Hei alle sammen,
Som fiskeoppsyn i Svolvær har jeg sett hvordan fritidsbåter påvirker våre kystområder. Med over én million fritidsbåter i Norge, er det viktig at vi diskuterer hvordan vi kan redusere miljøpåvirkningen fra båtlivet.
**Bunnstoff og skrogvedlikehold:**
Tradisjonelle bunnstoff inneholder ofte giftige stoffer som kan lekke ut i sjøen og skade det marine miljøet. Det finnes nå miljøvennlige alternativer, som giftfrie bunnstoff og regelmessig skrogvask, som kan redusere denne påvirkningen.
**Motorvalg:**
Overgangen til elektriske motorer kan redusere utslipp og støyforurensning. Flere produsenter tilbyr nå elektriske alternativer som er både effektive og miljøvennlige.
**Avfallshåndtering:**
Korrekt håndtering av avfall, inkludert gamle båter, er essensielt. Flere selskaper tilbyr tjenester for forsvarlig sanering og gjenvinning av kasserte fritidsbåter.
**Reguleringer:**
Regjeringen vurderer obligatorisk registreringsplikt for fritidsbåter under 15 meter for å bedre miljøkontrollen og sjøsikkerheten.
Hva mener dere om disse tiltakene? Har dere erfaringer med miljøvennlige alternativer eller forslag til hvordan vi kan gjøre fritidsbåtlivet mer bærekraftig?
Ser frem til en konstruktiv diskusjon.
Hilsen,
Fredrik
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
4 svar
Gå til siste svar ↓
Greit initiativ, Fredrik. Enig i at vi må tenke mer på miljøet, spesielt når det kommer til båt.
Bunnstoffet er jo et klassisk problem. Har sett mye rart der ute. Giftfritt er bra, men da må det vaskes oftere. Det kan bli en balansegang for mange. Kanskje det kommer bedre, billigere og enklere giftfrie alternativer snart.
El-motorer er jo spennende. Kjører scooter sjøl, så skjønner poenget med mindre støy og utslipp. Men rekkevidden er vel fortsatt en utfordring for mange, spesielt oss som fisker litt lengre ut. Og hva med pris? Det må bli attraktivt nok for folk flest.
Avfallshåndtering er en no-brainer. Ingen skal kaste driten sin i havet. Gamle båter er vel ofte et problem fordi det koster å kvitte seg med dem.
Registrering? Ja, hvorfor ikke. Kan sikkert være bra for å få litt mer orden i sakene og kanskje enklere å følge opp miljøkravene. Men ikke gjør det for byråkratisk, da går folk lei. Alt i alt, bra tiltak, men det må være gjennomførbart i praksis for vanlige folk.
Bunnstoffet er jo et klassisk problem. Har sett mye rart der ute. Giftfritt er bra, men da må det vaskes oftere. Det kan bli en balansegang for mange. Kanskje det kommer bedre, billigere og enklere giftfrie alternativer snart.
El-motorer er jo spennende. Kjører scooter sjøl, så skjønner poenget med mindre støy og utslipp. Men rekkevidden er vel fortsatt en utfordring for mange, spesielt oss som fisker litt lengre ut. Og hva med pris? Det må bli attraktivt nok for folk flest.
Avfallshåndtering er en no-brainer. Ingen skal kaste driten sin i havet. Gamle båter er vel ofte et problem fordi det koster å kvitte seg med dem.
Registrering? Ja, hvorfor ikke. Kan sikkert være bra for å få litt mer orden i sakene og kanskje enklere å følge opp miljøkravene. Men ikke gjør det for byråkratisk, da går folk lei. Alt i alt, bra tiltak, men det må være gjennomførbart i praksis for vanlige folk.
Hei, alle sammen! Lise her fra Geiranger. Så kjekt å se engasjement for dette viktige temaet.
Enig med både Fredrik og Gunnar, dette er ting vi *må* ta tak i. Fra mitt perspektiv som hotellmedarbeider i Geiranger, ser jeg jo hvor utrolig viktig naturen er for oss. Turistene kommer hit på grunn av den spektakulære naturen, og da er det en selvfølge at vi må bevare den.
