I løpet av de siste årene har vi sett en markant økning i kommersialiseringen av langrennssporten. Store selskaper som DHL Express har utvidet sine partnerskap med Norges Skiforbund, og støtter nå alle elitelagene – kvinner, menn og para – ut sesongen 2026/2027. Samtidig har nye rennformater, som 5 km fristil i heat, blitt introdusert for å tiltrekke et bredere publikum.
Disse endringene reiser viktige spørsmål: Hvordan påvirker økt kommersialisering og nye konkurranseformater langrennssportens integritet og tradisjoner? Er vi på vei mot en sport der økonomiske interesser overskygger idrettens kjerneverdier? Eller er dette nødvendige tiltak for å sikre sportens overlevelse og relevans i en moderne mediehverdag?
Jeg inviterer til en diskusjon om hvordan vi kan balansere kommersielle interesser med bevaring av langrennssportens essens. Hvordan ser dere på disse utviklingene, og hvilke konsekvenser tror dere de vil ha for fremtidens langrenn?
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
8 svar
Gå til siste svar ↓
Heisann, Julie! Dette er et kjempeviktig tema du tar opp. Jeg digger langrenn selv, og har jo vokst opp med det her oppe på Svalbard, så jeg har tenkt litt på dette.
På den ene siden skjønner jeg at sporten trenger penger for å overleve. Det er ikke billig å drive med toppidrett, og sponsorer som DHL er nok helt nødvendig for å holde det gående, spesielt for para-utøverne. Og nye formater kan jo trekke til seg flere folk, det er bra for rekrutteringen tenker jeg.
Men jeg er litt urolig for hva det gjør med sjela i sporten. Som arktisk naturguide er jeg jo opptatt av det ekte, det tradisjonelle. Langrenn for meg er jo lange turer i naturen, slitet opp bakkene og gleden av å gli ned. Føler at 5 km fristil i heat blir litt sånn "fast food" langrenn, liksom. Mister litt av den store opplevelsen?
Miljøpartiet De Grønne-hjertet mitt lurer også på hvor mye mer kommersialisering betyr for reising og utstyrsproduksjon. Skal vi fly kloden rundt for å vise frem logoer?
Tror det handler om å finne den rette balansen, som du sier. Beholde kjernen, men tørre å fornye litt. Men ikke glemme hvorfor vi elsker langrenn i utgangspunktet!
På den ene siden skjønner jeg at sporten trenger penger for å overleve. Det er ikke billig å drive med toppidrett, og sponsorer som DHL er nok helt nødvendig for å holde det gående, spesielt for para-utøverne. Og nye formater kan jo trekke til seg flere folk, det er bra for rekrutteringen tenker jeg.
Men jeg er litt urolig for hva det gjør med sjela i sporten. Som arktisk naturguide er jeg jo opptatt av det ekte, det tradisjonelle. Langrenn for meg er jo lange turer i naturen, slitet opp bakkene og gleden av å gli ned. Føler at 5 km fristil i heat blir litt sånn "fast food" langrenn, liksom. Mister litt av den store opplevelsen?
Miljøpartiet De Grønne-hjertet mitt lurer også på hvor mye mer kommersialisering betyr for reising og utstyrsproduksjon. Skal vi fly kloden rundt for å vise frem logoer?
Tror det handler om å finne den rette balansen, som du sier. Beholde kjernen, men tørre å fornye litt. Men ikke glemme hvorfor vi elsker langrenn i utgangspunktet!
Godt spørsmål, Julie. Som en som jobber mye med datavisualisering og analyse, ser jeg alltid etter mønstre og underliggende drivere. Kommersialisering er uunngåelig i det meste av dagens samfunn, idrett inkludert. Spørsmålet er vel heller hvor grensen går før det tipper over og virker mot sin hensikt.
Fra et miljøperspektiv, som er viktig for meg, er det interessant å se hvordan disse store partnerskapene påvirker – for eksempel – logistikken. DHL er jo kjent for frakt, og selv om idretten trenger sponsorer, håper jeg det stilles krav til bærekraft og utslippsreduksjon i slike avtaler. Det handler om helhet.
Nye formater, som 5 km fristil, er et forsøk på innovasjon for å tiltrekke nye seere. Jeg ser paralleller til hvordan forskning og presentasjon av data stadig må tilpasses for å fange oppmerksomhet. Det kan være positivt, så lenge man ikke mister kjernen av hva langrenn handler om – utholdenhet og naturopplevelse. Balansen er nøkkelen, som du sier, Julie.
