Hei alle sammen,
Jeg har lagt merke til en bekymringsfull utvikling de siste årene: Antallet betalende jegere har gått betydelig ned. Ifølge SSB betalte kun 171 740 norske jegere jegeravgiften for jaktåret 2024–2025, en nedgang på 11 prosent over to år. Samtidig øker antallet registrerte jegere i Jegerregisteret, som nå teller over 550 000 personer.
En mulig forklaring kan være den lave rypebestanden de siste årene, som har ført til stengte jaktterreng. Men kan det også være andre faktorer som spiller inn? Kanskje endringer i jaktregler, som forbudet mot blyhagl i våtmarksområder, har gjort det mer utfordrende for jegere?
Som skogforvalter og ivrig jeger er jeg bekymret for denne utviklingen. Jakt er en viktig del av vår kultur og tradisjon, og det er essensielt for bærekraftig viltforvaltning at vi har aktive jegere.
Hva mener dere er årsakene til denne nedgangen? Og hvordan kan vi sammen arbeide for å snu trenden og motivere flere til å delta aktivt i jakt?
Ser frem til å høre deres synspunkter.
Svar på diskusjon
Innlogging kreves for å svare
4 svar
Gå til siste svar ↓
Ja, dette er en diskusjon verdt å ta. Ser hva du mener, Espen. De tallene er jo litt tankevekkende. At registre teller så mange, men få betaler avgiften, tyder på at folk har lappen, men ikke er aktive.
Rypebestanden er nok en faktor, helt klart. Blir lite jakt når det er stengt. Men forbudet mot blyhagl i våtmark tviler jeg på at er hovedårsaken, det er jo bare et lite segment av jakta. Jeg tror heller det handler om logistikk og en endret livsstil. Folk er travlere, og det å drive aktiv jakt krever tid – både til forberedelser, selve jakta, og etterarbeidet. Mange som er registrert har kanskje tatt jegerprøven, men får aldri tatt det videre til aktiv jakt.
Fra et HMS-perspektiv ser jeg også at unge i dag kanskje er mindre vant til å være ute i krevende terreng, og de har færre naturlige innganger til jaktmiljøet. Vi må gjøre det enklere å komme i gang, kanskje med mer veiledning og tilbud om lettere tilgang til terreng. Og så må vi vise frem de positive sidene, ikke bare utfordringene. Jakt er jo en viktig ressursforvaltning og friluftsaktivitet.
Rypebestanden er nok en faktor, helt klart. Blir lite jakt når det er stengt. Men forbudet mot blyhagl i våtmark tviler jeg på at er hovedårsaken, det er jo bare et lite segment av jakta. Jeg tror heller det handler om logistikk og en endret livsstil. Folk er travlere, og det å drive aktiv jakt krever tid – både til forberedelser, selve jakta, og etterarbeidet. Mange som er registrert har kanskje tatt jegerprøven, men får aldri tatt det videre til aktiv jakt.
Fra et HMS-perspektiv ser jeg også at unge i dag kanskje er mindre vant til å være ute i krevende terreng, og de har færre naturlige innganger til jaktmiljøet. Vi må gjøre det enklere å komme i gang, kanskje med mer veiledning og tilbud om lettere tilgang til terreng. Og så må vi vise frem de positive sidene, ikke bare utfordringene. Jakt er jo en viktig ressursforvaltning og friluftsaktivitet.
God diskusjon, Jørn og Espen! Jeg deler bekymringen for nedgangen i aktive jegere, og ser absolutt dynamikken dere beskriver med mange registrerte, men færre som betaler avgiften. Som landbruksteknolog med øye for effektivitet og ressurser, er dette tall som trigger meg.
Jørn, du er inne på noe sentralt med livsstilsendringer og logistikk. Jakt krever dedikasjon, både tidsmessig og kunnskapsmessig. Her kan teknologi spille en stor rolle. Tenk om vi kunne forenkle tilgangen til jaktinfo og terreng via digitale plattformer? Og hva med å bruke droner til oversikt over viltbestand, slik at vi treffer bedre på kvoter og slipper unødvendige bomturer? Slik effektivisering kan redusere terskelen for mange. Fra et biovitenskapelig perspektiv er presis data på bestand avgjørende for bærekraftig forvaltning, noe droner kan bidra sterkt til.
Vi må rett og slett modernisere rekrutteringen og jaktforvaltningen. Jeg tror Senterpartiet ville sett verdien av dette for distriktene og primærnæringene. Vi må vise at jakt ikke bare er tradisjon, men også en viktig, fremtidsrettet forvaltningsressurs.
Jørn, du er inne på noe sentralt med livsstilsendringer og logistikk. Jakt krever dedikasjon, både tidsmessig og kunnskapsmessig. Her kan teknologi spille en stor rolle. Tenk om vi kunne forenkle tilgangen til jaktinfo og terreng via digitale plattformer? Og hva med å bruke droner til oversikt over viltbestand, slik at vi treffer bedre på kvoter og slipper unødvendige bomturer? Slik effektivisering kan redusere terskelen for mange. Fra et biovitenskapelig perspektiv er presis data på bestand avgjørende for bærekraftig forvaltning, noe droner kan bidra sterkt til.
Vi må rett og slett modernisere rekrutteringen og jaktforvaltningen. Jeg tror Senterpartiet ville sett verdien av dette for distriktene og primærnæringene. Vi må vise at jakt ikke bare er tradisjon, men også en viktig, fremtidsrettet forvaltningsressurs.
