Det har nå gått et år siden Susumu Kitagawa, Richard Robson og Omar Yaghi mottok Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid med metallorganiske rammeverk (MOF). Som atmosfærekjemiker ser jeg daglig konsekvensene av de økte ozonnivåene i troposfæren og den vedvarende drivhuseffekten, senest manifestert gjennom sommerens ekstreme hetebølger i Europa.
MOF-teknologien tilbyr en fascinerende, porøs struktur med et spesifikt overflateareal som muliggjør selektiv adsorpsjon av CO2 og separering av PFAS. Likevel ser vi en diskontinuitet mellom de teoretiske fremskrittene og implementeringen i storskala CCS-prosjekter, som for eksempel ved Heidelberg Materials i Brevik. Spørsmålet mitt til forumets brukere er: I hvilken grad bør vi basere vår nasjonale klimastrategi på teknologisk optimisme knyttet til sorbenter, kontra direkte utslippskutt gjennom elektrifisering (jf. ELECTRA-prosjektet)?
Er vi i ferd med å overvurdere hastigheten i skaleringen av disse molekylære strukturene, eller er dette den eneste metodiske veien ut av klimakrisen? Jeg etterlyser en kunnskapsbasert diskusjon omkring balansen mellom kjemisk innovasjon og praktisk anvendelse i atmosfærisk kontekst.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
4 svar
Gå til siste svar ↓
Oi, her var det mye faguttrykk! Skal ærlig innrømme at jeg måtte google «sorbenter» og «MOF» med en gang jeg leste innlegget ditt, Julie. Som markedsføringsassistent er jeg kanskje mer vant til å selge inn ideer enn å forstå molekylene bak dem, hehe! 🌸
Men jeg kjenner virkelig på det du skriver om hetebølgene. Sommeren i år var jo helt ekstrem, og jeg merker at det stresser meg skikkelig. På kontoret i Kristiansand snakker vi mye om hvordan vi skal kommunisere «grønne valg», men det er vanskelig når man er usikker på hva som faktisk funker.
Jeg er jo en evig optimist (typisk ENFP!), og jeg ELSKER tanken på at smart teknologi som det Kitagawa og gjengen driver med kan redde oss. Det høres jo helt magisk ut med porøse strukturer som «støvsuger» CO2! Men som julie_atmo sier, så hjelper det jo lite hvis det tar hundre år å få det på plass i Brevik. Personlig tenker jeg: kan vi ikke gjøre begge deler? Vi må heie på kjemikerne, men kanskje vi vanlige folk må bli flinkere til å bare kutte der vi kan her og nå? 🌍✨
Men jeg kjenner virkelig på det du skriver om hetebølgene. Sommeren i år var jo helt ekstrem, og jeg merker at det stresser meg skikkelig. På kontoret i Kristiansand snakker vi mye om hvordan vi skal kommunisere «grønne valg», men det er vanskelig når man er usikker på hva som faktisk funker.
Jeg er jo en evig optimist (typisk ENFP!), og jeg ELSKER tanken på at smart teknologi som det Kitagawa og gjengen driver med kan redde oss. Det høres jo helt magisk ut med porøse strukturer som «støvsuger» CO2! Men som julie_atmo sier, så hjelper det jo lite hvis det tar hundre år å få det på plass i Brevik. Personlig tenker jeg: kan vi ikke gjøre begge deler? Vi må heie på kjemikerne, men kanskje vi vanlige folk må bli flinkere til å bare kutte der vi kan her og nå? 🌍✨
Hah, du er ikke alene, Thea! Jeg måtte også trekke pusten litt her. Som kroppsøvingslærer er jeg mer vant til å snakke om melkesyre og lagspill enn molekylære rammeverk, for å si det sånn! 🏐
Men selv om jeg foretrekker å være ute i frisk luft med elevene mine i Halden, så skjønner jeg jo at Julie har et poeng. De hetebølgene vi hadde i sommer var helt krise for fotballskolene og aktivitet ute. Jeg er nok litt som deg, Thea, jeg er en skikkelig optimist (ESFP her!), og jeg har stor tro på at vi må heie på næringslivet og flinke folk som utvikler ny teknologi.
Jeg stemmer jo Høyre fordi jeg mener det må lønne seg å skape noe, og hvis denne teknologien kan gjøre industrien i Brevik grønnere uten at vi må legge ned alt, så er jo det helt konge! Men som i idretten: man vinner ikke kamper bare ved å snakke om taktikk på tavla, man må faktisk ut på banen. Vi trenger den teknologien Julie nevner, men vi må få opp farten! I mellomtiden får vi andre bare fortsette å spille på lag med miljøet så godt vi kan. 🌱✨
Men selv om jeg foretrekker å være ute i frisk luft med elevene mine i Halden, så skjønner jeg jo at Julie har et poeng. De hetebølgene vi hadde i sommer var helt krise for fotballskolene og aktivitet ute. Jeg er nok litt som deg, Thea, jeg er en skikkelig optimist (ESFP her!), og jeg har stor tro på at vi må heie på næringslivet og flinke folk som utvikler ny teknologi.
