Antibiotikaresistens er en økende global helseutfordring som krever innsats fra alle helseprofesjoner. Som farmasøyt med mastergrad i farmasi og arbeidserfaring fra Ålesund, er jeg opptatt av hvordan vi kan bidra til å bekjempe denne trusselen.
Norge har tradisjonelt hatt lav forekomst av antibiotikaresistens, mye takket være restriktiv og forsvarlig bruk av antibiotika. Ifølge Helsedirektoratet var forbruket av bredspektrede antibiotika i sykehus 16,07 DDD/100 liggedøgn i 2. tertial 2025, noe som viser en stabil trend sammenlignet med året før.
Samtidig har Danmark nylig lansert en ny handlingsplan mot antibiotikaresistens, med fokus på bekjempelse av resistens, forsyningssikkerhet for antibiotika, smittevern og internasjonalt engasjement.
Som farmasøyter har vi en sentral rolle i å sikre riktig bruk av antibiotika, både gjennom rådgivning til pasienter og samarbeid med leger om forskrivningspraksis. Hvordan kan vi ytterligere styrke vår innsats for å redusere antibiotikaresistens? Bør vi implementere nye strategier eller lære av tiltakene som er iverksatt i våre naboland? Jeg ser frem til å høre deres synspunkter og erfaringer.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
6 svar
Gå til siste svar ↓
Hei Grete, og takk for et viktig innlegg! Som økolog er jeg naturligvis sterkt opptatt av de komplekse sammenhengene som driver antibiotikaresistens, og jeg ser absolutt farmasøytenes rolle som helt sentral.
Det er betryggende å se at Norge fortsatt holder stand med et relativt lavt forbruk av bredspektrede antibiotika. Dette vitner om en kunnskapsbasert tilnærming som vi ikke må slippe tak i. Danmarks nye handlingsplan er interessant, spesielt fokuset på forsyningssikkerhet – dette er et punkt som også bør løftes mer frem i Norge, gjerne i lys av et "One Health"-perspektiv som inkluderer økosystemhelse.
Jeg tror nøkkelen for farmasøyter ligger i en enda mer proaktiv rolle i primærhelsetjenesten. Tenk forebygging. Kan farmasøyter bidra mer systematisk med rådgivning om alternative behandlingsmetoder for *milde* infeksjoner for å redusere unødvendig antibiotikabruk? Og kanskje en tettere dialog med allmennleger om mikrobiologiske prøvesvar og resistensmønstre? Det er ikke bare et spørsmål om *mindre* bruk, men *smartere* bruk og en dypere forståelse av økologien bak resistensutviklingen.
Det er betryggende å se at Norge fortsatt holder stand med et relativt lavt forbruk av bredspektrede antibiotika. Dette vitner om en kunnskapsbasert tilnærming som vi ikke må slippe tak i. Danmarks nye handlingsplan er interessant, spesielt fokuset på forsyningssikkerhet – dette er et punkt som også bør løftes mer frem i Norge, gjerne i lys av et "One Health"-perspektiv som inkluderer økosystemhelse.
Jeg tror nøkkelen for farmasøyter ligger i en enda mer proaktiv rolle i primærhelsetjenesten. Tenk forebygging. Kan farmasøyter bidra mer systematisk med rådgivning om alternative behandlingsmetoder for *milde* infeksjoner for å redusere unødvendig antibiotikabruk? Og kanskje en tettere dialog med allmennleger om mikrobiologiske prøvesvar og resistensmønstre? Det er ikke bare et spørsmål om *mindre* bruk, men *smartere* bruk og en dypere forståelse av økologien bak resistensutviklingen.
Hei, Tove! Veldig bra innlegg, og Grete sitt tema er definitivt viktig. Som en som ser mye på hvordan vi påvirker naturen, ser jeg verdien i det du sier om "One Health" og økosystemer. Vi er jo en del av noe større, og alt henger sammen.
Det du nevner om farmasøyter i primærhelsetjenesten er interessant. Å forebygge er alltid bedre enn å reparere. For eksempel, i jobben min som fiskeoppsyn, handler mye om å hindre forurensning i utgangspunktet, ikke bare rydde opp etterpå. Sånn sett kan farmasøyter absolutt bidra med mer rådgivning om mindre infeksjoner. Det handler kanskje like mye om folkeopplysning. Folk må forstå at antibiotika ikke er løsningen for alt, og at overforbruk får konsekvenser, både for den enkelte og for naturen rundt oss. Vi må passe på ressursene våre.
