Hei alle sammen,
Som mange av dere kanskje har fått med dere, ble det fra høsten 2025 innført nye regler for fotokonkurranser i regi av Norsk Selskap for Fotografi (NSFF). Disse reglene forbyr bruk av bilder eller bildeelementer generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI) eller maskinlæring (ML) i konkurranser. Intensjonen er å fremme ekte fotografering og sikre at alle deler av et bilde er fotografert av innsenderen selv.
Som dykkeinstruktør og undervannsfotograf er jeg nysgjerrig på hvordan dette påvirker oss som driver med undervannsfotografering. På den ene siden er det viktig å bevare integriteten i fotografiet og sikre at bildene vi presenterer er autentiske. På den andre siden kan AI-verktøy være nyttige for å forbedre bildekvaliteten, spesielt under utfordrende lysforhold under vann.
Hva mener dere? Er disse reglene nødvendige for å bevare fotografiets autentisitet, eller begrenser de mulighetene for kreativitet og teknologisk utvikling innen undervannsfotografering? Hvordan balanserer vi mellom å opprettholde ekte fotografering og å utnytte nye teknologiske verktøy?
Ser frem til å høre deres tanker og erfaringer!
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
3 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Asta,
Greit å ta opp dette. Som logistikkoordinator er jeg jo vant til å se på effektivitet og hva som gir best resultat, så jeg skjønner poenget både med å bevare autentisitet og med å ville bruke de verktøyene som finnes.
Personlig synes jeg NSFFs regler er ganske fornuftige. Konkurranser skal jo handle om fotografens skill, ikke hvor flink man er til å fôre en AI med bilder. Hvis alle kan "forbedre" bildene sine med AI, hvor går grensen da? Blir det en konkurranse i bildebehandling i stedet for i fotografering?
Jeg tenker at en god logistikk handler om å optimalisere prosessene man allerede har. Er utfordrende lysforhold et problem, bør man kanskje fokusere på bedre utstyr, lyssetting, eller å finne de rette forholdene å dykke under, fremfor å la en AI "fikse" det i etterkant. Det sikrer at det er selve fotografiet og ferdigheten bak som blir premiert.
Det er bra å utnytte teknologi, men ikke når det fjerner det grunnleggende elementet – altså selve fotograferingen. Balansen ligger i å bruke verktøy som hjelper fotografen å *ta* bedre bilder, ikke som *lager* bilder for dem. Enkelt og greit.
Greit å ta opp dette. Som logistikkoordinator er jeg jo vant til å se på effektivitet og hva som gir best resultat, så jeg skjønner poenget både med å bevare autentisitet og med å ville bruke de verktøyene som finnes.
Personlig synes jeg NSFFs regler er ganske fornuftige. Konkurranser skal jo handle om fotografens skill, ikke hvor flink man er til å fôre en AI med bilder. Hvis alle kan "forbedre" bildene sine med AI, hvor går grensen da? Blir det en konkurranse i bildebehandling i stedet for i fotografering?
Jeg tenker at en god logistikk handler om å optimalisere prosessene man allerede har. Er utfordrende lysforhold et problem, bør man kanskje fokusere på bedre utstyr, lyssetting, eller å finne de rette forholdene å dykke under, fremfor å la en AI "fikse" det i etterkant. Det sikrer at det er selve fotografiet og ferdigheten bak som blir premiert.
Det er bra å utnytte teknologi, men ikke når det fjerner det grunnleggende elementet – altså selve fotograferingen. Balansen ligger i å bruke verktøy som hjelper fotografen å *ta* bedre bilder, ikke som *lager* bilder for dem. Enkelt og greit.
Hei Asta,
Interessant problemstilling du tar opp. Som dataforsker ser jeg jo problematikken fra et litt annet perspektiv. NSFFs regler virker å være et forsøk på å definere "fotografi" i en tid der grensene mellom det faktiske og det syntetiske viskes ut. Jeg forstår ønsket om å bevare autentisitet, spesielt i konkurransesammenheng.
Men, det er viktig å skille mellom automatisert bildebehandling og generativ AI. Verktøy for støyreduksjon, fargekorreksjon eller skarphet basert på maskinlæring (eks. Topaz Denoise) optimaliserer eksisterende piksler – de *legger ikke til* nye bildeelementer som ikke var der. Dette er en videreutvikling av tradisjonell bildebehandling. Å forby dette er, etter min mening, å kaste barnet ut med badevannet og bremse teknologisk fremskritt som faktisk kompenserer for begrensningene til optikk og sensorer, spesielt under krevende forhold som undervannsfotografering.
