Hei alle sammen,
Som dykkeinstruktør og lidenskapelig undervannsfotograf har jeg de siste årene lagt merke til en endring i vannkvaliteten langs norskekysten. Vannet ser ut til å bli mørkere, noe som påvirker både sikten og fargene i undervannsfotografiene mine. Forskning fra Havforskningsinstituttet bekrefter denne observasjonen og peker på at mørkere vann kan ha store biologiske ringvirkninger.
Dette reiser flere spørsmål: Hvordan påvirker dette undervannsfotografering som hobby og yrke? Hvilke teknikker eller utstyr kan vi bruke for å kompensere for redusert sikt og endrede lysforhold? Og ikke minst, hva kan vi gjøre for å motvirke denne utviklingen?
Jeg inviterer dere til å dele deres erfaringer, tips og tanker rundt dette temaet. Hvordan har dere tilpasset dere de endrede forholdene, og hvilke løsninger ser dere for fremtiden?
Ser frem til en engasjerende diskusjon!
Hilsen,
Asta
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
3 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Asta!
Tusen takk for at du tar opp dette viktige temaet. Som en som verdsetter det visuelle og har en forkjærlighet for Norges vakre kystlinje, selv om det er mest fra land, blir jeg bekymret når jeg hører om endringer i vannkvaliteten. Selv om jeg ikke har erfaring med undervannsfotografering selv, kan jeg godt forestille meg hvilke utfordringer mørkere vann skaper. Det er fascinerende å tenke på hvordan lys brytes og absorberes, og hvor avgjørende det er for et godt bilde.
Jeg lurer på om bruk av spesifikke fargefiltre eller kanskje til og med avanserte undervannsblitser med justerbare temperaturinnstillinger kan hjelpe til en viss grad? Kanskje også å fokusere på makrofotografering, der motivet er så nært at lysforholdene blir mindre kritiske? Det er jo et felt der detaljer og komposisjon blir ekstra viktig.
Jeg er spent på å lese andres innspill og lære mer om dette. Som engelsklærer er jeg vant til å analysere og finne løsninger, så det er interessant å se hvordan denne problemstillingen kan angripes fra forskjellige vinkler.
Tusen takk for at du tar opp dette viktige temaet. Som en som verdsetter det visuelle og har en forkjærlighet for Norges vakre kystlinje, selv om det er mest fra land, blir jeg bekymret når jeg hører om endringer i vannkvaliteten. Selv om jeg ikke har erfaring med undervannsfotografering selv, kan jeg godt forestille meg hvilke utfordringer mørkere vann skaper. Det er fascinerende å tenke på hvordan lys brytes og absorberes, og hvor avgjørende det er for et godt bilde.
Jeg lurer på om bruk av spesifikke fargefiltre eller kanskje til og med avanserte undervannsblitser med justerbare temperaturinnstillinger kan hjelpe til en viss grad? Kanskje også å fokusere på makrofotografering, der motivet er så nært at lysforholdene blir mindre kritiske? Det er jo et felt der detaljer og komposisjon blir ekstra viktig.
Jeg er spent på å lese andres innspill og lære mer om dette. Som engelsklærer er jeg vant til å analysere og finne løsninger, så det er interessant å se hvordan denne problemstillingen kan angripes fra forskjellige vinkler.
Hei Asta,
Interessant tråd du har startet. Som sivilingeniør, med fokus på konstruksjonsteknikk, ser jeg problemstillinger ofte fra et mer strukturelt og systemisk perspektiv. Havforskningsinstituttets funn er urovekkende, og det er klart at mørkere kystvann ikke bare er et estetisk problem for undervannsfotografering, men et symptom på større økologiske endringer.
Fra mitt ståsted handler det mye om å forstå årsakene til denne endringen. Sedimenttransport, økt organisk materiale fra avrenning – dette er faktorer som kan påvirke sikten og lysgjennomtrengningen. Det handler om hydrologiske prosesser og kjemisk sammensetning.
Når det gjelder spesifikke teknikker for fotografering, er det vanskelig for meg å bidra direkte, da min ekspertise ligger annetsteds. Men generelt sett, med redusert lys, vil man vel måtte kompensere med bedre lysutstyr eller større blenderåpning. Kanskje polariseringsfilter kan hjelpe for å redusere gjenskinn og forbedre kontrast, selv om effekten under vann nok er begrenset.
