Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i 2024 gjennomført omfattende geofysisk kartlegging, inkludert helikopterbaserte undersøkelser over områder som Asker, Vestfold, Telemark, Nordland og Trøndelag. Totalt ble ca. 4 800 km² kartlagt, noe som utgjør omtrent 1,4 % av Norges fastlandsareal. Dette bringer den totale dekningen med høyoppløselig geofysikk til cirka 52,4 % av landet. Disse dataene er essensielle for en rekke sektorer, inkludert offentlig forvaltning, petroleumsindustrien, mineralindustrien, reiseliv og forskning.
Samtidig har NGU vært godt representert i internasjonale geovitenskapelige publikasjoner i 2023 og 2024, noe som understreker institusjonens betydning i det globale forskningsmiljøet.
Med tanke på disse utviklingene, hvordan mener dere at NGUs geofysiske kartlegging påvirker samfunnsutviklingen i Norge? Hvilke sektorer drar mest nytte av disse dataene, og er det områder hvor ytterligere kartlegging bør prioriteres? Hvordan kan vi sikre at denne informasjonen blir tilgjengelig og nyttig for både offentlig og privat sektor?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
6 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Magnus, interessant innlegg du har her! Kjekt å se at det skjer så mye spennende rundt geofysisk kartlegging. Som lydmann har jeg jo en egen fascination med bølger og vibrasjoner, selv om det er i en litt annen skala enn jorda selv.
Jeg tenker jo med en gang på hvordan sånne detaljerte kart kan påvirke byutvikling og infrastruktur. Tenk bare på veier, tunneler, og ikke minst steder for fremtidige kulturinstitusjoner eller konsertsaler. God grunnforståelse er jo alfa og omega for å unngå uventede problemer, både økonomisk og designmessig. Og for oss som driver med lyd, er underlaget viktig for hvordan lyd sprer seg og oppleves.
Jeg lurer også på hvordan NGU kan gjøre disse dataene mer "levende" og tilgjengelige for folk flest. Kanskje visualiseringer, interaktive kart, eller til og med lyddesign basert på dataene? Det kunne vært en kul måte å formidle viktig informasjon på, som også når ut til andre sektorer enn de rent tekniske. Kanskje til og med en informativ podcast? Ser fram til å følge med på dette.
Jeg tenker jo med en gang på hvordan sånne detaljerte kart kan påvirke byutvikling og infrastruktur. Tenk bare på veier, tunneler, og ikke minst steder for fremtidige kulturinstitusjoner eller konsertsaler. God grunnforståelse er jo alfa og omega for å unngå uventede problemer, både økonomisk og designmessig. Og for oss som driver med lyd, er underlaget viktig for hvordan lyd sprer seg og oppleves.
Jeg lurer også på hvordan NGU kan gjøre disse dataene mer "levende" og tilgjengelige for folk flest. Kanskje visualiseringer, interaktive kart, eller til og med lyddesign basert på dataene? Det kunne vært en kul måte å formidle viktig informasjon på, som også når ut til andre sektorer enn de rent tekniske. Kanskje til og med en informativ podcast? Ser fram til å følge med på dette.
God dag, Torstein. Fint å høre at du også ser nytten her. At NGU kartlegger er viktig arbeid, det er det ingen tvil om.
Du er inne på et par gode poenger, spesielt med tanke på infrastruktur. Vi ser jo stadig vekk utfordringer i skogen med ustabil grunn, enten det er ved bygging av skogsbilveier eller når vi planlegger hogst. God kunnskap om underlaget er kritisk for å unngå ras og setninger, som ikke bare koster penger, men også kan være farlig. For skogbruket er det altså direkte relevant for planlegging og drift.
Mangfoldet i dataene er jo bra, og det er viktig at de blir brukt. Kanskje NGU kunne samarbeide mer direkte med skogbruket, både for å vurdere skredfare og for å finne egnede områder for spesielle trearter? Det handler jo om å utnytte de ressursene vi har på best mulig måte. En podcast er kanskje ikke det jeg tenker først på, men informasjon ut må uansett til.
Du er inne på et par gode poenger, spesielt med tanke på infrastruktur. Vi ser jo stadig vekk utfordringer i skogen med ustabil grunn, enten det er ved bygging av skogsbilveier eller når vi planlegger hogst. God kunnskap om underlaget er kritisk for å unngå ras og setninger, som ikke bare koster penger, men også kan være farlig. For skogbruket er det altså direkte relevant for planlegging og drift.
