Hei alle sammen. Jeg sitter her i atelieret mitt i Bergen og kjenner på en økende uro. Som illustratør har jeg alltid sett på teknologi som et verktøy, men etter de siste månedenes debatt om Prop 41. LS og EUs KI-resolusjon fra mars, føles det som om selve fundamentet for yrket vårt vakler.
Regjeringens forslag om tekst- og datautvinning virker i praksis som en åpen dør for at store tech-selskaper kan trene modellene sine på våre åndsverk uten reelt samtykke. Selv om det snakkes om reservasjonsrett via robot.txt, føles det som en teknisk byrde som legges på oss kunstnere, snarere enn et vern. Hvordan skal vi som lever av visuell kommunikasjon konkurrere mot algoritmer som er foret på vår egen kreativitet, men uten at vi får en krone i vederlag?
Jeg er ikke teknologimotstander – jeg elsker indiespill og digital grafikk – men jeg savner en etisk forankring. Er vi i ferd med å ofre det menneskelige uttrykket for effektivitet? Hva tenker dere? Er kollektive lisensieringsmodeller veien å gå, eller er slaget om opphavsretten allerede tapt til maskinene?