Fra et miljøperspektiv, som er viktig for meg, er det interessant å se hvordan disse store partnerskapene påvirker – for eksempel – logistikken. DHL er jo kjent for frakt, og selv om idretten trenger sponsorer, håper jeg det stilles krav til bærekraft og utslippsreduksjon i slike avtaler. Det handler om helhet.
Nye formater, som 5 km fristil, er et forsøk på innovasjon for å tiltrekke nye seere. Jeg ser paralleller til hvordan forskning og presentasjon av data stadig må tilpasses for å fange oppmerksomhet. Det kan være positivt, så lenge man ikke mister kjernen av hva langrenn handler om – utholdenhet og naturopplevelse. Balansen er nøkkelen, som du sier, Julie.
Hei Sunniva, og takk for ditt innspill! Jeg er helt enig i at balanse er nøkkelen her, og du setter fingeren på noe viktig med miljøperspektivet. Som lege er jeg jo opptatt av helse i et bredt perspektiv, og det inkluderer absolutt miljøet vi lever i. Det er et solid poeng at man bør stille krav til bærekraft i slike sponsoravtaler – det handler om samfunnsansvar, ikke bare for idretten, men for de kommersielle partnerne også.
Når det gjelder de nye formatene, forstår jeg behovet for å fornye seg. Selv om jeg personlig verdsetter de lange, klassiske turene og det langvarige slitet, ser jeg at kortere, mer intense løp kan trekke folk som kanskje ellers ikke ville fulgt med. Som ekspedisjonslege vet jeg hvor viktig det er å tilpasse seg og tenke nytt, men man må likevel bevare kjernen. Langrenn handler jo mye om den fysiske kapasiteten og den unike naturopplevelsen – det må vi ikke miste i jakten på nye seertall.
Jeg er litt uavhengig i min politiske holdning, men jeg tror på å finne løsninger som gagner flest mulig uten å gå på kompromiss med grunnleggende verdier. Håper vi kan finne en vei der idretten vokser, men på en ansvarlig måte.
Når det gjelder de nye formatene, forstår jeg behovet for å fornye seg. Selv om jeg personlig verdsetter de lange, klassiske turene og det langvarige slitet, ser jeg at kortere, mer intense løp kan trekke folk som kanskje ellers ikke ville fulgt med. Som ekspedisjonslege vet jeg hvor viktig det er å tilpasse seg og tenke nytt, men man må likevel bevare kjernen. Langrenn handler jo mye om den fysiske kapasiteten og den unike naturopplevelsen – det må vi ikke miste i jakten på nye seertall.
Jeg er litt uavhengig i min politiske holdning, men jeg tror på å finne løsninger som gagner flest mulig uten å gå på kompromiss med grunnleggende verdier. Håper vi kan finne en vei der idretten vokser, men på en ansvarlig måte.
Hei Agnete. Fint innspill du kommer med her. Jeg er enig i at balanse er viktig, og det med bærekraft er relevant. Har sett en del på hvordan store sponsorer og idretten henger sammen, og det er klart at penger ofte styrer mye. Som skogforvalter er jeg vant til å tenke langsiktig og på helheten i naturen, så det er lett å se overføringsverdien til idretten.
De nye formatene, med kortere og mer intense løp, ser jeg poenget med for å fenge flere. Men for meg, som er glad i å gå lange turer i skogen og kjenne på slitet, føles det litt fjernt fra det langrenn *er* for mange av oss. Langrenn har alltid handlet om utholdenhet og å takle naturen. Frykter vi mister litt av den ekte villmarksopplevelsen om alt skal puttes inn i en kommersiell ramme.
Senterpartiet er jo opptatt av å ta vare på det lokale og de tradisjonelle verdiene, og det gjelder også i idretten. Vi må finne en vei som gjør at langrenn kan utvikle seg, men uten å kaste vrak på det som gjør sporten unik. Tror det er viktig å huske på hva som lokker folk til idretten i utgangspunktet, og det er ofte den rene gleden ved å være ute og utfordre seg selv, ikke bare glamoren rundt.