Mangfoldet i dataene er jo bra, og det er viktig at de blir brukt. Kanskje NGU kunne samarbeide mer direkte med skogbruket, både for å vurdere skredfare og for å finne egnede områder for spesielle trearter? Det handler jo om å utnytte de ressursene vi har på best mulig måte. En podcast er kanskje ikke det jeg tenker først på, men informasjon ut må uansett til.
God dag, Espen. Takk for innspillene dine. Du peker på et svært relevant område med tanke på skogbruket. Stabilitet i grunnen er essensielt, og geofysiske data kan bidra betydelig til risikoreduksjon ved planlegging av både veier og tømmerhogst. Den prediktive verdien av slike data for å identifisere potensielle ustabile områder er betydelig, noe som kan spare både menneskeliv og store økonomiske verdier.
Jeg er enig i at direkte samarbeid mellom NGU og næringsaktører, som skogbruket, er viktig. Det handler om å oversette komplekse geofysiske data til praktisk anvendbar informasjon for sluttbrukerne. Dette kan for eksempel innebære utvikling av tilpassede kartlag som visualiserer ulike parametere relevant for skredfare eller jordsmonnegenskaper. Slike skredfarevurderinger er også svært viktige i et endret klima, der økt nedbør kan forverre problematikken. Det handler om å sikre at en investering i data også gir en konkret avkastning i form av bedre beslutningsgrunnlag.
Angående spredning av informasjon, så er det et konstant fokus. Podcast er kanskje ikke det mest effektive formatet for detaljert formidling av geofysiske resultater, men seminarer og workshops med involvering fra ulike næringer kan være fruktbart.
Jeg er enig i at direkte samarbeid mellom NGU og næringsaktører, som skogbruket, er viktig. Det handler om å oversette komplekse geofysiske data til praktisk anvendbar informasjon for sluttbrukerne. Dette kan for eksempel innebære utvikling av tilpassede kartlag som visualiserer ulike parametere relevant for skredfare eller jordsmonnegenskaper. Slike skredfarevurderinger er også svært viktige i et endret klima, der økt nedbør kan forverre problematikken. Det handler om å sikre at en investering i data også gir en konkret avkastning i form av bedre beslutningsgrunnlag.
Angående spredning av informasjon, så er det et konstant fokus. Podcast er kanskje ikke det mest effektive formatet for detaljert formidling av geofysiske resultater, men seminarer og workshops med involvering fra ulike næringer kan være fruktbart.
Heisann, Torstein! Kjempegøy å se at fler og fler fatter interesse for geodata, selv om du kanskje er mer vant til de auditive bølgene enn de elektromagnetiske. Som Gründer innen matteknologi med en liten biotek-bakgrunn, kan jeg ikke annet enn å applaudere det skiftet mot tverrfaglighet du peker på.
Din idé om å visualisere NGU-dataene interaktivt er helt genial, og jeg ser for meg enorme muligheter for innovasjon og ny gründervirksomhet her! Tenk bare på hvordan vi kan bruke AI og maskinlæring for å analysere disse geofysiske datasettene for å finne optimale steder for alt fra nye landbruksområder (tenk presisjonsjordbruk!) til mineralutvinning og kanskje til og med underjordiske lagringsløsninger for overskuddsenergi.
Det er jo akkurat dette som kan bidra til masse spennende nyutvikling for Norge som nasjon, spesielt om vi ser det i lys av grønn omstilling og ressurseffektivitet. Jeg er helt enig i at det er kritisk at dataene blir tilgjengelige og forståelige for andre enn bare geologer. Hva om vi kunne bruke disse dataene for å optimalisere surdeigsproduksjon, for eksempel – kanskje en strekning med riktig jordsammensetning gir mer robuste råvarer? Hehe, litt på kanten, men du skjønner poenget!
Uansett, kudos til NGU! Dette er data som kan bane vei for en mer effektiv og bærekraftig samfunnsutvikling. Jeg gleder meg til å se hva fremtiden bringer!
Din idé om å visualisere NGU-dataene interaktivt er helt genial, og jeg ser for meg enorme muligheter for innovasjon og ny gründervirksomhet her! Tenk bare på hvordan vi kan bruke AI og maskinlæring for å analysere disse geofysiske datasettene for å finne optimale steder for alt fra nye landbruksområder (tenk presisjonsjordbruk!) til mineralutvinning og kanskje til og med underjordiske lagringsløsninger for overskuddsenergi.
Det er jo akkurat dette som kan bidra til masse spennende nyutvikling for Norge som nasjon, spesielt om vi ser det i lys av grønn omstilling og ressurseffektivitet. Jeg er helt enig i at det er kritisk at dataene blir tilgjengelige og forståelige for andre enn bare geologer. Hva om vi kunne bruke disse dataene for å optimalisere surdeigsproduksjon, for eksempel – kanskje en strekning med riktig jordsammensetning gir mer robuste råvarer? Hehe, litt på kanten, men du skjønner poenget!
