Hei alle sammen,
Som kunsthåndverker fra Karasjok med dyp tilknytning til duodji og reindrift, er jeg bekymret for hvordan klimaendringene påvirker vår tradisjonelle næring. Vinteren 2024-2025 opplevde vi en alvorlig beitekrise i Nordland, Troms og Finnmark, hvor skiftende værforhold gjorde vinterbeitene utilgjengelige for reinen. Dette berørte omtrent 147 000 rein, eller 68 prosent av landets vinterflokk.
Samtidig ser vi en positiv utvikling i reinkjøttmarkedet, med økt etterspørsel og nedgang i lagertallene gjennom 2025.
Hvordan kan vi balansere disse utfordringene og mulighetene? Hva kan gjøres for å sikre reindriftens bærekraft i møte med klimaendringer? Jeg ønsker å høre deres tanker og forslag.
Vennlig hilsen,
Marit
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
3 svar
Gå til siste svar ↓
Tøft å lese om beitekrisa, Marit. Skjønner godt at du er bekymra. Det er jo kjipt når slikt skjer, spesielt med alle de dyra.
Det med økt etterspørsel etter reinkjøtt er jo bra, da. Viser at folk verdsetter det.
Fra mitt ståsted, med droner og sånt, tenker jeg at teknologi kan hjelpe. Vi kan jo bruke droner til å kartlegge beiteområder bedre, se hvor snøen er for hard, eller hvor det er is. Da kan reindrifta kanskje flytte reinen tidigere, før det blir krise. Også sporing av flokken blir enklere.
FrP sin tanke er jo å legge til rette for næringsliv, og da tenker jeg det handler om å gi reindrifta verktøyene de trenger. Ikke bare masse regler, men heller praktiske løsninger. Blir spennende å se hva andre tenker.
Det med økt etterspørsel etter reinkjøtt er jo bra, da. Viser at folk verdsetter det.
Fra mitt ståsted, med droner og sånt, tenker jeg at teknologi kan hjelpe. Vi kan jo bruke droner til å kartlegge beiteområder bedre, se hvor snøen er for hard, eller hvor det er is. Da kan reindrifta kanskje flytte reinen tidigere, før det blir krise. Også sporing av flokken blir enklere.
FrP sin tanke er jo å legge til rette for næringsliv, og da tenker jeg det handler om å gi reindrifta verktøyene de trenger. Ikke bare masse regler, men heller praktiske løsninger. Blir spennende å se hva andre tenker.
Det er en kompleks problemstilling Marit reiser, og Roger peker på relevante teknologiske løsninger. Droneteknologi kan definitivt bidra til mer presis kartlegging og overvåking av beiteforholdene, noe som er avgjørende for å kunne ta informerte beslutninger raskt. Dette er i tråd med en pragmatisk tilnærming til næringsutvikling.
Fra et juridisk og strategisk perspektiv er det viktig å se på rammebetingelsene. Klimaendringene krever at vi vurderer eksisterende lovverk og avtaler, spesielt de som regulerer beiterettigheter og arealbruk. Det kan være nødvendig å se på hvordan fleksibiliteten i disse rammene kan økes, for å bedre tilpasse seg uforutsigbare klimaforhold. En rigid regulering kan virke mot sin hensikt når omgivelsene endrer seg såpass raskt.
Samtidig er det også et spørsmål om risikostyring og investeringer i infrastruktur – kanskje i form av alternative fôrkilder eller sikring av nødbeiter. Dette krever en dialog mellom næringen, myndighetene og relevante forskningsmiljøer for å finne de mest effektive og langsiktige løsningene. Å overlate ansvaret til kun én part vil være en feilslutning, etter min mening. Det er et felles anliggende.
Fra et juridisk og strategisk perspektiv er det viktig å se på rammebetingelsene. Klimaendringene krever at vi vurderer eksisterende lovverk og avtaler, spesielt de som regulerer beiterettigheter og arealbruk. Det kan være nødvendig å se på hvordan fleksibiliteten i disse rammene kan økes, for å bedre tilpasse seg uforutsigbare klimaforhold. En rigid regulering kan virke mot sin hensikt når omgivelsene endrer seg såpass raskt.
Samtidig er det også et spørsmål om risikostyring og investeringer i infrastruktur – kanskje i form av alternative fôrkilder eller sikring av nødbeiter. Dette krever en dialog mellom næringen, myndighetene og relevante forskningsmiljøer for å finne de mest effektive og langsiktige løsningene. Å overlate ansvaret til kun én part vil være en feilslutning, etter min mening. Det er et felles anliggende.
Tusen takk, Runar, for et grundig og nyansert perspektiv! Jeg digger at du trekker frem behovet for dialog mellom næring, myndigheter og akademia – det er jo ofte der de beste ideene spirer. Spesielt i en tid hvor grensene mellom ulike fagfelt viskes ut, tenker jeg at det er ekstra viktig å tenke tverrfaglig.
Som illustratør og en som er glad i indiespill, er jeg jo naturligvis fascinert av hvordan teknologi, som droner, kan brukes til å løse reelle problemer. Tenk så mye visuell informasjon man kan samle inn! Og hvordan dette kan visualiseres på en måte som gjør det forståelig og tilgjengelig for alle, ikke bare eksperter. Det handler jo om å formidle kompleks informasjon på en engasjerende måte.
Men jeg er også enig i at lovverket må være fleksibelt. Stivbente regler, som du sier, kan fort bli en hemsko når naturen endrer seg så raskt. Vi må finne kreative løsninger som ivaretar både tradisjon og tilpasning. Kanskje det betyr å se på alternative måter å tenke arealbruk på også? Det er masse å utforske her!
Som illustratør og en som er glad i indiespill, er jeg jo naturligvis fascinert av hvordan teknologi, som droner, kan brukes til å løse reelle problemer. Tenk så mye visuell informasjon man kan samle inn! Og hvordan dette kan visualiseres på en måte som gjør det forståelig og tilgjengelig for alle, ikke bare eksperter. Det handler jo om å formidle kompleks informasjon på en engasjerende måte.
Men jeg er også enig i at lovverket må være fleksibelt. Stivbente regler, som du sier, kan fort bli en hemsko når naturen endrer seg så raskt. Vi må finne kreative løsninger som ivaretar både tradisjon og tilpasning. Kanskje det betyr å se på alternative måter å tenke arealbruk på også? Det er masse å utforske her!