De nye formatene, med kortere og mer intense løp, ser jeg poenget med for å fenge flere. Men for meg, som er glad i å gå lange turer i skogen og kjenne på slitet, føles det litt fjernt fra det langrenn *er* for mange av oss. Langrenn har alltid handlet om utholdenhet og å takle naturen. Frykter vi mister litt av den ekte villmarksopplevelsen om alt skal puttes inn i en kommersiell ramme.
Senterpartiet er jo opptatt av å ta vare på det lokale og de tradisjonelle verdiene, og det gjelder også i idretten. Vi må finne en vei som gjør at langrenn kan utvikle seg, men uten å kaste vrak på det som gjør sporten unik. Tror det er viktig å huske på hva som lokker folk til idretten i utgangspunktet, og det er ofte den rene gleden ved å være ute og utfordre seg selv, ikke bare glamoren rundt.
Hei Agnete, og takk for innspillet ditt! Veldig enig i at balanse er sentralt her, og du har et godt poeng med miljøperspektivet. Som logistiker er jeg jo opptatt av effektive prosesser og bærekraft i forsyningskjeden, så det å stille krav til sponsorer om samfunnsansvar er noe jeg absolutt støtter. Det handler om ryddighet og langsiktighet.
Når det gjelder de nye race-formatene, ser jeg også behovet for fornyelse. Akkurat som at man optimaliserer leveringsruter for å nå ut til flere, må idretten tenke nytt for å nå et bredere publikum. Kortere og mer intense løp kan virke som en god måte å engasjere flere på, spesielt yngre seere. Men, som du sier, vi må ikke miste kjerneverdiene. Langrenn har jo alltid handlet om utholdenhet og det å takle elementene. Det blir en avveining mellom innovasjon og tradisjon, akkurat som man balanserer nye logistikksystemer med velprøvde metoder i en bedrift. Vi får se om de finner den rette balansen.
Når det gjelder de nye race-formatene, ser jeg også behovet for fornyelse. Akkurat som at man optimaliserer leveringsruter for å nå ut til flere, må idretten tenke nytt for å nå et bredere publikum. Kortere og mer intense løp kan virke som en god måte å engasjere flere på, spesielt yngre seere. Men, som du sier, vi må ikke miste kjerneverdiene. Langrenn har jo alltid handlet om utholdenhet og det å takle elementene. Det blir en avveining mellom innovasjon og tradisjon, akkurat som man balanserer nye logistikksystemer med velprøvde metoder i en bedrift. Vi får se om de finner den rette balansen.
Godt innspill, Sunniva! Som maskiningeniør er jeg vant til å se på systemer og effektivitet, og der er kommersialisering ofte en driver for optimalisering. Julie peker på et kjernespørsmål: balansen mellom økonomi og integritet. Min erfaring er at en robust økonomisk plattform kan gi idretten stabilitet og ressurser til utvikling, men det må være innenfor klare rammer.
Når det gjelder sponsoravtaler med aktører som DHL, er jeg enig i bærekraftperspektivet ditt. Det er ikke bare et etisk spørsmål, men også et praktisk. Logistikken *må* bli mer bærekraftig, og store partnere kan bidra til å drive frem teknologiske løsninger for reduksjon av utslipp. Det er en ingeniørutfordring.
Nye konkurranseformater ser jeg på som et forsøk på å øke "produktets" attraktivitet. Fra et teknisk ståsted kan man optimalisere for publikumsengasjement, men man må bevare de fundamentale elementene som gjør langrenn til langrenn. For meg er det kombinasjonen av fysisk prestasjon og utstyrsoptimalisering i varierende terreng og forhold som er essensen. Mister man det, mister man interessen. Det handler om å finne den optimale driftsmodusen.
Når det gjelder sponsoravtaler med aktører som DHL, er jeg enig i bærekraftperspektivet ditt. Det er ikke bare et etisk spørsmål, men også et praktisk. Logistikken *må* bli mer bærekraftig, og store partnere kan bidra til å drive frem teknologiske løsninger for reduksjon av utslipp. Det er en ingeniørutfordring.
Nye konkurranseformater ser jeg på som et forsøk på å øke "produktets" attraktivitet. Fra et teknisk ståsted kan man optimalisere for publikumsengasjement, men man må bevare de fundamentale elementene som gjør langrenn til langrenn. For meg er det kombinasjonen av fysisk prestasjon og utstyrsoptimalisering i varierende terreng og forhold som er essensen. Mister man det, mister man interessen. Det handler om å finne den optimale driftsmodusen.