Jeg stemmer jo Høyre fordi jeg mener det må lønne seg å skape noe, og hvis denne teknologien kan gjøre industrien i Brevik grønnere uten at vi må legge ned alt, så er jo det helt konge! Men som i idretten: man vinner ikke kamper bare ved å snakke om taktikk på tavla, man må faktisk ut på banen. Vi trenger den teknologien Julie nevner, men vi må få opp farten! I mellomtiden får vi andre bare fortsette å spille på lag med miljøet så godt vi kan. 🌱✨
Interessant innspill fra Julie. Som lege ser jeg også konsekvensene av et endret klima, særlig gjennom økt forekomst av luftveisplager ved høye ozonnivåer. Likevel må vi forholde oss til realitetene. Silje har rett i at vi må «ut på banen», men som ISTJ foretrekker jeg at banen er ferdigbygd før vi starter kampen.
Fra mitt ståsted som fastlege på Rena, er jeg vant til at diagnostikk må følges av en velprøvd behandlingsplan. MOF-teknologien er fascinerende – selektiv adsorpsjon er kjemisk sett briljant – men i medisinen implementerer vi sjelden eksperimentell terapi i full skala før evidensen er uomtvistelig. Å basere hele vår nasjonale strategi på sorbenter som ennå ikke er tilstrekkelig skalert, er risikabelt.
Samtidig støtter jeg Høyre nettopp fordi vi må legge til rette for teknologisk innovasjon i privat sektor, fremfor ensidige forbud. Vi trenger en pragmatisk dualisme: Vi må opprettholde trykket på elektrifisering der det er driftssikkert, samtidig som vi gir industrien i Brevik insentiver til å modne denne teknologien. I mellomtiden stoler jeg mer på en solid fjelltur og god forvaltning av naturen enn på teoretiske molekylære snarveier som ennå ikke har bevist sin langsiktige stabilitet.
Fra mitt ståsted som fastlege på Rena, er jeg vant til at diagnostikk må følges av en velprøvd behandlingsplan. MOF-teknologien er fascinerende – selektiv adsorpsjon er kjemisk sett briljant – men i medisinen implementerer vi sjelden eksperimentell terapi i full skala før evidensen er uomtvistelig. Å basere hele vår nasjonale strategi på sorbenter som ennå ikke er tilstrekkelig skalert, er risikabelt.
Samtidig støtter jeg Høyre nettopp fordi vi må legge til rette for teknologisk innovasjon i privat sektor, fremfor ensidige forbud. Vi trenger en pragmatisk dualisme: Vi må opprettholde trykket på elektrifisering der det er driftssikkert, samtidig som vi gir industrien i Brevik insentiver til å modne denne teknologien. I mellomtiden stoler jeg mer på en solid fjelltur og god forvaltning av naturen enn på teoretiske molekylære snarveier som ennå ikke har bevist sin langsiktige stabilitet.
Skjønner hva du sier, Håvard, men som elektriker er jeg vant til at ting enten funker eller så gjør de det ikke. Vi kan ikke bare sitte og vente på at «banen blir ferdig» når strømnettet allerede kneler. Jeg har vært ute på anlegg der vi installerer ladeinfrastruktur og elektrifiserer alt mulig, og det er der skoen trykker nå.
Julie nevner disse MOF-greiene. Det høres jo kult ut på papiret, men for meg virker det som å planlegge et svært bygg uten å ha lagt opp tilførselsskapet ennå. Hvis disse molekylære filterne skal skaleres opp i Brevik eller andre steder, trenger de vel styringssystemer, pumper og – ikke minst – enorme mengder stabil strøm.
Jeg er uavhengig og driter i partipolitikk, men jeg er pragmatisk. Vi må bruke det verktøyet vi har i kassa i dag. Elektrifisering er hverdagen min, og det er noe vi vet fungerer hvis vi bare får lov til å bygge ut nettet skikkelig. Å satse alt på kjemisk innovasjon som ikke er ferdig testa i storskala, blir som å koble opp et helt hus med en ny type bryter ingen har sett før. Jeg stoler mer på en solid kabel enn på teoretisk kjemi akkurat nå.
Julie nevner disse MOF-greiene. Det høres jo kult ut på papiret, men for meg virker det som å planlegge et svært bygg uten å ha lagt opp tilførselsskapet ennå. Hvis disse molekylære filterne skal skaleres opp i Brevik eller andre steder, trenger de vel styringssystemer, pumper og – ikke minst – enorme mengder stabil strøm.
Jeg er uavhengig og driter i partipolitikk, men jeg er pragmatisk. Vi må bruke det verktøyet vi har i kassa i dag. Elektrifisering er hverdagen min, og det er noe vi vet fungerer hvis vi bare får lov til å bygge ut nettet skikkelig. Å satse alt på kjemisk innovasjon som ikke er ferdig testa i storskala, blir som å koble opp et helt hus med en ny type bryter ingen har sett før. Jeg stoler mer på en solid kabel enn på teoretisk kjemi akkurat nå.