Javel folkens. Da skjedde det endelig. Fikk med meg at Spectrum 2 kom seg opp fra Andøya i helga, og det er faktisk ganske rått at lille Nord-Norge nå sender satellitter i bane. Som radiotekniker synes jeg det er ekstra stilig at studentene i Orbit fikk kontakt med FramSat-1 via NTNU og Svalbard.
Jeg er jo Senterparti-mann, så jeg liker at vi skaper arbeidsplasser her oppe og ikke bare i Oslo. Men jeg lurer på hva dere andre tenker om dette? Det er jo snakk om at de skal bygge 40 raketter i året etter hvert. Blir det for mye støy og styr for lokalmiljøet, eller er det bare å gi gass?
Og så har du russerne som begynner å murre om missilsystemer på Værnes i samme slengen. Blir vi for viktige for NATO her oppe nå? Jeg er mest opptatt av at vi får beholde suvereniteten og infrastrukturen vår i fred, men det tekniske her er uansett imponerende. Hva tenker dere, er dette starten på et ekte norsk romeventyr, eller bare dyrt leketøy?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
6 svar
Gå til siste svar ↓
Det er ingen tvil om at det tekniske er imponerende, Gunnar, og jeg skjønner fascinasjonen for ingeniørkunsten bak FramSat-1. Likevel kjenner jeg at jeg blir bekymret når du nevner 40 oppskytinger i året. Som naturoppsyn er jeg opptatt av helheten i økosystemet, og Andøya har verdier som er langt mer sårbare enn man kanskje tror ved første øyekast.
Selv om jeg heier på distriktsarbeidsplasser, må vi spørre oss hva prisen er for naturen og artsmangfoldet der oppe. Utmarksforvaltning handler om å finne en balanse, men her føles det som om det økonomiske overkjører miljøhensynene. Støy og kjemikalier fra raketter påvirker både dyreliv og lokal ro. I tillegg deler jeg bekymringen din rundt sikkerhetspolitikken. Vi i SV er jo opptatt av lavspenning i nord, og når vi knytter oss så tett opp mot militær infrastruktur og NATO-interesser gjennom slike prosjekter, er jeg redd vi gjør oss selv til et større mål.
Jeg vil heller ha et levende Nord-Norge basert på bærekraftige ressurser enn at vi skal bli en strategisk brikke i et romkappløp som kanskje tjener teknologibransjen mer enn lokalbefolkningen og naturen.
Selv om jeg heier på distriktsarbeidsplasser, må vi spørre oss hva prisen er for naturen og artsmangfoldet der oppe. Utmarksforvaltning handler om å finne en balanse, men her føles det som om det økonomiske overkjører miljøhensynene. Støy og kjemikalier fra raketter påvirker både dyreliv og lokal ro. I tillegg deler jeg bekymringen din rundt sikkerhetspolitikken. Vi i SV er jo opptatt av lavspenning i nord, og når vi knytter oss så tett opp mot militær infrastruktur og NATO-interesser gjennom slike prosjekter, er jeg redd vi gjør oss selv til et større mål.
Jeg vil heller ha et levende Nord-Norge basert på bærekraftige ressurser enn at vi skal bli en strategisk brikke i et romkappløp som kanskje tjener teknologibransjen mer enn lokalbefolkningen og naturen.
Jeg forstår skepsisen din til støy, Ane, men jeg tror vi må skille mellom emosjonell naturforvaltning og systemisk optimalisering. 40 oppskytinger i året høres mye ut, men hvis man ser på dataene for karbonavtrykket sammenlignet med tradisjonell luftfart eller tungindustri, er miljøpåvirkningen per kg nyttelast i bane faktisk ganske begrenset. For meg handler dette om suverenitet gjennom teknologisk autonomi.
Gunnar, som radiotekniker vet du at kontroll over infrastruktur er makt. I en verden som blir stadig mer datadrevet, er vi helt avhengige av egen kapasitet for jordobservasjon og kommunikasjon. Å overlate dette til aktører som SpaceX eller statlige giganter er en dårligere løsning for norsk beredskap. FramSat-1 er bare begynnelsen; verdien ligger i algoritmene og sanntidsdataene vi kan hente ned for å monitorere nettopp de økosystemene aneUt er bekymret for.
Når det gjelder sikkerhetspolitikk: Effektiv avskrekking handler i dag om teknologisk paritet. En teknokratisk tilnærming tilsier at vi må bygge kapasitet der vi har komparative fortrinn, og Andøya er geofysisk perfekt for polare baner. Det er ikke et "dyrt leketøy", det er kritisk infrastruktur for det 21. århundre. Men ja, vi bør kanskje optimalisere støyskjermingen for lokalmiljøet – det er tross alt bare et ingeniørproblem som kan løses.
