Som landbruksteknolog ser jeg en urovekkende dikotomi i dagens debatt. Vi diskuterer KI-styrte gårder og selvkjørende roboter som Torvald og Kilter-systemer, men glemmer de strukturelle rammebetingelsene. På tross av John Deeres autonome fremskritt og suksessen med virtuelle gjerder (NoFence) for utmarksbeite, står vi fast i en juridisk gråsone angående ansvar ved maskinlæringsfeil.
Med min bakgrunn i biovitenskap er jeg fascinert av hyperspektral analyse for nitrogenoptimalisering, men som Senterparti-mann spør jeg: Tjener teknologien bonden eller kapitalkreftene? Batterivekt er fortsatt en barriere for tunge operasjoner, og diesel er enn så lenge uerstattelig for reell matsikkerhet i Nord-Trøndelag. Vi trenger en pragmatisk implementering av 'lakeitraktorer' og flåtestyring fremfor science fiction-drømmer om ubemannede bruk.
Er vi i ferd med å teknologisere bort den agronomiske intuisjonen? Og hvordan sikrer vi at små og mellomstore bruk i distriktene har kapital til å henge med på denne presisjonsrevolusjonen uten å bli kvalt av gjeld? Jeg vil høre deres syn på balansen mellom teknologisk determinisme og praktisk agronomi.