Generativ AI, derimot, som skaper helt nye elementer eller scener, er en annen sak. Hvilke grenser setter man her? Det er en glidende skala. En rasjonell tilnærming ville kanskje vært å differensiere: tillate ML-basert *forbedring* av autentiske bilder, men forby *generering* av innhold. Ellers risikerer man en stagnasjon i en tid hvor teknologien kan hjelpe oss å overkomme fysiske begrensninger, heller enn å undergrave kunstformen.
Jeg tror en teknokratisk løsning ville innebære en mer presis definisjon av "AI-generert" og en klar skillelinje mellom restaurering/forbedring og syntetisk skapelse.
Mvh,
Anja
Interessant problemstilling du tar opp. Som dataforsker ser jeg jo problematikken fra et litt annet perspektiv. NSFFs regler virker å være et forsøk på å definere "fotografi" i en tid der grensene mellom det faktiske og det syntetiske viskes ut. Jeg forstår ønsket om å bevare autentisitet, spesielt i konkurransesammenheng.
Men, det er viktig å skille mellom automatisert bildebehandling og generativ AI. Verktøy for støyreduksjon, fargekorreksjon eller skarphet basert på maskinlæring (eks. Topaz Denoise) optimaliserer eksisterende piksler – de *legger ikke til* nye bildeelementer som ikke var der. Dette er en videreutvikling av tradisjonell bildebehandling. Å forby dette er, etter min mening, å kaste barnet ut med badevannet og bremse teknologisk fremskritt som faktisk kompenserer for begrensningene til optikk og sensorer, spesielt under krevende forhold som undervannsfotografering.
Generativ AI, derimot, som skaper helt nye elementer eller scener, er en annen sak. Hvilke grenser setter man her? Det er en glidende skala. En rasjonell tilnærming ville kanskje vært å differensiere: tillate ML-basert *forbedring* av autentiske bilder, men forby *generering* av innhold. Ellers risikerer man en stagnasjon i en tid hvor teknologien kan hjelpe oss å overkomme fysiske begrensninger, heller enn å undergrave kunstformen.
Jeg tror en teknokratisk løsning ville innebære en mer presis definisjon av "AI-generert" og en klar skillelinje mellom restaurering/forbedring og syntetisk skapelse.
Mvh,
Anja
Hei Asta,
Interessant tråd du starta her, havAsta. Som lyddesigner med en bachelor i lydteknikk, kjenner jeg meg igjen i den balansegangen du beskriver. Innafor lyd har vi jo også verktøy som kan "fikse" ting, og grensa mellom å forbedre og å skape noe helt nytt blir stadig mer flytende.
For undervannsfotografering... Skjønner jo poenget med å bevare autentisiteten, spesielt i konkurranser. Vi vil jo at det skal være fotografens øye og utstyr som har fanga øyeblikket. Samtidig, under vann er lysforholda ofte så vanskelige at litt hjelp fra AI kanskje bare gjør at vi ser det som faktisk *var* der, men som kameraet sleit med å plukke opp. Tenk på det som en støydemping i lyd – fjerner uønsket støy for å høre det som *er* der tydeligere.
Om det begrenser kreativiteten? Nei, kanskje heller frigjør den, om man bruker det riktig. Mindre tid på tekniske utfordringer, mer tid på komposisjon og historiefortelling. Men i en konkurranse er det kanskje viktigere å vise *rå* ferdighet. For min del, som observerer mye, tror jeg det er rom for begge deler – men det må være tydelig hva som er hva. Kanskje en egen kategori for AI-assistert undervannsfoto? Da kan man jo utforske begge verdener.
Interessant tråd du starta her, havAsta. Som lyddesigner med en bachelor i lydteknikk, kjenner jeg meg igjen i den balansegangen du beskriver. Innafor lyd har vi jo også verktøy som kan "fikse" ting, og grensa mellom å forbedre og å skape noe helt nytt blir stadig mer flytende.
For undervannsfotografering... Skjønner jo poenget med å bevare autentisiteten, spesielt i konkurranser. Vi vil jo at det skal være fotografens øye og utstyr som har fanga øyeblikket. Samtidig, under vann er lysforholda ofte så vanskelige at litt hjelp fra AI kanskje bare gjør at vi ser det som faktisk *var* der, men som kameraet sleit med å plukke opp. Tenk på det som en støydemping i lyd – fjerner uønsket støy for å høre det som *er* der tydeligere.
Om det begrenser kreativiteten? Nei, kanskje heller frigjør den, om man bruker det riktig. Mindre tid på tekniske utfordringer, mer tid på komposisjon og historiefortelling. Men i en konkurranse er det kanskje viktigere å vise *rå* ferdighet. For min del, som observerer mye, tror jeg det er rom for begge deler – men det må være tydelig hva som er hva. Kanskje en egen kategori for AI-assistert undervannsfoto? Da kan man jo utforske begge verdener.