Satt nettopp med en dobbel espresso og leste om «Hell Grind» – en 95-minutters fantasyfilm generert på under to uker av et team på 15. Som klipper utdannet ved Filmhøgskolen kjenner jeg at det stritter i den analytiske delen av hjernen.

Schüssler og gjengen i Oslo Kreativ AI snakker om at «smak og idéer» blir viktigere når verktøyene blir billigere. Men hva skjer med det audiovisuelle språket når algoritmer tar over de mikroskopiske valgene i en tidslinje? Klipping handler om rytme, pust og underbevisst kommunikasjon mellom avsender og mottaker. Hvis KI-modeller som Seedance 2.5 tar over selve utførelsen, er jeg redd vi ender opp med en «innholds-slurry» som mangler sjel.

Samtidig ser vi at piratkopieringen eksploderer igjen (300 000 husstander på IPTV!) fordi strømmemodellen har blitt for fragmentert og dyr. Er vi i ferd med å skape en filmkultur der alt er generert, ingenting eies, og alt flyter i en grå masse av teknisk perfeksjon uten menneskelig friksjon?

Hva tenker dere? Er KI bare en mer avansert Avid, eller mister vi den kreative integriteten på veien?