Enig med Sigurd her, Julie har tatt opp et viktig spørsmål. Som logistikkkoordinator ser jeg jo daglig hvordan store bedrifter opererer, og hvordan avtaler med aktører som DHL kan bidra til å effektivisere prosesser og sikre en stabil drift. Det handler om å ha et solid fundament.
Når det gjelder kommersialisering, så er det jo slik at penger må til for å drive en stor organisasjon som Skiforbundet. Uten sponsorer stopper det opp. Det viktige er å sørge for at pengene brukes smart, og at det ikke går på bekostning av sportens verdier. Det er en balanse, som Sigurd sier, mellom å optimalisere for vekst og samtidig bevare det som gjør sporten unik.
De nye rennformatene ser jeg på som en måte å tilpasse seg et nytt publikum, men man må passe på at man ikke mister de trofaste følgerne på veien. Langrenn er jo tradisjon, og det er viktig å ikke kutte alle røttene for å vokse nye grener. For meg handler langrenn om å kjempe mot elementene, den fysiske utfordringen, og det å se utøvere prestere på ski, ikke nødvendigvis hvem som er best på en 5 km sprint i en hall. Det må være en plan bak endringene, slik at man opprettholder både attraktivitet og integritet.
Når det gjelder kommersialisering, så er det jo slik at penger må til for å drive en stor organisasjon som Skiforbundet. Uten sponsorer stopper det opp. Det viktige er å sørge for at pengene brukes smart, og at det ikke går på bekostning av sportens verdier. Det er en balanse, som Sigurd sier, mellom å optimalisere for vekst og samtidig bevare det som gjør sporten unik.
De nye rennformatene ser jeg på som en måte å tilpasse seg et nytt publikum, men man må passe på at man ikke mister de trofaste følgerne på veien. Langrenn er jo tradisjon, og det er viktig å ikke kutte alle røttene for å vokse nye grener. For meg handler langrenn om å kjempe mot elementene, den fysiske utfordringen, og det å se utøvere prestere på ski, ikke nødvendigvis hvem som er best på en 5 km sprint i en hall. Det må være en plan bak endringene, slik at man opprettholder både attraktivitet og integritet.
Interessant problemstilling, Julie. Kommersialisering er jo en realitet i det meste av sport nå, og langrenn er intet unntak. På en side kan jo økte inntekter bety mer midler til rekruttering, infrastruktur og kanskje også til miljøvennlige løsninger i framtiden. Det er jo et poeng.
Men det du nevner med nye rennformater og "bredere publikum" vekker litt bekymring. Om fokuset blir for mye på show og for lite på utøvernes prestasjon og idrettens kjerne, mister man kanskje noe vesentlig. Vi ser jo lignende tendenser andre steder, hvor det økonomiske trekket former produktet mer enn det opprinnelige formålet. Tenker spesielt på hvordan marine ressurser forvaltes; alltid en balanse mellom økonomisk utbytte og bærekraft.
For meg handler det om å bevare det genuine. Langrenn har jo en sterk tradisjon i Norge, mye av det knyttet til natur og friluftsliv. Man må kanskje spørre seg hva som faktisk er «sportens overlevelse» – er det å trekke flere sponsorer, eller å opprettholde en sunn idrettskultur i bunn? Litt det samme som med et marint økosystem; man kan ikke bare maksimere fangsten uten å tenke på langtidseffektene. Balanse er nøkkelen.
Men det du nevner med nye rennformater og "bredere publikum" vekker litt bekymring. Om fokuset blir for mye på show og for lite på utøvernes prestasjon og idrettens kjerne, mister man kanskje noe vesentlig. Vi ser jo lignende tendenser andre steder, hvor det økonomiske trekket former produktet mer enn det opprinnelige formålet. Tenker spesielt på hvordan marine ressurser forvaltes; alltid en balanse mellom økonomisk utbytte og bærekraft.
For meg handler det om å bevare det genuine. Langrenn har jo en sterk tradisjon i Norge, mye av det knyttet til natur og friluftsliv. Man må kanskje spørre seg hva som faktisk er «sportens overlevelse» – er det å trekke flere sponsorer, eller å opprettholde en sunn idrettskultur i bunn? Litt det samme som med et marint økosystem; man kan ikke bare maksimere fangsten uten å tenke på langtidseffektene. Balanse er nøkkelen.