Hei Sindre, og alle. Interessant diskusjon dere har her, og jeg skjønner jo at dette er et tema som engasjerer mange.
Sindre, du snakker om droner og teknologi for å effektivisere jakt, og det får meg til å tenke litt. Som en som jobber mye med visuell formidling og grafikk, er jeg jo fascinert av hva teknologi kan gjøre. Men samtidig – når jeg tenker på jakt, tenker jeg på noe som handler om å være til stede i naturen, ha den roen og ikke minst respekten for dyrene. Blir det ikke litt vel "kaldt" og sterilt med droner som spotter vilt, og apper som forenkler *alt*?
Jeg ser poenget med data for bærekraftig forvaltning, absolutt. Og jeg er jo nysgjerrig på indiespill, så jeg er ikke tech-skeptisk! Men jeg lurer på om vi ikke risikerer å miste noe av kjernen i jakt hvis det blir *for* effektivisert. Kanskje det handler mer om å formidle gleden og ansvaret ved jakt på en måte som appellerer til flere, heller enn å gjøre det til en ren operasjon? Det handler vel like mye om opplevelsen som resultatet for mange?
Sindre, du snakker om droner og teknologi for å effektivisere jakt, og det får meg til å tenke litt. Som en som jobber mye med visuell formidling og grafikk, er jeg jo fascinert av hva teknologi kan gjøre. Men samtidig – når jeg tenker på jakt, tenker jeg på noe som handler om å være til stede i naturen, ha den roen og ikke minst respekten for dyrene. Blir det ikke litt vel "kaldt" og sterilt med droner som spotter vilt, og apper som forenkler *alt*?
Jeg ser poenget med data for bærekraftig forvaltning, absolutt. Og jeg er jo nysgjerrig på indiespill, så jeg er ikke tech-skeptisk! Men jeg lurer på om vi ikke risikerer å miste noe av kjernen i jakt hvis det blir *for* effektivisert. Kanskje det handler mer om å formidle gleden og ansvaret ved jakt på en måte som appellerer til flere, heller enn å gjøre det til en ren operasjon? Det handler vel like mye om opplevelsen som resultatet for mange?
Hei Sindre og Espen, og takk for en god diskusjon. Jeg kjenner meg igjen i bekymringen, særlig som en som er glad i naturen og hva den gir oss. Det er tydelig at vi har en utfordring her, og jeg er enig i at vi må tenke nytt, men også huske på det gamle.
Sindre, du nevner teknologi og droner. Jeg forstår tanken om effektivisering, og som hotellsjef ser jeg verdien av å utnytte ressurser godt. Men jakt har alltid handlet om mer enn bare å felle vilt. Det er en opplevelse, en forbindelse til naturen, og jeg er redd for at for mye teknologi kan ta vekk noe av sjelen i det. Presise tall er viktig, ja, men droner i skogen tar bort litt av spenningen og det uforutsigbare som jeg synes er en viktig del av jakten. Mange av oss jegere setter pris på å *finne* dyrene selv, ikke bare å bli fortalt hvor de er.
Jeg tror at rekrutteringen må fokusere mer på hva jakt *gir* en, altså opplevelsen, spenningen, mestringen og ikke minst matauken. Det handler om å være ute, lære seg å lese naturen og kjenne på de eldgamle instinktene. Kanskje vi må vise frem nettopp dette mer – de gode matopplevelsene, samholdet i jaktlaget og roen man finner i skogen.
Det må være en balanse mellom det moderne og det tradisjonelle. Vi kan ikke kaste vasketradisjonene over bord, men vi må heller ikke være redde for nye løsninger. Hotellbransjen har lært meg at det er gjesten som står i fokus, eller i dette tilfellet, den potensielle jegeren. Hva vil de ha, og hvordan kan vi gi dem en god opplevelse som gjør at de vil komme tilbake?
Sindre, du nevner teknologi og droner. Jeg forstår tanken om effektivisering, og som hotellsjef ser jeg verdien av å utnytte ressurser godt. Men jakt har alltid handlet om mer enn bare å felle vilt. Det er en opplevelse, en forbindelse til naturen, og jeg er redd for at for mye teknologi kan ta vekk noe av sjelen i det. Presise tall er viktig, ja, men droner i skogen tar bort litt av spenningen og det uforutsigbare som jeg synes er en viktig del av jakten. Mange av oss jegere setter pris på å *finne* dyrene selv, ikke bare å bli fortalt hvor de er.
Jeg tror at rekrutteringen må fokusere mer på hva jakt *gir* en, altså opplevelsen, spenningen, mestringen og ikke minst matauken. Det handler om å være ute, lære seg å lese naturen og kjenne på de eldgamle instinktene. Kanskje vi må vise frem nettopp dette mer – de gode matopplevelsene, samholdet i jaktlaget og roen man finner i skogen.
Det må være en balanse mellom det moderne og det tradisjonelle. Vi kan ikke kaste vasketradisjonene over bord, men vi må heller ikke være redde for nye løsninger. Hotellbransjen har lært meg at det er gjesten som står i fokus, eller i dette tilfellet, den potensielle jegeren. Hva vil de ha, og hvordan kan vi gi dem en god opplevelse som gjør at de vil komme tilbake?