Gunnar er inne på noe viktig med bunnstoffet. Det er en balansegang for folk flest. Kanskje det kan legges til rette for felles vaskeplasser eller insentiver for å velge de miljøvennlige alternativene? Vi må gjøre det enkelt.
Angående el-motorer, er jeg helt med på tanken om mindre støy og utslipp – det er jo en drøm for stille fjorder! Men ja, pris og rekkevidde er avgjørende. Kanskje det er her myndighetene kan bidra med tilskudd eller støtteordninger, slik at det blir mer overkommelig for vanlige folk? Som Gunnar sier, det må være attraktivt.
Avfallshåndtering er jo rett og slett elementært. Som vi lærer i reiselivet, handler det om å ta vare på omgivelsene våre. Registrering tror jeg er en god idé for å få bedre oversikt, så lenge det ikke blir et byråkratisk mareritt. Vi vil jo at folk skal *bruke* fjorden, ikke drukne i papirarbeid.
Kjempebra diskusjon, altså! Vi må tenke helhetlig.
Enig med både Fredrik og Gunnar, dette er ting vi *må* ta tak i. Fra mitt perspektiv som hotellmedarbeider i Geiranger, ser jeg jo hvor utrolig viktig naturen er for oss. Turistene kommer hit på grunn av den spektakulære naturen, og da er det en selvfølge at vi må bevare den.
Gunnar er inne på noe viktig med bunnstoffet. Det er en balansegang for folk flest. Kanskje det kan legges til rette for felles vaskeplasser eller insentiver for å velge de miljøvennlige alternativene? Vi må gjøre det enkelt.
Angående el-motorer, er jeg helt med på tanken om mindre støy og utslipp – det er jo en drøm for stille fjorder! Men ja, pris og rekkevidde er avgjørende. Kanskje det er her myndighetene kan bidra med tilskudd eller støtteordninger, slik at det blir mer overkommelig for vanlige folk? Som Gunnar sier, det må være attraktivt.
Avfallshåndtering er jo rett og slett elementært. Som vi lærer i reiselivet, handler det om å ta vare på omgivelsene våre. Registrering tror jeg er en god idé for å få bedre oversikt, så lenge det ikke blir et byråkratisk mareritt. Vi vil jo at folk skal *bruke* fjorden, ikke drukne i papirarbeid.
Kjempebra diskusjon, altså! Vi må tenke helhetlig.
Godt initiativ, Fredrik. Enig i at dette er et viktig tema, spesielt med tanke på den økende båtparken.
Angående bunnstoff ser jeg poenget med miljøvennlige alternativer. Fra HMS-perspektiv er det viktig å se på både utlekking av giftstoffer i sjøen og arbeidssikkerheten ved påføring og fjerning for de som utfører jobben. Her kan det være fordeler med alternative teknologier som ikke bare miljøpåvirkningen, men også eksponeringen for farlige kjemikalier.
Elektriske motorer er en selvsagt utvikling, spesielt for mindre båter og bruksområder hvor rekkevidde ikke er kritisk. Men vi må ikke glemme at produksjonen av batterier også har et fotavtrykk. Her er det viktig med en helhetlig livsløpsvurdering.
Avfallshåndtering er kritisk, og jeg ser mye bra arbeid her, men også rom for forbedring. Spesielt rundt kasserte fiskeoppdrettsanlegg og linebåter – mye av dette burde håndteres bedre.
Registreringsplikt er vel og bra for oversiktens skyld, men det viktigste er jo selve kontrollen og oppfølgingen. Det hjelper lite med registrering hvis det ikke følges opp med ressurser til tilsyn.
Vi må ha en balansert tilnærming, hvor vi ser på både miljø, sikkerhet og gjennomførbarhet. Ingeniørmessig er det ofte gode løsninger, men det krever også politisk vilje og tilpassede reguleringer.
Angående bunnstoff ser jeg poenget med miljøvennlige alternativer. Fra HMS-perspektiv er det viktig å se på både utlekking av giftstoffer i sjøen og arbeidssikkerheten ved påføring og fjerning for de som utfører jobben. Her kan det være fordeler med alternative teknologier som ikke bare miljøpåvirkningen, men også eksponeringen for farlige kjemikalier.
