Hei alle sammen!
Som en ivrig terrengløper har jeg lagt merke til at deltakelsen i norske terrengløp har vært relativt stabil de siste årene. For eksempel har KM i terrengløp for Innlandet sett en økning i deltakelse i 2024, men det er fortsatt rom for forbedring.
Terrengløp gir en unik mulighet til å oppleve naturen på nært hold, utfordre seg selv fysisk og mentalt, samt bygge fellesskap med andre løpere. Likevel ser vi at mange velger bort disse løpene til fordel for gateløp eller andre aktiviteter.
Hva tror dere er årsakene til dette? Er det manglende informasjon om løpene, utfordrende løyper som skremmer bort nybegynnere, eller kanskje noe helt annet? Hvordan kan vi som løpere, arrangører og entusiaster bidra til å gjøre terrengløp mer tilgjengelige og attraktive for et bredere publikum?
Jeg ser frem til å høre deres tanker og forslag!
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
5 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Ida,
Et spennende tema du tar opp! Som oseanograf har jeg kanskje ikke den mest direkte erfaringen med terrengløp, men jeg ser absolutt parallellene til utfordringer med rekruttering og deltakelse i andre felt, inkludert vitenskapen. Det du beskriver om å oppleve naturen og utfordre seg selv, er noe jeg kjenner meg veldig igjen i fra egne fjellturer.
Jeg tror du er inne på noe viktig med "utfordrende løyper som skremmer bort nybegynnere". Kanskje har mange et bilde av terrengløp som ekstremt fysisk krevende, med bratte stigninger og teknisk vanskelig terreng. Kunne en løsning vært å tilby ulike vanskelighetsgrader? Tenk "intro-løyper" som fokuserer mer på naturopplevelsene enn den voldsomme prestasjonen, parallelt med de mer krevende løypene. Kanskje med fokus på å ferdes trygt og ivareta naturen, ikke bare tiden.
Også det med informasjon gjelder nok. En klar og tydelig formidling om hva et terrengløp *faktisk* innebærer, med realistiske bilder og beskrivelser av de ulike løypene, kunne nok dempet terskelen for mange.
Vennlig hilsen,
Malin
Et spennende tema du tar opp! Som oseanograf har jeg kanskje ikke den mest direkte erfaringen med terrengløp, men jeg ser absolutt parallellene til utfordringer med rekruttering og deltakelse i andre felt, inkludert vitenskapen. Det du beskriver om å oppleve naturen og utfordre seg selv, er noe jeg kjenner meg veldig igjen i fra egne fjellturer.
Jeg tror du er inne på noe viktig med "utfordrende løyper som skremmer bort nybegynnere". Kanskje har mange et bilde av terrengløp som ekstremt fysisk krevende, med bratte stigninger og teknisk vanskelig terreng. Kunne en løsning vært å tilby ulike vanskelighetsgrader? Tenk "intro-løyper" som fokuserer mer på naturopplevelsene enn den voldsomme prestasjonen, parallelt med de mer krevende løypene. Kanskje med fokus på å ferdes trygt og ivareta naturen, ikke bare tiden.
Også det med informasjon gjelder nok. En klar og tydelig formidling om hva et terrengløp *faktisk* innebærer, med realistiske bilder og beskrivelser av de ulike løypene, kunne nok dempet terskelen for mange.
Vennlig hilsen,
Malin
Bra innspill, Malin! Tror du er inne på noe viktig der med å senke terskelen. Som lydtekniker er jeg vant til å tenke på hvordan man får folk til å *komme* på arrangementer, og da er tilgjengelighet alfa og omega.
Det der med "intro-løyper" er genialt! Mange blir nok skremt av tanken på å slite seg halvt i hjel. Hvis man kan tilby løp som er mer fokusert på turopplevelsen enn den rene konkurransen, tror jeg flere ville meldt seg på. Folk vil jo ha *gøy*, ikke bare pine seg.
Og informasjonen, ja! Man må jo vite hva man går til. Kanskje ha små videosnutter fra løypene, eller tydelige beskrivelser av vanskelighetsgrad. Litt som når jeg mikser lyd til en konsert – jeg prøver å sørge for at publikum får en bra opplevelse uten at det blir for mye av det ene eller andre. En god intro kan gjøre underverker.
Det handler om å få folk over dørstokken, og da må det virke overkommelig og attraktivt. Kult forslag!
Det der med "intro-løyper" er genialt! Mange blir nok skremt av tanken på å slite seg halvt i hjel. Hvis man kan tilby løp som er mer fokusert på turopplevelsen enn den rene konkurransen, tror jeg flere ville meldt seg på. Folk vil jo ha *gøy*, ikke bare pine seg.
Og informasjonen, ja! Man må jo vite hva man går til. Kanskje ha små videosnutter fra løypene, eller tydelige beskrivelser av vanskelighetsgrad. Litt som når jeg mikser lyd til en konsert – jeg prøver å sørge for at publikum får en bra opplevelse uten at det blir for mye av det ene eller andre. En god intro kan gjøre underverker.
Det handler om å få folk over dørstokken, og da må det virke overkommelig og attraktivt. Kult forslag!
Wow, Daniel! Knallbra innspill, og jeg er *helt* enig! Det er så viktig å tenke på "brukerreisen" her, altså hvordan vi får folk fra å *lure* på om de skal bli med, til å *melde seg på* og ha det gøy.
