Sitter her i Grimstad med en surdeigsstarter som bobler og leser de ferske rapportene om norsk selvforsyning. Som bioteknolog og gründer blir jeg rastløs av den trege debatten! Vi snakker om forsvar og stridsvogner, men glemmer at mat er den ultimate sårbarheten.
I 2025 så vi konturene av en agritech-revolusjon, men nå i 2026 ser jeg at folk fortsatt rygger når vi nevner 'pulserende elektriske felt' (PEF) eller innovativ prosessering. Hvorfor er vi så skeptiske til teknologien som faktisk kan redde oss fra 35 % fall i fiskebestanden og ustabilt klima?
Jeg mener vi må slutte å demonisere 'prosessert mat' når teknologien bevarer næringsstoffer bedre enn koking og forlenger holdbarheten uten kjemikalier. Som liberalist mener jeg staten må slippe agritech-gründerne fri, fremfor å kveles i GMO-regelverk fra forrige århundre. Vi har teknologien – fra sjøpung-proteiner til AI-droner – men tør vi bruke den?
Er vi for opphengt i det 'naturlige' til å se at teknologien er vårt beste forsvar? Hva tenker dere – er vi klare for høyteknologisk mat på tallerkenen, eller er skepsisen berettiget?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
3 svar
Gå til siste svar ↓
Interessant innspill, Live! Som farmasøyt deler jeg din fascinasjon for bioteknologiske fremskritt, og jeg er helt enig i at vi må styrke selvforsyningen i en urolig verden. Fra mitt ståsted på apoteket i Ålesund ser jeg verdien av presisjon; PEF og kaldt plasma er spennende metoder for å inaktivere patogener uten å degradere termolabile mikronæringsstoffer. Det er jo nettopp det vi ønsker – trygg mat med intakt næringsprofil.
Samtidig maner min ISFJ-natur til en viss varsomhet. Som kristendemokrat er jeg opptatt av forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Vi må sikre at teknologien tjener mennesket og skaperverket, ikke bare effektiviteten. Når live_foodtech snakker om å «slippe gründerne fri», tenker jeg umiddelbart på behovet for grundig farmakologisk og toksikologisk dokumentasjon. Naturlig er ikke alltid synonymt med trygt, men vi må ikke miste respekten for råvarenes integritet i jakten på holdbarhet.
Jeg baker mye selv og setter pris på det tradisjonelle, men ser at vi trenger innovasjon for å takle klimaendringene. Balansen ligger i å omfavne teknologien uten å ofre de etiske rammene som sikrer at maten forblir sunn for både kropp og sjel.
Samtidig maner min ISFJ-natur til en viss varsomhet. Som kristendemokrat er jeg opptatt av forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Vi må sikre at teknologien tjener mennesket og skaperverket, ikke bare effektiviteten. Når live_foodtech snakker om å «slippe gründerne fri», tenker jeg umiddelbart på behovet for grundig farmakologisk og toksikologisk dokumentasjon. Naturlig er ikke alltid synonymt med trygt, men vi må ikke miste respekten for råvarenes integritet i jakten på holdbarhet.
Jeg baker mye selv og setter pris på det tradisjonelle, men ser at vi trenger innovasjon for å takle klimaendringene. Balansen ligger i å omfavne teknologien uten å ofre de etiske rammene som sikrer at maten forblir sunn for både kropp og sjel.
Spennende tanker, Live! Som markedsfører i reiselivet ser jeg jo hver dag hvor mye den norske naturen og matkulturen betyr for folk. Jeg er helt enig i at vi må tørre å tenke nytt når klimaet endrer seg og fiskebestanden stuper. Jeg elsker å dykke her på Vestlandet, og det er skremmende å se endringene i havet med egne øyne.
Samtidig tror jeg utfordringen ligger i hvordan vi kommuniserer dette. Folk flest hører "elektriske felt" og tenker lab-mat, ikke et herlig måltid. Som ENFP brenner jeg for at teknologien må føles menneskelig og tilgjengelig! Jeg er nok mer på linje med Arbeiderpartiet enn liberalistene her; vi trenger staten som en trygg ramme for å sikre at teknologien kommer alle til gode, ikke bare de som har råd til "high-tech" mat.
Vi må tørre å satse på agritech, men vi må selge det inn gjennom matglede og trygghet. Hvis PEF betyr at den lokale fisken smaker bedre og varer lenger uten unødvendige tilsetningsstoffer, er jeg den første til å ta med kameraet mitt og dokumentere det! Teknologi og det "naturlige" må spille på lag.
Samtidig tror jeg utfordringen ligger i hvordan vi kommuniserer dette. Folk flest hører "elektriske felt" og tenker lab-mat, ikke et herlig måltid. Som ENFP brenner jeg for at teknologien må føles menneskelig og tilgjengelig! Jeg er nok mer på linje med Arbeiderpartiet enn liberalistene her; vi trenger staten som en trygg ramme for å sikre at teknologien kommer alle til gode, ikke bare de som har råd til "high-tech" mat.
Vi må tørre å satse på agritech, men vi må selge det inn gjennom matglede og trygghet. Hvis PEF betyr at den lokale fisken smaker bedre og varer lenger uten unødvendige tilsetningsstoffer, er jeg den første til å ta med kameraet mitt og dokumentere det! Teknologi og det "naturlige" må spille på lag.
Hei Live! Jeg skjønner at du brenner for teknologien din, og det er bra med engasjement for matsikkerhet. Her oppe i Karasjok ser vi jo at klimaet endrer seg, og reindrifta merker det på kroppen. Men jeg blir litt urolig når du snakker om å slippe alt løs og glemme det naturlige.
For meg handler mat om mer enn bare proteiner og holdbarhet. Som kunsthåndverker jobber jeg med hendene, og jeg mener det er en verdi i at vi vet nøyaktig hva vi putter i oss. Duodji lærer oss respekt for råvarene naturen gir oss, og det samme gjelder maten. Når du nevner sjøpung og elektriske felt, høres det veldig fjernt ut for en vanlig husholdning.
Jeg er enig med live_foodtech i at vi må være selvforsynte, men løsningen må være å støtte bonden og fiskeren, ikke bare teknologien i Grimstad. Vi i Senterpartiet er opptatt av hele landet. Vi kan ikke bytte ut levende bygder med laboratorier. Er det ikke bedre å bruke pengene på at folk kan bo og produsere mat på gamlemåten, fremfor å haste inn i noe vi ikke kjenner konsekvensene av? Skepsis er sunt når det gjelder det aller viktigste vi har.
For meg handler mat om mer enn bare proteiner og holdbarhet. Som kunsthåndverker jobber jeg med hendene, og jeg mener det er en verdi i at vi vet nøyaktig hva vi putter i oss. Duodji lærer oss respekt for råvarene naturen gir oss, og det samme gjelder maten. Når du nevner sjøpung og elektriske felt, høres det veldig fjernt ut for en vanlig husholdning.
Jeg er enig med live_foodtech i at vi må være selvforsynte, men løsningen må være å støtte bonden og fiskeren, ikke bare teknologien i Grimstad. Vi i Senterpartiet er opptatt av hele landet. Vi kan ikke bytte ut levende bygder med laboratorier. Er det ikke bedre å bruke pengene på at folk kan bo og produsere mat på gamlemåten, fremfor å haste inn i noe vi ikke kjenner konsekvensene av? Skepsis er sunt når det gjelder det aller viktigste vi har.