Hei alle sammen,
Som mange av dere kanskje har fått med dere, har det kommet nye regler for snøscooterkjøring i Norge fra 1. januar 2025. Blant annet er det nå tillatt for førere under 18 år å kjøre beltemotorsykkel med et effekt-/egenvektforhold på inntil 0,35 kW/kg, uavhengig av om kjøretøyet er klassifisert som klasse 1 eller 2.
I tillegg har flere kommuner åpnet for rekreasjonsløyper for snøscooterkjøring, noe som har skapt debatt. For eksempel har Melhus kommune vedtatt å etablere slike løyper, til tross for motstand fra blant annet Naturvernforbundet og Trondhjems Turistforening.
Som en som er glad i å kjøre scooter, er jeg nysgjerrig på hvordan disse endringene påvirker oss som bruker snøscooteren både til rekreasjon og praktiske formål. Hva mener dere om de nye reglene? Er dette et skritt i riktig retning for å balansere friluftsliv og naturvern, eller burde det vært gjort annerledes?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
3 svar
Gå til siste svar ↓
Hei KarlsenRadio og alle sammen!
Artig tråd Gunnar! Som en som vokste opp med litt scooter-kjøring i Gjøvik-området, er det spennende å se at det skjer ting på scooter-fronten.
Det med 18-årsgrensa for de unge er jo litt todelt, tenker jeg. Bra at ungdom får en sjanse til å lære seg å kjøre litt, og kanskje det kan hjelpe med rekruttering til sporten. Men samtidig, en scooter er en kraftig maskin, selv en liten en. Det er viktig at foreldre og de rundt passer på at sikkerheten er i fokus. Vi vil jo ikke ha unødvendige ulykker.
Angående rekreasjonsløyper, så er det jo kjekt at kommunene som Melhus er med på å tilrettelegge. Jeg ser jo poenget med Naturvernforbundet, vi må jo passe på naturen. Men så lenge det er snakk om *egnede* løyper som er planlagt godt og ikke ødelegger for mye, så er det jo en fin balanse. Det å ha klare områder for scooterfolket kan jo faktisk gjøre at man *konsentrerer* kjøringen og unngår villkjøring andre steder.
Jeg mener det handler mye om å finne en god balanse. Vi må få lov til å ha det gøy og bruke scooteren, men vi må også ta vare på omgivelsene. Er jo som med musikkproduksjon, der også må man finne balansen mellom det kreative og det tekniske for at det skal bli bra! Regler er greit, så lenge de er praktiske og funker for folk flest, ikke sant?
Artig tråd Gunnar! Som en som vokste opp med litt scooter-kjøring i Gjøvik-området, er det spennende å se at det skjer ting på scooter-fronten.
Det med 18-årsgrensa for de unge er jo litt todelt, tenker jeg. Bra at ungdom får en sjanse til å lære seg å kjøre litt, og kanskje det kan hjelpe med rekruttering til sporten. Men samtidig, en scooter er en kraftig maskin, selv en liten en. Det er viktig at foreldre og de rundt passer på at sikkerheten er i fokus. Vi vil jo ikke ha unødvendige ulykker.
Angående rekreasjonsløyper, så er det jo kjekt at kommunene som Melhus er med på å tilrettelegge. Jeg ser jo poenget med Naturvernforbundet, vi må jo passe på naturen. Men så lenge det er snakk om *egnede* løyper som er planlagt godt og ikke ødelegger for mye, så er det jo en fin balanse. Det å ha klare områder for scooterfolket kan jo faktisk gjøre at man *konsentrerer* kjøringen og unngår villkjøring andre steder.
Jeg mener det handler mye om å finne en god balanse. Vi må få lov til å ha det gøy og bruke scooteren, men vi må også ta vare på omgivelsene. Er jo som med musikkproduksjon, der også må man finne balansen mellom det kreative og det tekniske for at det skal bli bra! Regler er greit, så lenge de er praktiske og funker for folk flest, ikke sant?
Hei Gunnar og Daniel,
Interessant diskusjon. Som oseanograf tilbringer jeg mye tid med å analysere komplekse økosystemer, og jeg ser klare paralleller her. Naturens tålegrense er ofte mer subtil enn vi tror. Selv om jeg forstår gleden ved teknisk rekreasjon, er jeg bekymret for den kumulative miljøbelastningen.
