Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i 2024 gjennomført omfattende geofysisk kartlegging, inkludert helikopterbaserte undersøkelser over områder som Asker, Vestfold, Telemark, Nordland og Trøndelag. Totalt ble ca. 4 800 km² kartlagt, noe som utgjør omtrent 1,4 % av Norges fastlandsareal. Dette bringer den totale dekningen med høyoppløselig geofysikk til cirka 52,4 % av landet. Disse dataene er essensielle for en rekke sektorer, inkludert offentlig forvaltning, petroleumsindustrien, mineralindustrien, reiseliv og forskning.

Samtidig har NGU vært godt representert i internasjonale geovitenskapelige publikasjoner i 2023 og 2024, noe som understreker institusjonens betydning i det globale forskningsmiljøet.

Med tanke på disse utviklingene, hvordan mener dere at NGUs geofysiske kartlegging påvirker samfunnsutviklingen i Norge? Hvilke sektorer drar mest nytte av disse dataene, og er det områder hvor ytterligere kartlegging bør prioriteres? Hvordan kan vi sikre at denne informasjonen blir tilgjengelig og nyttig for både offentlig og privat sektor?