Som logistikk-koordinator ser jeg daglig hvordan vi optimaliserer våre egne ruter, men tallene fra 2025 lyver ikke: nesten 30 % av kilometerne på norske veier kjøres med tom bil. Det er rett og slett lite effektivt og dårlig økonomi.

Jeg leste nettopp at SINTEF og aktører som ASKO diskuterer fremtidens kompetanse under Transport & Logistikk 2026. Teknologien med KI og autonome lastebiler er her, men problemet er ofte kontraktene og mangelen på mandat til å samarbeide på tvers av konkurrenter. Vi sitter på hver vår tue og tviholder på dataene våre i frykt for at transportørene skal bruke dem mot oss i prisforhandlinger.

Skal vi få ned tomkjøringen, må vi tørre å dele sanntidsdata og endre hvordan vi skriver kontrakter – fra faste turer til faktisk fyllingsgrad. Men hvem stoler vi egentlig på som nøytral tredjepart? Er det transportøren, eller trenger vi nye digitale plattformer?

Hva tenker dere som jobber i bransjen? Er viljen til samarbeid reell, eller stopper det opp når marginene presses?