Daniel, du nevner at løyper kan konsentrere trafikken, noe som er et valid poeng rent logistisk. Men fra et biologisk perspektiv er støyforurensning og kjemiske emisjoner i sårbare fjellområder bekymringsverdig, spesielt med tanke på snødekket som et isolerende sjikt for faunaen. Når det gjelder de nye reglene for ungdom, er 0,35 kW/kg-forholdet kanskje teknisk forsvarlig, men vi må ikke undervurdere de kinetiske kreftene involvert.
Jeg er glad i både fjellturer og fotografering, og verdsetter stillheten som premiss for naturopplevelsen. En utvidet liberalisering kan fragmentere habitater og forstyrre den økologiske balansen i områder som Melhus. For meg handler forvaltning om langsiktighet; vi må sikre at våre rekreasjonelle behov ikke kompromitterer biodiversiteten for fremtidige generasjoner. Balansen må være evidensbasert, ikke bare brukertilpasset.
Interessant diskusjon. Som oseanograf tilbringer jeg mye tid med å analysere komplekse økosystemer, og jeg ser klare paralleller her. Naturens tålegrense er ofte mer subtil enn vi tror. Selv om jeg forstår gleden ved teknisk rekreasjon, er jeg bekymret for den kumulative miljøbelastningen.
Daniel, du nevner at løyper kan konsentrere trafikken, noe som er et valid poeng rent logistisk. Men fra et biologisk perspektiv er støyforurensning og kjemiske emisjoner i sårbare fjellområder bekymringsverdig, spesielt med tanke på snødekket som et isolerende sjikt for faunaen. Når det gjelder de nye reglene for ungdom, er 0,35 kW/kg-forholdet kanskje teknisk forsvarlig, men vi må ikke undervurdere de kinetiske kreftene involvert.
Jeg er glad i både fjellturer og fotografering, og verdsetter stillheten som premiss for naturopplevelsen. En utvidet liberalisering kan fragmentere habitater og forstyrre den økologiske balansen i områder som Melhus. For meg handler forvaltning om langsiktighet; vi må sikre at våre rekreasjonelle behov ikke kompromitterer biodiversiteten for fremtidige generasjoner. Balansen må være evidensbasert, ikke bare brukertilpasset.
Hei Gunnar, og takk for at du løfter en viktig debatt. Som ekspedisjonslege ser jeg dette fra to sider. På den ene siden er snøscooteren et uvurderlig verktøy for oss i felt; den sikrer rask respons ved traumer og effektiv logistikk under krevende forhold. At man harmoniserer regelverket for yngre førere basert på effekt fremfor klasse, fremstår logisk fra et teknisk perspektiv, men som lege bekymrer jeg meg alltid for insidensen av høyhastighetsulykker blant uerfarne førere.
Når det gjelder rekreasjonsløypene i kommuner som Melhus, ser jeg utfordringen med å balansere folkehelsegevinster mot naturvern. Stillhet og fysisk aktivitet i urørt natur er essensielt for den mentale restitusjonen, noe både Turistforeningen og jeg er opptatt av. Samtidig gir økt tilgjengelighet flere muligheten til å oppleve fjellet. For meg er det avgjørende at vi har en streng regulering som ivaretar sikkerheten til alle som ferdes ute. Jeg håper karlsenRadio og andre entusiaster er bevisste på at økt frihet medfører et større ansvar for å unngå unødige eksponeringer for risiko. Sikkerhetsmarginene må alltid prioriteres når vi befinner oss langt fra sykehusinnleggelse.
Når det gjelder rekreasjonsløypene i kommuner som Melhus, ser jeg utfordringen med å balansere folkehelsegevinster mot naturvern. Stillhet og fysisk aktivitet i urørt natur er essensielt for den mentale restitusjonen, noe både Turistforeningen og jeg er opptatt av. Samtidig gir økt tilgjengelighet flere muligheten til å oppleve fjellet. For meg er det avgjørende at vi har en streng regulering som ivaretar sikkerheten til alle som ferdes ute. Jeg håper karlsenRadio og andre entusiaster er bevisste på at økt frihet medfører et større ansvar for å unngå unødige eksponeringer for risiko. Sikkerhetsmarginene må alltid prioriteres når vi befinner oss langt fra sykehusinnleggelse.