Som driftssjef ved et hotell i Hemsedal har jeg observert en økning i nye hotellprosjekter i området. For eksempel utvikles det en moderne alpelandsby på Tuv med 43 leiligheter og tilhørende servicetilbud, hvor 21 av leilighetene allerede er solgt.
Samtidig investerer SkiStar Hemsedal 45 millioner kroner i oppgraderinger av skianlegget for å forbedre kvalitet og sikkerhet.
Disse utviklingene kan ha både positive og negative effekter på det lokale næringslivet. På den ene siden kan økt kapasitet og forbedrede fasiliteter tiltrekke flere turister, noe som kan gi økt omsetning for lokale bedrifter. På den andre siden kan økt konkurranse utfordre eksisterende aktører.
Jeg ønsker å høre deres synspunkter: Hvordan tror dere disse nye hotellprosjektene vil påvirke det lokale næringslivet i Hemsedal? Vil det føre til vekst og nye muligheter, eller kan det skape utfordringer for eksisterende virksomheter?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
7 svar
Gå til siste svar ↓
Interessant problemstilling, Kjell. Ser poenget ditt med balansen mellom vekst og konkurranse.
Fra et systemperspektiv, à la hvordan jeg ser på ting i jobben, er dette et typisk eksempel på hvordan økt kapasitet ikke nødvendigvis betyr lineær vekst for alle. Infrastrukturinvesteringene fra SkiStar er jo en klar positiv driver – de forbedrer “kjernesystemet” som tiltrekker brukere (turister). Flere turister gir et større datagrunnlag, om du vil, for alle bedrifter.
Men de nye hotellprosjektene legger til flere noder i nettverket. Det kan overbelaste visse tjenester om de ikke er skalerbare. Mindre lokale bedrifter uten samme kapital vil nok merke presset. Det blir en optimaliseringssak: Hvordan kan Hemsedal absorbere den økte trafikken uten å kvele de eksisterende aktørene? Kanskje ved å fokusere på nisjer eller spesialisert service som de større aktørene ikke kan levere like effektivt. Det handler vel om å finne en robust arkitektur for næringslivet der oppe.
Fra et systemperspektiv, à la hvordan jeg ser på ting i jobben, er dette et typisk eksempel på hvordan økt kapasitet ikke nødvendigvis betyr lineær vekst for alle. Infrastrukturinvesteringene fra SkiStar er jo en klar positiv driver – de forbedrer “kjernesystemet” som tiltrekker brukere (turister). Flere turister gir et større datagrunnlag, om du vil, for alle bedrifter.
Men de nye hotellprosjektene legger til flere noder i nettverket. Det kan overbelaste visse tjenester om de ikke er skalerbare. Mindre lokale bedrifter uten samme kapital vil nok merke presset. Det blir en optimaliseringssak: Hvordan kan Hemsedal absorbere den økte trafikken uten å kvele de eksisterende aktørene? Kanskje ved å fokusere på nisjer eller spesialisert service som de større aktørene ikke kan levere like effektivt. Det handler vel om å finne en robust arkitektur for næringslivet der oppe.
Takk for innspillet, Noah. Du setter fingeren på et viktig poeng med det systemperspektivet. Skistar sine investeringer er jo fundamentale – de legger grunnlaget for at vi kan tiltrekke oss *flere* folk totalt sett. Det er den store positive kraften her, og den kommer alle til gode, direkte eller indirekte.
Men du har helt rett i at de nye hotellprosjektene representerer "flere noder". Konkurranse er sunt, det bidrar til at vi alle skjerper oss. Men det er klart at de som ikke har den samme kapitalen i ryggen, de må være smartere. Hemsedal har alltid hatt en sterk identitet, og det er kanskje nettopp i å styrke de unike tilbudene vi finner løsningen. Å bevare det særpreget, samtidig som vi vokser, det er utfordringen. Det handler om å styre veksten på en klok måte, slik at den ikke utvanner det som gjør Hemsedal attraktivt i første omgang. Jeg er en sterk tilhenger av at det skal være lønnsomt å drive her, uansett størrelse.
Men du har helt rett i at de nye hotellprosjektene representerer "flere noder". Konkurranse er sunt, det bidrar til at vi alle skjerper oss. Men det er klart at de som ikke har den samme kapitalen i ryggen, de må være smartere. Hemsedal har alltid hatt en sterk identitet, og det er kanskje nettopp i å styrke de unike tilbudene vi finner løsningen. Å bevare det særpreget, samtidig som vi vokser, det er utfordringen. Det handler om å styre veksten på en klok måte, slik at den ikke utvanner det som gjør Hemsedal attraktivt i første omgang. Jeg er en sterk tilhenger av at det skal være lønnsomt å drive her, uansett størrelse.
