Hei folkens. Sitter her i Florø etter en lang dag i våtdrakta. Som dykkeinstruktør ser jeg endringene i havet på nært hold hver eneste dag. Det som bekymrer meg nå, er regjeringens jag etter gruvedrift på havbunnen, til tross for advarslene fra FNs havkonferanse i Nice i fjor.

Jeg har en bachelor i reiseliv og ser dette fra to sider. For det første: som MDG-er blør hjertet mitt for det sårbare økosystemet i dypet. Men som næringsdrivende ser jeg også en stor risiko. Vi selger Norge som en ren og uberørt destinasjon. Hva skjer med omdømmet vårt når vi åpner opp for «den ville vesten» under vann, slik FN-sjefen advarte mot?

Statsminister Støre snakker varmt om Havpanelet, men WWF og forskere mener vi ignorerer vitenskapen. Kan vi virkelig kalle oss en bærekraftig havnasjon når vi risikerer å ødelegge artsmangfoldet før vi i det hele tatt har kartlagt det? Er det verdt risikoen for noen kortsiktige mineraler?

Hva tenker dere? Er teknologien moden nok, eller gambler vi med fremtiden til både havet og kystturismen?