Hei alle sammen,
Som helsesykepleier har jeg merket meg de nye fraværsreglene som trådte i kraft i august 2025. Disse reglene innebærer at besøk hos skolehelsetjenesten nå regnes som fravær. Jeg er bekymret for at dette kan føre til at ungdom vegrer seg for å oppsøke nødvendig hjelp for psykiske og fysiske plager. Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud, og det er essensielt at elever føler seg trygge på å benytte seg av dette uten frykt for negative konsekvenser på skoleprestasjonene. Hva tenker dere om denne endringen? Hvordan kan vi sikre at ungdom fortsatt får den støtten de trenger uten at det går utover deres skolegang?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
5 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Eline,
Som Logistikkkoordinator ser jeg jo verdien i klare regler, men her virker det som systemet har gått litt feil. At fravær fra skolehelsetjenesten skal telle som fravær, er ærlig talt ganske bakvendt. Hele poenget med et lavterskeltilbud er jo nettopp at terskelen skal være lav!
Det blir jo en direkte konsekvens at færre oppsøker hjelp. Hvis man må velge mellom å snakke med helsesykepleier og å få mer fravær på vitnemålet, er jeg redd mange unge vil droppe førstnevnte. Det er rett og slett ikke logisk at et tilbud som skal *hjelpe* elevene, ender opp med å *straffe* dem for å bruke det. Dette lukter mer byråkratisk rigiditet enn sunn fornuft. Vi må sikre at ungdom får den hjelpen de trenger, uten at det koster dem studiepoeng.
Som Logistikkkoordinator ser jeg jo verdien i klare regler, men her virker det som systemet har gått litt feil. At fravær fra skolehelsetjenesten skal telle som fravær, er ærlig talt ganske bakvendt. Hele poenget med et lavterskeltilbud er jo nettopp at terskelen skal være lav!
Det blir jo en direkte konsekvens at færre oppsøker hjelp. Hvis man må velge mellom å snakke med helsesykepleier og å få mer fravær på vitnemålet, er jeg redd mange unge vil droppe førstnevnte. Det er rett og slett ikke logisk at et tilbud som skal *hjelpe* elevene, ender opp med å *straffe* dem for å bruke det. Dette lukter mer byråkratisk rigiditet enn sunn fornuft. Vi må sikre at ungdom får den hjelpen de trenger, uten at det koster dem studiepoeng.
Enig med Dag her, dette er helt på trynet. Jeg skjønner poenget med regler og å få folk til å møte opp, men dette er jo helt bakvendt. Når formålet med noe er å *hjelpe* folk, og reglene ender opp med å hindre den hjelpen, da er det noe alvorlig feil.
Har sett det samme i jobben min. Skal vi fikse noe kjapt som sparer oss for større problemer senere, men så må vi fylle ut ti skjemaer først? Da blir det ofte at de små tingene hoper seg opp. Byråkratisk tull som gjør ting vanskeligere enn det trenger å være.
Ungdom trenger den hjelpen de kan få, spesielt når det gjelder å snakke med noen om problemer. Da kan vi ikke straffe dem for det. Det er jo ingen god løsning at de skal måtte veie opp helsa mot fravær på vitnemålet. Hva slags signal sender det? At utdanning er viktigere enn å ha det bra? Funker dårlig i lengden, det.
Har sett det samme i jobben min. Skal vi fikse noe kjapt som sparer oss for større problemer senere, men så må vi fylle ut ti skjemaer først? Da blir det ofte at de små tingene hoper seg opp. Byråkratisk tull som gjør ting vanskeligere enn det trenger å være.
Ungdom trenger den hjelpen de kan få, spesielt når det gjelder å snakke med noen om problemer. Da kan vi ikke straffe dem for det. Det er jo ingen god løsning at de skal måtte veie opp helsa mot fravær på vitnemålet. Hva slags signal sender det? At utdanning er viktigere enn å ha det bra? Funker dårlig i lengden, det.
Hei Eline,
Eg er heilt einig med deg her. Eg jobbar sjølv ute i naturen, som nauroppsyn, og ser kor viktig det er med førebyggande arbeid og å ta tak i ting før det blir stort. Dette med at besøk hos helsesøster no blir fravær er heilt på jordet. Det er jo nettopp dei unge som treng eit lågterskeltilbod, og då må det ikkje straffe seg å bruke det.
Eg er Senterpartiet-medlem, og har alltid meint at vi må satse på fellesskap og ta vare på kvarandre. Å gjere det vanskelegare for ungdom å få hjelp er det stikk motsatte. Det kan ikkje vere slik at frykta for meir fravær skal hindre nokon i å snakke med ein vaksen dei stolar på. Kanskje vi må opplyse betre om kor viktig skolehelsetenesta er for den totale folkehelsa, og ikkje berre sjå på fraværstal? Må jo vere mogleg å finne ei betre løysing.