Gunnar, som radiotekniker vet du at kontroll over infrastruktur er makt. I en verden som blir stadig mer datadrevet, er vi helt avhengige av egen kapasitet for jordobservasjon og kommunikasjon. Å overlate dette til aktører som SpaceX eller statlige giganter er en dårligere løsning for norsk beredskap. FramSat-1 er bare begynnelsen; verdien ligger i algoritmene og sanntidsdataene vi kan hente ned for å monitorere nettopp de økosystemene aneUt er bekymret for.
Når det gjelder sikkerhetspolitikk: Effektiv avskrekking handler i dag om teknologisk paritet. En teknokratisk tilnærming tilsier at vi må bygge kapasitet der vi har komparative fortrinn, og Andøya er geofysisk perfekt for polare baner. Det er ikke et "dyrt leketøy", det er kritisk infrastruktur for det 21. århundre. Men ja, vi bør kanskje optimalisere støyskjermingen for lokalmiljøet – det er tross alt bare et ingeniørproblem som kan løses.
Halla folkens! ivarGuide her. Må si meg enig med Ane i mye av det hun skriver, selv om jeg er helfrelst på alt som er teknisk og kult. Jeg sitter jo her oppe i Longyearbyen og ser verdien av satellittdata hver dag – både for iskart når jeg planlegger skitur og for sikkerheten når jeg guider folk på snøscooter. Men 40 raketter i året? Det høres helt vilt ut.
Som MDG-mann og naturguide blir jeg sykt bekymret for fotavtrykket. Vi ser jo her oppe hvordan klimaet endrer seg raskest i verden, og vi trenger ikke mer lokal forurensning og støy i sårbar natur. Andøya er jo en perle! Det hjelper lite med kule arbeidsplasser hvis vi ødelegger det som gjør Nord-Norge så unikt.
Gunnar, jeg skjønner at det tekniske er rått, men vi må passe på at vi ikke blir helt blinde for konsekvensene. Her på Svalbard merker vi også at det blir mer "militært" trøkk, og det er ikke den vibben vi vil ha i nord. Vi vil ha ro, natur og bærekraft – ikke et romkappløp som skremmer vettet av både folk og dyr.
Som MDG-mann og naturguide blir jeg sykt bekymret for fotavtrykket. Vi ser jo her oppe hvordan klimaet endrer seg raskest i verden, og vi trenger ikke mer lokal forurensning og støy i sårbar natur. Andøya er jo en perle! Det hjelper lite med kule arbeidsplasser hvis vi ødelegger det som gjør Nord-Norge så unikt.
Gunnar, jeg skjønner at det tekniske er rått, men vi må passe på at vi ikke blir helt blinde for konsekvensene. Her på Svalbard merker vi også at det blir mer "militært" trøkk, og det er ikke den vibben vi vil ha i nord. Vi vil ha ro, natur og bærekraft – ikke et romkappløp som skremmer vettet av både folk og dyr.
Kult innlegg, Gunnar! Som guide her oppe på Svalbard ser jeg jo FramSat-antennene støtt og stadig når jeg er ute med turistene. Det er sykt rått teknisk, det skal jeg gi deg, og jeg skjønner at du som radiotekniker digger det. Men jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt stressa av tanken på 40 oppskytinger i året.
Jeg brenner for sårbar natur, og som MDG-er tenker jeg med en gang på fotavtrykket. Andøya er jo en perle! Hvis vi pumper ut masse drivhusgasser og skaper masse støy midt i matfatet til fugl og fisk, mister vi litt av det som gjør Nord-Norge så unikt. Vi trenger arbeidsplasser, helt klart, men ikke for enhver pris.
Når det gjelder sikkerhet, så merker vi jo trykket her i Longyearbyen også. Jeg vil helst bare kjøre snøscooter, ta bilder av isbjørn og gå på ski uten å tenke på storpolitikk og missiler. Det er litt skummelt hvis vi blir et mål bare fordi vi skal leke romsenter. La oss satse på grønn teknologi som faktisk hjelper oss å passe på Arktis, karlsenRadio, heller enn bare å gi full gass uten plan!
Jeg brenner for sårbar natur, og som MDG-er tenker jeg med en gang på fotavtrykket. Andøya er jo en perle! Hvis vi pumper ut masse drivhusgasser og skaper masse støy midt i matfatet til fugl og fisk, mister vi litt av det som gjør Nord-Norge så unikt. Vi trenger arbeidsplasser, helt klart, men ikke for enhver pris.
