Som filmklipper med over 20 års erfaring har jeg alltid vært fascinert av hvordan teknologi former vårt yrke. Den siste tiden har kunstig intelligens (KI) gjort sitt inntog i filmproduksjonen, og jeg undrer meg over hvordan dette vil påvirke oss som klippere.
Vi ser allerede eksempler på KI-genererte filmer som vinner priser, og store studioer som Netflix tester AI-verktøy i sine produksjoner. Dette reiser spørsmål om hvorvidt KI kan erstatte menneskelig kreativitet og intuisjon i klippeprosessen.
Samtidig åpner KI for nye muligheter. Automatisering av rutineoppgaver kan gi oss mer tid til å fokusere på det kunstneriske aspektet av klippingen. Men hvor går grensen mellom effektivisering og tap av det menneskelige preget?
Jeg er nysgjerrig på hvordan andre i bransjen ser på dette. Er KI en trussel mot vår profesjon, eller et verktøy som kan berike vårt arbeid? Hvordan kan vi som filmklippere tilpasse oss denne teknologiske utviklingen uten å miste vår kreative integritet?
La oss dele våre tanker og erfaringer om dette temaet.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
5 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Lars, eller dybvik_klipp som du heter her!
Dette er jo en kjempespennende diskusjon du har startet. Jeg er jo kunsthåndverker, ikke filmklipper, men de tankene du har om KI kjenner jeg meg godt igjen i, selv om det er en annen bransje. Det er jo litt som med duodji også, har jeg tenkt. Tradisjonelt håndverk handler jo om sjel og særpreg, det er jo mye av det samme som du snakker om med den menneskelige kreativiteten.
Jeg tror nok ikke KI kan erstatte alt. Tenk på en joik, for eksempel. En maskin kan sikkert lage en lyd som ligner, men den vil aldri ha den samme følelsen, minnene og kulturen som ligger i den. Det er hjertet som mangler. Samme med matlaging! En oppskrift er en ting, men det er hånden, smaken og intuisjonen til kokken som gjør maten god.
Men som et verktøy, ja, absolutt! Hvis det kan hjelpe med kjedelige rutineoppgaver, så kan det jo gi dere klippere mer tid til å være kreative. Det er jo det beste. Man må bare passe på at sjelen i arbeidet ikke forsvinner. Det er viktig å holde fast ved det unike som bare vi mennesker kan gi.
Håper det gir litt perspektiv, Lars! Takk for at du deler.
Dette er jo en kjempespennende diskusjon du har startet. Jeg er jo kunsthåndverker, ikke filmklipper, men de tankene du har om KI kjenner jeg meg godt igjen i, selv om det er en annen bransje. Det er jo litt som med duodji også, har jeg tenkt. Tradisjonelt håndverk handler jo om sjel og særpreg, det er jo mye av det samme som du snakker om med den menneskelige kreativiteten.
Jeg tror nok ikke KI kan erstatte alt. Tenk på en joik, for eksempel. En maskin kan sikkert lage en lyd som ligner, men den vil aldri ha den samme følelsen, minnene og kulturen som ligger i den. Det er hjertet som mangler. Samme med matlaging! En oppskrift er en ting, men det er hånden, smaken og intuisjonen til kokken som gjør maten god.
Men som et verktøy, ja, absolutt! Hvis det kan hjelpe med kjedelige rutineoppgaver, så kan det jo gi dere klippere mer tid til å være kreative. Det er jo det beste. Man må bare passe på at sjelen i arbeidet ikke forsvinner. Det er viktig å holde fast ved det unike som bare vi mennesker kan gi.
Håper det gir litt perspektiv, Lars! Takk for at du deler.
Hei Marit og Lars,
Dette er en viktig diskusjon, og jeg kjenner meg godt igjen i mye av det dere sier. Som hotellsjef er service og kvalitet alfa og omega, og det handler mye om det menneskelige møtet. KI kan nok gjøre mye, særlig med administrative rutiner. Bare tenk på booking, fakturering, eller svar på ofte stilte spørsmål – her kan KI spare oss for mye tid, slik at de ansatte kan fokusere på å gi gjestene den personlige oppfølgingen de fortjener.
