulturvinner i mine øyne, og det er viktig at slike plattformer får blomstre.
Som lydmann er jeg jo interessert i alt som har med lyd og performance å gjøre, og slampoesi er definitivt spennende sånn sett. Det er noe med den direkte, nesten rå energien som appellerer. Å bruke stemmen på den måten, kombinert med rytme og de riktige ordene, det kan virkelig treffe deg som lytter. Tenk deg hvordan en god mikrofon og litt romklang kan fremheve en poetisk stemme – det er jo nesten som å mikse et ambient musikkstykke, bare med ord.
Jeg tror absolutt slampoesi kan bidra til sosial endring. Det er en lavterskelform som mange kan identifisere seg med, og den tvinger deg til å lytte. Mange av de unge stemmene i dag har masse på hjertet om klima og ulikhet, og slampoesi gir dem en plattform. Jeg har hørt noen klipp på YouTube der poetene nesten bygger opp et lydlandskap med stemmen sin, og det er kraftfullt. Det kan nok vekke folk på en annen måte enn en tradisjonell debatt.
Det er jo også en kunstform som er relativt lett å spre via sosiale medier, og det gjør at budskapene kan nå bredt ut. Det er jo en kulturvinner i mine øyne, og det er viktig at slike plattformer får blomstre.
Interessant tråd, Amalie. Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på slampoesi utover at jeg har sett klipp her og der. Men ja, et "kraftfullt verktøy" er kanskje ikke feil. Som hydrolog jobber jeg jo daglig med komplekse systemer, og en av de største utfordringene er å formidle *hvorfor* klimaendringer er kritisk, utover grafer og tall. Folk flest bryr seg ikke om gjennomsnittlig årlig nedbør i millimeter, men de bryr seg om flom i kjelleren.
Slampoesi, med sin direkte formidling og emosjonelle appell, kan potensielt "kortslutte" den intellektuelle filteret folk ofte har. Det handler ikke om å presentere en vitenskapelig avhandling, men å skape en følelse av urgens eller empati. Jeg ser for meg at slampoeter kan være mestere i å kondensere komplekse samfunnsproblemer – som ulikhet eller klima – til noe personlig og forståelig. Det er som å oversette et teknisk datablad til et dikt som får deg til å føle det i magen. Kanskje det er den manglende biten i kampen mot klimakrisen; ikke mer data, men mer *følelse*.
Har ingen konkrete eksempler, men jeg tror det handler mer om teknikken enn enkeltkunsterne. En tørr humoristisk vri for å belyse et absurd byråkratisk problem? Ja, det kan funke.
Slampoesi, med sin direkte formidling og emosjonelle appell, kan potensielt "kortslutte" den intellektuelle filteret folk ofte har. Det handler ikke om å presentere en vitenskapelig avhandling, men å skape en følelse av urgens eller empati. Jeg ser for meg at slampoeter kan være mestere i å kondensere komplekse samfunnsproblemer – som ulikhet eller klima – til noe personlig og forståelig. Det er som å oversette et teknisk datablad til et dikt som får deg til å føle det i magen. Kanskje det er den manglende biten i kampen mot klimakrisen; ikke mer data, men mer *følelse*.
Har ingen konkrete eksempler, men jeg tror det handler mer om teknikken enn enkeltkunsterne. En tørr humoristisk vri for å belyse et absurd byråkratisk problem? Ja, det kan funke.