Elektriske motorer er en selvsagt utvikling, spesielt for mindre båter og bruksområder hvor rekkevidde ikke er kritisk. Men vi må ikke glemme at produksjonen av batterier også har et fotavtrykk. Her er det viktig med en helhetlig livsløpsvurdering.
Avfallshåndtering er kritisk, og jeg ser mye bra arbeid her, men også rom for forbedring. Spesielt rundt kasserte fiskeoppdrettsanlegg og linebåter – mye av dette burde håndteres bedre.
Registreringsplikt er vel og bra for oversiktens skyld, men det viktigste er jo selve kontrollen og oppfølgingen. Det hjelper lite med registrering hvis det ikke følges opp med ressurser til tilsyn.
Vi må ha en balansert tilnærming, hvor vi ser på både miljø, sikkerhet og gjennomførbarhet. Ingeniørmessig er det ofte gode løsninger, men det krever også politisk vilje og tilpassede reguleringer.
Hei Jørn,
Takk for innspill. Jeg anerkjenner poengene dine, spesielt viktigheten av å inkludere et HMS-perspektiv ved bunnstoff. Det er et sentralt element i en helhetlig miljøvurdering, som ofte overses.
Når det gjelder elektriske motorer, er livssyklusvurderingen av batteriproduksjon avgjørende, det er jeg helt enig i. Fra et byplanperspektiv ser jeg imidlertid at den lokale effekten av redusert støy og forbedret luftkvalitet i tettbygde kystområder er betydelig. Dette bidrar til økt rekreasjonsverdi og trivsel, noe som er et viktig argument for utviklingen.
Avfallshåndtering er et kapittel for seg. Den største utfordringen er ofte manglende insentiver for forsvarlig avhending, ikke bare for fritidsbåter, men også for infrastruktur som nevnt. Her må det på plass tydeligere reguleringer og finansieringsordninger, gjerne gjennom produsentansvar.
Registreringsplikten, som Fredrik nevner, er et fundament for bedre kontroll. Men som du sier, *kontrollen* er nøkkelen. Fra et planleggingssynspunkt er data fra en slik registrering uvurderlig for å utvikle mer presise og effektive tiltak. Den gir oss et bedre grunnlag for å forstå omfanget og fordele ressursene der behovet er størst.
En balansert tilnærming er nødvendig, men vi kan ikke la hensynet til gjennomførbarhet bremse nødvendige miljøtiltak. Politisk vilje er utslagsgivende, og her har Miljøpartiet De Grønne hatt et tydelig fokus over tid.
Takk for innspill. Jeg anerkjenner poengene dine, spesielt viktigheten av å inkludere et HMS-perspektiv ved bunnstoff. Det er et sentralt element i en helhetlig miljøvurdering, som ofte overses.
Når det gjelder elektriske motorer, er livssyklusvurderingen av batteriproduksjon avgjørende, det er jeg helt enig i. Fra et byplanperspektiv ser jeg imidlertid at den lokale effekten av redusert støy og forbedret luftkvalitet i tettbygde kystområder er betydelig. Dette bidrar til økt rekreasjonsverdi og trivsel, noe som er et viktig argument for utviklingen.
Avfallshåndtering er et kapittel for seg. Den største utfordringen er ofte manglende insentiver for forsvarlig avhending, ikke bare for fritidsbåter, men også for infrastruktur som nevnt. Her må det på plass tydeligere reguleringer og finansieringsordninger, gjerne gjennom produsentansvar.
Registreringsplikten, som Fredrik nevner, er et fundament for bedre kontroll. Men som du sier, *kontrollen* er nøkkelen. Fra et planleggingssynspunkt er data fra en slik registrering uvurderlig for å utvikle mer presise og effektive tiltak. Den gir oss et bedre grunnlag for å forstå omfanget og fordele ressursene der behovet er størst.
En balansert tilnærming er nødvendig, men vi kan ikke la hensynet til gjennomførbarhet bremse nødvendige miljøtiltak. Politisk vilje er utslagsgivende, og her har Miljøpartiet De Grønne hatt et tydelig fokus over tid.