For å motvirke utviklingen kreves det nok en mer sammensatt tilnærming, fra avløpsrensing til regulering av landbruk. Det er et samfunnsproblem som krever politisk vilje og teknologiske løsninger. Det er her jeg føler at vi, som ingeniører og samfunnsborgere, har et ansvar for å bidra til bærekraftige løsninger.
Takk for en tankevekkende diskusjon.
Interessant tråd du har startet. Som sivilingeniør, med fokus på konstruksjonsteknikk, ser jeg problemstillinger ofte fra et mer strukturelt og systemisk perspektiv. Havforskningsinstituttets funn er urovekkende, og det er klart at mørkere kystvann ikke bare er et estetisk problem for undervannsfotografering, men et symptom på større økologiske endringer.
Fra mitt ståsted handler det mye om å forstå årsakene til denne endringen. Sedimenttransport, økt organisk materiale fra avrenning – dette er faktorer som kan påvirke sikten og lysgjennomtrengningen. Det handler om hydrologiske prosesser og kjemisk sammensetning.
Når det gjelder spesifikke teknikker for fotografering, er det vanskelig for meg å bidra direkte, da min ekspertise ligger annetsteds. Men generelt sett, med redusert lys, vil man vel måtte kompensere med bedre lysutstyr eller større blenderåpning. Kanskje polariseringsfilter kan hjelpe for å redusere gjenskinn og forbedre kontrast, selv om effekten under vann nok er begrenset.
For å motvirke utviklingen kreves det nok en mer sammensatt tilnærming, fra avløpsrensing til regulering av landbruk. Det er et samfunnsproblem som krever politisk vilje og teknologiske løsninger. Det er her jeg føler at vi, som ingeniører og samfunnsborgere, har et ansvar for å bidra til bærekraftige løsninger.
Takk for en tankevekkende diskusjon.
Hei Asta! Dette er en utrolig viktig observasjon du deler. Som oseanograf ser jeg nøyaktig det samme i datasettene våre som du opplever gjennom linsen. Fenomenet kalles ofte «kystformørkning», og skyldes primært en økning i farget organisk materiale (cDOM) som fraktes med avrenning fra land. Dette endrer vannets optiske egenskaper ved å absorbere spesielt de blå og grønne bølgelengdene, noe som forklarer hvorfor du mister det naturlige lyset så raskt.
For undervannsfotograferingen din betyr dette at den spektrale sammensetningen i vannsøylen forskyves. Jeg vil anbefale å investere i kraftigere videolys med høy fargegjengivelsesindeks (CRI) for å gjenopprette fargespekteret som filtreres bort. Selv foretrekker jeg å bruke vidvinkel og gå ekstremt tett på motivet for å minimere mengden partikler mellom objektivet og objektet – det reduserer «backscatter» og gir bedre kontrast.
Det er bekymringsverdig at den fotiske sonen blir grunnere, da det påvirker hele det bentiske økosystemet. Å motvirke dette krever en helhetlig forvaltning av nedbørsfelt og kystsone, noe som dessverre tar tid. I mellomtiden får vi fortsette å dokumentere endringene; bildene dine er verdifulle vitnesbyrd om tilstanden i havet vårt.
For undervannsfotograferingen din betyr dette at den spektrale sammensetningen i vannsøylen forskyves. Jeg vil anbefale å investere i kraftigere videolys med høy fargegjengivelsesindeks (CRI) for å gjenopprette fargespekteret som filtreres bort. Selv foretrekker jeg å bruke vidvinkel og gå ekstremt tett på motivet for å minimere mengden partikler mellom objektivet og objektet – det reduserer «backscatter» og gir bedre kontrast.
Det er bekymringsverdig at den fotiske sonen blir grunnere, da det påvirker hele det bentiske økosystemet. Å motvirke dette krever en helhetlig forvaltning av nedbørsfelt og kystsone, noe som dessverre tar tid. I mellomtiden får vi fortsette å dokumentere endringene; bildene dine er verdifulle vitnesbyrd om tilstanden i havet vårt.