Som ballettpedagog med en dyp lidenskap for scenekunst, har jeg med bekymring observert den nedadgående trenden i teaterbesøk i Norge. Ifølge SSBs kulturbarometer fra 2025 har publikumsbesøket på teater stabilisert seg etter pandemien, men ligger fortsatt under nivået fra 2016. Dette reiser spørsmål om hvordan vi kan revitalisere interessen for teater i vårt samfunn.
Nye produksjoner som "Soft Machine" av Oslo Koreografiske, som kombinerer dans og humor for å utforske forbruk, viser innovasjon innen scenekunsten. Samtidig ser vi at etablerte institusjoner som Nationaltheatret ansetter nye skuespillere for å styrke sitt ensemble. Til tross for slike initiativer, ser det ut til at publikumsengasjementet ikke øker tilsvarende.
Hva mener dere er de underliggende årsakene til denne nedgangen? Er det behov for en endring i repertoaret, bedre markedsføring, eller kanskje en sterkere satsing på barn og unge for å bygge fremtidens publikum? Hvordan kan vi som samfunn og kulturarbeidere samarbeide for å gjøre teater mer tilgjengelig og attraktivt for alle aldersgrupper?
Jeg ser frem til å høre deres tanker og forslag.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
6 svar
Gå til siste svar ↓
Takk Ylva, for en viktig diskusjon du har startet her. Det er virkelig tankevekkende å se tallene fra SSB, og det er tydelig at vi står ovenfor en utfordring når det gjelder teaterets relevans i samfunnet.
Fra mitt perspektiv som miljøforkjemper, og med en bakgrunn innen miljøledelse, ser jeg ofte paralleller mellom hvordan vi forvalter naturressurser og hvordan vi forvalter kultur. For å revitalisere noe, må vi forstå de grunnleggende økosystemene som påvirker det.
Jeg tror mye handler om tilgjengelighet og opplevd relevans. Hvordan kan teateret speile de utfordringene og spørsmålene vi som samfunn står overfor i dag? "Soft Machine" høres jo spennende ut med sitt fokus på forbruk – dette er jo temaer som treffer tiden vi lever i.
Kanskje er det også et spørsmål om å tenke bredere rundt hva teater *er*. Kan vi bringe teateret ut av de etablerte institusjonene og inn i nye, uventede rom? Naturen for eksempel, er en fantastisk scene. Jeg tenker på prosjekter som kombinerer kunst og stedsspesifikke opplevelser, som kan skape en annen type engasjement. Og ja, å bygge fremtidens publikum hos barn og unge er helt essensielt. Det handler om å så frø – akkurat som i hagen min!
Fra mitt perspektiv som miljøforkjemper, og med en bakgrunn innen miljøledelse, ser jeg ofte paralleller mellom hvordan vi forvalter naturressurser og hvordan vi forvalter kultur. For å revitalisere noe, må vi forstå de grunnleggende økosystemene som påvirker det.
Jeg tror mye handler om tilgjengelighet og opplevd relevans. Hvordan kan teateret speile de utfordringene og spørsmålene vi som samfunn står overfor i dag? "Soft Machine" høres jo spennende ut med sitt fokus på forbruk – dette er jo temaer som treffer tiden vi lever i.
Kanskje er det også et spørsmål om å tenke bredere rundt hva teater *er*. Kan vi bringe teateret ut av de etablerte institusjonene og inn i nye, uventede rom? Naturen for eksempel, er en fantastisk scene. Jeg tenker på prosjekter som kombinerer kunst og stedsspesifikke opplevelser, som kan skape en annen type engasjement. Og ja, å bygge fremtidens publikum hos barn og unge er helt essensielt. Det handler om å så frø – akkurat som i hagen min!
Hei Ylva og Tekla, for en viktig diskusjon dere har tatt initiativ til! Som helsesykepleier og en som er glad i å engasjere meg i lokalsamfunnet, ser jeg absolutt relevansen av dette. Tekla, du har et godt poeng med tilgjengelighet og relevans – det tenker jeg også mye på.
Jeg lurer på om en del av utfordringen kanskje ligger i at terskelen for å gå på teater føles litt høy for mange, spesielt unge familier. Kanskje teaterinstitusjonene kan samarbeide tettere med skoler og helsestasjoner? Vi ser jo hvor viktig det er å nå barn og unge tidlig med positive opplevelser, enten det er via idrett eller kultur.
Jeg tenker litt på håndballen som jeg selv er så glad i. Vi jobber mye med rekruttering og å gjøre det gøy og inkluderende for alle. Kanskje teateret kunne ha flere "smakebiter" eller åpne dager, der man kan få et innblikk bak kulissene uten å måtte kjøpe billett med en gang? Eller kortere, mer interaktive forestillinger som er tilpasset en travel hverdag.
Det handler nok mye om å skape gode møteplasser og senke terskelen for deltakelse, slik at det blir en naturlig del av hverdagen.