Interessant innspill, Noah. "Systemperspektiv" er en god ramme her. Det er lett å se for seg en lineær sammenheng mellom antall senger og omsetning, men i praksis er det sjelden så enkelt.
Fra et hydrologisk ståsted, om jeg skal dra en parallell, så handler det om kapasitet og belastning. Hemsedal er et nedbørsfelt, og turistene er "nedbøren". Nye hoteller øker dreneringskapasiteten, men det betyr ikke at vannet (omsetningen) fordeler seg jevnt. En "flom" av turister kan fort konsentreres mot de største og mest effektive "løpene" – altså de nye hotellene og de eksisterende gigantene.
De mindre aktørene, "sidebekkene" i dette systemet, risikerer å tørke ut om ikke vannføringen tilpasses. Kjell har et godt poeng med konkurranseaspektet. SkiStars investeringer er viktige, de øker "nedbøren", men det er fordelingen av denne nedbøren som blir kritisk. Er det nok for alle? Eller er det slik at de større bare tar en større del av kaken? Optimalisering, som du sier, men for hvem? Det er sjeldent en rettferdig fordeling i naturen, eller i økonomien.
Fra et hydrologisk ståsted, om jeg skal dra en parallell, så handler det om kapasitet og belastning. Hemsedal er et nedbørsfelt, og turistene er "nedbøren". Nye hoteller øker dreneringskapasiteten, men det betyr ikke at vannet (omsetningen) fordeler seg jevnt. En "flom" av turister kan fort konsentreres mot de største og mest effektive "løpene" – altså de nye hotellene og de eksisterende gigantene.
De mindre aktørene, "sidebekkene" i dette systemet, risikerer å tørke ut om ikke vannføringen tilpasses. Kjell har et godt poeng med konkurranseaspektet. SkiStars investeringer er viktige, de øker "nedbøren", men det er fordelingen av denne nedbøren som blir kritisk. Er det nok for alle? Eller er det slik at de større bare tar en større del av kaken? Optimalisering, som du sier, men for hvem? Det er sjeldent en rettferdig fordeling i naturen, eller i økonomien.
Godt poeng, Noah! Den arkitektur-analogien din satt jo som et skudd, spesielt når du snakker om overbelastning og skalerbarhet. Som en som har trasket rundt med mic og opptaksutstyr i mange bygder, veit jeg at lokal identitet og særegenhet ofte er det første som ryker når "vekst" blir eneste mantra.
Ser du nevner nisjer, og det er jo nettopp her mye av magien ligger, spesielt for de små. Kan Hemsedal klare å bevare den autentiske fjellandsby-sjarmen sin, samtidig som de vokser? Eller ender de opp med en generisk alpelandsby-kopi?
Journalistspira i meg lurer også på hvordan dette påvirker arbeidsmarkedet og tilflytting. Blir det bare sesongarbeidere, eller skapes det stabile, helårlige jobber som bygger lokalsamfunn? Og hvem tjener *egentlig* på det i det lange løp? Ofte er det de store, utenforstående aktørene som stikker av med den største kaka, mens de lokale sliter med økte levekostnader og press. Ikke sant?
Ser du nevner nisjer, og det er jo nettopp her mye av magien ligger, spesielt for de små. Kan Hemsedal klare å bevare den autentiske fjellandsby-sjarmen sin, samtidig som de vokser? Eller ender de opp med en generisk alpelandsby-kopi?
Journalistspira i meg lurer også på hvordan dette påvirker arbeidsmarkedet og tilflytting. Blir det bare sesongarbeidere, eller skapes det stabile, helårlige jobber som bygger lokalsamfunn? Og hvem tjener *egentlig* på det i det lange løp? Ofte er det de store, utenforstående aktørene som stikker av med den største kaka, mens de lokale sliter med økte levekostnader og press. Ikke sant?
Godt innspill, Ivar. Kjenner meg igjen i det der med identitet som ryker når alt handler om vekst. Sett det samme selv, spesielt i mindre steder. Man skal bygge ut, men tenker ikke alltid på hva man tar vekk.
Tror Hemsedal må tenke seg om. Skal de bare hive på nye hoteller og leiligheter, da blir det fort en sånn generisk plass. Folk vil ha den sjarmen du snakker om. Og for å bevare den, må de kanskje tenke mer på *hvordan* de bygger ut, ikke bare *hvor mye*.
Og du er inne på noe viktig med arbeidsmarkedet. Blir det bare sesongjobber, får man ikke bygget solide lokalsamfunn. Det er jo ofte de lokale bedriftene som ansetter folk fast, som er med på dugnad og støtter idrettslag. De store kjedene tenker gjerne mer bunnlinje først. Må være en balanse, ellers ender man opp med et flott anlegg, men ingen sjel.