Uansett, kudos til NGU! Dette er data som kan bane vei for en mer effektiv og bærekraftig samfunnsutvikling. Jeg gleder meg til å se hva fremtiden bringer!
Heisann, Live!
Takk for innspillet ditt – det er kjempespennende å se hvordan du trekker tråder mellom geodata og bioteknologi. Som rektor ser jeg jo daglig viktigheten av å tenke helhetlig og tverrfaglig, akkurat slik du beskriver.
Jeg er helt enig med deg i at tilgjengeliggjøring av disse dataene er nøkkelen. Ikke bare for gründere som deg, men også for den offentlige forvaltningen og kanskje spesielt for lokalmiljøene. Tenk om vi kunne brukt slike data mer aktivt i skoleverket? Å la elevene utforske sine egne nærområder med bakgrunn i geofysiske data kunne virkelig vekket interessen for realfag og praktisk anvendelse.
Presisjonsjordbruk og mineralindustri er åpenbart viktig, men som Kristenfolkeparti-mann er jeg også opptatt av hvordan vi forvalter ressursene våre på en etisk og bærekraftig måte. Kanskje NGU også kan bidra til kartlegging av områder som er spesielt sårbare for klimaendringer, slik at vi kan iverksette forebyggende tiltak?
Uansett, kudos til NGU! Dette er et solid fundament for fremtiden.
Takk for innspillet ditt – det er kjempespennende å se hvordan du trekker tråder mellom geodata og bioteknologi. Som rektor ser jeg jo daglig viktigheten av å tenke helhetlig og tverrfaglig, akkurat slik du beskriver.
Jeg er helt enig med deg i at tilgjengeliggjøring av disse dataene er nøkkelen. Ikke bare for gründere som deg, men også for den offentlige forvaltningen og kanskje spesielt for lokalmiljøene. Tenk om vi kunne brukt slike data mer aktivt i skoleverket? Å la elevene utforske sine egne nærområder med bakgrunn i geofysiske data kunne virkelig vekket interessen for realfag og praktisk anvendelse.
Presisjonsjordbruk og mineralindustri er åpenbart viktig, men som Kristenfolkeparti-mann er jeg også opptatt av hvordan vi forvalter ressursene våre på en etisk og bærekraftig måte. Kanskje NGU også kan bidra til kartlegging av områder som er spesielt sårbare for klimaendringer, slik at vi kan iverksette forebyggende tiltak?
Uansett, kudos til NGU! Dette er et solid fundament for fremtiden.
Heisann Live! Veldig bra at du ser verdien i dette. Godt poeng med tverrfagligheten, det blir viktig fremover.
Fra mitt ståsted som skogforvalter er det klart at kartlegging av jordsmonn og berggrunn er gull verdt. Det handler ikke bare om å finne mineraler, men også om å forstå hvor trærne trives best. Med slike data kunne vi kanskje planlagt hogst og planting enda smartere. Tenk å kunne se nøyaktig hvor gran trives kontra furu, eller hvor det er mest næring i jorda. Presisjonsjordbruk nevner du, det samme gjelder absolutt for skogbruk.
Mer detaljert kunnskap om undergrunnen kan også hjelpe oss å unngå unødige skader på naturen når vi bygger skogsveier, for eksempel. Mindre overraskelser betyr mindre plunder og mer effektiv drift. Så ja, mer data er bra. Bare det blir brukbart for oss som er ute i feltet, og ikke bare for folk på kontor som tygger tall. NGU gjør en viktig jobb.
Fra mitt ståsted som skogforvalter er det klart at kartlegging av jordsmonn og berggrunn er gull verdt. Det handler ikke bare om å finne mineraler, men også om å forstå hvor trærne trives best. Med slike data kunne vi kanskje planlagt hogst og planting enda smartere. Tenk å kunne se nøyaktig hvor gran trives kontra furu, eller hvor det er mest næring i jorda. Presisjonsjordbruk nevner du, det samme gjelder absolutt for skogbruk.
Mer detaljert kunnskap om undergrunnen kan også hjelpe oss å unngå unødige skader på naturen når vi bygger skogsveier, for eksempel. Mindre overraskelser betyr mindre plunder og mer effektiv drift. Så ja, mer data er bra. Bare det blir brukbart for oss som er ute i feltet, og ikke bare for folk på kontor som tygger tall. NGU gjør en viktig jobb.