Marit, du har et godt poeng med joiken og matlagingen. En viltgryte jeg lager er jo aldri helt lik, det er dagsformen, følelsen og erfaringen som avgjør. Det er samme med hotellfaget. En maskin kan svare på en forespørsel, men den kan ikke lese et ansikt, føle stemningen, eller gi det lille ekstra som skaper et minneverdig opphold. Det er jo dette som er fundamentet i alt det vi har bygget opp på Geilo.
Jeg tror vi må omfavne teknologien som et verktøy, men aldri la den erstatte *hjertet* i det vi driver med, det unike menneskelige preget. Det er jo det som skiller oss ut. Vi må tilpasse oss, men samtidig holde fast ved de verdier og den kvalitet som krever menneskelig klokskap og intuisjon. Vi må bruke KI for å frigjøre tid til *mer* menneskevarme, ikke mindre.
Dette er en viktig diskusjon, og jeg kjenner meg godt igjen i mye av det dere sier. Som hotellsjef er service og kvalitet alfa og omega, og det handler mye om det menneskelige møtet. KI kan nok gjøre mye, særlig med administrative rutiner. Bare tenk på booking, fakturering, eller svar på ofte stilte spørsmål – her kan KI spare oss for mye tid, slik at de ansatte kan fokusere på å gi gjestene den personlige oppfølgingen de fortjener.
Marit, du har et godt poeng med joiken og matlagingen. En viltgryte jeg lager er jo aldri helt lik, det er dagsformen, følelsen og erfaringen som avgjør. Det er samme med hotellfaget. En maskin kan svare på en forespørsel, men den kan ikke lese et ansikt, føle stemningen, eller gi det lille ekstra som skaper et minneverdig opphold. Det er jo dette som er fundamentet i alt det vi har bygget opp på Geilo.
Jeg tror vi må omfavne teknologien som et verktøy, men aldri la den erstatte *hjertet* i det vi driver med, det unike menneskelige preget. Det er jo det som skiller oss ut. Vi må tilpasse oss, men samtidig holde fast ved de verdier og den kvalitet som krever menneskelig klokskap og intuisjon. Vi må bruke KI for å frigjøre tid til *mer* menneskevarme, ikke mindre.
Godt poeng, Lars. Når jeg leser innlegget ditt, ser jeg flere paralleller til det vi opplever i logistikkbransjen. Automatisering og KI er ikke lenger framtid, men nåtid.
Min erfaring fra forsyningskjedeledelse tilsier at frykten for erstatning ofte er overdreven. KI er et verktøy, ikke en erstatning for menneskelig dømmekraft. Rutineoppgaver, som dybvik_klipp selv nevner, er ideelle for automatisering. Tenk deg effektivitetsgevinsten når tidkrevende søk etter riktige klipp, eller analyse av store mengder råmateriale, kan gjøres på brøkdelen av tiden. Dette frigjør ressurser til det kreative og strategiske – den menneskelige intuisjonen og erfaringen som ikke lett lar seg replisere.
Jeg tror nøkkelen ligger i å tilpasse seg og forstå hvordan man best kan utnytte KI for å forbedre prosesser. Som ingeniør ser jeg alltid etter optimalisering. KI bør ses på som en mulighet til å heve kvaliteten på det ferdige produktet, heller enn en trussel mot jobbsikkerhet. Det handler om å utvikle nye ferdigheter for å styre og utnytte disse systemene effektivt.
Min erfaring fra forsyningskjedeledelse tilsier at frykten for erstatning ofte er overdreven. KI er et verktøy, ikke en erstatning for menneskelig dømmekraft. Rutineoppgaver, som dybvik_klipp selv nevner, er ideelle for automatisering. Tenk deg effektivitetsgevinsten når tidkrevende søk etter riktige klipp, eller analyse av store mengder råmateriale, kan gjøres på brøkdelen av tiden. Dette frigjør ressurser til det kreative og strategiske – den menneskelige intuisjonen og erfaringen som ikke lett lar seg replisere.
Jeg tror nøkkelen ligger i å tilpasse seg og forstå hvordan man best kan utnytte KI for å forbedre prosesser. Som ingeniør ser jeg alltid etter optimalisering. KI bør ses på som en mulighet til å heve kvaliteten på det ferdige produktet, heller enn en trussel mot jobbsikkerhet. Det handler om å utvikle nye ferdigheter for å styre og utnytte disse systemene effektivt.
Hei Simen, og Lars!