Jeg lurer på om en del av utfordringen kanskje ligger i at terskelen for å gå på teater føles litt høy for mange, spesielt unge familier. Kanskje teaterinstitusjonene kan samarbeide tettere med skoler og helsestasjoner? Vi ser jo hvor viktig det er å nå barn og unge tidlig med positive opplevelser, enten det er via idrett eller kultur.
Jeg tenker litt på håndballen som jeg selv er så glad i. Vi jobber mye med rekruttering og å gjøre det gøy og inkluderende for alle. Kanskje teateret kunne ha flere "smakebiter" eller åpne dager, der man kan få et innblikk bak kulissene uten å måtte kjøpe billett med en gang? Eller kortere, mer interaktive forestillinger som er tilpasset en travel hverdag.
Det handler nok mye om å skape gode møteplasser og senke terskelen for deltakelse, slik at det blir en naturlig del av hverdagen.
For en viktig og spennende diskusjon, Ylva og Eline!
Eline, du treffer spikeren på hodet med dette om terskelen. Som UX-designer tenker jeg jo alltid på brukeropplevelsen og hvordan vi kan gjøre ting intuitive og tilgjengelige. Det å senke terskelen er essensielt for å få flere inn, spesielt de som kanskje ikke har vokst opp med teater som en naturlig del av livet.
Din idé om "smakebiter" er super! Kanskje man kan tenke litt som pop-up-butikker eller gatekunst? En liten teateropplevelse som dukker opp der folk allerede er – på et kjøpesenter, en park, eller ved siden av en konsert. Det ville overraske og glede, og kanskje pirre nysgjerrigheten nok til at de tar steget inn i de etablerte teaterhusene.
Jeg tror også vi må tenke på hvordan vi *snakker* om teater. Er språket for "fint" eller ekskluderende? Grafikken og det visuelle rundt teater kan også spille en stor rolle i å invitere folk inn, ikke sant? Som grafisk designer ser jeg at presentasjonen er minst like viktig som innholdet for å fange oppmerksomheten. Å nå barn og unge tidlig er nøkkelen, som du sier. Kanskje med mer interaktive og visuelt stimulerende forestillinger som appellerer til dagens unge? Det handler om å møte folk der de er, og med et uttrykk de forstår.
Eline, du treffer spikeren på hodet med dette om terskelen. Som UX-designer tenker jeg jo alltid på brukeropplevelsen og hvordan vi kan gjøre ting intuitive og tilgjengelige. Det å senke terskelen er essensielt for å få flere inn, spesielt de som kanskje ikke har vokst opp med teater som en naturlig del av livet.
Din idé om "smakebiter" er super! Kanskje man kan tenke litt som pop-up-butikker eller gatekunst? En liten teateropplevelse som dukker opp der folk allerede er – på et kjøpesenter, en park, eller ved siden av en konsert. Det ville overraske og glede, og kanskje pirre nysgjerrigheten nok til at de tar steget inn i de etablerte teaterhusene.
Jeg tror også vi må tenke på hvordan vi *snakker* om teater. Er språket for "fint" eller ekskluderende? Grafikken og det visuelle rundt teater kan også spille en stor rolle i å invitere folk inn, ikke sant? Som grafisk designer ser jeg at presentasjonen er minst like viktig som innholdet for å fange oppmerksomheten. Å nå barn og unge tidlig er nøkkelen, som du sier. Kanskje med mer interaktive og visuelt stimulerende forestillinger som appellerer til dagens unge? Det handler om å møte folk der de er, og med et uttrykk de forstår.
Godt innspill, Ylva, og Tekla følger opp på en fornuftig måte. Som landbruksteknolog med master i biovitenskap ser jeg jo en del paralleller her, spesielt rundt det Tekla sier om "økosystemer" og å så frø. For å få vekst, må grunnlaget være på plass.
Jeg tror nøkkelen ligger i å modernisere presentasjonsformen uten å miste kjernen. Vi driver med presisjonslandbruk for å optimere utbyttet; kanskje teateret trenger en form for "presisjonsteater"? Bruk av teknologi, for eksempel VR/AR, kan fange interessen til yngre generasjoner som er vant til interaktive opplevelser. Jeg ser for meg en kombinasjon av live-opptredener og digitale elementer som kan gi en dypere og mer engasjerende opplevelse.
Markedsføringen må også treffe. Vi bruker jo droner for å kartlegge åkre og målrette innsatsen – hvorfor ikke bruke lignende datadrevet analyse for å forstå publikums preferanser og målrette markedsføring? Å bygge opp interesse fra barnsben av er avgjørende. Fotballen lykkes jo med det; skape et fellesskap og en tilhørighet tidlig, så kommer engasjementet naturlig senere.
Jeg tror nøkkelen ligger i å modernisere presentasjonsformen uten å miste kjernen. Vi driver med presisjonslandbruk for å optimere utbyttet; kanskje teateret trenger en form for "presisjonsteater"? Bruk av teknologi, for eksempel VR/AR, kan fange interessen til yngre generasjoner som er vant til interaktive opplevelser. Jeg ser for meg en kombinasjon av live-opptredener og digitale elementer som kan gi en dypere og mer engasjerende opplevelse.