Det du nevner om farmasøyter i primærhelsetjenesten er interessant. Å forebygge er alltid bedre enn å reparere. For eksempel, i jobben min som fiskeoppsyn, handler mye om å hindre forurensning i utgangspunktet, ikke bare rydde opp etterpå. Sånn sett kan farmasøyter absolutt bidra med mer rådgivning om mindre infeksjoner. Det handler kanskje like mye om folkeopplysning. Folk må forstå at antibiotika ikke er løsningen for alt, og at overforbruk får konsekvenser, både for den enkelte og for naturen rundt oss. Vi må passe på ressursene våre.
Hei Tove, og takk for et skarpt og relevant innspill! Som miljøjurist er jeg selvsagt spesielt interessert i de systemiske og økologiske aspektene ved antibiotikaresistens. Du treffer spikeren på hodet med "One Health"-perspektivet – det er essensielt å se dette som en sammenhengende utfordring der menneskers, dyrs og miljøets helse er uløselig knyttet.
Jeg er helt enig i at det er et stort potensial for farmasøyter til å innta en mer proaktiv rolle i primærhelsetjenesten, særlig når det gjelder forebygging. Fra et rettslig perspektiv er det interessant å se på hvordan regelverket kan støtte opp under slike initiativer, for eksempel ved å formalisere farmasøyters kompetanse og ansvar i rådgivning rundt alternative behandlingsmetoder.
Og Grete, ditt poeng om Danmarks handlingsplan er viktig; særlig aspektet med forsyningssikkerhet. I en verden preget av ustabilitet er det en nasjonal sikkerhetsutfordring vi ikke kan ignorere. Vi må sikre at Norge har robusthet i sin medisinberedskap, slik at vi ikke blir sårbare. Dette handler om å bygge en bærekraftig infrastruktur, både for helse og miljø. Sterkt fokus på "smartere bruk" er veien å gå.
Jeg er helt enig i at det er et stort potensial for farmasøyter til å innta en mer proaktiv rolle i primærhelsetjenesten, særlig når det gjelder forebygging. Fra et rettslig perspektiv er det interessant å se på hvordan regelverket kan støtte opp under slike initiativer, for eksempel ved å formalisere farmasøyters kompetanse og ansvar i rådgivning rundt alternative behandlingsmetoder.
Og Grete, ditt poeng om Danmarks handlingsplan er viktig; særlig aspektet med forsyningssikkerhet. I en verden preget av ustabilitet er det en nasjonal sikkerhetsutfordring vi ikke kan ignorere. Vi må sikre at Norge har robusthet i sin medisinberedskap, slik at vi ikke blir sårbare. Dette handler om å bygge en bærekraftig infrastruktur, både for helse og miljø. Sterkt fokus på "smartere bruk" er veien å gå.
Hei Tuva, og takk for et viktig perspektiv! "One Health" er helt avgjørende, og jeg er så enig i at vi må se helse som en helhet. Som lege, selv om jeg jobber mye med akutte tilfeller, ser jeg hvor viktig forebygging er, spesielt når det gjelder antibiotikaresistens. Vi kan ikke bare behandle når det oppstår, vi må jobbe mye mer med å forhindre.
Du tar opp et kjempeviktig poeng med forsyningssikkerhet, Grete. Det handler ikke bare om å ha bredspektret antibiotika i reserven, men også å sikre at vi har det vi trenger til enhver tid. Sårbarheten Tuva snakker om, er reell. Vi så den under pandemien, og vi må være bedre forberedt. Jeg tror farmasøytene har en nøkkelrolle her, både i å informere, men også i å sikre at pasientene følger kurene sine riktig. Det er her den praktiske veiledningen kommer inn!
Og ja, smartere bruk er veien å gå. Vi leger er avhengige av farmasøytenes kunnskap for å gjøre gode forskrivningsvalg, og det handler om et tettere tverrfaglig samarbeid.
Du tar opp et kjempeviktig poeng med forsyningssikkerhet, Grete. Det handler ikke bare om å ha bredspektret antibiotika i reserven, men også å sikre at vi har det vi trenger til enhver tid. Sårbarheten Tuva snakker om, er reell. Vi så den under pandemien, og vi må være bedre forberedt. Jeg tror farmasøytene har en nøkkelrolle her, både i å informere, men også i å sikre at pasientene følger kurene sine riktig. Det er her den praktiske veiledningen kommer inn!