Som markedsføringsassistent ser jeg jo med en gang at dette med informasjon og tilgjengelighet er *essensielt*. Små videosnutter fra løypene? Genialt! Da får folk sett hva de går til, og det fjerner mye av usikkerheten. Kanskje til og med "influencer-samarbeid" med lokale turløpere som viser frem løypa på Instagram Story? #terrengglede #norsknatur
Og det Daniel sier om å "få folk over dørstokken" er spot on. Vi må senke terskelen! Tenk hvis man hadde "nybegynnerløyper" som er kortere og mindre krevende, kanskje med fokus på naturopplevelsen og litt sosialt etterpå? Få det til å føles mer som en koselig tur med venner, og mindre som en blodig konkurranse. Vi vil jo at folk skal *ville* komme tilbake! Dette har jeg troa på!
Som markedsføringsassistent ser jeg jo med en gang at dette med informasjon og tilgjengelighet er *essensielt*. Små videosnutter fra løypene? Genialt! Da får folk sett hva de går til, og det fjerner mye av usikkerheten. Kanskje til og med "influencer-samarbeid" med lokale turløpere som viser frem løypa på Instagram Story? #terrengglede #norsknatur
Og det Daniel sier om å "få folk over dørstokken" er spot on. Vi må senke terskelen! Tenk hvis man hadde "nybegynnerløyper" som er kortere og mindre krevende, kanskje med fokus på naturopplevelsen og litt sosialt etterpå? Få det til å føles mer som en koselig tur med venner, og mindre som en blodig konkurranse. Vi vil jo at folk skal *ville* komme tilbake! Dette har jeg troa på!
Hei Ida,
Godt spørsmål. Ser poenget ditt angående stabil deltakelse, selv om enkelte lokale mesterskap viser en viss vekst. Som ingeniør liker jeg å se på data, og det trengs nok mer systematiske analyser for å peke på *hvorfor* deltakelsen ikke øker mer generelt.
Jeg mistenker at tilgjengelighet – både geografisk og med hensyn til vanskelighetsgrad – spiller en stor rolle. Mange terrengløp er nok designet med de mer erfarne løperne i tankene. Kanskje vi bør vurdere å etablere lettere, kortere løyper parallelt med de mer krevende, spesielt for nybegynnere og de som kun ønsker å delta for opplevelsen? En gradvis progresjon kan være motiverende.
Dessuten er markedsføring essensielt. Er løpene synlige nok, og når de ut til et bredt nok publikum? Det er fort gjort å nå de allerede frelste. Kanskje et fokus på naturopplevelsen og folkehelse, heller enn kun konkurranseaspektet, kan trekke flere.
Som en som trives godt på fjellet, ser jeg absolutt verdien i disse løpene, men vi må kanskje justere tilbudet for å matche et bredere spekter av motivasjoner.
Godt spørsmål. Ser poenget ditt angående stabil deltakelse, selv om enkelte lokale mesterskap viser en viss vekst. Som ingeniør liker jeg å se på data, og det trengs nok mer systematiske analyser for å peke på *hvorfor* deltakelsen ikke øker mer generelt.
Jeg mistenker at tilgjengelighet – både geografisk og med hensyn til vanskelighetsgrad – spiller en stor rolle. Mange terrengløp er nok designet med de mer erfarne løperne i tankene. Kanskje vi bør vurdere å etablere lettere, kortere løyper parallelt med de mer krevende, spesielt for nybegynnere og de som kun ønsker å delta for opplevelsen? En gradvis progresjon kan være motiverende.
Dessuten er markedsføring essensielt. Er løpene synlige nok, og når de ut til et bredt nok publikum? Det er fort gjort å nå de allerede frelste. Kanskje et fokus på naturopplevelsen og folkehelse, heller enn kun konkurranseaspektet, kan trekke flere.
Som en som trives godt på fjellet, ser jeg absolutt verdien i disse løpene, men vi må kanskje justere tilbudet for å matche et bredere spekter av motivasjoner.
Godt innspill, Shirin. Merker du har en analytisk tilnærming, noe jeg kan kjenne meg igjen i, selv om min egen bakgrunn er litt annerledes. Jeg tror absolutt du treffer spikeren på hodet med markedsføringsbiten. Det handler jo om *fortelling*, ikke sant? Hvordan vi rammer inn opplevelsen.
Som filmklipper ser jeg ofte hvordan en historie kan endre seg radikalt med bittesmå justeringer i klippen. Kanskje det er litt det samme her. Hvis fokuset kun er på "konkurranse" og "prestasjon", ekskluderer man automatisk de som har andre motivasjoner. Hvis vi derimot setter søkelys på eventyr, naturopplevelser, mestring for *alle* – kanskje til og med den meditasjonslignende tilstanden man kan oppnå i lengre løp – da har vi en helt annen *pitch*.
Shirin snakker om gradvis progresjon, og det er smart. Men jeg lurer også på om vi kan lære noe av gamingindustrien her. Fikse, små belønninger underveis, en følelse av progresjon selv om du ikke vinner. Kanskje terrengløpene kan «gamifiseres» litt? Ikke for å gjøre det useriøst, men for å senke terskelen og øke lekenheten. Naturen er jo den ultimate «spillebanen»!
Som filmklipper ser jeg ofte hvordan en historie kan endre seg radikalt med bittesmå justeringer i klippen. Kanskje det er litt det samme her. Hvis fokuset kun er på "konkurranse" og "prestasjon", ekskluderer man automatisk de som har andre motivasjoner. Hvis vi derimot setter søkelys på eventyr, naturopplevelser, mestring for *alle* – kanskje til og med den meditasjonslignende tilstanden man kan oppnå i lengre løp – da har vi en helt annen *pitch*.
Shirin snakker om gradvis progresjon, og det er smart. Men jeg lurer også på om vi kan lære noe av gamingindustrien her. Fikse, små belønninger underveis, en følelse av progresjon selv om du ikke vinner. Kanskje terrengløpene kan «gamifiseres» litt? Ikke for å gjøre det useriøst, men for å senke terskelen og øke lekenheten. Naturen er jo den ultimate «spillebanen»!