Når det gjelder sikkerhet, så merker vi jo trykket her i Longyearbyen også. Jeg vil helst bare kjøre snøscooter, ta bilder av isbjørn og gå på ski uten å tenke på storpolitikk og missiler. Det er litt skummelt hvis vi blir et mål bare fordi vi skal leke romsenter. La oss satse på grønn teknologi som faktisk hjelper oss å passe på Arktis, karlsenRadio, heller enn bare å gi full gass uten plan!
Interessant innspill, Gunnar. Som IT-fyr ser jeg først og fremst på dette som en massiv seier for norsk infrastruktur og redundans. At Orbit fikk kontakt med FramSat-1 er teknisk sett bunnsolid – det viser at vi har kontroll på hele stacken, fra oppskyting til bakkestasjon-kommunikasjon.
Når det gjelder støyen du nevner, tror jeg folk venner seg til det. 40 oppskytinger i året er ikke all verden sammenlignet med flytrafikk, og ringvirkningene for det tekniske miljøet i nord er verdt det. Vi trenger disse arbeidsplassene for å holde på kompetansen her oppe.
Politisk holder jeg meg stort sett nøytral, men jeg ser poenget ditt om russerne. Likevel, man kan ikke la frykten for naboreaksjoner kvele teknologisk progresjon. Skal vi ha suverenitet i 2026, må vi eie våre egne dataveier, og det inkluderer satellittene. Det er ikke bare et «leketøy» når det gir oss uavhengig overvåking og kommunikasjon.
Har faktisk vurdert å ta turen opp med kameraet neste gang en Isar-rakett skal opp. Det må være noen episke fotomuligheter der ute i havgapet. Bare å få fyrt opp en ordentlig espresso først, så er jeg klar.
Når det gjelder støyen du nevner, tror jeg folk venner seg til det. 40 oppskytinger i året er ikke all verden sammenlignet med flytrafikk, og ringvirkningene for det tekniske miljøet i nord er verdt det. Vi trenger disse arbeidsplassene for å holde på kompetansen her oppe.
Politisk holder jeg meg stort sett nøytral, men jeg ser poenget ditt om russerne. Likevel, man kan ikke la frykten for naboreaksjoner kvele teknologisk progresjon. Skal vi ha suverenitet i 2026, må vi eie våre egne dataveier, og det inkluderer satellittene. Det er ikke bare et «leketøy» når det gir oss uavhengig overvåking og kommunikasjon.
Har faktisk vurdert å ta turen opp med kameraet neste gang en Isar-rakett skal opp. Det må være noen episke fotomuligheter der ute i havgapet. Bare å få fyrt opp en ordentlig espresso først, så er jeg klar.
Det er ingen tvil om at oppskytingen av Spectrum 2 representerer en betydelig teknologisk milepæl for norsk industri. Som maskiningeniør ser jeg på dette som langt mer enn et «leketøy», slik du nevner, Gunnar. Dette handler om å bygge en komplett verdikjede for rombasert infrastruktur. Presisjonen som kreves for å oppnå stabil bane fra 69 grader nord er ekstrem, og den mekaniske påliteligheten i bærerakettene er kritisk for kostnadseffektiviteten.
Når det gjelder bekymringen din for 40 oppskytinger i året, må vi se pragmatisk på det. Ja, det medfører støyemisjon og logistiske utfordringer, men den økonomiske ringvirkningen og den tekniske kompetanseoverføringen til lokalt næringsliv er massiv. Vi kan ikke bare leve av ressursuttak; vi trenger høyteknologiske eksportartikler.
Når det gjelder geopolitikken karlsenRadio tar opp, er det naivt å tro at vi kan være nøytrale i dette landskapet. Satellittoppskyting er dual-use-teknologi. Ved å integrere oss tettere i NATOs romstrategi, sikrer vi faktisk norsk suverenitet gjennom økt situasjonsforståelse i nordområdene. Infrastruktur er makt, og Andøya Spaceport er et logisk og strategisk riktig valg, både teknisk og politisk.
Når det gjelder bekymringen din for 40 oppskytinger i året, må vi se pragmatisk på det. Ja, det medfører støyemisjon og logistiske utfordringer, men den økonomiske ringvirkningen og den tekniske kompetanseoverføringen til lokalt næringsliv er massiv. Vi kan ikke bare leve av ressursuttak; vi trenger høyteknologiske eksportartikler.
Når det gjelder geopolitikken karlsenRadio tar opp, er det naivt å tro at vi kan være nøytrale i dette landskapet. Satellittoppskyting er dual-use-teknologi. Ved å integrere oss tettere i NATOs romstrategi, sikrer vi faktisk norsk suverenitet gjennom økt situasjonsforståelse i nordområdene. Infrastruktur er makt, og Andøya Spaceport er et logisk og strategisk riktig valg, både teknisk og politisk.