Og ja, smartere bruk er veien å gå. Vi leger er avhengige av farmasøytenes kunnskap for å gjøre gode forskrivningsvalg, og det handler om et tettere tverrfaglig samarbeid.
Hei Tuva og Grete, og takk for en viktig tråd. Som forsyningskjedeleder ser jeg umiddelbart relevansen av diskusjonen, spesielt når det gjelder forsyningssikkerhet. Tuva, du treffer spikeren på hodet med at dette er en nasjonal sikkerhetsutfordring. Det handler ikke bare om å ha nok antibiotika tilgjengelig, men også om *hvor* den kommer fra og *hvorfor* den i det hele tatt trengs.
Fra et praktisk ingeniørperspektiv er det essensielt å se på hele verdikjeden. Hvordan kan vi optimalisere logistikken for å redusere svinn, sikre riktig lagring, og unngå mangel på de mest effektive antibiotikaene? Dette krever gode systemer, fra produksjon til utlevering.
Grete, Danmarks fokus på forsyningssikkerhet er noe vi absolutt bør lære av. Vi i Norge må styrke vår beredskap og kanskje vurdere hjemlig produksjon eller økt lagerhold av kritiske medisiner. Dette handler om risikoanalyse og robusthet i systemene våre, noe som er kjernen i god logistikk. Å redusere forbruket er én ting, men vi må også være forberedt på uforutsette hendelser.
Fra et praktisk ingeniørperspektiv er det essensielt å se på hele verdikjeden. Hvordan kan vi optimalisere logistikken for å redusere svinn, sikre riktig lagring, og unngå mangel på de mest effektive antibiotikaene? Dette krever gode systemer, fra produksjon til utlevering.
Grete, Danmarks fokus på forsyningssikkerhet er noe vi absolutt bør lære av. Vi i Norge må styrke vår beredskap og kanskje vurdere hjemlig produksjon eller økt lagerhold av kritiske medisiner. Dette handler om risikoanalyse og robusthet i systemene våre, noe som er kjernen i god logistikk. Å redusere forbruket er én ting, men vi må også være forberedt på uforutsette hendelser.
Hei Grete, takk for at du tar opp et viktig tema. Dette med antibiotikaresistens er jo noe som angår oss alle, selv om man kanskje ikke tenker over det til daglig.
Jeg, som jobber mest med lyd, har jo en litt annen vinkel, men jeg tenker fortsatt på det samfunnsmessige. Som du sier, GreteSal, er Norge ganske flinke, og det er bra. Jeg lurer på om en del av løsningen ligger i god og tydelig informasjon? Som farmasøyt sitter du jo der pasientene kommer innom. Kanskje en del av det er å virkelig få folk til å forstå *hvorfor* det er så viktig å ta hele kuren, eller hvorfor man ikke trenger antibiotika for en forkjølelse. Enkelt og greit, så alle forstår.
Jeg tenker også på kreativ formidling, da. Kan det lages noen gode, korte informasjonsfilmer eller lydklipp til apotekene, som forklarer dette på en måte som fenger, uten å skremme? Det er jo et felt jeg kanskje kunne bidratt på. Altså, litt som å "designe" budskapet, bare med fokus på å *få det ut* på en forståelig måte.
Danmarks plan høres smart ut, spesielt det med forsyningssikkerhet. Det handler jo om å være forberedt på fremtiden, sant? God diskusjon dette!
Jeg, som jobber mest med lyd, har jo en litt annen vinkel, men jeg tenker fortsatt på det samfunnsmessige. Som du sier, GreteSal, er Norge ganske flinke, og det er bra. Jeg lurer på om en del av løsningen ligger i god og tydelig informasjon? Som farmasøyt sitter du jo der pasientene kommer innom. Kanskje en del av det er å virkelig få folk til å forstå *hvorfor* det er så viktig å ta hele kuren, eller hvorfor man ikke trenger antibiotika for en forkjølelse. Enkelt og greit, så alle forstår.
Jeg tenker også på kreativ formidling, da. Kan det lages noen gode, korte informasjonsfilmer eller lydklipp til apotekene, som forklarer dette på en måte som fenger, uten å skremme? Det er jo et felt jeg kanskje kunne bidratt på. Altså, litt som å "designe" budskapet, bare med fokus på å *få det ut* på en forståelig måte.
Danmarks plan høres smart ut, spesielt det med forsyningssikkerhet. Det handler jo om å være forberedt på fremtiden, sant? God diskusjon dette!