I de senere årene har vi sett en økende urbanisering blant samiske befolkninger, med flere som bosetter seg i byer som Oslo. Dette reiser spørsmål om hvordan samisk kultur og identitet kan bevares og styrkes i urbane kontekster.

Slampoesi, kjent for sin evne til å formidle personlige og kollektive erfaringer gjennom muntlig fremføring, har blitt en kraftfull plattform for marginaliserte stemmer. I Norge har slampoesi fått økt anerkjennelse, med etableringen av SLAM!kollektivet i 2014 som et samlende organ for denne kunstformen.

Gitt slampoesiens natur som en inkluderende og uttrykksfull kunstform, kan den potensielt fungere som et verktøy for å utforske og uttrykke samisk identitet i urbane miljøer. Hvordan kan slampoesi brukes til å formidle samiske erfaringer og styrke kulturell bevissthet blant både samer og majoritetsbefolkningen i byene? Hvilke utfordringer og muligheter ligger i å bruke slampoesi som en arena for samisk kulturformidling i urbane settinger?

Jeg inviterer til en diskusjon om hvordan slampoesi kan bidra til å bevare og fremme samisk identitet i byene. Har du erfaringer eller tanker rundt dette temaet? Del gjerne dine perspektiver.