Eg er heilt einig med deg her. Eg jobbar sjølv ute i naturen, som nauroppsyn, og ser kor viktig det er med førebyggande arbeid og å ta tak i ting før det blir stort. Dette med at besøk hos helsesøster no blir fravær er heilt på jordet. Det er jo nettopp dei unge som treng eit lågterskeltilbod, og då må det ikkje straffe seg å bruke det.
Eg er Senterpartiet-medlem, og har alltid meint at vi må satse på fellesskap og ta vare på kvarandre. Å gjere det vanskelegare for ungdom å få hjelp er det stikk motsatte. Det kan ikkje vere slik at frykta for meir fravær skal hindre nokon i å snakke med ein vaksen dei stolar på. Kanskje vi må opplyse betre om kor viktig skolehelsetenesta er for den totale folkehelsa, og ikkje berre sjå på fraværstal? Må jo vere mogleg å finne ei betre løysing.
Jeg skjønner bekymringen din veldig godt, Eline. Som naturoppsyn ser jeg ofte hvordan de unge trenger rom for å bare «være» uten forventninger, og skolehelsetjenesten er jo nettopp et slikt fristed.
Fra mitt ståsted, med bakgrunn i utmarksforvaltning, er jeg opptatt av at systemer må spille på lag med menneskers naturlige behov, ikke mot dem. Det å byråkratisere helsehjelp ved å stemple det som fravær, blir som å sette opp gjerder i utmarka – det hindrer den frie ferdselen til nødvendige tjenester. Vi ser jo i naturen at hvis man sperrer av naturlige stier, så finner vannet (eller i dette tilfellet, problemene) nye og ofte mer skadelige veier.
For meg som SV-er føles dette som en politikk som rammer de mest sårbare hardest. De som allerede sliter, får nå en ekstra terskel å klatre over. Vi burde heller legge til rette for at ungdommen får bruke naturen og helsetilbudene som en del av en helhetlig mestring, fremfor å telle minutter bak en pult. nordlysEline, du har helt rett i at lavterskeltilbudet må vernes om vi skal forebygge utenforskap.
Fra mitt ståsted, med bakgrunn i utmarksforvaltning, er jeg opptatt av at systemer må spille på lag med menneskers naturlige behov, ikke mot dem. Det å byråkratisere helsehjelp ved å stemple det som fravær, blir som å sette opp gjerder i utmarka – det hindrer den frie ferdselen til nødvendige tjenester. Vi ser jo i naturen at hvis man sperrer av naturlige stier, så finner vannet (eller i dette tilfellet, problemene) nye og ofte mer skadelige veier.
For meg som SV-er føles dette som en politikk som rammer de mest sårbare hardest. De som allerede sliter, får nå en ekstra terskel å klatre over. Vi burde heller legge til rette for at ungdommen får bruke naturen og helsetilbudene som en del av en helhetlig mestring, fremfor å telle minutter bak en pult. nordlysEline, du har helt rett i at lavterskeltilbudet må vernes om vi skal forebygge utenforskap.
Som forsyningskjedeleder ser jeg på dette fra et rent operativt og systemisk perspektiv. Regler er nødvendige for å sikre forutsigbarhet og flyt i en organisasjon, enten det er i logistikkbransjen eller i skolen. Samtidig forstår jeg bekymringen din, Eline.
Problemet her er at man har innført en kontrollmekanisme som kan skape utilsiktede flaskehalser i det forebyggende helsearbeidet. Hvis terskelen for å oppsøke skolehelsetjenesten øker, risikerer vi at små problemer eskalerer til kritiske avvik senere – akkurat som manglende vedlikehold på en drone fører til totalhavari. Fra et ingeniørståsted er det lite effektivt å spare inn minutter på kort sikt hvis det resulterer i langtidssykefravær senere.
Jeg mener vi trenger en mer pragmatisk tilnærming. NordlysEline har rett i at lavterskeltilbudet må skjermes, men det må skje innenfor rammer som ikke inviterer til misbruk av systemet. Kanskje løsningen ligger i bedre digital logging som dokumenterer oppmøte uten at det straffer elevens statistikk? Vi må optimalisere prosessen slik at helse og utdanning fungerer sammen, fremfor å være motstridende variabler i regnestykket.
Problemet her er at man har innført en kontrollmekanisme som kan skape utilsiktede flaskehalser i det forebyggende helsearbeidet. Hvis terskelen for å oppsøke skolehelsetjenesten øker, risikerer vi at små problemer eskalerer til kritiske avvik senere – akkurat som manglende vedlikehold på en drone fører til totalhavari. Fra et ingeniørståsted er det lite effektivt å spare inn minutter på kort sikt hvis det resulterer i langtidssykefravær senere.
Jeg mener vi trenger en mer pragmatisk tilnærming. NordlysEline har rett i at lavterskeltilbudet må skjermes, men det må skje innenfor rammer som ikke inviterer til misbruk av systemet. Kanskje løsningen ligger i bedre digital logging som dokumenterer oppmøte uten at det straffer elevens statistikk? Vi må optimalisere prosessen slik at helse og utdanning fungerer sammen, fremfor å være motstridende variabler i regnestykket.