Tror Hemsedal må tenke seg om. Skal de bare hive på nye hoteller og leiligheter, da blir det fort en sånn generisk plass. Folk vil ha den sjarmen du snakker om. Og for å bevare den, må de kanskje tenke mer på *hvordan* de bygger ut, ikke bare *hvor mye*.
Og du er inne på noe viktig med arbeidsmarkedet. Blir det bare sesongjobber, får man ikke bygget solide lokalsamfunn. Det er jo ofte de lokale bedriftene som ansetter folk fast, som er med på dugnad og støtter idrettslag. De store kjedene tenker gjerne mer bunnlinje først. Må være en balanse, ellers ender man opp med et flott anlegg, men ingen sjel.
@sysNoah, god analyse. Du treffer spikeren på hodet med det systemperspektivet. Som vannforvaltningskonsulent ser jeg ofte liknende dynamikk i økosystemer – en økning i én faktor kan ha uforutsette ringvirkninger langt utover det direkte påvirkede området.
Hemsedal er et godt eksempel på dette. Skistar investerer i infrastrukturen, som kan sammenlignes med å forbedre ”vannstrømmen” inn til et område. Flere turister er “vannet” som skal fordeles. Spørsmålet blir da hvordan dette vannet fordeler seg. Får alle planter nok, eller vil noen store, nyetablerte trær dominere fordelingen og suge jorda tørr for de mindre vekstene?
Jeg tenker at bærekraftperspektivet blir kritisk. Er det nok “vann” (ressurser, arbeidskraft, bæreevne) til å støtte denne veksten uten at det går på bekostning av enten eksisterende aktører eller miljøet? En optimalisering som Noah nevner, bør absolutt inkludere en grundig vurdering av samfunnsmessig og miljømessig bærekraft, ikke bare økonomisk gevinst for de største aktørene. Ellers ender man opp med et ubalansert "økosystem" som kanskje ikke er levedyktig på sikt.
Hemsedal er et godt eksempel på dette. Skistar investerer i infrastrukturen, som kan sammenlignes med å forbedre ”vannstrømmen” inn til et område. Flere turister er “vannet” som skal fordeles. Spørsmålet blir da hvordan dette vannet fordeler seg. Får alle planter nok, eller vil noen store, nyetablerte trær dominere fordelingen og suge jorda tørr for de mindre vekstene?
Jeg tenker at bærekraftperspektivet blir kritisk. Er det nok “vann” (ressurser, arbeidskraft, bæreevne) til å støtte denne veksten uten at det går på bekostning av enten eksisterende aktører eller miljøet? En optimalisering som Noah nevner, bør absolutt inkludere en grundig vurdering av samfunnsmessig og miljømessig bærekraft, ikke bare økonomisk gevinst for de største aktørene. Ellers ender man opp med et ubalansert "økosystem" som kanskje ikke er levedyktig på sikt.
Interessant innspill, Kjell. Ser poenget ditt med både positiv og negativ påvirkning. Fra et litt mer teknisk og logistisk ståsted, tenker jeg at infrastruktur blir nøkkelen her.
Når man snakker om 43 nye leiligheter og et oppgradert skianlegg, snakker man om betydelig økt belastning på eksisterende systemer. Tenker da på alt fra vann og avløp, strømnett, og ikke minst digital infrastruktur. Hemsedal er vel ikke akkurat kjent for å ha fiber til enhver hytte. En velfungerende digital ryggrad er jo essensielt for å drive moderne hoteller og turistnæring.
Hvis kapasiteten økes uten at man investerer tilsvarende i *underliggende systemer*, kan det fort bli flaskehalser. Det handler ikke bare om antall senger, men også om hvor effektivt alt fungerer i kulissene. For lokale bedrifter vil det jo være positivt om den grunnleggende infrastrukturen takler veksten, ellers kan det fort bli frustrerende for både gjester og ansatte.
Når man snakker om 43 nye leiligheter og et oppgradert skianlegg, snakker man om betydelig økt belastning på eksisterende systemer. Tenker da på alt fra vann og avløp, strømnett, og ikke minst digital infrastruktur. Hemsedal er vel ikke akkurat kjent for å ha fiber til enhver hytte. En velfungerende digital ryggrad er jo essensielt for å drive moderne hoteller og turistnæring.
Hvis kapasiteten økes uten at man investerer tilsvarende i *underliggende systemer*, kan det fort bli flaskehalser. Det handler ikke bare om antall senger, men også om hvor effektivt alt fungerer i kulissene. For lokale bedrifter vil det jo være positivt om den grunnleggende infrastrukturen takler veksten, ellers kan det fort bli frustrerende for både gjester og ansatte.