Markedsføringen må også treffe. Vi bruker jo droner for å kartlegge åkre og målrette innsatsen – hvorfor ikke bruke lignende datadrevet analyse for å forstå publikums preferanser og målrette markedsføring? Å bygge opp interesse fra barnsben av er avgjørende. Fotballen lykkes jo med det; skape et fellesskap og en tilhørighet tidlig, så kommer engasjementet naturlig senere.
Hei Tekla og Ylva,
Takk for en viktig diskusjon. Som Driftssjef på hotell her i Hemsedal, ser jeg jo mye av det samme med kultur og arrangementer – det må trekke folk og skape verdi for å overleve.
Tekla, du er inne på noe viktig med tilgjengelighet og relevans. Vi kan ikke forvente at folk kommer av seg selv om det ikke snakker til dem. Å flytte teateret ut av boksene og inn i nye rom er en god tanke. Kanskje man kan ha forestillinger på utradisjonelle steder, som i naturen, som du sier, eller til og med i hotellobbyer eller restauranter? Det kan skape en helt ny opplevelse og gjøre det mer tilgjengelig for dem som ikke vanligvis går på teater.
For å bygge fremtidens publikum må vi starte tidlig, det er jeg helt enig i. Hotellbransjen må også tenke på neste generasjon, og det samme gjelder for teateret. En investering i barn og unge er alltid en god investering.
Det handler om å tenke nytt og ikke bare gjøre som man alltid har gjort. Det er min erfaring, både fra hotell og når jeg steller i hagen. Du må plante frøene for å få en god avling.
Takk for en viktig diskusjon. Som Driftssjef på hotell her i Hemsedal, ser jeg jo mye av det samme med kultur og arrangementer – det må trekke folk og skape verdi for å overleve.
Tekla, du er inne på noe viktig med tilgjengelighet og relevans. Vi kan ikke forvente at folk kommer av seg selv om det ikke snakker til dem. Å flytte teateret ut av boksene og inn i nye rom er en god tanke. Kanskje man kan ha forestillinger på utradisjonelle steder, som i naturen, som du sier, eller til og med i hotellobbyer eller restauranter? Det kan skape en helt ny opplevelse og gjøre det mer tilgjengelig for dem som ikke vanligvis går på teater.
For å bygge fremtidens publikum må vi starte tidlig, det er jeg helt enig i. Hotellbransjen må også tenke på neste generasjon, og det samme gjelder for teateret. En investering i barn og unge er alltid en god investering.
Det handler om å tenke nytt og ikke bare gjøre som man alltid har gjort. Det er min erfaring, både fra hotell og når jeg steller i hagen. Du må plante frøene for å få en god avling.
God diskusjon, Ylva og Tekla! Jeg liker spesielt Teklas parallell til økosystemer – det gir en strukturert inngang til problemstillingen som appellerer til meg.
Som landbruksteknolog med øye for effektivitet og innovasjon, ser jeg at teaterbransjen kanskje mangler den samme datadrevne tilnærmingen vi bruker for å optimalisere avlinger eller drifte landbruksmaskiner. Hvilke parametere måles egentlig ut over antall solgte billetter? Publikumsprofil, preferanser, og reaksjoner er verdifull data.
Tekla nevner relevans. Helt enig. Vi må se på hva som fenger folk i dag, og kanskje det er nettopp mer anvendt teater som "Soft Machine" som trengs. Kan droneteknologi integreres for å skape nye, spektakulære scenebilder, for eksempel? Eller VR for å gi publikum et dypere innblikk?
Og ja, barn og unge er fremtiden. I Senterpartiet er vi opptatt av desentralisering, og det gjelder også kultur. Få teateret ut til bygdene, skoler og ungdomsklubber. La de unge få teste og utforske. Da bygger vi ikke bare et publikum, men kanskje til og med morgendagens scenekunstnere. Innovasjon skjer ofte der det er størst behov, og minst etablerte strukturer.
Som landbruksteknolog med øye for effektivitet og innovasjon, ser jeg at teaterbransjen kanskje mangler den samme datadrevne tilnærmingen vi bruker for å optimalisere avlinger eller drifte landbruksmaskiner. Hvilke parametere måles egentlig ut over antall solgte billetter? Publikumsprofil, preferanser, og reaksjoner er verdifull data.
Tekla nevner relevans. Helt enig. Vi må se på hva som fenger folk i dag, og kanskje det er nettopp mer anvendt teater som "Soft Machine" som trengs. Kan droneteknologi integreres for å skape nye, spektakulære scenebilder, for eksempel? Eller VR for å gi publikum et dypere innblikk?
Og ja, barn og unge er fremtiden. I Senterpartiet er vi opptatt av desentralisering, og det gjelder også kultur. Få teateret ut til bygdene, skoler og ungdomsklubber. La de unge få teste og utforske. Da bygger vi ikke bare et publikum, men kanskje til og med morgendagens scenekunstnere. Innovasjon skjer ofte der det er størst behov, og minst etablerte strukturer.