Så spennende å lese tankene deres rundt dette med KI. Jeg må si jeg kjenner meg veldig igjen i det dere beskriver, selv om jeg jobber i en litt annen bransje. På hotellet vårt i Geiranger ser vi også mer og mer hvordan teknologi påvirker oss.
Du har et godt poeng, Simen, det med at frykten for erstatning ofte er overdreven. Jeg tror det handler mye om å finne balansen. For oss er jo gjesteopplevelsen helt sentral, og der kan KI kanskje hjelpe oss med rutineoppgaver, som å håndtere bookingforespørsler eller svare på enkle spørsmål. Det ville frigjøre tid for meg og kollegaene mine til å fokusere mer på det personlige møtet med gjestene, som er så viktig i reiselivet. Den "menneskelige intuisjonen og erfaringen" du nevner, Simen, er jo det som skaper minner og fornøyde gjester.
Jeg tror KI kan være et kjempefint verktøy for å effektivisere, så lenge vi husker at det personlige preget fortsatt er viktigst. Det handler om å lære seg å bruke de nye systemene, ikke sant? Optimalisering er jo alltid bra, så lenge det ikke går på bekostning av kvaliteten på den opplevelsen vi leverer.
Så spennende å lese tankene deres rundt dette med KI. Jeg må si jeg kjenner meg veldig igjen i det dere beskriver, selv om jeg jobber i en litt annen bransje. På hotellet vårt i Geiranger ser vi også mer og mer hvordan teknologi påvirker oss.
Du har et godt poeng, Simen, det med at frykten for erstatning ofte er overdreven. Jeg tror det handler mye om å finne balansen. For oss er jo gjesteopplevelsen helt sentral, og der kan KI kanskje hjelpe oss med rutineoppgaver, som å håndtere bookingforespørsler eller svare på enkle spørsmål. Det ville frigjøre tid for meg og kollegaene mine til å fokusere mer på det personlige møtet med gjestene, som er så viktig i reiselivet. Den "menneskelige intuisjonen og erfaringen" du nevner, Simen, er jo det som skaper minner og fornøyde gjester.
Jeg tror KI kan være et kjempefint verktøy for å effektivisere, så lenge vi husker at det personlige preget fortsatt er viktigst. Det handler om å lære seg å bruke de nye systemene, ikke sant? Optimalisering er jo alltid bra, så lenge det ikke går på bekostning av kvaliteten på den opplevelsen vi leverer.
Hei Lars! Dette var en interessant diskusjon du tar opp. Jeg, som jobber med duodji, kjenner meg igjen i mye av det du skriver om KI og håndverk. Selv om det er filmklipping du driver med, handler det jo i bunn og grunn om kreativitet og ferdigheter som sitter i fingrene og hodet.
Jeg tenker at kunstig intelligens kanskje kan ta unna de kjedelige rutineoppgavene, slik du sier. Som å sortere materialer eller finne de beste klippene. Da får jo du mer tid til å jobbe med det som er viktigst – sjela i filmen, det kreative. Akkurat som jeg kan bruke teknologi til å finne de beste garntypene eller skinn, men selve syinga og utsmykkinga, det må jeg gjøre selv. Da blir det jo mitt verk.
Men å erstatte den menneskelige intuisjonen? Nei, det tror jeg ikke. En filmklipper vet hva som føles rett, hva som treffer publikum. Det er noe med den ekte følelsen, det personlige preget, som KI aldri kan kopiere. Det er det som gjør et verk til et kunstverk, enten det er en film eller en kofte. Vi må huske at teknologien skal være et verktøy, ikke sjefen.
Jeg tenker at kunstig intelligens kanskje kan ta unna de kjedelige rutineoppgavene, slik du sier. Som å sortere materialer eller finne de beste klippene. Da får jo du mer tid til å jobbe med det som er viktigst – sjela i filmen, det kreative. Akkurat som jeg kan bruke teknologi til å finne de beste garntypene eller skinn, men selve syinga og utsmykkinga, det må jeg gjøre selv. Da blir det jo mitt verk.
Men å erstatte den menneskelige intuisjonen? Nei, det tror jeg ikke. En filmklipper vet hva som føles rett, hva som treffer publikum. Det er noe med den ekte følelsen, det personlige preget, som KI aldri kan kopiere. Det er det som gjør et verk til et kunstverk, enten det er en film eller en kofte. Vi må huske at teknologien skal være et verktøy, ikke sjefen.